Home Blog Page 451

Spansk omelett – Tortilla de patatas

0

Den spanske omeletten- tortilla de patatas, er kanskje på lik linje med Valencias paella, en av de mest kjente rettene i Spania.Og det er like vanskelig å finne en tapas bar med respekt for seg selv som ikke har tortilla de patatas på menyen, som det er å møte en spansk senora uten egen tortillaoppskrift, sies det.

Som paellaen, kommer tortillaen også i mange varianter. Noen kokker bruker alt alt fra bacon, ost, tomater, spinat, sopp og fisk, mens andre sverger til den klassiske oppskriften som inneholder poteter og eventuelt løk. Hver region, hvert hjem og hver tapas bar, har sin egen oppskrift og Maria del Carmen fra fjellbyen Sella som ligger 18 km fra kysten og rett ved Sierra Aitana fjellet, er kjent i sine kretser for å lage ”verdens beste” klassiske tortilla de patatas.

Noe blygt tar Maria (88) imot Spaniaposten i sitt spartanske kjøkken for å la sin ”hemmelige” oppskrift gå videre i arv til norske matelskere på jakt etter en smak av det autentiske Spania. Hun har en datter og ingen barnebarn og mener at det er på tide å dele oppskriften sin med andre matentusiaster.

-Jeg lærte å lage tortilla av min mor. Hun var kjent for sin svært gode tortilla og det er jeg som har klart å kopiere oppskriften best ut av mine tre søstre, sier Maria med et smil.

Hun forteller at Spania var et svært fattig land lenge etter borgerkrigen og at tortilla ble sett på som billig hverdagskost. En gang i uken fikk hun og hennes søstre servert linser til hovedrett og tortilla som andre rett til lunsj. Hadde moren en kjøttbitt til overs, gikk den bestandig til mannen i huset, erindrer Maria.

Slik lager Maria tortilla
Som mange av sine jevngamle medsøstre, foretrekker Maria den klassiske tortilla de patatas retten. Hennes består av poteter, egg, løk, olje og salt. Noen utelater løken, men Maria liker smaken av den, forteller hun.

Tilberedningstid ca 35 minutter.


Til en vanlig tortilla for 4 personer bruker Maria: 8 skrelte poteter, 2 løk, 6 egg, en halv liter olivenolje(o,4 %) og 2 ts salt. En tortillapanne som kun bør brukes til tortilla. Har en ikke tortillapanne kan en bruke en dyp stekepanne.

-Jeg starter med å skjære potetene i tynne skiver og legger dem i en bolle uten vann. Så skreller jeg løken i små båter og har de i sammen med potetene og en teskje salt. Noe av hemmeligheten er at de oppskjærte potetene ikke skal ligge i vann for da blir de porøse, forteller Maria.

Hun tar frem en dyp stekepanne og heller i en halv liter olje. Oljen skal være svært varm og potetblandingen skal koke (ikke stekes) i ca 15 minutter. Rør rundt så potetene ikke blir brune. Når potetene er transperante er de ferdige, forteller kokka.

Hun tar så en centiliter vann i den tomme potetbollen og visper vannet sammen med eggehviten fra de seks eggene. Så visper hun seks eggeplommer, har i eggehviten og blander alt sammen.

-Hell potetene og løken (uten å få med oljen) i eggeblandingen. Spar på oljen for den kan brukes til andre ting. Husk at du ikke må bruke en jomfruolivenolje, men en matolje. Rør alt sammen og tilsett mer salt om smaken tilsier det, sier Maria.

Hun tryller frem en tortillapanne som til nød kan minne om vårt vaffeljern. Maria heller i litt olje og steker så røren med potetene og løken i pannen på svak varme i ca fem minutter. Setter så på ”lokket” til tortillapannen og snur pannen for så å steke tortillaen fem minutter på den andre siden. Tar av lokket. Venter i fem minutter og tar så en tallerken og legger den som et lokk over tortillaen og vipper retten over til tallerkenen. Vips. En rykende fersk tortilla er ferdig.

