Home Blog Page 449

Reparerer promenaden ved La Mata

0

Torrevieja kommune er omsider i gang med å reparere promenaden ved badestranden La Mata. Treplanker skiftes ut for å unngå flere fallulykker og for å bedre fremkommeligheten for brukere med nedsatt bevegelighet, opplyser kommunen.    ——————————————————————————————————————————————

Utbedringene av promenaden ved La Mata startet torsdag 25. mai. Torrevieja kommune har satt seg som mål å skifte ut samtlige løse planker. I første omgang er det imidlertid strekningen som ligger på høyde med gaten Virgen del Carmen og Avenida de los Españoles som prioriteres.

Innbyggere i Torrevieja har lenge klagd på at gangveien har vært i dårlig stand. Det er også rapportert om en rekke fallulykker som følge av gamle og løse planker.

Les også: «Snubleoffer» får erstatning 

Aqualandia badepark åpner dørene

Sommerværet er kommet til Costa Blanca. Det betyr sesongstart for Aqualandia i Benidorm. Den populære badeparken som feirer 32-årsjubileum åpnet dørene lørdag 27. mai. ———————————————————————————–

Aqualandia ligger like utenfor sentrum av Benidorm. Parken kan tilby et tyvetalls forskjellige attraksjoner, inkludert Europas høyeste vannsklie Verti-go på 33 meter. Stedet holder åpnet alle dager hele sommeren, med sesongavslutning i september. For mer informasjon klikk her: www.aqualandia.net

 

Eieren av hundene som drepte 75-åring må i fengsel

Eieren av de fem kamphundene som angrep og drepte en 75 år gammel mann nord på Costa Blanca i februar i år er arrestert og varetektsfengslet tiltalt for uaktsomt drap. Mannen ble arrestert torsdag 25. mai etter av DNA-prøver knyttet hundene til drapet. Hundene er av blandingsrasen pitbull og bull terrier. Rasen er ikke ulovlig i Spania, men står oppført på listen over potensielt farlige hunder.

Den tragiske hendelsen skjedde 18. februar i Beniarbeig i provinsen Alicante. Den 75 år gamle mannen skal ha befunnet seg på egen tomt da hundene angrep og ble kort tid senere funnet død av sønnen. Mistanker ble tidlig rettet mot naboen, en nederlandsk statsborger med fem hunder av blandingsrasen pitbull og bull terrier. Mannen viste seg å være anmeldt tidligere. Hundene ble beskrevet som svært aggressive og ble tatt hånd om av politiet.

Les også: Døde etter angrep fra hunder

Arrestasjonen og varetektsfengslingen av mannen kommer etter at resultatene fra DNA-prøver knytter hundene til drapsofferet. I følge avisen Información er hundeeieren nå siktet for uaktsomt drap og dyremishandling hos distriktsdomstolen i Dénia.


Flere drap begått av «farlige hunder»

Dødsfallet i Beniarbeig var det andre etter angrep fra hunder i Alicante-provinsen på få måneder. I oktober i fjor døde en 74 år gammel mann etter å ha blitt angrepet av hunder i Pinoso. Også her var det en blandingsrase av boxer og amerikansk staffordshire terrier.

Det seneste tilfellet av hundedrap i Spania er imidlertid fra april i år, da en kvinne i 40-årsalderen døde i Madrid etter å ha blitt bitt til døde av en Dogo Canario. Kvinnen var selv eier av hunden.

Les også: Nytt dødsfall etter hundeangrep 

Statistikk tidligere presentert i avisen El Mundo viser at det i gjennomsnitt dør 1,3 personer i året som følge av hundeangrep i Spania. Tallet er basert på registrerte dødsfall i årene 1991 til 2010, en periode der totalt 27 mennesker ble drept av hund (12 av disse var barn).

 

Ikke ulovlig i Spania

I motsetning til i Norge er kamphunder ikke ulovlig i Spania. Etter en lov fra 2002 må likevel eierne av slike hunder registreres og det stilles egne betingelser til hundeholdet.

