Home Blog Page 450

Spansk domstol: Ungdommen er «for lat» til å få lommepenger

0

Et foreldrepar i Cantabria slipper å betale lommepenger til sin arbeidsledige datter på 23 år. En lokal domstol mener datteren selv er skyld i situasjonen. Etter spansk lov plikter foreldre å forsørge barna sine til de ha fått utdannelse og kommet i arbeid.

I følge dommen kan dette ikke gjelde for den aktuelle ungdommen, fordi hun har vist lite vijle til å samarbeide og blant annet har droppet ut av både skolegang og etterutdanning.

I Spania har familien tradisjonelt vært en viktig velferdsprodusent, der foreldre har latt barna få bo hjemme til de har giftet seg eller kommet seg i jobb. Mye av dette har endret seg i takt med at ekteskap ikke lenger inntreffer like tidlig som før. I tillegg har nedgangstidene fra finanskrisen i 2008 og frem til 2013 gjort arbeidssituasjonen for ungdom betraktelig vanskeligere i Spania. Dette Stadig flere venter derfor med å flytte hjemmefra.

Samtidig har landet et lovverk som pålegger familien å forsørge barna til de ha fått utdannelse og kommet seg i arbeid, også etter fylte 18 år.

Loven skal ha ført til at man de senere årene har fått et større antall erstatningssøksmål fra barn som krever forsørgerbidrag av opphavet. I mange saker er barna gitt medhold og foreldrene er pålagt forsørgerplikten.

Dommen fra byen Castro Urdiales i Cantabria fra 2. mai i år går imidlertid i motsatt retning.

Droppet ut av skolen
I følge dommeren i saken gjelder ikke den økonomiske omsorgsplikten når ungdommen selv har forårsaket situasjonen der arbeidsinntekt uteblir.

I følge det spanske nyhetsbyrået Europa Press legges det blant annet vekt på at den 23 år gamle jenta ikke har fullført videregående og at hun har fått penger til etterutdanning innen blant annet informasjonsteknologi, uten å gjennomføre kursene.

Det skal også være gitt penger til utenlandsopphold i London og til flere opphold i forskjellige byer i Spania uten at jenta har kommet videre med karrieren.

I tillegg til å tape saken mot foreldrene er datteren idømt saksomkostninger. Hun har tjue dager på seg til å anke dommen.

Venter med å flytte ut
Ungdomsledigheten som på sitt verste har vært på rundt 50 prosent er i dag fremdeles høy i Spania (rundt 40 prosent). Mangel på jobb regnes for å være den viktigste årsaken til at stadig flere ungdom venter med å flytte ut.

Samtidig er spanske ungdommer bland de i Europa som er minst villige til å flytte på seg for å finne en jobb.

I en undersøkelse fra det spanske rådet for ungdom, Consejo de la joventud de España (CJE), i 2014 fremgikk det at kun 22 prosent av alle ungdom hadde flyttet ut av foreldrehjemmet ved fylte 30 år. Det vil si omtrent 8 av 10 personer. I Norge har til sammenlikning de fleste unge flyttet ut før fylte 25 år.

Sánchez gjenvalgt som PSOE-leder

Pedro Sánchez er overraskende gjenvalgt til leder av det spanske arbeiderpartiet PSOE. Sánchez ble avsatt av partiets styre i fjor, fordi han ikke ville støtte fire nye år med den konservative PP-regjeringen ledet av statsminister Mariano Rajoy, en regjering han mente hadde tapt sin troverdighet som følge av utallige korrupsjonsskandaler.  —————————————————————————————————————-

Søndag 21. mai ga medlemmene i PSOE (Partido Socialista Obrero Español) klar beskjed til partiledelsen om hva de mente om avsettelsen av Sánchez i fjor høst. Sánchez ble gjenvalgt med nær 50 prosent av stemmene, foran det som i manges øyne var partiledelsens yndling og store favoritt Susana Díaz 40 prosent. Outsideren Patxi López fikk 10 prosent.