Hun skjærer et stort stykke av tortillaen og serverer den med et glass rødvin til Spaniapostens heldige utsendte medarbeider. Det smaker fortryllende godt.

-Nå regner jeg med at halve Norge kjøper en tortillapanne. Ta med oppskriften og spre den. Tenk at jeg skal bli kjendis i en alder av 88 år, sier den spreke pensjonisten med et stort smil.

Tortilla serveres varm eller kald, gjerne med brød og Maria insisterer på at den alltid skal serveres med et glass rødvin.

Litt om tortillaens historie
Det er ukjent når den første tortillaen ble lagd i Spania. De fleste er enige om at den oppstod et sted mellom 1700-1800 århundre og retten ble servert som et mettende og billig måltid for bønder og soldater.

I dag blir tortillaen sett på som en kulinarisk opplevelse av oss nordboere og en tapas av den yngre generasjon spaniere. Borte er tiden hvor dette var fattigmannskost.

Med Norge som fellesnevner

Alfaz del Pi er blitt offisiell vennskapsby med Covarrubias i Burgos. Avtalen ble undertegnet i anledning årets 17. maifeiring på Costa Blanca. Hva er det som så bringer de to spanske byene sammen? Jo, nettopp forbindelsen til Norge. Alfaz del Pi har en betydelig andel fastboende nordmenn og Covarrubias er hvilestedet til den norske middelalderprinsessen Kristina.

Alfaz del Pi nord på Costa Blanca har en av de største koloniene med fastboende nordmenn i Spania (rundt 2.500 registrerte i kommunens register Padrón). Covarrubias i Burgos-provinsen (Castilla y León) er på sin side hvilestedet til den norske prinsessen Kristina som giftet seg med en spansk prins på 1200-tallet. Den sterke forbindelsen til Norge er bakgrunnen for at kommunerepresentanter fra de to byene for noen år siden innledet samtalene som nå har resultert i en avtale om å være vennskapsbyer.

Les også: Alfaz vennskapsby med Covarrubias

Tirsdag 16. mai ble den formelle avtalen om vennskapsbyer (hermanamiento) underskrevet av de to ordførerne Vicente Arques fra Alfaz del Pi og Óscar Izcara fra Covarrubias.

På Alfaz del Pi kommunens hjemmesider er det lagt ut bilder av blant ander norske Britt Fagerstad (red. håper navnet er riktig stavet) som i anledning det nye vennskapet forærte rådhuset i byen en billedvev av prinsesse Kristina (1234-1262), laget for hånd av hennes avdøde mor som gjennom 24 år ledet hjerteavdelingen på Tønsberg sykehus, byen datteren til Håkon Håkonsson reiste fra da hun dro til Spania for å gifte seg i 1257.

Til stede under seremonien var også Norges Benidorm-konsul Jan Arlid Nilsen, medlemmer fra Den norske klubben Costa Blanca, Den norske skole Costa Blanca, Sjømannskirken i Albir, 17. mai-komiteen i Alfaz del Pi, Fundación Princesa Kristina og La hermandad de San Olav. Alfaz del Pi er fra tidligere vennskapsby med Oslo og Lescar (Frankrike).

Les mer om prinsesse Kristinas historie: Prinsesse Kristina gjenoppstår i spansk litteratur 

Kjøper salt for første gang på 30 år

0

Torrevieja må importere salt for første gang på 30 år. Årsaken er den voldsomme nedbøren i vinter da store mengder regnvann trengte inn i lagunene ved Torrevieja og La Mata og tynnet ut konsentrasjonen av salt. Importen som nå gjøres skal bidra til at selskapet som driver anlegget kan oppfylle sine forpliktelser som nasjonal leverandør av salt i Spania.

Det franske selskapet Groupe Salins som driver produksjonsanlegget ved lagunene i Torrevieja og La Mata ville etter flommen i februar pumpe flere millioner kubikkmeter vann og saltlake ute i Middelhavet. Slik skulle produksjonen reddes. Spanske myndigheter sa imidlertid nei til tømmingen, av hensyn til miljøet.

