Home Blog

Spania kritiserer EU for handelsavtale med Israel

Spanias statsminister Pedro Sanchez ønsker at EU skal suspendere en viktig handelsavtale med Israel på grunn av landets opptreden i Gaza, men det ser lite sannsynlig ut. En kortvarig skjerpelse av holdningen til Israel ser ut til å ha lagt seg etter de nylige spenningene med Iran.

I kjølvannet av en fordømmende EU-rapport om Israels menneskerettighetssituasjon i Gaza har Spanias statsminister Pedro Sanchez kritisert sine kolleger for ikke å ha suspendert en handelsavtale med Israel til tross for det han kalte «den katastrofale situasjonen med folkemord».

Mer enn 55 000 palestinere har blitt drept i enklaven i løpet av halvannet år med israelske bombardementer, ifølge Hamas-myndighetene i Gaza. Israel har på det sterkeste avvist anklagene om folkemord og hevder at det er i krig med den militante islamistiske gruppen Hamas etter et massivt terrorangrep på israelsk territorium i oktober 2023.

I en rapport som ble distribuert til EU-medlemslandene i forrige uke, basert på funn og påstander fra store internasjonale organer, fant Den europeiske utenrikstjenesten «indikasjoner» på at Israel bryter sin plikt til å respektere menneskerettighetene.

Dokumentet, som ikke er offentlig, men som DW har fått tilgang til, fremhever mulige vilkårlige angrep som rammer sivilbefolkningen, Israels blokade av mat og medisiner samt angrep på medisinske fasiliteter som potensielle brudd. «Det er indikasjoner på at Israel bryter sine menneskerettighetsforpliktelser», konkluderte rapporten.

Da han ankom et EU-toppmøte i Brussel torsdag, sa Sanchez at det var «mer enn åpenbart at Israel bryter artikkel 2 i avtalen mellom EU og Israel».

«Vi har innført 18 sanksjonspakker mot Russland for dets aggresjon [i Ukraina], og Europa, med sin dobbeltmoral, er ikke i stand til å suspendere en assosieringsavtale», sa Sanchez.

Suspensjon ikke aktuelt

Spania og Irland står alene blant de 27 EU-landene i å åpent kreve full suspensjon av avtalen, et skritt som krever enstemmighet og derfor aldri har vært et seriøst alternativ. Hellas, Tyskland, Ungarn, Østerrike og Bulgaria er fortsatt nære allierte av Israel.

Spesielt Berlin har gjort sitt standpunkt klart, med kansler Friedrich Merz som beskriver tiltaket som «utenfor spørsmålet for den føderale [tyske] regjeringen».

Dette ville være en stor økonomisk forstyrrelse, særlig for Israel, som kjøper en tredjedel av sine varer fra EU. Avtalen, som har vært i kraft siden 2000, omfatter alt fra de to parters handelsforbindelser – verdt 50 milliarder dollar årlig bare for varer – til politisk dialog og samarbeid om forskning og teknologi.

En annen mulighet, som bare krever kvalifisert flertall på 15 av 27, ville være delvis suspensjon av avtalen, for eksempel bestemmelsene om frihandel eller å stenge Israel ute fra EUs forskningsfinansieringsprogram Horizon Europe. Men flere diplomatiske kilder har fortalt DW at det heller ikke er flertall for dette.

Toppdiplomat i EU: Målet er ikke å «straffe Israel»

Tidligere i uken la EUs utenrikssjef Kaja Kallas offisielt frem dokumentet for medlemslandene for en første debatt, og gjorde det allerede klart at det ikke ville bli noen umiddelbare tiltak.

«Det er ikke meningen å straffe Israel, men å utløse konkrete forbedringer for folket og livene til menneskene i Gaza», sa hun mandag. «Hvis situasjonen ikke forbedrer seg, kan vi også diskutere videre tiltak og komme tilbake til dette i juli.»

På torsdag tok EU-lederne på toppmøtet bare «til etterretning» rapporten i sin felles uttalelse, uten å nevne potensielle brudd på menneskerettighetene, og sa at ministrene bør ta opp temaet igjen neste måned. Samtidig beklaget de 27 lederne «den alvorlige humanitære situasjonen i Gaza, det uakseptable antallet sivile tap og sulten».

«Ingen utenrikspolitisk tema» er mer splittende enn Israel

Spania har også krevd et EU-embargo på salg av våpen til Israel, med Tyskland som en av landets største leverandører, samt flere sanksjoner. Berlin bekreftet imidlertid nylig at de vil fortsette å selge våpen til Israel, og uten Tyskland om bord vil tiltaket ikke ha stor innvirkning.

Noen få andre land, blant annet Belgia, Frankrike og Sverige, har støttet innføring av ytterligere EU-sanksjoner mot Israel, men også dette krever enstemmighet.

I tråd med Sanchez sa den irske statsministeren Micheal Martin at han ville fortelle sine kolleger på toppmøtet at «Europas befolkning finner det uforståelig at Europa ikke ser ut til å være i stand til å legge press på Israel».

Ifølge Lisa Musiol fra tenketanken Crisis Group, som jobber med konfliktløsning, vil maksimal press innebære våpenembargo, omfattende sanksjoner mot medlemmer av regjeringen eller fullstendig suspensjon av assosieringsavtalen.

«Men nesten ingen europeiske ledere snakker om slike tiltak», sa Musiol til DW i en skriftlig uttalelse. «Det er sannsynligvis ingen utenrikspolitisk sak innen EU hvor medlemslandene er så splittet.»

Spenningen med Iran presser medlemslandene tilbake til gamle posisjoner

I forrige måned så det for et kort øyeblikk ut som om EU faktisk samlet seg om en hardere linje. Nederland foreslo en gjennomgang av assosieringsavtalen, og forslaget ble godkjent av et flertall av EU-landene 20. mai.

