Bevisføringen i den pågående voldtektssaken i Pamplona skaper sterke reaksjoner i Spania. Fem menn i slutten av 20-årene er tiltalt for å ha gruppevoldtatt en 18 år gammel jente under San Fermin-festivalen i fjor sommer. Mange mener imidlertid at det er offeret som nå har havnet på tiltalebenken i saken og ikke omvendt. Enkelte kritiserer rettssaken for å være en “patriarkalsk rettergang” i et patriarkalsk samfunn og krever “rettssak mot de tiltalte, ikke mot offeret”.

Dommeren i voldtektssaken i Pamplona får kritikk for å ha tillatt beviser som tegner et lettsindig blide av offeret. Samtidig skal tilsvarende kompromitterende informasjon om de tiltale være avvist som irrelevant. Saken handler om hvordan en 18 år gammel jente fra Madrid natt til 7. juli i fjor kom bort fra reisefølget sitt under San Fermín-festivalen i Pamplona. På en benk i sentrum av byen skal hun ha kommet i prat med fem menn fra Sevilla. De fem som er i slutten av 20-årene er tiltalt for å lurt henne med seg inn i en oppgang og gruppevoldtatt henne. Selv nekter de straffeskyld og hevder jenta frivillig var med på handlingen.

Hendelsesforløpet i saken er ikke ulikt andre voldtektssaker man har sett de siste årene der det er fokusert mye på offerets rolle, blant annet Hemsedal-saken i Norge i fjor. Nevnte sak gjaldt et overgrep fra 2014, der tre menn i 30-årene skal ha skjenket en 18-år gammel jente full og utnyttet henne på det groveste. De tiltalte ble først dømt for voldtekt i tingretten, men ble senere frikjent i lagmannsretten. Meddommerne i ankesaken mente det ikke var tilstrekkelig bevist at de tiltalte hadde forstått at jenta ikke ville være med på handlingen.

Tok offerets mobiltelefon

Det samme er stridens kjerne i Pamplona-saken. Jenta viste angivelig ikke fysisk motstand da hun ble voldtatt. I retten skal hun ha begrunnet dette med at hun “bare ville at de skulle bli ferdige”. I mellomtiden skal de fem ha tatt seg til rette, drukket, røykt og kommet med oppmuntrende tilrop til hverandre underveis.

Jenta skal etter det skjebnesvangre møtet ha blitt etterlatt i oppgangen der voldtekten skal ha funnet sted. I tillegg skal de ha fratatt henne mobilen. Hun ble senere funnet sittende gråtende på en benk i nærheten, hvor forbipasserende skal ha blitt oppmerksomme på henne og ringt politiet.

Filmet overgrepet

De fem tiltalte skal også ha filmet deler av hendelsen på mobilen. Opptakene er lagt frem i retten og utgjør en viktig del av bevisføringen i saken.

Blant momentene som er tillagt betydning er at jenta aldri ga et verbalt samtykke til de seksuelle handlingene, noe de tiltalte også selv har innrømmet. I retten skal den ene av mennene ha forklart at de tok jentas “stønn” og “bevegelser” som tegn på at hun frivillig var med på handlingen. Politietterforskerne i saken har imidlertid konkludert med at det ikke er lystbetonte lyder man hører i opptaket, men «skrik av smerte».

Fantaserte om å voldta kvinner

De tiltalte tilhører en vennegjeng som skal ha vært på reise sammen fra Sevilla til Pamplona for å være med i de årlige okseløpene under San Fermín-festivalen. De kaller seg “Ulveflokken” (La Manada), et navn som har fått en ny betydning etter medias dekning av saken. Saken har også fått ekstra oppmerksomhet i det en av de tiltalte er fra det spanske militæret, mens en annen er rekrutt i det nasjonale politiet Guardia Civil. Alle fem har sittet i varetekt siden arrestasjonen i juli i fjor.

I rettssaken er det kommet frem opplysninger om at medlemmene i vennegjengen tidligere har delt fantasier om voldtekt av kvinner seg imellom. Historiene ble dokumentert gjennom Whatsapp-meldinger fra de tiltaltes smarttelefoner. Disse meldingene skal imidlertid være avvist av retten som irrelevante for saken.

Tok bilder av jenta i tiden etter overgrepet

Dommeren skal imidlertid ha akseptert bruk av liknende bevis fra de tiltaltes forsvarere, nærmere bestemt en rapport fra privatdetektiver der jentas aktivitet på sosiale medier er blitt fulgt i tiden etter at hun anmeldte saken. Målet med denne informasjonen skal ha vært å danne et bilde av jenta som en lettsindig person, en person som etter anmeldelsen ikke oppførte seg slik en voldtatt person ville ha gjort.

Blant bevisene som er tillagt betydning er et bilde som jenta skal ha lagt ut på det sosiale nettverket Instagram. Det viser en person i en t-skjorte med påskriften «Hagas lo que hagas, quítate las bragas» (Hva enn du gjør, ta av deg trusa).