Les også: Vil pumpe «farlig» saltlake ut i havet

Dermed måtte produksjonen ved anlegget stanses ut året. For å kunne oppfylle forpliktelsene som nasjonal leverandør av salt har selskapet måttet importere, noe som angivelig ikke har skjedd de siste 30 årene.

Mandag 15. mai kom det 3.500 tonn salt med båt til Torrevieja fra et produksjonsanlegg i Chioggia i Italia, også eid av Groupe Salins.

Salt til avising av veier utgjør en stor del av Groupe Salins inntekter. Det selges imidlertid også salt til matindustri. Foruten leveransene til Spania selger selskapet salt til en rekke land i verden som USA, Storbritannia, land i Afrika og de nordiske landene. Saltfabrikken ved lagunene i Torrevieja og La Mata har normalt en kapasitet på 600.000 tonn i året, opplyser avisen Información. 

Vil ha Costa Blanca fri for Franco

Byene på Costa Blanca bør bli fri for symboler og skilt som hyller det gamle Franco-diktaturet. Det mener provinsstyret i Alicante som enstemmig har vedtatt en ny støtteordning for prosjektet. I enkelte mindre kommuner henger fremdeles de gamle skiltene oppe, noe styret vil ha slutt på. Kommuner med mindre enn 20.000 innbyggere kan nå søke om økonomisk støtte til fjerning av skiltene. Dermed forsvinner argumentet om at det ikke finnes midler i kommunekassen, sier styrets representant Raquel Pérez til avisen Información.

Det nye initiativet ble stemt frem av samtlige av provinsstyrets medlemmer (Diputación de Alicante). Argumentet for å innføre den økonomiske støtten, er at enkelte kommuner ikke har penger til jobben forbundet med å fjerne skilter og symboler, noe provinsstyret har forståelse for. Kommunene får tjue dager på seg til å søke om støtte og kan få tildelt mellom 500 og 1.100 euro.

Med støtten forsvinner samtidig argumentet om at det ikke finnes penger til jobben, en unnskyldning enkelte kommuner skal ha brukt for ikke å fjerne symbolene. Hensikten med tiltaket er å oppfylle kravene i Historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica).

Les også: Fjernet endelig Fascist-symbol

 

 

 

Unntak fra byggeforbudet ved kysten

Regionale myndigheter i Valencia åpner for å endre deler av utkastet til verneplanen for regionens kystområder. Et generelt byggeforbud skal fremdeles innføres, men det åpnes nå for at kommunene i enkelte tilfeller kan gjøre nødvendige unntak fra reglene når visse vilkår er oppfylt. Endringen av planen kommer etter at det opprinnelige utkastet mottok 455 innsigelser under høringsrunden.

Unntakene man nå åpner for vil i følge avisen Información ikke gjelde kjerneområder for bevaring av natur, klassifisert som nivå 1 og 2 i den nye verneplanen (Plan de Acción Territorial de Protección del Litoral, Pativel).

Det betyr for eksempel at byggeforbudet fremdeles vil være totalt der det handler om helt kystnære områder eller områder der hellingen på landarealet er mer enn 25 prosent (noe som beskytter åsrygger og fjell).

Før eventuelle unntak skal gjøres kreves det også en forutgående utredning av konsekvensene den gitte utbyggingen vil ha for naturen. Hovedmålet med planen er at det lille som er igjen av grøntarealer i kystnære områder skal bevares.


6.500 hektar skal vernes

Forbudet mot utbygging som er under utarbeidelse vil gjelde de første tusen meterne inn fra havet, med et vern av totalt 6.500 hektar landareal langs kysten av Comunidad Valenciana fra Costa del Azahar i nord til Costa Blanca i sør.

Allerede godkjente og påbegynte prosjekter kan ikke stanses. Dette begrunnes med behovet for rettsikkerhet og at vedtak ikke kan gis tilbakevirkende kraft. For å beholde retten til utbygging må imidlertid utbyggerne sette i gang prosjektene innen en femårsperiode. Dersom byggingen ikke gjennomføres, kan området omreguleres og vernes.