Les også:

Opprør i PSOE: Ber lederen gå av

Sánchez går av som partileder

Sluker kameler for å unngå nyvalg


Ny regjering i Spania?

Dersom Sánchez gjenopptar sine ambisjoner om å få kastet den nåværende regjeringen til Partido Popular og Mariano Rajoy, vil mistillitsforslaget som Unidos Podemos fremsatte 19. mai få ny aktualitet. PSOEs styre har varslet at de ikke vil støtte et eventuelt mistillitsvotum. Med Sánchez ved roret kan dette endre seg.

Det korrupsjonstyngede PP og statsminister Mariano Rajoy har etter parlamentsvalget i juni i fjor ikke lenger flertall i Kongressen. Partiet sitter nå i mindretallsregjering og er helt avhengig av støtte fra de andre partiene.

Dersom den allerede tynnslitte støtten forsvinner, vil Rajoy-regjeringens dager være talte. Spørsmålet henger i luften, men en ting vet man etter PSOEs partiledervalg den 21. mai. Sánchez er gjenvalgt etter konsekvent å ha sagt nei til Rajoy, en posisjon han neppe kommer til å endre.

Les også: Mistillitsforslag mot statsministeren  

Likevel tyrefekting i Alicante

Tyrefektingen under sankthansfeiringen i Alicante i juni skal likevel gå som planlagt, tross sterk motstand i kommunen. Lenge så det ut til at det kontroversielle arrangementet ville bli avlyst på grunn av manglende støtte fra flere av partiene i kommuneledelsen. Det rødgrønne partiet Compromís valgte imidlertid til slutt å stemme blankt, noe som muliggjorde flertall for arrangementet.

Sankthans-tyrefektingen (La feria taurina de las Hogueras de San Juan) arrangeres fra 21. til 25. juni ved arenaen Plaza de Toros i Alicante. Stevnet fikk støtte av flertallet i kommunens tre-parti-ledelse tirsdag 16. mai, etter at rødgrønne Compromís valgte å stemme blankt på spørsmålet. Arrangementet støttes av det spanske arbeiderpartiet PSOE, mens det nye sosialdemokratiske alternativet Guanyar Alicant stemte imot.

Guanyar Alicant sier på sin nettside at partiet alltid har vært imot tyrefekting og at de vil gå inn for en folkeavstemning om et permanent forbud mot slike stevner i Alicante i fremtiden.

Les også:

Benidorm vil ha mer tyrefekting

En ny generasjon tyrefektere..?

 

 

 

Mistillitsforslag mot statsministeren

Opposisjonspartiet Podemos har fremsatt et mistillitsforslag mot Spanias statsminister Mariano Rajoy. Forslaget kommer etter nye avsløringer om korrupsjon i statsministerens parti Partido Popular og uklarheter rundt finansieringen av Rajoys valgkampanje foran parlamentsvalget i 2008.

Mistillitsforslaget mot Rajoy som ble fremsatt av den sosialdemokratiske partialliansen Unidos Podemos den 19. mai i år vil trolig ikke få flertall. Den spanske arbeiderpartiet PSOE har allerede annonsert at de ikke støtter forslaget. Partiet var da også garantist for at det konservative Partido Popular og Rajoy kunne fortsette i regjering etter valget i juni i fjor (også støttet av sentrum-høyrepartiet Ciudadanos).

Unidos Podemos har hele tiden vært klar på at de ikke støtter PP. Partialliansen på venstresiden mener de mange korrupsjonssakene hos regjeringspartiet har svekket både partiet og Rajoys tillit som statsminister.

Les også: Statsministeren må forklare seg i retten om korrupsjon

Den manglende tilliten forsterkes av de nye avsløringene hos partiets lokallag i Madrid der millioner av euro skal har blitt kanalisert fra det offentlige og over til partikassen, eller i lommene på privatpersoner. I april i år ble partiets tidligere regionspresident i Madrid, Ignacio González, arrestert og fengslet i saken (Lezo-saken og Púnica-saken).