Dette kom kort tid etter at Frankrike, Storbritannia og Canada utstedte en sjelden felles uttalelse der de fordømte Israels siste offensiv i Gaza og beskrev landets restriksjoner på hjelp som «helt uforholdsmessige» og muligens i strid med internasjonal humanitær rett.

Det var en tydelig følelse av at politikken kunne være i ferd med å endre seg.

Musiol fra Crisis Group sa at dette vinduet nå ser ut til å ha lukket seg. «Det ser ut til at mange medlemsland har falt tilbake til sine gamle posisjoner etter den nylige eskaleringen mellom Israel og Iran», sa hun.

«Selv de medlemslandene som tradisjonelt har vært sterke støttespillere for Israel, men som hadde begynt å være mer åpne eller kritiske, som Tyskland og Italia, har endret tone.»

Leiebil i Spania – Seks spørsmål før du bestiller feriebilen

Titusener av nordmenn leier bil i løpet av ferien i Spania hvert år. Med en leiebil blir turen til stranda og shoppingsenteret langt enklere. Hele oppholdet blir lagt mer fritt for stress når man kan sette seg i en egen leiebil direkte på flyplassen og ha den tilgjengelig under hele oppholdet.

Seks ofte sporte spørsmål om leiebil i Spania:

Er leiebil dyrt i Spania?

Spania er et ferieland hvor etterspørsel etter tjenester som leiebil varierer sterkt i løpet av et år. Etterspørselen er høyest i juli måned med topper også i påskeferien og juleferien.

Om vi tar utgangspunkt i leie av bil for en uke, med utlevering i mai måned koster er det leiebiler fra 109.64 Euro med utlevering på Alicante Flyplass fra SpaniaGuiden. Med utlevering på Oslo flyplass Gardermoen er Avis billigste alternativ nesten tre ganger høyere med 3110,94 NOK.

Forsikring av leiebil i Spania

Alle leiebiler i Spania har obligatoriske forsikringer inkludert. Det vil si personforsikring, tredjepartsforsikring og kaskoforsikring med tyveriforsikring inkludert. Forsikringen omfatter derimot ikke skader på dekk/lås/nøkkel/glass/felger/understell/interiør, ting som ofte skades når enkelte leiebil-kunder velger å være litt mer uforsiktige enn om bilen var deres egen.

En utvidet forsikring eliminerer egenandel ved skade og behovet for å legge igjen sikkerhetsdepositum.

Depositum på leiebil i Spania

Leietaker må legge igjen et depositum når man leier bil, med mindre man tegner utvidet forsikring. Dette er en del av utleiers garanti for at bilen blir tatt vare på og at det er dekning ved eventuelle skader utover det som dekkes av forsikringen.

Bensin på leiebiler i Spania

Priser på leiebil er lav i Spania. Så leverandørene gir ikke bort selv bensin på tanken. Man forventer at bilen leveres tilbake med tilnærmet tom tank. Ofte må du betale for en full tank ved utlevering uten refusjon ved retur med mindre du aksepterer et gebyr for at man kontrollerer mengde og foretar selve refusjonen.

Tilbydere av leiebil i Spania

Markedet er delt opp mellom internasjonale, nasjonale og lokale tilbydere. I tillegg finnes det en del leiebil-meglere som bruker sin store brukermasse for å forhandle frem bedre betingelser og lavere priser. Internasjonale leverandører er normalt blant de dyreste. Nasjonale leverandører som GoldCar, Centauro, Recordgo kan ha gode tilbud men forvent at prisen blir høyere etter at nødvendige tillegg er lagt til. SpaniaGuiden er en norsk leiebil-megler som har lagt alle tillegg inn i to standard pris-modeller for å gjøre alt enklere i tillegg som til goder som full refusjon for bensin på tanken etc.

Aldersgrense for leiebil i Spania

I Spania ønsker man seg primært sjåfører over 24 og under 75 år. Enkelte selskaper tillater eldre og yngre førere men da mot en ekstra forsikring.

Sánchez svarer Trump: «Spania er alltid løsningen, ikke problemet.»

Statsministeren hevder at forhandlingene med Rutte har gjort det mulig å bevare NATO-enheten og garantere at Spania ikke vil måtte bruke mer enn 2,1 % av budsjettet på militæret.

Pedro Sánchez forlater NATO-toppmøtet i Haag med hevet hode. Statsministeren har svart på Donald Trumps kritikk av Spanias motvilje mot å forplikte seg til å bruke 5 % av BNP på forsvar, og motsatt hans påstand om at vårt land er «et problem» for Atlanterhavsalliansen, sier han at «det alltid er løsningen». I dette tilfellet nevnte han Spania som arkitekten bak en avtale som har gjort det mulig å avslutte møtet med undertegnelsen av en enstemmig erklæring, samtidig som nasjonale interesser er «sikret». «Etter dette toppmøtet er NATO en vinner, Spania er en vinner, og sikkerheten og velferdsstaten er vinnere.»

I likhet med de øvrige allierte har Spania undertegnet et dokument som fastsetter en forpliktelse til å investere 5 % av BNP i forsvar innen 2035 (3,5 % i konkrete utgifter for å oppfylle kapasitetsmål og 1,5 % til å beskytte infrastrukturens sikkerhet og andre sikkerhetsutgifter), noe den amerikanske presidenten har krevd i flere måneder under trussel om å trekke USA ut av NATO. Sánchez insisterer imidlertid på at Spania aldri vil gå utover 2,1 % av BNP, et tall han har beskrevet som «tilstrekkelig, realistisk og forenlig» med den spanske samfunnsmodellen.

