Spansk politi har slått til mot et omfattende kriminelt nettverk som mistenkes for menneskehandel med mindreårige i regionene Extremadura og Jaén.

Etterforskningen retter seg mot en kvinne fra provinsen Badajoz. Hun mistenkes for å ha født flere barn hjemme, for deretter å selge dem til utenlandske familier – alt uten at fødslene ble registrert.

Aksjonen, som fant sted tidlig onsdag morgen, er resultatet av en felles etterforskning utført av det nasjonale politiets spesialenhet UFAM (enhet for familie- og kvinnesaker) og Guardia Civil. Totalt seks personer er pågrepet i saken, og det er gjennomført ransakinger på eiendommer i Badajoz, Montijo og Linares (Jaén).
Fødsler holdt skjult for myndighetene

Ifølge opplysninger som har kommet frem i pressen, valgte den mistenkte – som er bosatt i Montijo (Badajoz) – bevisst å føde barna sine hjemme. Ved å unngå sykehus og offisielle fødselsregistre, kunne hun selge barna til andre familier uten at myndighetene noen gang fikk vite om deres eksistens.

Politikilder opplyser at kvinnen har en historikk med rusmisbruk. En av hovedteoriene er at hun solgte barna for å finansiere misbruket sitt. Det nøyaktige antallet barn er foreløpig uklart, men etterforskerne bekrefter at det dreier seg om «mer enn to», og at flere av dem nå er eldre.

Spor peker mot Portugal

Politiet arbeider ut fra en hypotese om at det kriminelle nettverket benyttet seg av mellomledd for å selge barna til familier i Portugal. Ved å frakte barna over grensen til Portugal, kunne kjøperne skjule barnas opprinnelse og lettere integrere dem i et nytt land.

Aksjoner ble gjennomført samtidig klokken 09.00 på flere steder:

I Montijo: Det ble foretatt ransaking i gaten Calle Argentina, der den mistenkte kvinnen og en mann ble pågrepet.
I Badajoz: Tre personer ble pågrepet etter en fem timer lang politiaksjon i gaten Calle Tenca i nabolaget La Luneta. I aksjonen deltok også kriminalteknikere og politihunder.
I Linares (Jaén): En sjette person ble pågrepet utenfor regionen.

Naboer i sjokk

I nabolaget La Luneta i Badajoz gjennomførte politiet en razzia i et hus som tilhører en kvinne som for tiden er innlagt på sykehus. Sønnen hennes – en av de pågrepne – ble pålagt å bistå politiet mens de foretok en grundig ransaking av boligen og en parkert BMW. Politiet tok med seg flere esker med gjenstander fra huset, samt en hagle.

Ifølge lokale beboere har en fem år gammel gutt bodd i huset i flere år. Naboene visste at guttens biologiske mor var kvinnen fra Montijo, men han ble tatt hånd om av den portugisiske familien i Calle Tenca. Operasjonen kom som et fullstendig sjokk på lokalsamfunnet, som beskrev husholdningen som en helt «normal familie» og guttens liv der som godt.

Politiet fortsetter nå arbeidet med å kartlegge nettverket og spore opp eventuelle barn som kan ha blitt solgt i løpet av årene.

Spanias samferdselsminister Óscar Puente kunngjorde uventet sin avgang under et møte i den faste deputasjonen (Diputación Permanente) tirsdag. Dette skjedde rundt klokken 21.00, etter en langvarig høring der så å si alle politiske grupperinger – om enn med ulik tone og ulik grad av pågåenhet – hadde oppfordret ham til å gå av.

Sist fredag, før et regjeringsmøte, uttalte Puente at han kun ville gå av dersom han mente at hans videre tid i embetet ville skade partiet hans – noe han mente ikke var tilfelle. Han sa også at han trodde han var i stand til å gjenopprette den «knuste» tilliten til høyhastighetsjernbanenettet.

Begrunnelsen Puente ga for sin avgang, er i store trekk den samme som regjeringens viktigste politiske allierte har fremført den siste uken: En statsråd kan ikke bli sittende når to så alvorlige tragedier har inntruffet innenfor hans ansvarsområde i løpet av samme år – uavhengig av hans personlige ansvar.