Les også:

Razzia av Partido Popular, deres revisor og tilknyttede firma

PP-topp arrestert i Madrid

I etterforskningen av PP-Madrid fremgår det at flere hundre tusen euro av offentlige midler som skulle gått til partiets foreningsarbeid for omskolering av arbeidsledige og andre sosiale tiltak (Fundescam) gikk til finansiering av Rajoys valgkampanje foran parlamentsvalget i 2008. Opplysninger politiet sitter på, tyder på at utgifter til plakater og annet kampanjematerial ble utgiftsført med fiktive fakturaer i Fundescam (Fundación para el Desarrollo Económico y Social de la Comunidad Autónoma de Madrid). Foreningen opphørte å eksistere i 2015.

Mer ruskontroll etter tragisk ulykke

Spanske vegtrafikkmyndigheter har trappet opp ruskontrollene i helgene etter at tre syklister i begynnelsen av mai ble drept av en fyllekjører i Oliva nord for Costa Blanca. På to uker ble til sammen 14 syklister påkjørt av bilister med promille, noe myndighetene mener tydeliggjør behovet for å bedre sikkerheten langs veiene. De siste ti årene i Spania har mer enn 400 syklister omkommet som følge av påkjørsler i trafikken.

Vegtrafikkmyndighetene i Spania, Dirección General de Tráfico (DGT), har satt seg som mål å gjennomføre 130.000 flere promille- og ruskontroller i året. Spesielt lørdag og søndag morgen vil kontrollene trappes opp, tidspunktet da den største konsentrasjonen av syklister er ute på veiene. Tiltaket kommer etter at 14 syklister er påkjørt av promillekjørere på to uker.

Den alvorligste av ulykkene skjedde om morgenen søndag 7. mai i år i Valencia-regionen, da en 28 gammel kvinne under påvirkning av alkohol og andre rusmidler kjørte ned seks syklister. Ulykken skjedde på en strekning mellom Xàbia og Oliva rett nord for Costa Blanca. Tre av syklistene omkom og to ble hardt skadet. Kvinnen som ble varetektsfengslet siktet for uaktsomt drap, skal også tidligere være tatt for promillekjøring og ble ved en anledning fratatt førerkortet i 2013.

I følge avisen El País har mer enn 400 syklister omkommet de siste ti årene som følge av påkjørsler i trafikken. Det totale antallet ulykker med sykler har gått opp fra 1.082 i 2009 til 2.013 i 2015.

Vegtrafikkmyndighetene ønsker nå å gjennomføre hele 130.000 flere kontroller i året. I tillegg skal det generelle oppsynet langs veiene styrkes med mer politi og man vil gjøre flere helikopterflyvninger for å observere trafikken. Det skal også gjøres en utredning for å kartlegge sikkerheten for syklister langs veiene og startes en holdningskampanje rettet mot bilister. 

Dømt «for lat» til å få lommepenger

Et foreldrepar i Cantabria slipper å betale lommepenger til sin arbeidsledige datter på 23 år. En lokal domstol mener datteren selv er skyld i situasjonen. Etter spansk lov plikter foreldre å forsørge barna sine til de ha fått utdannelse og kommet i arbeid. I følge dommen kan dette ikke gjelde for den aktuelle ungdommen, fordi hun har vist lite vijle til å samarbeide og blant annet har droppet ut av både skolegang og etterutdanning.

I Spania har familien tradisjonelt vært en viktig velferdsprodusent, der foreldre har latt barna få bo hjemme til de har giftet seg eller kommet seg i jobb. Mye av dette har endret seg i takt med at ekteskap ikke lenger inntreffer like tidlig som før. I tillegg har nedgangstidene fra finanskrisen i 2008 og frem til 2013 gjort arbeidssituasjonen for ungdom betraktelig vanskeligere i Spania. Dette Stadig flere venter derfor med å flytte hjemmefra.

Samtidig har landet et lovverk som pålegger familien å forsørge barna til de ha fått utdannelse og kommet seg i arbeid, også etter fylte 18 år.

Loven skal ha ført til at man de senere årene har fått et større antall erstatningssøksmål fra barn som krever forsørgerbidrag av opphavet. I mange saker er barna gitt medhold og foreldrene er pålagt forsørgerplikten.