I en pressekonferanse etter arbeidsmøtet i går morges – der Sánchez var uvanlig isolert – minnet statsministeren om at forhandlingene med NATOs generalsekretær Mark Rutte de siste ukene garanterer Spania denne «fleksibiliteten», slik at landet kan unngå å bli bundet av en forpliktelse som ifølge ham ville innebære å bruke 300 milliarder euro, øke skattene og omdisponere ressurser som i dag er øremerket sosialutgifter eller økologisk omstilling. Dette var spørsmål han i parlamentet lovet å ikke røre.

Den spanske regjeringen holder fast ved det den kaller en «trippel lås» for å insistere på at deres posisjon er beskyttet: tvetydigheten i den godkjente teksten, som ikke nevner «alle» allierte, brevet der Rutte bekreftet at Spania kan følge sin egen «suverene vei» så lenge det overholder kapasitetsmålet som ble godkjent 5. juni, og til slutt statsministerens svar, der han uttalte at Spania kun ville slutte seg til avtalen under denne forutsetningen. Dette har imidlertid ikke hindret Alberto Núñez Feijóo (nasjonal leder for Spanias PP-parti) fra å stille spørsmål ved det.

«Hvis Spania hadde hatt en annen statsminister i dag, ville han ha undertegnet en 5 %-avtale, og det ville vært en direkte feil», sa Sánchez og angrep Feijóo.

Sánchez har brukt PP-lederens kritikk til å skryte av dette dristige trekket, som han vet kan gi politiske gevinster i en ekstremt vanskelig tid for regjeringen, med parlamentarisk flertall som henger i en tynn tråd som følge av korrupsjonsskandalen som involverer to av hans mest betrodde kolleger, Santos Cerdán og José Luis Ábalos. «Hvis det hadde vært en annen statsminister i dag, ville Spania ha undertegnet den», sa han, «og det ville være en direkte feil».

Den spanske regjeringens holdning har ført til kritikk fra noen land utenfor USA. Det har også kommet noen rosende ord, ikke uten ironi, som fra den belgiske statsministeren Bart De Wever, som før toppmøtet hadde uttrykt motvilje mot å investere mer enn 2 % i forsvar, men som deretter avsto fra å delta i kampen der Sánchez konsoliderer sin rolle som fiende av verdens ledende makt. «Det ville være flott å se at det som er estimert til 3,5 %, kan oppnås med 2,1 %, slik Pedro Sánchez har sagt. Hvis han klarer det, er han et geni. Og selvfølgelig inspirerer genier», sa De Wever.

Sánchez forlater Haag uten engang å hilse på Trump. Han har hevdet at det var en ren «tilfeldighet» at han ikke kunne gjøre det, men sannheten er at på bildene før hovedmøtet kunne man se at han unngikk all kontakt og viste en helt annen holdning enn han vanligvis gjør på møter av denne typen, hvor han med sitt flytende engelsk vanligvis benytter anledningen til å snakke med andre ledere. Det var ikke tilfelle her. Denne gangen valgte han å isolere seg og sitte alene i stolen sin og vente på at diskusjonen skulle begynne.

Regjeringskilder hevder at «ingen allierte har kritisert Spania for noe» bak lukkede dører, og at statsministeren i Latvia til og med har uttrykt takknemlighet til Spania for tilstedeværelsen av spanske tropper ved grensen, mens andre har ønsket velkommen «fleksibiliteten» i den vedtatte erklæringen.

Trump, som feiret det faktum at «de fleste av allierte har forpliktet seg til 5 %», påpekte imidlertid at det ikke var alle. Deretter, i sin påfølgende pressekonferanse, slapp han en bombe ved å true med å straffe Spania økonomisk for sin opprørskhet. Rutte har imidlertid støttet Spania og beskrevet det som en «seriøs» alliert.

Dette til tross for at han for to dager siden stilte spørsmål ved om det ville være mulig å oppfylle målene for militær kapasitet med bare 2,1 % av BNP, som Sánchez mener er nødvendig for de spanske væpnede styrkene. Etter avtalen presiserte han sin mening: «Vi kan være enige om å være uenige, de mener de kan nå sine kapasitetsmål med 2,1 % av utgiftene. NATO sier at det må være 3,5 %, som for alle andre allierte.»

Nytt jordskjelv i Torrevieja kan drepe tusener av turister

0

En studie analyserer den enorme innvirkningen jordskjelv har på denne middelhavsbyen, hvor befolkningen har blitt seksdoblet.

På juledagen i 1884 skjelvet jorden i hele 20 sekunder i Spania. Mange klokker stoppet på katastrofetidspunktet, rundt klokka 21. I Málaga flyktet tusenvis av mennesker i panikk fra teatre og kafeer. Men det verste av katastrofen rammet 100 fjellandsbyer i innlandet.

Et team av geologer har analysert den potensielle virkningen av et lignende jordskjelv hvis det skulle skje i dag. Man har analysert jordskjelvet i Torrevieja i 1829, som drepte nesten 400 mennesker og tvang fem hele byer til å flytte – Guardamar, Torrevieja, Almoradí, Rojales og Benejúzar.

Torrevieja er nå tett befolket

De nåværende estimatene er skremmende. Området som ble rammet av jordskjelvet i Torrevieja er nå et av de tettest befolkede turistområdene i landet. I disse områdene har fastboende befolkning seksdoblet seg, og antall mennesker øker flere ganger i høysesongen. Basert på oppdaterte befolkningsdata for dette området fra Spanias nasjonale statistikkbyrå (INE) i 2024, vil et jordskjelv som det i 1800-tallet med 60 % sannsynlighet føre til rundt 5000 dødsfall. I sommersesongen kan tallet stige til 11 000. De økonomiske tapene vil være rundt 100 milliarder euro (117 milliarder dollar).