Hunderaser som pitbull terrier, staffordshire bull terrier, amerikansk staffordshire terrier, rottweiler, dogo argentino og dogo canario står på en såkalt PPP-liste (Perros Potencialmente Peligrosos), det vil si hunder ansett som potensielt farlige.

 

 

 

Åpner for innsyn om frastjålne barn

0

Den katolske kirke og det spanske helsedepartementet åpner for innsyn i arkivene om Spanias såkalte frastjålne barn. Siden slutten av 1930-tallet skal tusenvis av spedbarn ha blitt fratatt deres biologiske mor ved fødselen fordi morskapet ble ansett som «uønsket». Den brutale adopsjonsordningen som skjedde i staten og kirkens regi pågikk under hele Franco-diktaturet og helt frem til 1990-tallet.

Ordningen med tvangsadopsjon ble praktisert ved fødselsklinikker over hele landet, oftest religiøse institusjoner der kvinner som ble ansett uskikket som mødre fikk beskjed om at de ikke kunne få beholde barnet eller at barnet var dødfødt. Barnet ble senere adoptert bort.

Flere organisasjoner i Spania jobber i dag med gjenforening mellom stjålne barn (niños robados) og deres biologiske foreldre. At det nå skal gis innsyn i arkivene som skjuler barnas egentlige identitet, anses som et avgjørende gjennombrudd for arbeidet som gjøres.

Tok saken til EU-parlamentet

Det er britiske BBC News som melder om nyheten der klassifiserte journaler skal gjøres tilgjengelige for berørte familier. Foreldre som mener de er blitt fratatt sine barn ved fødselen (eller avkommet som leter etter sine biologiske foreldre) kan søke myndighetene om informasjon fra journalene, dokumeter som nå skal samles i ett stort arkiv.

Nyheten kommer etter et møte mellom representanter fra EU-parlamentet og spanske myndigheter i Madrid, skriver BBC. Det britiske parlamentsmedlemmet Judith Kirton-Darling skal ha ledet saken og tok affære etter å ha blitt kjent med det som trolig er en av de mange sakene om forsvunne barn i Spania.

Engelske Ruth Appleby som tidligere bodde i Spania skal ha født en datter i den galisiske byen La Coruña i 1992. Noen timer etter fødselen skal hun ha fått beskjed om at barnet ikke hadde overlevd.

Skjelettet i kisten liknet et større barn

Det var imidlertid ikke før i 2010 da Appleby fikk graven til barnet gravd opp for å flytte levningene hjem til England at saken hennes tok en vending. Hun skal da ha reagert på at skjelettet i kisten ikke liknet en nyfødt, men et større barn.

Saken ble da rapportert til politiet som tok kontakt med spanske myndigheter.

Den britiske kvinnen skal imidlertid ha tvilt på behandlingen av forespørselen og tok derfor saken til Europaparlamentet.

Etter nyheten om at Den katolske kirke i Spania og det spanske helsedepartementet vil åpne for innsyn i arkivene om de frastjålne barna, har hun fått håp om en oppklaring i saken med mulighet for informasjon om hva som egentlig skjedde med hennes datter, hvem hun er og hvor hun befinner seg i dag.

Niños robados – Spanias frastjålne barn

Praksisen med å frata mødre barna ved fødselen går tilbake til slutten av 1930-årene og ble introdusert under fascist-regimet til diktator Francisco Franco. Hensikten var å forhindre det regimets ledere og kirken anså som «uønskede» foreldreskap.

Les også: Ny rettssak om frastjålne barn

På 1950-tallet antas det at denne praksisen ble gjenstand for organisert kriminalitet innad i systemet, der nøkkelpersoner drev det som best kan betegnes som menneskehandel med spedbarn. Nonner, prester, sykepleiere og leger skal ha vært involvert i adopsjon der spedbarna ble solgt for å tjene penger. Det anslås at så mange som 300.000 barn fikk sin skjebne bestemt av korrupte personer innen kirke og stat.