Dommen fra byen Castro Urdiales i Cantabria fra 2. mai i år går imidlertid i motsatt retning.

 

Droppet ut av skolen

I følge dommeren i saken gjelder ikke den økonomiske omsorgsplikten når ungdommen selv har forårsaket situasjonen der arbeidsinntekt uteblir.

I følge det spanske nyhetsbyrået Europa Press legges det blant annet vekt på at den 23 år gamle jenta ikke har fullført videregående og at hun har fått penger til etterutdanning innen blant annet informasjonsteknologi, uten å gjennomføre kursene.

Det skal også være gitt penger til utenlandsopphold i London og til flere opphold i forskjellige byer i Spania uten at jenta har kommet videre med karrieren.

I tillegg til å tape saken mot foreldrene er datteren idømt saksomkostninger. Hun har tjue dager på seg til å anke dommen.


Venter med å flytte ut

Ungdomsledigheten som på sitt verste har vært på rundt 50 prosent er i dag fremdeles høy i Spania (rundt 40 prosent). Mangel på jobb regnes for å være den viktigste årsaken til at stadig flere ungdom venter med å flytte ut.

I en undersøkelse fra det spanske rådet for ungdom, Consejo de la joventud de España (CJE), i 2014 fremgikk det at kun 22 prosent av alle ungdom hadde flyttet ut av foreldrehjemmet ved fylte 30 år. Det vil si omtrent 8 av 10 personer. I Norge har til sammenlikning de fleste unge flyttet ut før fylte 25 år.

Les også: 8 av 10 spanjoler bor fremdeles hjemme ved fylte 30 år 

Krigsminne i Altea restaureres

En bunker fra Den spanske borgerkrigen (1936-1939) er under restaurering ved stranden i La Olla nord for Altea sentrum. Den rundt 80 år gamle konstruksjonen er gravd frem og skal settes i stand slik at den kan besøkes av publikum. Arkeologiske funn innvendig i bunkeren tyder på at den har stått uberørt siden slutten av krigen. Bunkeren som huset en mitraljøse inngikk i forsvaret av Altea-bukta og skal være blant de best bevarte bunkerne langs Middelhavskysten, opplyser kommunen.

 

 

 

 

 

Forbudt å la hunden være alene

Byrådet i Alicante har vedtatt et lovforslag om dyrehold der det blir forbudt å la hunden være alene hjemme mer enn 12 timer i strekk. Eventuelle overtramp vil kunne bli straffet med bøter på opptil 600 euro. Det er ventet at forslaget vil passere når det kommer til avstemning i bystyret.

Det er en generell lov om forsvarlig dyrehold og beskyttelse av dyr (Protección Animal) først lansert i 2000 som nå er vedtatt av byrådet i Alicante. Foruten forbudet mot å la hunder være alene hjemme over lengre tid, vil det også bli gitt bøter til hundeeiere som oppbevarer hunden i bil under solvarme forhold, lar dem bade i fontener på offentlig sted eller drikke av drikkefontener tiltenkt mennesker.

Les også: Forbud mot kupering av hunder

I tillegg vil barn under 18 år ikke ha anledning til å gå tur med hunder av raser som er definert som farlige (f.eks. pitbull terrier, staffordshire bull terrier, amerikansk staffordshire terrier, rottweiler, dogo argentino). Det blir også forbudt for hundeiere å gå med flere enn én hund i bånd dersom den tilhører slike raser, skriver Alicante-avisen Información.

Det er ventet at det nye lovforslaget vil passere når det kommer til avstemning i bystyret.

Les også: Nytt dødsfall etter hundeangrep 

General Franco kjøpte Spanias seier i Eurovision 1968

0

Da Spania overraskende vant Eurovision Song Contest i 1968 med sangen «La, la, la» kan seieren ha vært kjøpt på forhånd. I følge en spansk dokumentar fra 2008 hadde landets rikskringkasting TVE på forhånd avtalt med andre fjernsynsselskaper i Europa at Spania skulle vinne. Fiksingen skal ha inngått i Francos propaganda for å bedre regimets ansikt utad. Spania hadde den gang som eneste land i Vest-Europa et langvarig fasistisk diktatur som på mange måter holdt Spania isolert og tilbake både sosialt og økonomisk.

