Allehelgensdag, dia de todos los santos

Publisert

Allehelgensdag er en kristen høytid som finner sted 1. november i de katolske kirkene, og første søndag etter pinse i de ortodokse og bysantinske kirkene.

På denne dagen feirer kirken en høytidelig fest for alle de avdøde som etter å ha gått gjennom skjærsilden er blitt fullstendig helliggjort, har fått det saliggjørende syn og nyter evig liv i Guds nærhet. Det er derfor det er “Allehelgensdag”.

Den feires ikke bare til ære for de salige eller helgenene som står på listen over kanoniserte og som kirken feirer en spesiell dag i året; den feires også til ære for alle dem som ikke er kanoniserte, men som allerede lever i Guds nærvær i følge tradisjonen.

Helgenenes relikvier blir ofte utstilt i de store katedralene på denne dagen.

Allehelgensdag er i følge den katolske kirken en “pliktfest”. Høytiden markeres i hele den latinske verden den første dagen i november. Man er forpliktet til å gå til messe og ikke arbeide. Høytiden innledes med en våkenatt og skal man følge boka skal det overholdes avholdenhet og faste.

Man hedrer alle som bor i himmelen

I katolsk forstand er festens formål å hedre alle som bor i himmelen, inkludert Den hellige treenighet, Jomfru Maria, englene, de ulike kategoriene av helgener og skikkelser fra i både Det gamle og Det nye testamentet. Altså inkludert “små-helgenene” som ikke er kanoniserte.

Martyrer

Oldkirken pleide å feire årsdagen for en martyrs død på martyrstedet. Ofte døde grupper av martyrer på samme dag, noe som naturlig nok førte til en felles feiring. Under Diokletians forfølgelse, som begynte i 303, ble antallet martyrer så stort at det ikke var mulig å tildele dem en egen dag. Men kirken, som mente at hver enkelt martyr burde æres, fastsatte en felles dag for alle martyrene.

Ephrem i Carmina Nisibona, og Athanasius i Epistulae Syriacae, forteller at det allerede i 359 ble feiret en fest til ære for alle helgenene. Ephrem i Carmina Nisibona og Athanasius i Epistulae Syriacae. Ifølge Johannes Chrysostomos ble datoen fastsatt til 13. mai for kirkene i Syria og første søndag etter pinse for kirkene i Antiokia. Johannes Chrysostomos. Denne datoen, søndagen i oktaven etter pinsepåsken, fortsatte å bli brukt i kirkene med bysantinsk ritus som allehelgensdag.

Innviet Pantheon-templet som kirke 1. november

Opprinnelsen til denne høytiden i Roma, og dermed i Vestkirken, er knyttet til Pantheon-tempelet. Denne bygningen, som opprinnelig var viet til tilbedelse av alle romerske guder, gikk ut av bruk på slutten av 400-tallet. Rundt 608 donerte Phocas, keiser av Østen, bygningen til pave Bonifatius IV, som fikk den omgjort til kirke og innviet den 13. mai 610 under navnet Santa Maria la Rotonda. På 800-tallet overførte pave Gregor IV et stort antall martyrers lik fra katakombene og innviet kirken på nytt 1. november 835 under navnet Santa Maria ad Martyres.

Kombinasjonen av disse tradisjonene og tradisjonen til minne om mange eller alle helgener førte til en tradisjon som allerede på 700-tallet var godt etablert, selv om datoen ikke alltid var den samme. Pave Gregor IV fastslo at feiringen skulle finne sted den første november, da avlingene allerede var høstet inn på romersk territorium, fordi feiringen tidligere hadde funnet sted den 13. mai – årsdagen for innvielsen av den hellige Maria ad Martyres – på et tidspunkt da det var knapphet på mat i Roma og folkemengdene som valfartet til begivenhetene allerede var svært store.

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet eller følg oss på Facebook! Føler du deg generøs, spander gjerne en kaffe på redaksjonen?? 🚀☕ Takk!

Forsikring av leiebil i Spania?

Spørsmål om forsikring av leiebil i Spania er et tema som går igjen blant nordmenn som leier bil i Spania. Mange er usikre på hva "standard" forsikring inkluderer og...






Nyttig å vite:

Relevante nyheter