Les også: Vil ha byggeforbud langs kysten 

Færre biler og mer badestrand i Altea

Altea kommune vil bygge parkering under bakken for å få biler bort fra strandpromenaden. Prosjektet inngår i arbeidet med å fornye byens kystlinje og den nye badestranden ved gamlebyen Playa del Espigó som ble innviet i september i fjor. Å fjerne parkeringsplassene som i dag ligger på stedet betyr at stranden kan utvides ytterligere. Det nye parkeringshuset skal ligge ved båthavnen og vil ha en kapasitet på 270 biler, skriver avisen Información.

Les også: Ny strandpromenade i Altea

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tusenvis i protest mot tyrefekting

«Tortur er ikke kultur» var slagordet da tusenvis av spanjoler lørdag 13. mai demonstrerte mot tyrefekting i Madrid. Protestene kulminerte ved Puerta del Sol-plassen i Madrid, kun få kilometer fra arenaen Plaza de Ventas der tyrefektingfestivalen Feria de San Isidro pågikk samtidig. Over 200 okser skal drepes i årets arrangement som varer frem til slutten av juni. Under protestene i den spanske hovedstaden ble det bedt om en endelig slutt på de kontroversielle arrangementene. Til sammen 17 dyrevernorganisasjoner stod bak demnostrasjonen, skriver avisen El País.

Les også: Debatt om tyrefekting og okseløp

 

 

 

 

 

Etterlyser tiltak mot ran i Benidorm

Reiselivsselskapene i Benidorm etterlyser tiltak mot voldstyverier, spesielt i områdene der det er mange britiske turister. Prostituerte som lokker til seg menn for deretter å rane dem skal være et av problemene. Kommunen lovet bedring i fjor og ville «utslette» denne typen kriminalitet foran sommersesongen. Ett år senere har de samme problemene gjenoppstått.        ————————————————————

Sommersesongen er på trappene og stadig flere turister kommer til Benidorm. Det samme gjør den organiserte kriminaliteten. Området Rincón de Loix der mange britiske turister holder til skal være spesielt utsatt.

Foreningen for reiselivsselskaper Asociación de Agencias de Viajes de Benidorm y Comarca (Avibe) sier til avisen Información at stadig flere reisende rapporterer om ran.

Situasjonen er attraktiv for de kriminelle. Sommer og høysesong nærmer seg og man opplever allerede en økning i antall tilreisende.

 

Flere turister enn før

Pågangen av turister har også økt i takt med uroligheter i andre ferieland som Tunisia, Egypt og Tyrkia. Skal man holde på turistene som har valgt Spania, er det viktig at oppholdet blir en positiv og trygg opplevelse, påpeker Avibe.

For nøyaktig ett år siden stod man oppi de samme problemene. Da lovet kommunen bedring, med blant annet nulltoleranse for typen ran der prostituerte lokker til seg offeret med sex, for deretter å stjele verdisakene.

 

Viser til Madrid og Barcelona

Reiselivsorganisasjonen i Benidorm sammenlikner situasjonen med lommetyveri på metroen i Madrid og Barcelona. De to storbyene har innført egne tiltak mot denne typen kriminalitet, der kjente kriminelle er nektet adgang til metro-systemet. Når politiet gjenkjenner tyven, kan de pågripe vedkommende umiddelbart – før et nytt lommetyveri er begått. Avibe mener en liknende ordning bør innføres for voldstyveriene i Benidorm, slik at politiet kan jobbe preventivt og holde de kriminelle unna områdene der turistene beveger seg. 

Habaneras, musikksjangeren Torreviejas sjøfolk brakte til Spania

0

Habaneras er trolig Torreviejas mest kjente kulturuttrykk. Overalt hvor man går i saltbyen og omegn støter man på det velklingende ordet. De mest fremtredende eksemplene er kanskje la Avenida de las Habaneras og el Centro Comercial Habaneras. Men hva er egentlig Habaneras?

Habaneras er flertall av Habanera, som er en musikksjanger, eller rettere sagt en type sang med rolig rytme, som ble utviklet på Cuba i det 19. århundre. Den kan enten bli sunget eller være instrumental, og sjangeren er tilpasset forskjellige musikkformasjoner som for eksempel storband, kor og kvartetter.