«Vi er klar over at disse estimatene er skremmende, men vi har vært svært forsiktige med å bruke modellene og har alltid valgt de mest konservative», forklarer Javier Élez, forsker ved Universitetet i Salamanca og førsteforfatter av studien.

Beregningene er utarbeidet ved hjelp av verktøyet som brukes av United States Geological Survey for å estimere virkningen av alvorlige jordskjelv over hele verden basert på intensiteten. Systemet heter PAGER, som står for Prompt Assessment of Global Earthquakes for Response. Spanske forskere har modifisert det for å inkludere oppdaterte befolkningsdata og de geologiske egenskapene til Spania. Systemet, som også bruker satellittbilder, gjør det mulig å foreta en første vurdering i løpet av få minutter.

«Jordskjelvberegninger baserer seg alltid på sannsynlighet», forklarer Pablo Silva, professor i geologiske farer ved Universitetet i Salamanca og medforfatter av arbeidet, som er publisert i det spesialiserte tidsskriftet Natural Hazards. «Hvis du spør meg om disse jordskjelvene vil skje igjen om noen år, er risikoen lav. Men hvis vi ser på 250 år, vil sannsynligheten være nesten 100 %», advarer han. Dette verktøyet kan ifølge ham hjelpe landet «å være forberedt på katastrofer som vi vet vil skje igjen, og å kunne reagere bedre på dem».

Les også: Beinrester skal hindre jordskjelv i Torrevieja

Broene over Segura-elven kollapset

Under jordskjelvet i Torrevieja var det svært vanskelig å redde befolkningen fordi alle trebroene over elven Segura kollapset, slik at den sørlige bredden ble avskåret. «I et moderne jordskjelv er det avgjørende at redningstjenestene vet hvilke adkomst- og evakueringsveier som er tilgjengelige basert på terrengets geologiske egenskaper», legger Silva til. «Byutvidelsen og den voldsomme turistutviklingen i den sørlige delen av Alicante øker områdets sårbarhet for ekstreme geologiske hendelser med 400 %.»

Torrevieja ligger i den seismisk mest aktive regionen i Spania

I alle scenariene som er analysert, vil det være behov for internasjonal hjelp, og i mange tilfeller vil landet stå overfor menneskelige og økonomiske tap som det «ikke er forberedt på», advarer rapporten. Rodríguez-Pascua og andre IGME-forskere er en del av den geologiske beredskapsenheten, som har samarbeidet med den militære beredskapsenheten i katastrofer som vulkanutbruddet på La Palma og de kraftige regnfallene i Valencia.

VANLIG MED SKJELV: Det er regelmessige jordskjelv med sentrum i Torrevieja-området og i havet likte utenfor.

Forskerne utarbeidet jordskjelvscenarier for to store øvelser i Sevilla (2016) og Murcia (2018), hvor de simulerte jordskjelv med en styrke på 6,5 – tilsvarende de historiske jordskjelvene i Arenas del Rey og Torrevieja. Siden 2012 har teamet utviklet verktøy tilpasset den iberiske halvøyas unike geologiske og geodynamiske egenskaper, med finansiering fra departementet for vitenskap, innovasjon og universiteter.

Les også: Markerte dagen for jordskjelvet i Torrevieja da 389 døde

Forfatterne mener at Spania lever «med en falsk følelse av sikkerhet» når det gjelder seismisk risiko. Dette skyldes at det har vært få alvorlige jordskjelv i nyere tid. Det siste betydelige jordskjelvet var Lorca-jordskjelvet i 2011, som hadde en styrke på 5,2 og forårsaket ni dødsfall, 300 skadde og tap på omtrent 500 millioner euro (585 millioner dollar). Det finnes en hel gren av seismologien som er dedikert til å identifisere arkeologiske spor etter forhistoriske jordskjelv for å utvide de statistiske registrene og bedre forstå hva fremtiden kan bringe.

En del av det vitenskapelige teamet har bidratt til den nylig godkjente nasjonale overvåkningsplanen for seismiske, vulkanske og andre geofysiske fenomener. Planen, ledet av det nasjonale geografiske instituttet (IGN) – organet som har ansvar for overvåkning av seismisk risiko i Spania under transport- og mobilitetsdepartementet – foreslår 58 tiltak for å styrke overvåkningsnettverkene for ødeleggende naturhendelser som jordskjelv, vulkanutbrudd, tsunamier og solstormer.

Et av IGME-forslagene var å lage et omfattende kart over alle aktive forkastninger i landet, forklarer Rodríguez-Pascua. Med dette kartet kan Spania begynne å bruke PAGER-systemet til å lage risikovurderinger for bestemte lokaliteter. «Det er utvilsomt et nyttig verktøy som kan gi en veldig god oversikt over omfanget av personskader og økonomiske tap,» sier Juan Vicente Cantavella, leder for det nasjonale seismiske nettverket ved IGN.

Til tross for modellens begrensninger – hovedsakelig mangelen på statistiske data om store jordskjelv i Spania på grunn av deres sjeldenhet – ser han positivt på den.

En annen ulempe er mangelen på data om bygningers egenskaper i hvert område, noe som er avgjørende for å vurdere den reelle risikoen: en landsby med adobehus står overfor helt andre farer enn en landsby bygget med armert betong. IGNs seismiske risikokart er basert på tidligere jordskjelvregistreringer. «I alle beregninger,» forklarer Cantavella, «selv om det er lav sannsynlighet for et stort jordskjelv i løpet av for eksempel 50 år, er det alltid en antatt risiko.»

«Dette er en nødvendig, interessant og godt gjennomført studie,» sier Álvaro González, geolog med spesialisering i jordskjelv ved Barcelona Center for Mathematical Research. «De alvorlige menneskelige og økonomiske tapene som er estimert i denne studien, er dessverre rimelige og viser hvor viktig det er å være forberedt på lignende hendelser», legger forskeren til.