Les også: Fikk vite hvem moren var etter 48 år

Flere organisasjoner i Spania jobber i dag med gjenforening mellom stjålne barn og deres biologiske foreldre. Spanske myndigheter har lenge fått kritikk for ikke å gjøre mer for å oppklare sakene.

Les også: «Spania bryter internasjonal rett» 

Boligprisene opp med 7,7 prosent

Boligprisene fortsetter å stige i Spania. I følge tall fra Colegio de Registradores fra første kvartal har prisene det siste året gått opp med 7,7 prosent. Dersom man sammenlikner med siste kvartal i fjor er økningen på 4,1 prosent. En større analyse fra takseringsbyrået Euroval viser at boligprisene i Spania nå er tilbake på nivået fra 2004.

Samtidig med prisstigningen øker også det totale salget av boliger. Beregningene fra det spanske registeret for eiendom (Colegio de Registradores de la Propiedad) presentert i avisen El País viser at det i første kvartal i år ble solgt 14,4 prosent flere boliger enn i første kvartal i fjor. Dersom man sammenlikner med siste kvartal i fjor er salgsøkningen på 21,8 prosent.

Utviklingen i markedet er en fortsettelse av trenden fra i fjor da boligprisene steg med 5,7 prosent (fra 2015 til 2016) og da salget økte med 13,9 prosent.

Les også: Boligprisene steg med 5,7 % i 2016

I følge Colegio de Registradores gikk salget av nye boliger i januar, februar og mars med 27,5 prosent sammenliknet med siste kvartal i fjor, mens salget av brukte boliger økte med 20,6 prosent. Rundt 18 prosent av alle solgte boliger i første kvartal var nye, mens 82 prosent var brukte.

Salget til utenlandske kjøpere holder seg mer eller mindre konstant, med en andel av markedet på rundt 13 prosent. Briter utgjør fremdeles den største gruppen kjøpere blant utlendingene (14,5 prosent), etterfulgt av franskmenn (9,6 prosent), tyskere (7,7 prosent), belgiere (6,9 prosent) og svensker (6,3 prosent).

 

Prisnivået fra 2004

En større analyse fra takseringsbyrået Euroval viser at boligprisene i Spania nå er tilbake på nivået fra 2004. Salget av eiendom er imidlertid bare halvparten så stort som får 12 år siden. I 2016 ble det solgt 457.000 boliger i Spania, 13,9 prosent mer enn året før.

Les også: Spanske boligpriser fortsetter å stige 

 

Torrevieja blir «homo-vennlig»

0

Saltbyen skal for første gang i år markere «gay-pride» dagen. Torrevieja inkluderer også byens tilbud for homofile i Valencia-regionens homse-guide. Byen ønsker å tiltrekke seg flere lesbiske, homofile, bi-seksuelle og transeksuelle (LGBT) i følge en pressemelding fra kommunen. 

Byråd for turisme, Fanny Serrano, sier man ser positivt på å slik kunne få flere bein å stå på med tanke på det tilbud man har for turister i byen. Byråden har henvendt seg til byens næringsdrivende. Serrano har bedt de som ønsker å bli inkludert i Torreviejas guide over «home-vennlige» om å melde seg. 

4. November holdes seg en LGBT messe ved IFA-senteret ved Alicante flyplass. Torrevieja vil stille ut der og promotere byens tilbud til denne gruppen der. 

Homofile som par bruker generelt mer penger pr døgn på ferie enn mange andre grupper.

Membrillo: Manchego-ostens søte venn

0

Med en emmen og ubehagelig smak, og konsistens som et nykløyvd vedtre, er det vanskelig å forestille seg at kvedefrukten, membrillo på spansk, er spanjolenes favoritt-tilbehør til den eksklusive manchego-osten. Men den gjennomgår en tidkrevende, om enn ikke så arbeidskrevende prosess før den blir plassert på spanske dessertbord sammen med den holdbare osten som er blitt produsert i La Mancha regionen siden steinalderen.