La Habanera er egentlig en internasjonal betegnelse på all tradisjonell musikk og dans på Cuba. Senere ble navnet benyttet på dansene den kubanske overklassen danset. Rundt midten av 1800-tallet bemerket Sebastián Iradier med en rolig musikksjanger for vokal og piano. Han kalte selv sjangeren ”danza lenta”, men på folkemunne fikk den navnet Habaneras.

Reportasje: Torreviejas historie

Opprinnelsen
Opprinnelsen til Habanerassjangeren er noe omdiskutert. En teori går ut på at det i utgangspunktet var spanske emigranter som tok musikken med seg til Cuba da de utvandret. Derfor har den av noen fått et såkalt ”tur-retur” (”ida y vuelta”) -stempel. Andre, og trolig mer plausible teorier, tilsier at sjangeren ble utviklet på Cuba og har sin opprinnelse der.

Det er for øvrig enighet om at den kom til Spania med sjøfolk og tilbakevendende emigranter, som sang nostalgiske sanger som minnet dem om livet på Cuba. Det var til å begynne med hovedsakelig i barene og restaurantene at Habanerassjangeren ble praktisert på den iberiske halvøy.

Habanerastradisjonen fikk først og fremst fotfeste i Andalucía, men snart spredte den seg raskt videre til maritime miljøer i Valenciaregionen, Catalonia, Galicia, Cádiz, Asturias, Cantabria og endog Baskerland.

Utbredelse
I dagens Spania har Habaneras svært populært blant befolkningen flere steder langs kysten. I Catalonia har eksempelvis sjangeren fortsatt et solid forfeste, særlig på Costa Brava hvor det blant annet i landsbyen Calella de Palafrugell hvert år arrangeres en Habanerasfestival som trekker til seg tusenvis av tilskuere.

Ellers er Habaneras utbredt i Alicanteprovinsen, og da spesielt Torrevieja. Hvert år siden 1955 har saltbyen i slutten av juli arrangert den storslagne festivalen Certamen Internacional de Habaneras y Polifonía de Torrevieja, som er erklært som internasjonal turistattraksjon – Fiesta de Interés Turístico Internacional.

Festivalen, som finner sted nede ved havnen i området som kalles Eras de Sal, trekker til seg flere titalls tusen tilskuere fra fjernt og nær. De mer en tusen musikerne og koristene hvert år deltar i festivalen har bakgrunn fra mange forskjellige land.

Ikke langt fra havnen i sentrum står de. Noen av Torreviejas forevigede Habaneras-musikere. Monumenter med referanse til både musikk-stilen og sjømenn finnes over hele Torrevieja.

Ricardo Lafuente
Det er først og fremst et navn som har bidratt til å sette Habanerostradisjonen i Torrevieja på verdenskartet de siste årene. Ricardo Lafuente Aguado, bedre kjent som Ricardo Lafuente, ble født inn i en fattig arbeiderfamilie i saltbyen i 1930.

Allerede som svært ung utviklet Lafuente en dyp interesse for musikk. Etter endt skolegang og forskjellige jobber, inkludert noen år i et lokalt trykkeri, begynner han mot slutten av 40-tallet å komponere sine egne sanger.

Utover 50-tallet har han flere skuespillerioppdrag i tillegg til konserter rundt omkring på Costa Blanca. På nyåret 1955 inngår Lafuente i den nydannede korforeningen Masa Coral Torrevejense de Educación y Descanso. Samme år arrangeres for første gang Certamen Nacional de Habaneras, som senere ble til Certamen Internacional de Habaneras y Polifonía de Torrevieja.

Habaneras har nå blitt Lafuentes favorittsjanger. Frem mot 60-tallet skriver han flere av sine mest kjente klassikere som “Habana, te quiero”, “La niña de Guatemala” og “El zunzuncito”. I denne perioden melder han seg inn i foreningen Sociedad General de Autores de España. Etter å ha sikret seg opphavsrettigheter får han nå sine første inntekter fra musikken.

