Den svenske klima- og menneskerettighetsaktivisten Greta Thunberg har annonsert at hun 31. august vil seile fra Spania sammen med dusinvis av skip i det som beskrives som det største forsøket hittil på å bryte den israelske sjøblokkaden mot Gaza, som har vært i kraft i 18 år. Målet er å levere humanitær hjelp og rette oppmerksomheten mot den humanitære krisen som pågår i området.

Flåten skal møte flere skip fra Tunisia og andre havner rundt Middelhavet den 4. september. Samtidig planlegges det koordinerte demonstrasjoner i over 40 land for å skape internasjonalt press.

Thunberg deltok allerede 8. juni i år i «Frihetsflottan», som da ble stoppet av den israelske marinen da den forsøkte å levere symbolsk hjelp til Gaza. Ved den hendelsen aksepterte Thunberg og tre andre medlemmer av besetningen å bli deportert, mens åtte andre nektet å forlate Israel frivillig og derfor ble arrestert. Ifølge Thunbergs advokater blev skibet bordet med vold og beslaglagt i strid med international ret.

Inspirationen fra Thunbergs engagement har ført til, at flere grupper har forsøgt at gennemføre lignende aktioner. Et av disse forsøkene ble utført av skipet Handala, som 27. juli ble bordet av israelske styrker omtrent 100 kilometer fra Gazas kyst. Besetningen, som inkluderte den fransk-svenske parlamentsmedlemmet Emma Fourreau, kastet mobiltelefonene sine over bord av sikkerhetshensyn før bordingen. Organisasjonen bak Handala har opplyst at lasten besto av barnemat, bleier, matvarer og medisiner – alt av ikke-militær karakter – beregnet på en befolkning som ifølge arrangørene er utsatt for en «bevisst skapt sult» og et «sammenbrudd i helsevesenet» under blokaden.

Regjeringen har lagt frem en ny reformplan for å modernisere statsforvaltningen. Forslaget inkluderer enklere tilgang til offentlige tjenester, nye utvelgelsesmodeller for tjenestemenn og flere «alt-i-ett»-kontorer.

Planen inneholder flere nyheter. Blant annet ønsker regjeringen å fjerne kravet om tidsbestilling for å få tilgang til offentlige tjenester, noe som krever lovendringer. Regjeringen ønsker også å innføre nye utvelgelsesmodeller for de høyere tjenestemannsgruppene (A1 og A2), hvor søkere først deltar i et toårig utdanningsprogram. Bare de beste får ansettelse, mens de øvrige får et offisielt vitnemål.

Reformen omfatter også etablering av flere kontorer hvor ulike myndighetstjenester samles på ett sted, for eksempel muligheten til å endre folkeregisteradresse hos posten. Et nytt AI-basert system skal effektivisere behandlingstiden, og inspirasjon hentes fra den automatiske selvangivelsen og det digitale støttepakken for småbedrifter.

Partido Popular og Vox har vedtatt et endringsforslag for å forhindre at de to store muslimske høytidene: slutten av ramadan med sin lammeslakting. Det var planlagt en markering våren 2026, i Jumilla (Murcia), hvor man har brukt en fotballbane for å samle folk til en kollektiv bønn tidlig om morgenen under denne markeringen.

I forslaget, som er fremmet av det høyre-populistkske partiet Vox, foreslås det å endre regelverket for bruk av kommunale fasiliteter, steder som i mange år har blitt brukt til kollektiv bønn tidlig om morgenen av rundt 1500 innbyggere som antas å tilhøre denne troen i kommunen, som har rundt 27 000 innbyggere. Dette er en helt ny tiltak, da begrunnelsen henviser til «folks identitet» og står i direkte strid med den grunnleggende retten til religions- og trosfrihet.

Kommunestyret i Murcia var bare noen dager unna å vedta kommunebudsjettet, som diskuteres denne uken. Partido Popular, som styrer i Jumilla takket være støtte fra den eneste Vox-representanten, Juan Agustín Navarro, besluttet for noen dager siden å godta forslaget og har dermed igjen satt en kommune i Murcia-regionen i sentrum for en av ytringene fra det ytterste høyre. For nesten en måned siden, i en annen by i Murcia, Torre Pacheco, oppfordret ulike ultrareaksjonære grupper, ansporet av Vox, til en jakt på den magrebiske minoriteten som bor i byen, og utløste fem dager med rasistisk hat i gatene.

Tiltaket som Jumilla har vedtatt, er en lovfesting av en gjentakende trussel fra det høyreekstreme mot den islamske tro, forklarer presidenten for den spanske føderasjonen for islamske religiøse organisasjoner, Mounir Benjelloun Andaloussi Azhari, til denne avisen: «De er ikke imot andre trosretninger, de er imot vår. Dette er et islamofobisk forslag. Det er en diskriminerende regel som hindrer muslimer i å feire sine høytider», advarer han.

Målet med forslaget fra Vox var å forby offentlig feiring av Aid el-Fitr (bønn ved slutten av fastemåneden) og Aid el-Adha (offerfesten). Forslaget fra Vox ble begrunnet med at dette er handlinger som «ikke er en del av folkets identitet». «Det PP gjorde var å fremme et endringsforslag som hvitvasket forslaget», forklarer den tidligere ordføreren og sosialistiske talspersonen i Jumilla, Juana Guardiola, til denne avisen. Endringsforslaget gikk ut på å tillate endring av forskriftene for idrettsanlegg «slik at det ikke kan gjennomføres noen aktiviteter som ikke er relatert til idrett, med mindre det er fremmet av byrådet».

Vox-rådmannen forsvarte «våre tradisjoner mot den konstante ideologiske offensiven fra venstresiden for å påtvinge oss skikker som er fremmed for vår identitet». «Fra nå av vil det ikke lenger bli feiret slutten av ramadanen eller lammesangen», sa han etter plenumsmøtet. «Men hva mener de med identitet? Og hva med den muslimske arven i vår by som går hundrevis av år tilbake? Vi har aldri hatt noen problemer, og dette er tull. Det er for eksempel ekvadorianske folkefest som feirer Jomfru Maria El Cisne», legger Guardiola til.

«Disse to dagene er de som vanligvis samler flest mennesker», forklarer Paulino Ros, journalist i Onda Regional de Murcia og forfatter av bloggen Islam en Murcia. «Normalt stiller kommunene idrettshaller og fotballbaner til disposisjon slik at muslimene kan samles for å be. Det fine med bønnen er at den er kollektiv, hele familier deltar. Dessuten varer den fra klokka sju om morgenen til klokka ni om kvelden. Deretter går de hjem for å feire med familien», forklarer Ros.

De to siste årene har de muslimske høytidene falt sammen med den hellige uka i Jumilla. «Og så langt har det gått normalt og uten problemer», sier Ros. «La oss ikke glemme at det folk vil forby, er å be; det finnes ikke noe mer fredelig», oppsummerer han.

«Vi er litt overrasket over alt som skjer i Spania. Vi ser en radikal endring. Dette var et land hvor folk har jobbet hardt for å oppnå den freden og friheten de har. Men for første gang på 30 år er jeg redd», beklager Benjelloun.