Kvede er en relativt ukjent frukt for oss som er født og oppvokst i Norge, men den har vært dyrket i Spania og andre land i Middelhavsområdet flere tusen år før Kristus. Kvedetreet er glad i varme, følsomt for frost og trives best i kalkholdig jord. Det blomstrer i april/mai, og de eggformede bladene har det særegne trekk at de blir større og større jo lenger ut fra skuddene de vokser.

Selve frukten kan bli så stor som en grapefrukt og minner da mest om en forvokst pære. Den har brune kjerner som smaker som bitre mandler, men ikke prøvesmak – enkelte hevder de er giftige.

Den eldre generasjon spanjoler forbinder nok også membrillo med en søt himmeriksmunnfull som ble plassert mellom to brødskriver før de ble presset sammen. Det har ikke alltid vært like flust med pålegg i spanske matskap, og i en tid da Spania lå bak store deler av Europa når det gjalt økonomisk vekst, og linsene utgjorde en av grunnpilarene i kostholdet, var membrillo-syltetøy en populær avveksling for små slikkemunner.

Membrillo inneholder store mengder pektin (stivelse) og brukes også som smakstilsetting og stivelsesstoff blandet sammen med andre frukter som blant annet epler og pærer. Det legges også “carne de membrillo” dulce (en ekstra søt utgave av syltetøyet) på wienerbrød og andre bakevarer. I tillegg produseres det små mengder kvedelikør.

Mesteparten av det som lages av “carne de membrillo” i Spania konsumeres imidlertid altså i godt følge med litt ekstra smakfulle oster som bl.a. Manchego-osten. Denne litt saltaktige osten, som er laget av sauemelk, er berømt langt utenfor Spanias grenser, men det er nok hovedsakelig i opprinnelseslandet den nytes sammen med kvedesyltetøy.

Kombinasjonen Manchego-ost, “carne de membrillo” og god rødvin er da også en fantastisk smaksopplevelse. Og i motsetning til sitrusfrukter som nordmenn ofte bruker som tilbehør til ost, og som enkelte vinkjennere hevder “dreper” rødvinen, fremhever membrillo vinens egenskaper.

“Carne de membrillo” fås i de fleste supermarked. Ofte står den plassert med fløte eller flasker med karamell- og sjokoladesaus. På grunn av det store innholdet av sukker er syltetøyet holdbart i mange uker selv etter at emballasjen er åpnet.

For de som har lyst til å lage sin egen “carne de membrillo” så finnes det et ukjent antall oppskrifter. Sukkermengden i forhold til mengden frukt varierer fra halvparten til det dobbelte – i oppskriften under er det like deler frukt og sukker.

Man tar:
1kilo renset og skrelt kvede
1 kilo sukker
vann

Skrell kveden, fjern kjernene og kutt opp i små biter. Hell over vann og kok i 30 – 40 minutter til kvede-bitene er møre. Kjenn på dem med en gaffel. Hell av vannet, mos frukten, eventuelt i en foodprocessor, tilsett sukkeret og kok videre i 1,5 time. For å få syltetøyet til å stivne i en pen “blokk” helles det i en ildfast form med smurt bakepapir og settes i stekeovnen i ca 50 grader i en times tid.
Med et rikelig inntak av kvede, denne oldtidsfrukten som sies å komme fra Venus, skal man være sikret et lykkelig liv fylt av kjærlighet og fruktbarhet. I tillegg skal den være bra mot magekramper, virke forstoppende hvis man har diaré – og virke forløsende ved forstoppelse. Ifølge gamle, spanske kjerringråd kan man også bruke kvede i most tilstand som fuktighetskrem på tørre hudpartier.