På begynnelsen av 60-tallet forlater Lafuente Habanerassjangeren til fordel for vals, foxtrot, bolero og ballader. Med sine tre band, “Los dos de la Sal”, “El Trío Habanera” og “Los Cinco Levantinos”, turnerer han hyppig rundt i Alicanteprovinsen og Murcia.

I 1996 Ricardo Lafuente sitt eget museum i hjembyen – Museo de la Habanera ”Ricardo Fuente Aguado” ligger i den gamle jernbanestasjonen i Avenida de la Estación i sentrum av Torrevieja.

Etter en periode i Madrid flytter Ricardo Lafuente tilbake til hjembyen på midten av 60-tallet. Han er nå et velkjent navn i Torrevieja. I 1968 blir han ansatt som dirigent for det nydannede Coro y Orquesta Salinas, samme år komponerer han “Himno a Torrevieja”, som i 1986 ble utnevnt til Torrevieja kommunes offisielle sang.

Utover 70- og 80-tallet går Lafuente fra suksess til suksess. Og han er en av hovedattraksjonene på hver eneste Certamen Internacional de Habaneras y Polifonía de Torrevieja. I 1985 utgir han boken “La Habanera en Torrevieja”, som inneholder 154 Habaneras både av gammel og nyere årgang, som regnes som en del av Torreviejas folklore.

Jevnlig arrangeres det konserter, og musikkfestivaler med Lafuente og Habaneras som tema. Denne posteren er fra 2014.

Ricardo Lafuente dør 78 år gammel den 26. februar 2008, etter lengre tids sykdom. Til tross for svekket helse var han aktiv som sanger, musiker og dirigent til langt ut på 2000-tallet. I 1996 fikk han sitt eget museum i hjembyen – Museo de la Habanera ”Ricardo Fuente Aguado”, som ligger i den gamle jernbanestasjonen i Avenida de la Estación i sentrum av Torrevieja.

Kjente komponister
Ricardo Lafuente er kanskje den mest kjente Habaneraskomponisten i Torrevieja og i hele Alicanteprovinsen. På verdensbasis finnes det imidlertid en rekke musikkstorheter som har dedikert seg til denne spesielle musikksjangeren. Deriblant kan nevnes: Kubanske Ignacio Cervantes, franskmennene Emmanuel Chabrier og Claude Debussy og ikke minst spanjolen Sebastián Iradier.

Museo de la Habanera ’Ricardo Lafuente Aguado’
Museet i ”Avenida de la Estacion”, som er dedikert Ricardo Lafuente, inneholder opptak, fotografier, instrumenter, malerier og en rekke av musikerens eiendeler.

Eiendomssalget fortsetter å øke

I mars måned ble det solgt hele 26,9 prosent flere boliger i Spania enn i mars i fjor. Det er den største økningen på seks år for denne måneden. Salget går også opp med 13,6 prosent sammenliknet med februar i år og innebærer hele 14 måneder på rad med vekst. Fra bransjehold tas utviklingen som et tegn på at boligmarkedet er i balanse. Markedet varierer riktignok mye fra sted til sted, med størst aktivitet i storbyer og på populære feriesteder langs kysten (Balearene og Kanariøyene inkludert). Samtidig ser man en tendens til stabil vekst med moderat salgs- og prisvekst også på plasser der det til nå har vært lite bevegelse.

Tallene er hentet fra det nasjonale statistikkbyrået INE (Instituto Nacional de Estadística), gjengitt i avisen El País. For mer informasjon om eiendomsmarkedet i Spania, klikk på: Hus i Spania

 

Torreviejas historie

0

Torreviejas opprinnelse finner vi i La Mata og saltsjøen der hvor det ble produsert salt allerede før Kristus fødsel – i romertiden. Saltet var datidens ”valuta” som ga opphav til betegnelsen salario (lønn på spansk, salaire på fransk og salary på engelsk). Havsalt utvinnes i dag i saliner, dvs grunne saltsjøer.

