Antall kriminelle handlinger registrert i Alicante-provinsen og på Costa Blanca har gått ned med 2,3 prosent. Det viser tall fra spanske myndigheter for tredje kvartal 2017. Den største nedgangen gjelder biltyveri og innbrudd i private hjem, en reduksjon på henholdsvis 14,4 og 18,8 prosent.

Kriminaliteten har også gått ned i Comunidad Valencianas to andre provinser Valencia og Castellón. Totalt sett er Valencia-regionen blant regionene i Spania som opplever størst reduksjon i registrerte kriminelle handlinger, en gjennomsnittlig nedgang på 3 prosent i tredje kvartal. Det gir den laveste kriminalitetsraten på ti år.

Afrikanske immigranter i Barcelona har lansert et eget varemerke for å slippe å selge forfalskninger. Produktet har fått navnet Top Manta og kommer fra den spanske betegnelsen for det ulovlige salget som foregår fra tepper (mantas). Målet er å erstatte falske merkevarer med et lovlig produkt og samtidig øke folks bevissthet om immigrantenes situasjon i Spania og andre land i verden.

Selgere av falske merkevarer og piratkopier er i Spania kjent som «manteros» etter ordet «manta» som betyr teppe. Varene legges ut på tepper som kan snurpes sammen til en bylt på ryggen når politiet kommer. Selgerne forsvinner raskt fra stedet, men er gjerne like fort tilbake når politiet er dratt. Mange er såkalt papirløse eller midt i en asylprosess, noe som utelukker dem fra arbeid. Fenomenet er kjent ikke bare fra Barcelona, men også på andre feriesteder som Costa Blanca, Solkysten og Mallorca.

Artiklene som selges, slik som falske merkeklær, vesker, klokker, solbriller, spill, filmer med mer, er gjerne betydelig billigere enn originalen og selges uten lisens og uten at det betales skatt. Salget som bokstavelig talt skjer fra teppene har fått betegnelsen «top manta» på spansk.

Merket som nå lanseres under samme navn, kommer fra selgerne selv og har til hensikt å erstatte forfalskningene med et lovlig produkt. Slik vil man unngå at selgerne må gjøre seg til kjeltringer, samt å øke folks bevissthet om immigranters situasjon i Spania og andre steder i verden.

I et intervju med BBC sier senegaleseren og en av initiativtagerne til prosjektet Aziz Faye at det handler om «å se mennesket bak varene» og at de som selger egentlig ønsker å unngå ulovligheter.

«Vi kom ikke hit for å ta landets rikdom, men for å ta del i ting» sier han og svarer på perfekt spansk. Han forklarer at målet med Top Manta er å slutte å selge forfalskninger og piratkopier. Faye viser frem produktene, sko, hettegensere og andre klær og forteller at det handler om å gi selgerne «en vei ut».

Mye av årsaken til det ulovlige salget er at immigranter som befinner seg i en asylprosess eller har fått søknaden avvist, ikke har rett til arbeid. Før asyl gis eller en eventuell hjemsendelse kan skje går det normalt lang tid. Enkelte har derfor tatt til orde for at immigrantene bør gis en begrenset rett til lovlig arbeid mens de venter på en avklaring. 

I storbyer som Barcelona operer tusenvis av afrikanske «teppeselgere» i byens gater. Varene kommer i store partier fra fabrikker i Asia. Selgerne syr og limer de falske merkene på produktene, før varene bringes ut i travle gågater og på plasser.

Mange butikkeiere som driver ordinær handel er frustrerte over situasjonen. Mens butikken drives lovlig og det betales skatt, foregår det ulovlige salget på gaten rett utenfor.

Selv om det nye merket Top Manta ble lansert for noe tid tilbake, fortsetter salget av forfalskningene. Butikkene opplever at de taper kunder i konkurransen. Hvorvidt en omlegging av «bransjen» er mulig med Top Manta gjenstår å se. I mellomtiden fortsetter kampen om kundene.

