Avsaltingsanlegget i Torrevieja stod ferdig i 2013. Mange var imot at anlegget skulle bygges, et prosjekt som kostet det offentlige 300 millioner euro. Fire år senere er Alicante-provinsen helt avhengig av produksjonen ved fabrikken. Middelhavet er blitt Costa Blancas største kilde til ferskvann.                                                                                                                                                                  

Avsaltingsanlegget Torrevieja har i løpet av 2017 produsert rundt 40 kubikkhektometer ferskvann (40 milliarder liter). Det gjør anlegget til den største kilden til ferskvann i provinsen Alicante. Innen 2019 håper man å ha økt produksjonen til 120 kubikkhektometer. 

I oktober utgjorde det avsaltede vannet fra fabrikken hele 60 prosent av alt vannet i springen syd på Costa Blanca, inkludert byene Alicante og Elche. Mange husstander mottar i dag en blanding av ferskvann fra naturen og avsaltet vann fra anlegget.

Les også: Får vannet i springen fra Middelhavet

Det har imidlertid først og fremst vært jordbruket som har dratt nytte av produksjonen ved anlegget. Den økende effektiviteten til fabrikken er nå blitt et betydelig motargument til andre løsninger i kampen mot tørken i provinsen, inkludert planene om å bygge en kanal mellom elvene Tajo og Segura.

Kritikk av anlegget

Avsaltingsfabrikken i Torrevieja (Planta Desaladora de Torrevieja) er en av de største i verden og den største i Europa. Fabrikken eies av det statlige selskapet Aguas de la Cuenca Mediterránea (Acuamed) og avsalter vann fra Middelhavet. Fabrikken var en stor investering på 300 millioner euro og tok seks år å bygge. Produksjonen av ferskvann til kommersielt bruk startet i 2013.

Å bygge anlegget var lenge ønsket fra politisk hold og ble sponset av EU med 55 millioner euro. Alle var imidlertid ikke like begeistret for investeringen. Blant annet ble det anført at produksjonen av ferskvann gjennom avsalting var en dyr løsning. Kritikerne ville heller bringe vann fra elven Tajo via en rørforbindelse til elven Segura som renner ut rett nord for Torrevieja.

I tillegg var man bekymret for miljøkonsekvensene for Middelhavet. Store ledninger er lagt ut i havet ved Torrevieja for å hente vann til anlegget. I tillegg pumpes saltet som blir igjen etter produksjonen av vann tilbake i havet, noe som kan skade det marine plante- og dyrelivet.

Mener miljøet ikke skades

Acciona som driver fabrikken har imidlertid anført at miljøet ikke skades av produksjonen. Selskapet bruker angivelig 200.000 euro i året på utredning av miljøkonsekvenser. Over seksti utslippspunkter i havet skal sikre jevn spredning av saltrestene fra produksjonen. Utslippene kontrolleres ukentlig for å påse at verdiene ikke overskrider det tillatte nivået.

I tillegg til mijøkritikken har anlegget i Torrevieja vært belastet med bedragerianklager. I 2016 ble flere fra ledelsen ved fabrikken mistenkt for korrupsjon og organisert svindel med kontrakter i byggingen av anlegget.

Les også: Ny svindelsak i Torrevieja 

Nok en person er drept av kamphund i Spania. En kvinne på 40 år fra Kanariøyene omkom etter å ha blitt bitt av en hund av typen pitbull. Kvinnen som var hundens eier skal ha blitt angrepet i hagen hjemme og døde senere på sykehus. Pitbull-hunder er ikke forbudt i Spania, men står på listen over såkalt “potensielt farlige hunder”. Senest i april ble en kvinnelig hundeeier i Madrid drept av en Dogo Canario, også klassifisert som farlig rase.

Eierskap til kamphunder er i Spania regulert i en egen lov om hundehold fra 2002. Loven innebærer at hunderaser som pitbull terrier, staffordshire bull terrier, amerikansk staffordshire terrier, rottweiler, dogo argentino og dogo canario er lovlige, men eierskapet til hundene er underlagt egne bestemmelser.