For tjue år siden, ved hjelp av mindre presise teknikker, estimerte González at det ville være betydelige menneskelige tap hvis jordskjelv av samme styrke som jordskjelvene i Torrevieja eller Arenas del Rey skulle inntreffe igjen.

Han forklarer: «Denne typen forskning er nødvendig for å gi oss en idé om de mulige konsekvensene og for å øke bevisstheten om behovet for å være mer motstandsdyktig mot slike hendelser: hvor bygninger bør rehabiliteres for å gjøre dem mer motstandsdyktige, hvilke ressurser som bør forberedes for nødssituasjoner, hvordan man kan opplyse befolkningen om hvordan de kan beskytte seg, og hvilke økonomiske ressurser som bør være tilgjengelige for hjelp og gjenoppbygging.»

«Store jordskjelv, på grunn av deres heldige sjeldenhet, forsvinner gradvis fra det kollektive minnet», fortsetter han. «Og det er nødvendig å advare om at det fortsatt er fare for et nytt ødeleggende jordskjelv, og at det bare er et spørsmål om tid før det skjer.»

I 2013 gjorde González oppmerksom på dette problemet i et leserbrev til EL PAÍS, hvor han diskuterte jordskjelvet som ødela Lisboa i 1755 og drepte tusenvis av mennesker i Spania og Portugal. «Overlevelsen og velferden til fremtidige generasjoner i Spania vil avhenge av hvor godt vi klarer å forske på, forebygge og informere om naturfarer i dag», skrev han.

Estimater for et jordskjelv i dag som ligner på Arenas del Rey-hendelsen, forteller en annen historie. Ingen av de modellerte scenariene viser at antall omkomne vil nærme seg tallene fra jordskjelvet i 1884, som skjedde for 141 år siden. En årsak til dette er ifølge Pablo Silva, professor ved Universitetet i Salamanca, avfolking av fjellområdene i Granada. En annen årsak er at det opprinnelige jordskjelvet rammet på et tidspunkt da nesten alle var hjemme.

Gratis gate-vandring i Alteas gamleby

Turene er åpne for alle Fredager og lørdager i juli og august kl. 19.30 og de er guidet på engelsk.

Turistkontoret har i år satt i gang guidede turer i gamlebyen i Altea i juli og august. Turene er gratis, men må bestilles på forhånd, og gir deg muligheten til å bli kjent med Alteas kulturarv på valenciansk, spansk og engelsk.

Disse turene, som foregår i juli og august, starter fredag 4. juli og slutter lørdag 30. august. De finner sted hver fredag og lørdag i begge månedene, med unntak av lørdag 9. august, da Altea, nærmere bestemt stranden La Olla, feirer sommerens store begivenhet, Castell de l’Olla.

Møtestedet er Tourist Info, som ligger på Paseo Sant Pere, kl. 19.30. Det eneste kravet for å delta er å melde seg på forhånd på altea@touristinfo.net , da det er plass til maksimalt 30 personer. Påmelding kan også gjøres på telefon 965 84 41 14.

Her er det mest lønnsomt å leie ut i Torrevieja

0

Den nordlige enden av Cura-stranden – bygningene rundt Las Columnas – og, i mindre grad, sentrum av Torrevieja har den største konsentrasjonen av turistleiligheter i Torrevieja.

Samtidig har området ved grensen mellom Torrevieja og Orihuela, i Punta Prima og Cala Dorada, ikke bare et stort utbud, men også det mest lønnsomme. Det er betydningsfullt at dette sammenfaller med en høyere boligstandard og at andelen regulert utbud fra myndighetene også er mye høyere enn i andre boligområder i kommunen.

Disse konklusjonene fremgår av en studie utarbeidet av Laboratorio Universitario de Turismo Inteligente de Torrevieja (TI·LAB), et samarbeidsprosjekt mellom Torrevieja kommune og Universidad de Alicante, som presenterte rapporten «Estudio sobre el Uso de Nuevas Fuentes de Datos para Analizar el Comportamiento Turístico en Torrevieja».

I tillegg til den geografiske konsentrasjonen av tilbudet, analyserer studien også forbruket til turister som bor i turistleiligheter. De fem bransjene som turistene bruker mest penger på, er, i denne rekkefølgen, supermarkeder, restauranter, finansielle tjenester, bensinstasjoner og barer og diskoteker.

Denne rangeringen stemmer interessant nok overens med den oppfatningen mange innbyggere i Torrevieja har hatt i mange år om hva turistene prioriterer å bruke pengene sine på, men nå er dette bekreftet av data fra en vitenskapelig undersøkelse. I motsetning til trenden i store turistdestinasjoner, foretrekker de dessuten å bruke privat transport.

Ferieutleie

Dette er en banebrytende studie som bruker ukonvensjonelle kilder for å analysere overnattingssektoren gjennom kilder som AirDNA (ferieutleie), Mastercard (turisttransaksjoner) og klimatologiske registre. I denne sammenheng tar rapporten for seg forholdet mellom turistbelegg, boligrentabilitet, forbruk på destinasjonen og sesongmessig atferd.

Resultatene tyder på at det er hensiktsmessig å implementere et integrert overvåkingssystem som gjør det mulig for boligområder som Torrevieja å forutse trender, tilpasse sin turiststrategi og redusere sesongvariasjonene.

Tilbudet

For å gjennomføre arbeidet ble det analysert det totale tilbudet av leiligheter for årene 2021 og 2022, måned for måned, som i tallene tilsvarer de offisielle tallene for turistboliger: det er noe høyere enn det som er offisielt registrert for disse årene av Agencia Valenciana de Turismo.

Det må tas hensyn til pandemien i begge årene og det faktum at tilbudet av leiligheter og ferieleiligheter varierer etter årstid.