Cliff Richard var favoritt til å vinne i 1968 med «Congratulations», men til manges overaskelse ble han slått av den ukjente spanske sangerinnen Massiel.

Som en del av ryktene om Franco-regimets «kampfiksing» i 1968 vektlegges omstendigheten rundt det spanske bidraget. «La, la, la» skulle egentlig fremføres av den katalanske artisten Joan Manuel Serrat som allerede hadde spilt inn sangen. Serrat uttalte imidlertid kort tid før Eurovision-konkurransen at han hadde til hensikt å synge på katalansk.

Det kunne ikke Franco godta. Det katalanske språket hadde vært forbudt under diktaturet og regimet var ikke moden for en endring.

Kun to uker før konkurransen ble dermed den 20 år unge artisten Massiel hentet inn til å representere Spania (egentlig navn María de los Ángeles Félix Santamaría Espinosa).

Det hastige byttet av artister skal imidlertid ikke ha vært den eneste manipuleringen Franco stod bak. Spania skal også ha sikret seg seieren ved å kjøpe stemmer fra andre nasjoner.

Dokumentar fra 2008
I opptakten til Eurovision Song Contest 2017 i Kiev er ryktene om vinneren i 1968 gitt nytt liv i både spanske og britiske medier.

Kilden til den oppsiktsvekkende påstanden er en dokumentar på den spanske tv-kanalen La Sexta fra 2008. Der hevdes det at Spania i tiden frem mot konkurransen i Royal Albert Hall i London drev forhandlinger med fjernsynsselskaper fra en rekke land i Europa.

Spania skal blant annet ha sikret seg stemmer mot å forplikte seg til innkjøp av serier og filmer fra de andre tv-selskapene.

Det hører med til historien at agenten som representerte Massiel i 1968 skal ha hatt nære forbindelser til diktator Francisco Franco.

Med seieren i 1968 skulle Franco-regimet rette på landets frynsede rykte som utdatert diktatur. Ved å vinne Eurovision fikk Spania lov til å holde neste års konkurranse, et arrangement som fant sted i Madrid i 1969. Gjennom den tv-sendte begivenheten skulle regimet vise at nasjonen var moderne og teknologisk avansert på høyde med andre europeiske land.

Cliff Richard følte seg snytt
I britiske medier krydres ryktene om finalen i 1968 med en uttalelse fra Englands egen storfavoritt Cliff Richard. Etter at sangen “Congratulations” ble slått av ”La, la, la” med ett poeng (28 mot 29), skal Richard nemlig ha uttalt at han var blitt “frastjålet” seieren.

Ordene til den kjente artisten blir imidlertid ikke tillagt stor betydning. I et telefonintervju nylig sendt på den britiske tv-kanalen Channel 4 sier Richard selv at han ikke mente så mye med uttalelsen, men at det ville “gledet ham” dersom det viste seg at han egentlig skulle hatt førsteplassen.

Avviser ryktene
Ryktene om fiksingen av finalen i 1968 er basert på uttalelser fra Spanias nåværende tv-vert for Eurovision-konkurransen, José María Íñigo. Íñigo har imidlertid etter programmet i La Sexta avvist ryktene.

Den europeiske kringkastingsunion (European Broadcasting Union) har uttalt at spanske Massiel ikke vil bli fratatt førsteplassen. Unionen vil heller ikke etterforske saken og anser det hele som en del av Eurovision Song Contests historie.

Risikerer fengsel for vagina-figur

Tre kvinner fra Sevilla risikerer fengselsstraff etter å ha gått i «påskeprosesjon» der Maria-skulpturen var byttet ut med en vagina-figur. Hendelsen som skjedd den 1. mai 2014 kan få frihetsberøvende følger for tre av aktivistene etter at byretten i Sevilla har tatt ut tiltale mot dem.