Høyhastighetstogforbindelsene mellom Madrid og Andalucía er innstilt etter en togulykke i Urda, i provinsen Toledo. Transportaktører konkurrerer nå om passasjerene som står uten reisemulighet; Iberia, Air Europa, Ryanair, Volotea og Wizz Air setter opp flere avganger mellom Madrid og Málaga – samt mellom Madrid og Sevilla – samtidig som busselskaper, samkjøringstjenester og bilutleiefirmaer øker kapasiteten.

Iberia, sammen med Iberia Express, har satt opp 98 ekstra flyvninger frem til 8. november, noe som gir 9 984 seter på ruten Madrid–Málaga. I denne perioden er billettprisene begrenset oppad til 99 euro på økonomiklasse og 149 euro på businessklasse. Fra 6. november vil Wizz Air tilby to daglige avganger på begge rutene, med priser fra 45,99 til 99,99 euro. Ryanair vil operere to daglige flyvninger mellom Madrid og Málaga fra 14. november til 10. januar, mens Volotea setter opp nesten hundre ekstra flyvninger mellom 13. november og 16. desember, med en øvre prisgrense på 75 euro.

Bussene tar unna størstedelen av den økte etterspørselen etter landbasert transport, og billettprisene er ikke blitt satt opp. Ifølge bransjeorganisasjonen Confebús koster en reise fra Madrid til Málaga omtrent 20 euro, mens en tur fra Madrid til Sevilla koster rundt 36 euro. Busselskapet Interbus har økt antall avganger fra Madrid til Málaga, Marbella og Algeciras, med billettpriser fra 19,13 euro. Reisen tar opptil seks og en halv time, sammenlignet med under tre timer med høyhastighetstoget AVE.

Samkjøringstjenesten BlaBlaCar opererer med en gjennomsnittspris på rundt 29 euro for langdistansereiser. Enkelte brukere har imidlertid klaget over at turer mellom Madrid og Sevilla koster 45 eller 50 euro – reiser som vanligvis koster mellom 20 og 25 euro. Forbrukerorganisasjonene Facua og OCU ber myndighetene om å overvåke prisene, og Facua oppfordrer reisende til å ta vare på skjermbilder og kvitteringer, slik at de kan rapportere urimelige prisøkninger. Forbrukerdepartementet følger med på prisutviklingen og vurderer å gjeninnføre en ordning for å begrense prisene i krisesituasjoner – et tiltak regjeringen innførte i februar, men som senere ble avvist av nasjonalforsamlingen.

Bilutleieselskaper sliter med å møte etterspørselen, ettersom forstyrrelsene sammenfaller med allehelgenshelgen. Europcar opplyser at de har frosset prisene siden hendelsen inntraff, og at de fortsatt tilbyr gratis avbestilling. Bransjeorganisasjonen Feneval hevder på sin side at utleieselskapene holder prisene stabile. Likevel har mangelen på tilgjengelige kjøretøy ført til at enkelte reisende har måttet forlenge oppholdet eller finne andre reisealternativer.

Togselskapene Renfe, Iryo og Ouigo tilbyr alle gratis ombooking og avbestilling. Renfe har stanset billettsalget på strekningen frem til 13. desember – med mindre linjen åpner igjen tidligere – og selskapets planlagte erstatningstransport mellom Madrid og Andalucía er utsatt til minst 3. november.

Iryo selger ikke billetter til avganger før 9. november. Ouigo tilbyr full refusjon for bussbilletter kjøpt via plattformen Movelia for reiser i perioden 28. oktober til 9. november, forutsatt at det er ledig kapasitet. Den reisende må bestille via Movelias egen nettside og bruke samme e-postadresse som ble benyttet ved kjøp av togbilletten; begge billettene må dessuten gjelde de samme personene.

Det økende antallet togulykker øker angsten blant reisende, som søker alternativer, og forårsaker en krise i bransjen.

Frykt og usikkerhet. Det er de to ordene man oftest hører på Chamartín togstasjon i Madrid. Ved første øyekast virker alt normalt: maskiner skriver fortsatt ut billetter, og passasjerer drar tunge kofferter fra sted til sted. Det er imidlertid noe de fleste innrømmer: de var i tvil om å reise. Ulykken onsdag nær Urda stasjon i Toledo bekymrer alle passasjerer.