I juli 2022 ble det tilbudt opptil 4326 turistleiligheter med en kapasitet på 8278 rom. Disse tallene ble redusert på grunn av sesongfaktoren til 3896 leiligheter og 7508 rom i desember samme år.

Konklusjoner

Under presentasjonen ble de viktigste konklusjonene fra studien og anbefalingene til både lokale myndigheter og næringslivet presentert. De mest direkte forslagene fra spesialistene går ut på å optimalisere tilbudet av turistboliger under viktige arrangementer som karnevalet og påsken for å utnytte beleggstoppene og maksimere inntektene.

I tillegg snakkes det om å investere i boliger for turistbruk, slik at de blir regulert og oppfyller visse kvalitetskriterier for å maksimere fordelene på en bærekraftig måte.

Det påpekes også viktigheten av å styrke markedet for ferieutleie i lavsesongen, som vår og høst, og forbedre kvaliteten på boliger med lav avkastning, «siden de som oppfattes som av høyere kvalitet har høyere belegg og gir større lønnsomhet».

Gratis utendørskino i Alfaz del Pi

Oppvarmingen til Filmfestivalen i Alfaz del Pi er i gang. Utendørskino går i gang en uke før festivalen åpner, med et program for alle aldre: neste tirsdag, onsdag og torsdag 1., 2. og 3. juli kl. 22.00 på plaza Escoles Velles i l’Alfàs. Inngangen er gratis.

Tirsdag 1. juli, kl. 22.00: «Wicked» , som utspiller seg i Oz, lenge før Dorothy Gale ankom fra Kansas. Elphaba er en ung jente som blir misforstått på grunn av sin uvanlige grønne farge, og som ennå ikke har oppdaget sin sanne kraft. Glinda er en populær ung jente preget av sine privilegier og sin ambisjon, som ennå ikke har oppdaget sin sanne lidenskap. De to møtes som studenter ved Shiz University i det fantastiske Landet Oz, og de utvikler et uvanlig, men dypt vennskap. Handlingen omfatter hendelsene i første akt av Broadway-musikalen. Filmen vant to Oscar-priser (for beste produksjonsdesign og beste kostymer), regissert av Jon M. Chu og med Ariana Grande, Cynthia Erivo og Jonathan Balley i hovedrollene. En filmatisering av «Wicked: La historia jamás contada de las brujas de Oz», den populære musikalen fra 2003.

Onsdag 2. juli, kl. 22:00 : «Robot Salvaje» er den episke reisen til en robot – enhet 7134, «Roz» for kort – som strander på en ubebodd øy og må lære å tilpasse seg det tøffe miljøet, gradvis knytte bånd til dyrene på øya og bli adoptivmor til en liten foreldreløs gås. Kontinuerlige fremskritt gjør det mulig å innlemme nye verktøy og visuelle muligheter som gir en dypere innlevelse i følelsene, noe denne filmen har vist.

Torsdag 3. juli, kl. 22:00: «Buffalo Kids» Tom og Mary, to foreldreløse søsken, ankommer New York på slutten av 1800-tallet. For å gjenforenes med onkelen sin, drar de som blindpassasjerer på et tog gjennom Det ville vesten, hvor de møter Nick, en ny og ekstraordinær venn som vil forandre livene deres for alltid. Sammen begir de seg ut på en farlig reise, hvor de møter onde skurker og opplever unike situasjoner. Filmen er skapt av det fantastiske teamet bak Core Animation og regissert av den anerkjente regissøren Pedro Solís, vinner av flere Goya-priser. Filmen er ikke bare en visuell og narrativ fryd, men har også en helt spesiell betydning bak skjermen.

Altea får sin første «laksetrapp»

Med de økologiske restaureringsarbeidene og forbedringen av elven Algar i Altea som går som planlagt, har vannføringen under broen på vei N-332 blitt forbedret slik at fisk og ål kan svømme uhindret.

I elvemunningen er det derfor bygget en «betongrampe med liten helling og innlagte steiner for å lette bevegelsen av faunaen og hjelpe den med å overvinne det en meter høye vannfallet som hittil har vært der og som utgjorde en tverrbarriere som hindret eller vanskeliggjorde fri bevegelse oppover elven», ifølge rådmann for økologi og miljø, José Orozco.

Rådmannen har påpekt at med rampen «er åtti prosent av restaureringsarbeidet allerede utført, som har bestått i å fjerne sivskogen og plante innfødte arter som sel, alm, morbær, poppel og alm, som begynner å utvikle seg tilfredsstillende. Med denne beplantningen vil elvemunningen til Algar få en struktur som er i samsvar med økosystemet, fri for siv, selv om det for å oppnå dette vil være nødvendig med vedlikehold av beplantningen og fjerning av siv som vokser opp igjen, blant andre tiltak», har han lagt til.

Orozco minnet om at den økologiske restaureringen av Algar startet i september i fjor, «i et område på 50 000 kvadratmeter mellom motorveibroen AP7 og havet». Prosjektet hadde et budsjett på 1 032 515 euro, og Altea kommune «mottok et tilskudd på 980 889 euro fra Fundación Biodiversidad del Ministerio para la Transición Ecológica y el Reto Demográfico (MITECO) til gjennomføringen».

Reservat for ål

Rådmannen har understreket at elvemunningen til Algar regnes «som et reservat for ål av Generalitat Valenciana, og at gjennomføringen av rampen derfor bidrar til å forbedre habitatet for denne arten, som er hovedpersonen i en av de mest interessante migrasjonene i dyreverdenen, og som må svømme opp elvene fra havet for å fullføre livssyklusen sin». Han understreket også at de gjenværende restaureringsarbeidene «vil fokusere på tilpasning av stien på høyre side oppstrøms, installasjon av utstyr for offentlig bruk og vedlikehold av ugjennomsiktige dekker, gjenvekst av siv og vanning av plantingen».