Les også:

Bot for å kjøpe av strandselgere

Ulovlig gatesalg ute av kontroll

Krig mot ulovlig gatesalg

Nye konfrontasjoner mellom politi og afrikanske gateselgere i Torrevieja 

Tollmyndigheter og politi i Andalucia har gjort et av historiens største kokainbeslag i Spania. Nærmere 6 tonn av det narkotiske stoffet ble i begynnelsen av desember funnet i havnen i Algeciras. Forsendelsen var kamuflert i banankasser og kom fra Colombia. Beslaget er det andre største av kokain i Spania, etter at en båt med 7,6 tonn ble tatt på åpent hav i 1999.

Partiet med kokain som ble funnet i Algeciras var på 5.883 kilo og har en antatt gateverdi på 210 millioner euro, over 2 milliarder norske kroner. Forsendelsen skulle videre til Barcelona. I følge avisen El País ble ingen personer pågrepet under operasjonen. Politiet Guardia Civil følger imidlertid spor i etterforskningen som vil kunne lede til arrestasjoner.

Kokainbeslaget i Algeciras kommer kort tid etter et større heroinbeslag i Barcelona. Den 21. november ble et parti med 330 kilo heroin tatt i byens container-havn. Narkotikaen var kamuflert i sementsekker og kom fra Tyrkia. 

I storbyer som Madrid, Barcelona og Valencia fjernes det hvert år flere tusen tonn våtservietter fra renseanlegg og rør. Serviettene når også tidvis havet, i det renseanleggene oversvømmes når avfallet setter seg fast. Foruten å være et miljøproblem fører våtserviettene også til høyere vann- og avløpsregninger. Det antas at problemet koster spanske kommuner til sammen mer enn 200 millioner euro i året.

Våtservietter i avløpssystemet er ikke et særegent problem for Spania, men gjelder på verdensbasis. Problemet koster verdenssamfunnet hvert år milliarder av kroner og truer økosystemene i havet. Når serviettene setter seg fast går vannet tregere gjennom renseanleggene. Man risikerer dermed at kapasiteten til å ta imot mer avløpsvann ved anleggene sprenges, med den følge at den overskytende kloakken må slippes rett ut i havet.

I tillegg fungerer det bommulsbaserte stoffet som filter og tar til seg fett og andre stoffer. Kremer og parfyme som våtserviettene ofte inneholder er også en direkte trussel for dyre- og plantelivet i havet.

Én kilometer med våtservietter

Organisasjonen for spanske vann- og avløpsverk Asociación Española de Abastecimientos de Agua y Saneamiento (AEAS) melder hvert år om problemene på tvers av kommuner i Spania. I oktober 2017 ble det i Valencia fjernet én kilometer med våtservietter i byens avløpssystem, noe som tilsvarte rundt 1.000 tonn. Til og med september samme år var det fjernet 1.600 tonn i Barcelona.

I Murcia er mengden våtservietter i avløpssystemet beregnet til 2.800 tonn i året, mens for hele Madrid-regionen er den totale mengden anslått til rundt 27.000 tonn. I sistnevnte region er kostnadene forbundet med fjerning av serviettene på rundt 2,2 millioner euro i året.

200 millioner euro i året

Den totale kostnaden for hele Spania er i følge AEAS beregninger på mer enn 200 millioner euro i året. De ekstra utgiftene forbundet med opprydningen må dekkes av kommunene gjennom økte skatter og avgifter.

Foruten å være et stort miljøproblem fører med andre ord våtservietter i do også til høyere vann- og avløpsregninger for den enkelte forbruker. Problemet har vært kjent i flere tiår. Samtidig har forbruket av serviettene bare økt. Verden over lanseres det kampanjer for å få bukt med problemet. Likevel fortsetter folk å kaste serviettene i toalettet.

Produkter som villeder

Noe av årsaken til at problemet vedvarer er misvisende produktinformasjon fra produsenter av våtservietter. På enkelte pakninger står det at serviettene løser seg opp i vann og derfor kan kastes i do. Dette gjelder imidlertid kun i teorien. Erfaring fra renseanlegg viser at oppløsningen tar mye lengre tid og at serviettene setter seg fast.

Organisasjoner som jobber med problemet etterlyser derfor klarere merking av produktene og påskriften “MÅ IKKE KASTES I TOALETTET” som standard.