Carlota Rodríguez Font, en 20 år gammel student fra Córdoba som reiser til Vigo for en konferanse om industriell ingeniørfag, venter fortsatt på å bli booket om. Hun angrer på følelsen av usikkerhet hun opplever hver gang hun må ta tog. «Vi må tilbake til Córdoba på søndag, men hvordan skal vi ta tog etter en så tragisk ulykke? Jeg skal kjøpe en fly- eller bussbillett. Alt annet enn toget.» Cristina Pérez, 31, deler den samme usikkerheten. Hun nølte ikke med å gå ombord på toget til Salamanca onsdag, men hun innrømmer at siden Adamuz-ulykken, som skjedde i januar og etterlot 46 mennesker døde, har hun alltid kjøpt billetter og tenkt: «Jeg håper det ikke skjer med meg.» Flere passasjerer uttrykte lignende tanker.

«Det er en normal reaksjon», sier Ana Isabel Fernández, en psykolog som spesialiserer seg på behandling av fobier som flyskrekk. «Når disse hendelsene inntreffer, trenger folk tid for at hjernen skal bearbeide alt, og for at den økte beredskapstilstanden skal avta.» Fernández sier problemet er at denne tragedien kommer bare ni måneder etter den forrige, som ennå ikke er løst eller forklart. Det er heller ikke lagt frem løsninger. «Å gi en klar forklaring på hva som skjedde og sette i verk midler for å fikse det, kan dempe frykten», forklarer hun. «Det skjedde etter Germanwings-krasjet [i 2015], da piloten tok sitt eget liv sammen med alle passasjerer om bord [protokoller ble deretter etablert for å aldri la en pilot være alene i cockpiten], eller etter 11. september-angrepene [etter at sikkerhetskontrollene på flyplassene ble økt]. Hvis det iverksettes tiltak for å forhindre nye ulykker, gir det folk en viss grad av tillit. Hvis det ikke finnes en slik gjennomgang, skjer det ikke.»

Mer enn ni måneder etter Adamuz-tragedien fortsetter etterforskningen av krasjet. Hovedhypotesen peker på et ødelagt spor. Det er ikke et spesifikt, isolert problem, som en terroristaktør eller et selvmord. Det skyldes ikke en menneskelig feil som lett kan rettes opp. Det er noe mye mer systemisk. I februar krevde en sjåførstreik økte investeringer i infrastruktur. Den gang ble det enighet om å øke budsjettet med omtrent 1,8 milliarder euro frem til 2030. Denne kunngjøringen ser ikke ut til å ha forbedret den generelle oppfatningen av toget som et trygt transportmiddel.

Spansk høyhastighetstog går gjennom sin verste krise siden 1992, med fallende passasjertall og vedvarende mistillit, ifølge den nasjonale kommisjonen for markeder og konkurranse (CNMC) og en Ipsos-undersøkelse publisert i sommer. I årets første kvartal mistet høyhastighets- og langdistansetjenester 21 % av passasjerene, ned til 8,05 millioner. Korridoren Madrid–Málaga/Granada ble hardest rammet, med en nedgang på 61 % sammenlignet med 2025. I dag er det flere operatører, mer konkurranse, og folk reiser mer. Problemet er annerledes: det er frykt. Nesten halvparten av togpassasjerene vurderer å slutte å bruke tog eller har allerede sluttet å bruke dem, ifølge en spesialstudie om Spanias jernbanesystem utført av 40dB-instituttet, publisert i februar i fjor. Urda-ulykken kan presse disse tallene enda høyere.

Toget er, sammen med flyet, det sikreste transportmiddelet. Ifølge Generaldirektoratet for Trafikk (DGT) omkom 1806 mennesker i trafikkulykker i Spania i 2023. Samme år, ifølge Samferdselsdepartementet, var det 22 dødsfall på Spanias jernbanesystem. Tallet er på linje med de siste årene, med unntak av 2013, året for Alvia Santiago-tragedien som etterlot 79 mennesker døde, og inneværende år, 2026, som nå er minst 111 dødsfall.

Eurostat registrerer årlige dødsfall på jernbanespor i Europa, som har sviktet med 32 % siden 2010. Selvmord på jernbanespor (mellom 2200 og 2800 per år) rapporteres separat og tredobler vanligvis antallet ulykkesrelaterte dødsfall, som var på 750 i fjor.