Bare en brøkdel byggeprosjekter fullføres i henhold til fremgangs-planen

0

Dårlig informasjonshåndtering og ineffektive prosesser gjør at flertallet av eiendomsprosjektene i Europa overskrider leveringstidene. I Spania går en stor del av budsjettet til å rette opp feil som lett kunne vært unngått hadde organisering og kommunikasjon vært bedre.

En ny rapport viser at 90 prosent av alle bygge- og eiendomsprosjekter i Europa ikke leveres innenfor den opprinnelig planlagte tidsrammen. I halvparten av tilfellene følges ikke engang ukentlige tidsplaner som er satt opp under byggeperioden. Rapporten, som er basert på spørreundersøkelser fra selskaper i 18 land, inkludert Spania, Tyskland og Frankrike, peker på mangelfull informasjonshåndtering som en grunnleggende årsak.

Selskapet PlanRadar, som står bak rapporten, anslår at ineffektiv datahåndtering koster bygg- og eiendomssektoren over 16 prosent av de årlige inntektene. I Spania går rundt 11 prosent av budsjettet for boligprosjekter til å rette opp mangler forårsaket av uklare eller feilaktige opplysninger. Konsekvensene er økte kostnader, økt materialforbruk, lengre byggetider, høyere karbonavtrykk og lav produktivitet sammenlignet med andre bransjer.

Til tross for den digitale utviklingen er det vanlig at prosjekter styres ved hjelp av papirtegninger, e-postmeldinger og dokumentversjoner som sirkulerer uten kontroll. Mangelen på et felles, digitalt system for sanntidsinformasjon gjør at feil raskt kan oppstå og må rettes opp.

Advarsel om hetebølge i Alicante-provinsen

Det statlige meteorologiske instituttet (Aemet) har gitt sin værmelding for søndag og opprettholder varselet om hetebølge som startet i går i store deler av provinsen. I tillegg har man erklært høy skogbrannfare.

I løpet av søndagen kan temperaturen stige til 39 °C i områder langs nordkysten av Alicante fra kl. 13.00 til kl. 21.00, noe som også setter Marina Alta og Baix Segura i høy risiko på grunn av de høye temperaturene.

I tillegg til dette varselet forventes det i hele provinsen at det ved nattens frembrudd vil være ekvatoriale temperaturer med termometrene over 25 °C.

Vakre rundreiser med leiebil i Malaga

Andalucia har trolig ett av Europas mest varierte landskap, med en leiebil står opplevelsene i kø og reisen går i ditt eget tempo. I en radius på få timer kan du kjøre fra snøkledde fjell i Sierra Nevada, forbi hvitkalkede landsbyer gjennom grønne landskap med vindmøller, korketrær, mandeltrær og olivenlunder som leder deg ned til Middelhavets vakre strender og asurblå hav. Lengre vest er solnedgangen magisk i det solen ned over Atlanterhavet og Costa del la Luz, lysets kyst. 

SpaniaPostens medarbeidere har i nesten 20 år reist Spania rundt for å formidle mest mulig av det beste Spania har å by på. I artikkelserien om vakre rundreiser gir vi våre forslag til hvordan du kan bruke en dag eller to mens du utforsker natur og byer uten å tilbringe mer enn en halvtime i leiebilen av gangen. Så venner eller små eller store familiemedlemmer får en uforglemmelig opplevelse.

Marbella via Ronda til Malaga i leiebil – Andalusisk landsby og storbyen Malaga på en dag
Utsikt fra Puente Nuevo i Ronda.

Trump truer Spania: «Vi skal få dem til å betale dobbelt så mye»

Sánchez sier han reddet landet fra en økning i forsvarsbudsjettet på 5 %, men USAs president har kunngjort handels-restriksjoner som gjengjeldelse.

Alt gikk mer eller mindre greit på et svært delikat NATO-toppmøte for Spania – det eneste landet som avviste kravet om å øke forsvarsutgiftene til 5 % – inntil Donald Trump tok ordet og startet en slags politisk krig mot statsminister Pedro Sánchez. Den amerikanske presidenten kunngjorde at han, som gjengjeldelse for Spanias holdning på NATO-toppmøtet, vil doble de planlagte tollsatsene på landet: «De kommer til å betale, de kommer til å betale mer penger på denne måten.»

«Dere er det eneste landet som ikke betaler. Jeg vet ikke hva problemet er», sa Trump og la til at han ville forhandle «direkte» med Sánchez. «Det er forferdelig det de har gjort. De er det eneste landet som ikke vil betale fullt ut, de vil holde seg på 2 %.»

Han la til at Spanias økonomi «går veldig bra, og at økonomien kan bli ødelagt hvis noe dårlig skjer».

«Vi skal gjøre det, vi forhandler med Spania om en handelsavtale. Vi skal få dem til å betale dobbelt så mye. Og jeg mener det faktisk.»

Trump nevnte ikke ordet «toll» spesifikt, men det var klart at det var det han mente – spesielt med tanke på at fristen 9. juli for de amerikanske tollsatsene på hele EU, inkludert Spania, nærmer seg med stormskritt.

«Jeg liker Spania, det er et flott sted og de er flotte mennesker, men Spania er det eneste landet av alle landene som nekter å betale. De vil ha litt gratis, men de må betale oss tilbake i handel, for jeg kommer ikke til å la det skje,» insisterte Trump. I en senere uttalelse presiserte han at han personlig ville lede handelsforhandlingene. «Og da vil de betale mer penger på denne måten», sa han.

USAs utenriksminister Marco Rubio kritiserte også den spanske regjeringens holdning i et intervju med Politico ved starten av NATO-toppmøtet i World Forum. «Jeg tror ikke avtalen Spania har inngått er bærekraftig», sa den amerikanske toppdiplomaten, og antydet at Sánchez’ holdning var drevet av innenrikspolitiske hensyn.