Bildet er ikke av jenta selv. Forsvarerne har likevel tatt det i bruk som bevis mot henne og argumentert for at en person som virkelig er voldtatt ikke ville delt slikt materiale på internett. De samme privatdetektivene skal også ha avfotografert jenta i private sammenhenger en rekke ganger, blant annet ved er svømmebasseng. Disse bildene skal imidlertid være avvist av retten.

«Dobbelt offer»

I likhet med den norske saken reageres det på at det er jentas atferd det fokuseres på og ikke de tiltaltes. Kritikere mener jenta er i ferd med å bli et “dobbelt offer”, fordi traumer forbundet med en voldtekt vil kunne forsterkes når man i tillegg sår tvil om offerets troverdighet.

Både representanter fra kvinneorganisasjoner og juridiske eksperter i Spania karakteriserer bevisføringen i saken som kritikkverdig.

Patriarkalske holdninger

I et intervju med BBC betegner Amalia Fernández, leder for den spanske juristforeningen for kvinner Themis, rettssaken som en “patriarkalsk rettergang”.

«Vi lever i et samfunn med patriarkalske holdninger. Rettssaker reflekterer samfunnet, noe som i dette tilfellet har ført til en dobbelt viktimisering. I forbrytelser mot kvinner blir offeret omgjort til mistenkt, noe som ikke skjer med anklagere i andre forbrytelser», sier Fernández til avisen.

Uttalelsen reflekterer et syn som deles av flere i Spania. Under rettsmøtene i november har det vært daglige demonstrasjoner utenfor rettslokalene i Pamplona med krav om at det føres en “rettssak mot de tiltalte, ikke mot offeret”.

Tyveriet av jentas mobiltelefon er et av elementene som nå kan føre til en dom for seksuelle overgrep. Den ene av de tiltalte har tilstått å ha stjålet telefonen, men skal ha karakterisert det som et utslag av «grådighet» og at det var «feil» å gjøre det. Aktor i saken er imidlertid ikke i tvil om hvorfor telefonen ble tatt: «De ønsket å forlate offeret i en situasjon av hjelpeløshet».

Les også: Satte fyr på datterens voldtektsmann – løslates i 2018

Spansk økonomi har vært i vekst i flere år. Arbeidsledigheten og risikoen for fattigdom er redusert. Likevel får Spania stryk av EU-kommisjonen for økende sosial og økonomisk ulikhet. Mens Finland, Slovakia, Tjekkia og Slovenia går foran med et godt eksempel, havner Spania på bunn av listen i EU, sammen med Bulgaria, Hellas og Litauen.

I en rapport om sysselsetting fra EU-kommisjonen offentliggjort i slutten av november kommer Spania dårligst ut på utgjevning av sosiale og økonomiske forskjeller. Et gjennomsnitt viser at de 20 prosentene med høyest inntekt i EU tjener fem ganger mer enn de 20 prosentene med lavest inntekt. I Spania er derimot denne forskjellen på seks og en halv gang. Spania havner dermed nederst på listen. Bare Bulgaria, Hellas og Litauen har like store forskjeller. Landene Finland, Slovakia, Tjekkia får til sammenlikning toppkarakter på utgjevning.

Spania skårer imidlertid høyere på andre områder, blant annet på helse. Når det gjelder fattigdom skal landet også ha forbedret seg de siste årene, men er likevel under oppsyn av kommisjonen. At arbeidsledigheten fremdeles ligger på rundt 18 prosent trekkes frem som risikofaktor. Det påpkes at 14,9 prosent av alle landets husstander knapt kan vise til inntektsgivende arbeid. Årene med nedgangstider etter finanskrisen i 2008 regnes som en viktig årsak til problemene. 

Les også: Økt ulikhet tross økonomisk vekst

Leroy Merlin åpnet et nytt utsalg like ved La Zenia Boulevard i Orihuela like syd for Torrevieja. Butikken er hva vi i Norge ville kalt en jernvarehandel og byggevarelager i ett men med langt større proposisjoner enn i Norge.

Butikken er på over 3000m2 og har over 20.000 produkter på lager. Her får man kjøpt alt fra spiker til bademorsinnredning, gulvbelegg, hageutstyr og vannfiltre. Det var Orihuelas ordfører Emilio Bascuñana som høytidelig åpnet det nye utsalget til Leroy Merlin. I åpningstalen gjorde han et poeng av etableringen som nok et bevis på næringslivets tro på området Orihuela Costa som i preges av et stort antall ferieboliger.

Barcelona har gått fra fra å ha sterkest økonomisk vekst i Spania til å nå oppleve at bedrifter, investorer og offentlige organer nærmest «flykter» fra den til nå så attraktive regionen. Regionale og lokale politiske myndigheter som kom til makten ved forrige valg er nå et hinder for nyetableringer.

Barcelona lå an til å bli valgt som sted for etableringen av EUs organ som evaluerer nye medikamenter for salg i EU-området. Organet her til nå vært basert i Storbritannia men grunnet Brexit flytter organet nå til kontinentet sammen med en rekke andre EU-organer som har vært etablert i Storbritannia.