Men dataene, som en gang tjente som beroligende, gir nå bare grunn til bekymring. Rekkefølgen av to slike høyprofilerte og ødeleggende hendelser har gjort stor skade på en sektor som også er plaget av feil, hendelser og problemer. I tillegg til dette kommer den politiske uroen. «AVE til Madrid er ikke lenger trygg», sa Andalusias regionale premier Juanma Moreno, fra opposisjonspartiet Partido Popular, onsdag. Streiker, uttalelser, videoer av passasjerer som klager over overdreven risting på tog … Utover de objektive fakta, tar et klima av offentlig mistillit til jernbanenettet overhånd.

Høyprofilerte tragedier kan presse folk til å danne et forvrengt syn på virkeligheten. Det er det som skjer nå, med bilder av katastrofen og ofrenes uttalelser på TV hele dagen. «Folk som har en viss frykt eller angst har en tendens til å konsumere mye informasjon om tragedien, men det er kontraproduktivt», sier Fernández. Hun råder i slike tilfeller til å unngå TV og la tiden gå. Frykten for å ta toget ser ikke ut til å forsvinne over natten. Heller ikke krisen i jernbanesektoren.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i El Pais.

En mann i 30-årene er pågrepet etter å ha vært internasjonalt etterlyst og mistenkt for flere straffbare forhold, dette skriver VG:

Politiet har i samarbeid med spansk politi pågrepet mannen i Spania, skriver de i en pressemelding. Mannen er norsk statsborger og bosatt i Sunnhordland. Han er siktet for flere alvorlige forhold på Stord, skriver politiet. Blant annet er mannen siktet for brannstiftelse, mishandling i nære relasjoner, voldtekt og narkotikalovbrudd.

Politiinspektør Kim Nedrehegg ved Stord politistasjon forteller til VG at mannen har oppholdt seg i Spania i flere måneder. Politiet mener det første lovbruddet skal ha skjedd for litt over ett år siden. Han ønsker ikke å kommentere hvilket lovbrudd det er snakk om.

– Mannen ble pågrepet denne uken, sier han til VG.

Det er flere fornærmede i saken, men politiet ønsker ikke å oppgi hvor mange.

– Dette er en sak vi har prioritert høyt og arbeidet med i over ett år. Sakene er alvorlige og har krevd omfattende etterforskning. Det har vært viktig for oss å bruke ressurser på dette arbeidet og vise at man ikke kan rømme landet for å unngå straffeforfølgelse, sier Nedrehegg videre.

Politiet arbeider nå med å få mannen utlevert til Norge.

Ett höghastighetståg från Renfe körde på onsdagsmorgonen in bakifrån i ett stillastående tåg från Iryo vid Urda i provinsene Toledo, och dussintals mennesker omkom eller skadades. Ifølge utredningen begynte å jobbe med en datamaskin i sikkerhetssystemet, fulgt av minst tre fel av en operatør ved infrastrukturforvaltaren Adifs trafikkledningssentral i Madrid.

Säkerhetssystemet LZB slos ut omkring klokken 8.30, og sex tåg på en sträcka av omkring 69 kilometer stannade automatisk. Når systemet krever regler for å kjøre i siktfart, høyst 40 kilometer i timmen, siden det er 200 kilometer i timen trenger mer enn en kilometer for å stanna. Ändå beordrade centralen vid Atocha, som styrer all høyhastighetstrafik i Spania, AVE-tåget att köra vidare i normal fart, enligt ljudopptakar som nyhetssajten elDiario.es har tagit del av. Inom järnvägsbransjen stiller spørsmålet huruvida operatøren har lest fel rad instruksjoner.

Foraren av Iryo-tåget ringde to ganger till trafikkledningen og rapporteringen som fortsatt stod fortsatt. Forsta gang fick hon beskjed å fortsette som vanligt, andre gang å ringe igjen om hon fick problem. Inspelningarna viser inget forsøk fra sentralen til varna AVE-tåget, som under 17 minutter kjører nesten 25 kilometer innenfor kollisjonen.

Transportminister Óscar Puente kaller ordren obgriplig. Ifølge Puente hadde en annen forare, som også oppfordret til å kjøre i normal fart, rettat operatøren og påmint om å siktfart gällde.

Guardia Civil og harrikommisjoner for jernbanesolyckor CIAF har operatører på onsdagseftermiddagen. Operatørene hadde i assisten vid sin sida og en overordnad som kan overvaka den här typen av systemavbrott.