Hundene står oppført på en såkalt PPP-liste (Perros Potencialmente Peligrosos). Det vil si hunder som er ansett som “potensielt farlige”. I tillegg vil hunderaser som har liknende karakteristikker være inkludert i loven, det vil si hunder som er avlet frem til bruk i forsvar, angrep og vakthold.

Les også: Nytt dødsfall etter hundeangrep 

Drapet på den 40 år gamle kvinnen i Puntallana på La Palma (Kanariøyene) skjedde 29. november. Kvinnen som var trebarnsmor skal ha blitt angrepet i hagen hjemme. Hun ble deretter fraktet til sykehus der hun døde av skadene. Statistikk viser et det i gjennomsnitt omkommer én til to personer i året etter hundeangrep i Spania.

Hunder i Spania vil i fremtiden ha rettslig status som individer og ikke “innbo” slik de har hatt til nå. Lovendringen betyr en forbedring av rettighetene til menneskets “beste venn”, i det dyret ikke lenger kan betraktes og forvaltes som en gjenstand. Utkastet til loven er enstemmig vedtatt i den spanske kongressen og går videre til formell lovbehandling.

Den nye lovendringen gjelder privatretten og vil blant annet få betydning for overtagelse av omsorgen for hunden ved separasjon og skilsmisse der paret eier hund. I forbindelse med forslaget har enkelte partier også tatt til orde for endringer i offentlig rett, med strengere straffer for dyremishandling i straffeloven.

I mars 2017 vedtok Kongressen forbud mot kupering av halen på hunder. Spania fulgte dermed opp sitt eget vedtaket fra 2015 om å ratifisere Europarådets traktat for human behandling av husdyr fra 1987 (European Convention for the Protection of Pet Animals). I Norge ble forbud mot halekupering innført i 1988.

Les også:

Forbud mot kupering av hunder

Forbudt å la hunden være

Etter nærmere syv års etterforskning er den såkalte ERE-saken kommet inn for retten i Sevilla. På tiltalebenken sitter hele 22 tidligere representanter fra det spanske arbeiderpartiet PSOE i Andalucía, beskyldt for å ha misbrukt 150 millioner euro fra et statlig pensjons- og lønnsutbetalingsfond. Blant de tiltalte er regionens to tidligere presidenter Manuel Chaves og José Antonio Griñán som var ministere under Felipe González på 1990-tallet. Bedragerisaken som startet den 13. desember er en av de største i Spania gjennom tidene.

Pensjons- og lønnsutbetalingsfondet som skal ha blitt svindlet for millioner av euro i Andalucía ble opprettet av PSOEs regionsregjering i 2001. Fondet skulle brukes til å hjelpe kriserammede firmaer med å finansiere avskjedigelse og førtidspensjonering av ansatte (Expediente de Regulación de Empleo, ERE). I 2011 kom det imidlertid frem gjennom etterforskning at fondet var blitt misbrukt. Antallet tilfeller av uriktige utbetalinger skal ha vært overveldene.

Over en tidsperiode på ti år fra 2001 til 2011 skal 854 millioner euro ha blitt brukt av fondet. Av disse pengene skal i følge etterforskerne i saken minst 150 millioner euro ha gått til firmaer og enkeltpersoner som ikke oppfylte kriteriene for å motta penger.

To av Andalucías tidligere regionspresidenter Manuel Chaves og José Antonio Griñán er blant de hovedtiltalte. De to satt med det politiske ansvaret da den kritikkveridige tildelingen av midler pågikk, en praksis det antas at de hadde eller burde hatt kjennskap til. Begge har i mange år hatt høytstående verv i PSOE (Partido Socialista Obrero Español) og satt i regjering under statsminister Felipe González på 1990-tallet. I tillegg er tjue andre PSOE-politikere som jobbet under de to presidentene tiltalt i saken. Rettssaken som startet den 13. desember gjelder kun den politiske delen av ERE-skandalen. Aktoratet skal ha bedt om mellom to og ti års fengsel for de tiltalte.

Les også: PSOE-topper tiltalt i bedragerisak