Tiltalen representerer i manges øyne et brudd med ytringsfriheten. Saken var først henlagt, men er nå gjenopptatt etter instruks fra provinsdomstolen i Sevilla.

Nok en rettssak skaper debatt om ytringsfrihetens kår i Spania. Byretten i Sevilla hadde først henlagt saken med den begrunnelse at religionskritikk lå innenfor rammene av ytringsfriheten. Beslutningen ble imidlertid utfordret av overretten i Sevilla-provinsen som ba domstolen gjenåpne saken. Vagina-saken har havnet i retten etter en anmeldelse fra foreningen for kristne advokater i Sevilla, Asociacion de Abogados Cristianos.

I den nye tiltalebeslutningen som er datert 21. april i år er de tre kvinnelige aktivistene anklaget for «forbrytelse mot religiøs tro», tidligere dekket av det rettslig foreldede uttrykket «blasfemi».

Demonstrasjonen som ble gjennomført på arbeidernes dag 1. mai 2014, var ment å skape oppmerksomhet rundt kampen for selvbestemt abort, en rettighet som har vært truet av et nytt og reaksjonært lovforslag fra regjeringspartiet Partido Popular. Forslaget er senere blitt trukket tilbake etter massiv motstand i folkeopinionen, men var støttet av ledere innen Den katolske kirke i Spania.

Demonstrasjonen var også et slag i kampen for likestilling i arbeidslivet og en markering mot vold mot kvinner.

Selve utformingen av demonstrasjonen karikerte de typiske sevillanske påskeprosesjonene der blant annet Jomfru Maria-figurer bæres gjennom byen av hettekledde menn som etter tradisjonen går botsgang for sine synder. Det iøynefallende opptoget var gitt det sarkastiske navnet Sagrada Coño Insumiso (Hellige Protestfitte).

Avgjørelsen om å gjenoppta saken har skapt sterke reaksjoner på sosiale medier i Spania. Enkelte stiller spørsmål ved at man tillater at fascistsanger synges offentlig, men slår ned på fremvisning av en vagina-figur (en henvisning til at fascistsangen Cara al Sol ble sunget i begravelsen til nylig avdøde Franco-minister José Utrera Molina).

Spania har i dag formelt sett ingen statsreligion, men kirken har likevel beholdt mye av sin innflytelse i samfunnet. En rekke ytringsfrihetssaker i spansk rett de siste årene har handlet om anklager om blasfemi.

Giftet seg borgerlig med skilt mann, mistet jobben som lærer

En kvinne fra Andalucia mistet jobben som religionslærer ved en offentlig skole i Almería fordi hun hadde giftet seg borgerlig. Saken går tilbake til 2001 da kvinnen innledet et sivilt registrert ekteskap med sin tyske mann, et giftermål bispedømmet i Almería ikke godtok fordi det skjedde utenom kirken.

Kvinnen har de siste 16 årene søkt oppreisning. Hun har vunnet i retten, men har likevel ikke fått jobben tilbake eller erstatning for tap av arbeidsinntekt.

På tross av fire rettsavgjørelser i sin favør har kvinnen fra Almería-provinsen i Andalucia ikke blitt hørt. Bispedømmet i Almería og lokale myndigheter betgegner domstolenes pålegg om å annullere oppsigelsen og gi kvinnen jobben tilbake som «praktisk og lovlig» umulig å oppfylle.

Saken anses som nok et eksempel på hvordan Den katolske kirke går på akkord med demokrati og rettsvesen i Spania. Kvinnen sier til avisen El País at hun opplever det som om bispedømmet hever seg over loven.

«I dette Spania kan man ikke leve. Det mangler bare at biskopene og utdanningsdepartementet erklærer seg uavhengige av forfatningsdomstolen og høyesterett» sier hun og påpeker at hun har hele åtte rettsavgjørelser som støtter hennes sak. Likevel vil hverken kirken eller myndigheten snu i saken.