«Spania står for tiden overfor store interne politiske utfordringer. De har en sentrum-venstre-regjering som i utgangspunktet ønsker å bruke svært lite eller ingenting på militæret. Og de har vært motstridige», sa Rubio. «Det er uheldig. Spania er et land med kapasitet og som bidrar. De sender tropper og trener tropper.»

I Haag var Spania i søkelyset på grunn av sin nektelse av å øke forsvarsutgiftene. På bilder fra toppmøtet virket Sánchez tilsynelatende isolert. Likevel fremsto den spanske statsministeren tilfreds på en pressekonferanse, hvor han forklarte at han hadde klart å unngå enorme ekstrautgifter som ville ha satt Spanias velferdsstat i fare. Han benyttet også anledningen – i en tid med ekstrem politisk sårbarhet på grunn av korrupsjonsskandaler rundt nære allierte – til å gå til angrep på opposisjonsleder Alberto Núñez Feijóo. Sánchez sa i hovedsak at hvis det konservative partiet Partido Popular (PP) hadde vært ved makten, ville Spania ha akseptert USAs krav som alle andre europeiske land har gått med på.

«Hvis vi hadde akseptert 5 %, ville Spania måtte bevilge 300 milliarder euro ekstra til forsvaret frem til 2035. Hvor skulle det komme fra? Fra kutt i helsevesenet og utdanningen», forklarte Sánchez, som virket svært fornøyd med utfallet av et toppmøte hvor han, i hvert fall i korridorene og i den internasjonale pressen, har møtt betydelig kritikk.

Ifølge kilder i den spanske delegasjonen var stemningen langt roligere inne på toppmøtet. Ingen nevnte Spania eksplisitt, bortsett fra Litauen, som takket Spania for sin militære tilstedeværelse i landet. Bare Trump kom med en indirekte henvisning til Sánchez’ motstand. Ifølge de samme kildene sa den amerikanske presidenten: «De fleste allierte har forpliktet seg til å nå 5 %. Ikke alle. Jeg forstår ikke hvorfor.» Men så, på pressekonferansen, kom han med to direkte og harde angrep på Sánchez.

I virkeligheten ser det ut til at de fleste land, bortsett fra Trump – som gikk til fullstendig angrep på Spania – anser Sánchez’ underskrift av den felles erklæringen som god nok. De har ikke reist innvendinger mot den separate avtalen mellom Sánchez og den nederlandske statsministeren Rutte, som tillater Spania å forplikte seg til bare 2,1 %, ikke 5 %.

Italias statsminister Giorgia Meloni, som har lovet å oppfylle 5 %-målet til tross for landets mer skjøre økonomi, med høyere gjeld og underskudd, spøkte da hun ble spurt om hvorfor hun ikke hadde fulgt Sánchez’ eksempel: «Italia gjorde det samme som Spania. Eller Spania gjorde det samme som Italia, velg selv. Vi undertegnet det samme dokumentet», lo hun.
Avstanden mellom Trump og Sánchez var tydelig på NATO-toppmøtet. De utvekslet ikke engang hilsener, som Sánchez selv erkjente. Den spanske lederen hevder at det ikke var med vilje, men i virkeligheten unngikk han muligheten for å hilse på Trump ved å sette seg raskt ned. Sánchez valgte å uttrykke sin avvisning av Trumps krav skriftlig – gjennom brevvekslingen med Rutte – men unngikk en offentlig konflikt og holdt avstand til de fleste lederne mens kameraene rullet.

«Jeg hadde ikke mulighet til å hilse på ham [Trump] eller utveksle noen ord. Men alle medlemslandene er klar over Spanias pålitelighet og forpliktelse overfor NATO», insisterte Sánchez. Som svar på Trumps uttalelser tirsdag, der han sa at Spania var et «problem» for NATOs avtale, repliserte Sánchez: «Spania er alltid løsningen, aldri problemet.»
«Etter dette toppmøtet vinner NATO, Spania vinner, og sikkerheten og velferdsstaten vinner», sa den spanske statsministeren. «NATO står samlet og kommer ut av dette toppmøtet sterkere i møte med utfordringene som Europa og det transatlantiske forholdet står overfor.»

I lys av tvil fra flere ledere – og fra Spanias opposisjon – som mener Sánchez til slutt vil bli tvunget til å oppfylle 5 %-målet, leste statsministeren høyt fra et brev fra Rutte: «Erklæringen vi godkjente i dag gir Spania fleksibilitet til å bestemme sin egen vei for å nå sine kapasitetsmål og definere de årlige ressursene som kreves som en prosentandel av BNP – dette er veldig klart», forklarte han.

Alle ser nå ut til å være ivrige etter å legge kontroversen med Spania bak seg – inkludert Rutte selv, som uttrykte tillit til at Spania er «seriøs» når det gjelder sine utgiftsforpliktelser, selv om han fortsatt hevder at landet ikke trenger å nå målet på 3,5 % som ble fastsatt i Haag for å oppfylle de avtalte målene for militær kapasitet.

«Spania mener de kan nå disse målene med 2,1 % utgifter. NATO er helt overbevist om at Spania må bruke 3,5 % for å nå målet», sa Rutte. «Så vi får se, og uansett vil det bli en gjennomgang i 2029.»

Alicante
clear sky
26.1 ° C
26.3 °
25.8 °
85 %
0.5kmh
0 %
lør
29 °
søn
31 °
man
30 °
tir
30 °
ons
27 °
Fuengirola
clear sky
25 ° C
26 °
25 °
83 %
0kmh
0 %
lør
27 °
søn
27 °
man
27 °
tir
26 °
ons
24 °