Bedre vern av Torreviejas kystlinje

0

Torrevieja kommune vil trolig oppnå et bedre vern av byens kystområder enn tidligere planlagt i den nye vernplanen fra regionale myndigheter i Valencia. I følge en uttalelse fra kommunen får byens strender den største beskyttelsen som er mulig å oppnå med planen. Området som skal vernes er betydelig utvidet og gjelder blant annet både Cala Ferris og Las Calas.

Verneplanen som skal gjelde for hele kysten av Valencia-regionen er etter første høringsrunde endret i tråd med Torrevieja-byrådets ønsker. På en pressekonferanse mandag 22. mai kunne byråd for urbanisme Fanny Serrano og kommunearkitekt Alicia Martín stolt presentere planen der mer eller mindre alle innsigelsene kommunen hadde kommet med er tatt til følge.

Området som skal beskyttet er betydelig utvidet og gjelder blant annet både Cala Ferris og Las Calas, kystarealer det har vært strid om mange år.

Les også:

Strandområde truet av utbygging

Vil stoppe mur i strandsonen

Målet for kommuneledelsen til Los Verdes, PSOE, Sueña Torrevieja, APTCe og IU som tok over for Partido Popular etter kommunevalget i 2015 er å frede det «lille som er igjen» av grønne arealer langs kysten av Torrevieja, opplyser Serrano.

Les også. Vil ha mer fornuftig utbygging


Den nye verneplanen for Valencia-kysten

Plan de Acción Territorial de Protección del Litoral (Pativel) innebærer et generelt byggeforbud for de første tusen meterne inn fra havet, med et vern av totalt 6.500 hektar landareal langs kysten av Comunidad Valenciana fra Costa del Azahar i nord til Costa Blanca i sør.

Etter første høringsrunde er det åpnet for at kommunene i enkelte tilfeller kan gjøre nødvendige unntak fra reglene når visse vilkår er oppfylt.

Les også: Unntak fra byggeforbudet ved kysten

Allerede godkjente og påbegynte prosjekter kan ikke stanses. Dette begrunnes med behovet for rettsikkerhet og at vedtak ikke kan gis tilbakevirkende kraft. For å beholde retten til utbygging må imidlertid utbyggerne sette i gang prosjektene innen en femårsperiode. Dersom byggingen ikke gjennomføres, kan området omreguleres og vernes.

Pativel-planen skal ut på ny høringsrunde før den vedtas i Valencia-parlamentet.

Kunstnatt i Altea

2. og 3. juni markerer man for første gang «La Nit de l’Art», kunst-natt. Prosjektet er et samarbeide mellom flere av byens mange gallerier og foreninger. Målet er å fremme kunst som en turist-attraksjon i Altea og konsolidere byens posisjon som den kulturelle hovedstaden i området.

Fredag 2. og Lørdag 3. juni blir det utstillinger, dans, teater, performance, installasjoner, video projeksjon, workshops m.m for alle aldre og alt gratis.

Altea har sitt universitet for kunst og håndverk, Bellas Artes. Byen har lenge trukket til seg kunstnere fra både Spania og resten av verden. Noen man ser på de mange gallerier som finnes her og de mange kunstnere som bor fast i byen eller tilbringer deler av året her. 

Arrangørene refererer til byens «gullalder» innad kunst på 70- og 80-tallet. Sammen ønsker man å løfte opp byens kunstmiljø  inspirert av denne perioden.

De som står bak prosjektet er AlteaArte, Més Arquitectyura, Base Galería, Trobarte, Corfoll, Jean Cocó Art i Salmaia med noe støtte fra byens kulturhus.

Mer om Altea.

Nær ved å drukne på Zenia stranden

0

To menn på 46 og 13 år var nær ved å drukne da de ikke kom seg i land på grunn av store bølger på stranden.

 

Det var andre på stranden som varslet nødtjensten da man kunne se at to badende som slet i bølgene. 13-åringen skal ha badet i bølgene alene. Hans far skal gått ut i vannet for å hjelpe ungdommen ut av et område med bølger nære en klippe uten at han greide å få de to i land.