«De tror de befinner seg i Vatikanet. Jeg er spansk statsborger; lover og grunnleggende rettigheter etter konstitusjonen støtter meg. Ikke å oppfylle rettsavgjørelsen er et lovbrudd» slår hun fast. Hun forteller også at hennes advokat har bedt påtalemyndighetene om å etterforske saken.

Resurrección Galera Navarro fikk sparken som lærer i faget Katolsk religion og moral (Religión y Moral Católica) i Llanos de la Cañada i Almería i 2001, etter å ha inngått borgerlig giftermål med sin tyske mann. Hun har vunnet i retten, men har likevel ikke fått jobben tilbake eller erstatning for tap av arbeidsinntekt.

Fascist-avskjed for avdød Franco-minister

Tidligere boligminister under Franco-regimet José Utrera Molina ble lørdag 22. april gravlagt til fascist-sang og fascist-hilsener i Nerja på Solkysten.

Flere representanter fra det spanske fascistpartiet Falange Española var tilstede under seremonien. Det samme var Partido Populars tidligere justisminister Alberto Ruiz-Gallardón, avdødes svigersønn. Utrera Molina ble i 2014 tiltalt for brudd på menneskerettighetene av en domstol i Argentina.

José Utrera Molina som døde lørdag 22. april 91 år gammel var en av de siste gjenlevende ministerne fra diktator Francisco Francos styre (1939 til 1975). Han skal ha vært selverklært lojal til den avdøde diktatoren, noe som kom frem under begravelsen i Nerja (Málaga). Et større oppmøte fra det spanske fascistpartiet Falange Española var tilstede. Med strak arm hevet i fascist-hilsen ble partiets hymne fra 1934, Cara al Sol, sunget til ære for den tidligere Franco-ministeren.

Etter sangen ble navnet til stifteren av Falange Española ropt ut til unison hyllest, sammen med navnet til diktator Franco og til den nylig avdøde Utrera Molina: ”José Antonio Primo de Rivera. Presente! , Francisco Franco. Presente! José Utrera Molina. Presente!”

Tilstede under seremonien var også Partido Populars justisminister fra forrige Rajoy-regjering Alberto Ruiz-Gallardón. Ruiz-Gallardón som er avdødes svigersønn regnes for å tilhøre den katolsk-konservative fløyen i regjeringspartiet. I 2014 valgte han å trekke seg som justisminister, etter å ha tapt kampen om å gjeninnføre forbud mot abort i Spania.

Anklaget for brudd på menneskerettigheter
Utrera Molina ble i 2014 begjært utlevert til Argentina av en argentinsk domstol for brudd på menneskerettigheter under Franco-regimet. Utleveringen ble avvist av spanske myndigheter med henvisning til amnestiloven av 1977.

Presente!
Hilsen til avdøde fascister
Ordet “presente” betyr tilstede og er en form ærefull hilsen blant fascister i Spania som går tilbake til Den spanske borgerkrigen (1936 til 1939). Opprinnelsen for hilsenen er dødsfallet til stifteren av det spanske fascistpartiet Falange Española, José Antonio Primo de Rivera, som etter starten av krigen i 1936 ble henrettet i fengsel i Alicante.

Etter sin død hadde Primo de Rivera vært referert til som El Ausente (Den fraværende). Etter at Franco seiret i borgerkrigen i 1939 ble ”presente” den nye måten å hedre fascistlederen på, en hyllest som blant annet var å se i mange spanske kirker.

Primo de Rivera var dømt for konspirasjon mot den demokratisk valgte republikken (Den andre republikken). Henrettelsen hans ble senere brukt av Francisco Franco under borgerkrigen for å øke oppslutningen til fascistenes kamp mot republikken.

Alicante
broken clouds
13.7 ° C
14.5 °
12.9 °
78 %
2.1kmh
75 %
søn
15 °
man
15 °
tir
20 °
ons
21 °
tor
19 °
Fuengirola
scattered clouds
10.5 ° C
11.6 °
10 °
92 %
2.6kmh
40 %
søn
16 °
man
17 °
tir
17 °
ons
18 °
tor
16 °