Barcelona lå an til å bli valgt som destinasjon men separatistene som forsøkte å erklære en ny stat i Katalonia har fått både offentlige og private institusjoner til å tvile på Barcelona som et godt sted å drive i fra. Storbritannia går en usikker periode i møte som følge av Brexit. En teoretisk mulig katalansk stat ville lide i mange år som følge av legale og praktiske utfordringer

EUs kontor for vurdering av farmasi produkter blir nå etablert i Amsterdam.

Barcelonas styrke har vært kulturelt mangfold, det har vært enkelt å rekruttere folk til jobber i Barcleona siden byen har vært sett på som et attraktivt sted å flytte til med et godt klima, en flott by ved middelhavet, strategisk beliggenhet nære Frankrike og Pyrineene, en stor havn og til nå en liberal mangfoldig by. Etter at radikale nasjonalister kom til makten har byen endret karakter. Bystyret har satt inn tiltak for å bremse turismen i byen og fremme Katalanske verdier og språk. Det hele toppet seg i et grunnlovsstridig forsøk på løsrivelse fra Spania 1. oktober. Nasjonalistenes argument om at den Katalanske økonomien vil bli bedre utenfor Spania ser ut til å finne liten grubunn i næringslivet. Over 2500 bedrifter har til nå meldt flytting ut av Katalonia denne høsten.

Mer enn 200.000 spanjoler har signert en underskriftskampanje om forbud mot stiftelsen Francisco Franco (FNFF). Organisasjonen ble opprettet i 1976 som en hyllest til den tidligere diktatoren og jobber i dag for å fremme hans minne. Forslaget er levert det spanske parlamentet, men forblir symbolsk. En direkte appell fra folket krever nemlig en halv million underskrifter for å bli tatt opp til behandling av nasjonalforsamlingen.

Underskriftskampanjen som torsdag 23. november ble levert parlamentet i Madrid er ikke den første i sitt slag. Flere liknende kampanjer har vært gjennomført tidligere. Med sine 218.600 underskrifter er imidlertid det nye initiativet det største så langt.

Bak kampanjen står foreningen for gjenoppretting av historieminnet i Spania, Asociación para la Recuperación de la Memoria Histórica (ARMH). Organisasjonen jobber for at kravene i Historieminneloven av 2007 skal bli oppfylt (Ley de Memoria Hístorica).

“I Tyskland eller i Italia ville det vært utenkelig med en Hitler- eller Mussolini-forening» står det i anmodningen til parlamentet. Det betegnes som uforståelig at et demokrati skal gi støtte til en organisasjon som hyller en beryktet diktator og hans regime. Foreningen Fundación Nacional Francisco Franco bør forbys mener organisasjonen.

ARMH mener Franco-stiftelsens gjøremål ikke kan anses som arbeid av allmenn verdi og interesse. Likevel får organisasjonen støtte. Det vises til at organisasjonen indirekte er subsidiert av staten, ved at skattebetalere får fratrekk i skatt for donasjoner som gjøres til stiftelsen.

Folk kan tenke og uttrykke det de vil, men staten kan ikke legge til rette for finansieringen av en organisasjon som arbeider for å prise diktatoren offentlig, heter det i en uttalelse fra ARMH. Flere av de som har skrevet under på kampanjen er etterkommere av ofre for Franco-regimet fra 1939 til 1975.

Franco-stiftelsen, hvis ærespresident er den avdøde diktatorens 91 år gamle datter Carmen Polo, forsvarer aktivt Francos statskupp, krig og påfølgende regime. Organisasjonen ble opprettet i 1976 som en hyllest til diktatoren og jobber i dag for å fremme hans minne.

I foreningens øyne er Franco en «storhet», en historieforståelse stiftelsen forsvarer og kjemper for skal få større anerkjennelse i samfunnet. Sitftelsen er heller ikke redd for å gå rettens vei for å nå sine mål. Et eksempel på det siste var i oktober i år, da en domstol i Madrid etter en klage fra stiftelsen stanset den pågående fjerningen av skilt med Franco-navn og fra byens gater og torg.

Blant gatenavnene som fikk forlenget levetid, tross kommunens vedtak om å fjerne dem, finner man medlemmer av den beryktede hæravdeling División Azul (Den blå divisjon). Divisjonen bestod av soldater fra fascistenes side i Spania som kjempet for Tyskland under Andre verdenskrig.

Franco samarbeidet både med nazistene i Tyskland og fascistene i Italia. Den militære hjelpen fra Hitler og Mussolini anses som avgjørende for at han vant borgerkrigen i 1939 og kunne innlede diktaturet.

Underskriftskampanjen som nå er overlevert det spanske parlamentet forblir imidlertid av symbolsk verdi. Et direkte opprop fra folket krever nemlig en oppslutning på minst 500.000 underskrifter for å behandles formelt og stemmes over i nasjonalforsamlingen.

Kampanjen ble levert parlamentet tre dager etter 42-årsjubileet for diktatorens død, en dag som tradisjon tro ble høytidelig markert av Fundación Franco.