 

Ansatte ved et hotell i området skal ha sett de to slite i bølgene og man tilkalte nød-mannskaper samtidig som hotellets personale kom de badende til unnsetning.

 

De to mennene fra Storbritannia slapp unna med lettere skader. Den 43 år gamle faren hadde en del kuttskader etter å ha blitt dratt mot klippen og steinene. 13-åringen hadde svelget mye vann og spydde en del i det han kom seg på land.

 

Lokale brannmannskaper kom raskt til stedet og et helikopter fra San Vicente Raspeig var i luften får å eventuelt hjelpe til, uten at det ble nødvendig.

 

 

Kystveien fra Altea til Albir utbedres

Bilveien som forbinder Altea med Albir langs kysten skal utbedres. Veien ble delvis ødelagt av uværet i vinter og skal nå repareres med to nye filer og et bredere gangfelt. For å unngå kaos midt i turistsesongen, lages det først en midlertidig løsning som skal fungere gjennom sommeren. De endelige arbeidene starter så i september.

Kommuneledelsen i Altea forsikrer innbyggere og besøkende om at den midlertidige løsningen på kystveien mellom Altea og Albir ikke vil skape problemer for trafikken og vil få en utforming som likner en permanent løsning. Veien vil få to filer og et fortau som er 160 cm bredt, mot dagens 30 cm.

Altea er en av få kommuner i Comunidad Valenciana som for egen regning har gjort alle reparasjonene etter uværet i januar. Ordfører Jaume Llinares mener det er beklagelig at hverken provinsadministrasjonen i Alicante eller regionale myndigheter i Valencia har bevilget penger til formålet. Kommunen håper likevel at provinsen (Diputación de Alicante) vil ta regningen for arbeidene som skal gjøres på kystveien til Albir i september. 

La Nucía vil fjerne Franco-tittel

Opposisjonspartiet PSOE i La Nucía ber Partido Populars kommuneledelse fjerne ærestittelen som i sin tid ble tildelt Spanias tidligere diktator Francisco Franco. Franco ble “adoptert” som “sønn” av byen i 1940 etter at provinsledelsen i Alicante hadde oppfordret alle kommuner på Costa Blanca til å hedre ham. Kommunestyret i La Nucía skal nå stemme over forslaget om å fjerne tittelen.

Det spanske arbeiderpartiet PSOE i La Nucía mener tiden for lengst er kommet for å frata Franco den ærefulle tittelen Hijo Adoptivo de La Nucía. Partiet har derfor levert en offisiell anmodning til kommunestyret i byen som nå skal stemme over forslaget. Som begrunnelse for tiltaket vises det til den spanske historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica) som forbyr alle offentlige administrasjoner å hedre kuppmakerne fra Den spanske borgerkrigen (1936-1939) og det påfølgende diktaturet.

Å oppfylle kravene i loven har tatt tid mange steder i Spania, spesielt i PP-ledede kommuner.

Les også: Vil ikke endre Franco-skilt

Det vises også til en dom som ble avsagt mot PPs gamle byråd i Valencia, der kommunen ble pålagt å fjerne en liknende ærestittel i 2012.

Initiativet i La Nucía kommer samtidig med av dagens provinsledelse i Alicante har tilbudt alle småkommuner på Costa Blanca ekstra bevilgninger til å fjerne gamle symboler og skilt fra krigen og det gamle regimet. Til neste år feirer Spania 40-årsjubileum for grunnloven (Constitución española de 1978) da landet formelt gikk fra diktatur til demokrati.

Les også: Vil ha Costa Blanca fri for Franco 

Alicante
broken clouds
13.7 ° C
14.5 °
12.9 °
78 %
2.1kmh
75 %
søn
15 °
man
15 °
tir
20 °
ons
21 °
tor
19 °
Fuengirola
scattered clouds
10.5 ° C
11.6 °
10 °
92 %
2.6kmh
40 %
søn
16 °
man
17 °
tir
17 °
ons
18 °
tor
16 °