For 2000 år siden var La Matasalinens beliggenhet 3 meter under vannspeilet i sjøen utenfor. Tilførselen av sjøvann til salinen var i underjordiske vannårer, og det var et tilstrekkelig system i flere hundre år.

Via piren i La Mata ble det skipet salt til store deler av verden. Tidlig ble det bygget havner i Torrevieja og ved Seguras utløp i Guardamar. Området måtte forsvares og det ble anlagt forsvarstårn i Torrevieja (nå revet), Cabo Cervera (Torre del Moro) og iLa Mata (Torre de La Mata, hvorav kun en liten del er bevart ved strandkanten).

Hovednæringene i tillegg til saltproduksjon var fiske og sjøfart sammen med vin, frukt- og grønnsakdyrking. I 1763 startet saltutvinning i Torreviejasalinen – den største av de to saltsjøene. Utvinningen i La Matasalinen opphørte i 1928, samme år som kanalen her var klar til bruk. Årsaken til nedleggelsen var at det samtidig var anlagt en hovedsakelig underjordisk kanal mellom de to saltsjøene hvormed La Matasalinen kunne anvendes til å forvarme vannet før det kom inn i Torreviejasalinen.

Togstasjonen i Torrevieja har lenge vært lagt med. Godstogene brakte salt og varer som klippfisk fra Norge fra havnebyen Torrevieja til resten av Spania.

Torrevieja hadde i 1802 bare 300 innbyggere. Samme år ble det besluttet å flytte saltkontoret i La Mata til Torrevieja, og det ga startsignalet for andre utbygginger, først og fremst av kaianlegg. I 1928 ble hele Torrevieja ødelagt av et jordskjelv som skal ha hatt en styrke på 8 Richterskalaen. Av 1800-tallsbebyggelsen gjenstår i dag kun hovedkirken ved Plaza de la Constitucion og Casinoet, begge bygg ble restaurert for ca 100 år siden.

Siden begynnelsen på nittitallet har Torrevieja hatt en nærmest eksplosiv befolkningsvekst som har forandret byen fra opprinnelig en liten fiskelandsby til dagens urbaniserte, travle og internasjonale samfunn. Nå har Torrevieja omkring 81.000 registrerte innbyggere. Dertil kommer flere titusener ikke-registrerte som er fastboende i store deler av året, og som alle burde registrere seg som innbyggere i Torrevieja. Det vil øke byens muligheter for tildeling av midler fra Regjeringen til nødvendig infrastruktur slik som helevesen, politi, veiutbygging med mer.

Fengsel for skogbrann etter dobesøk

En tysk statsborger er dømt til tre års fengsel for å ha startet brannen på La Palma på Kanariøyene 3. august i fjor, der nærmere fem tusen hektar skog ble brent og en person omkom. Den 27 år gamle tyskeren skal ha brent dopapir etter et dobesøk i det fri, uten å kontrollere at brannen var slukket da han forlot området. Lav luftfuktighet, tørke og vind skal ha bidratt til rask spredning av ilden.

I dommen fra 5. mai i år heter det at den dømte viste «total mangel på respekt for grunnleggende regler for sikkerhet og aktsomhet». I tillegg til fengselsstraffen på tre år må vedkommende betale erstatning til de berørte kommunene på La Palma (El Paso, Los Llanos de Aridane, Villa de Mazo og Fuencaliente), samt til privatpersoner som fikk eiendommene sine skadet og etterlatte etter brannmannen som omkom i slukningsarbeidet.

Brannen hadde et skadeomfang anslått til 1,87 millioner euro og regnes som en av de verste på Kanariøyene det siste tiåret. Over tre tusen mennesker måtte evakueres.

Les også: 2.500 evakuert etter skogbrann

 

 

 

Alicante
broken clouds
13.7 ° C
14.5 °
12.9 °
78 %
2.1kmh
75 %
søn
15 °
man
15 °
tir
20 °
ons
21 °
tor
19 °
Fuengirola
scattered clouds
10.5 ° C
11.6 °
10 °
92 %
2.6kmh
40 %
søn
16 °
man
17 °
tir
17 °
ons
18 °
tor
16 °