Home Blog Page 452

Forslaget om å flytte Francos grav vedtatt

0

Den spanske nasjonalforsamlingen har vedtatt forslaget om å flytte graven til landets tidligere diktator Francisco Franco. Den gamle fascistlederen ligger i dag begravet på hedersplass ved nasjonalmonumentet over falne etter Den spanske borgerkrigen, noe Kongressen mener står i veien for at monumentet kan bli et felles minnesmerke over alle som døde i Den spanske borgerkrigen. Vedtaket er ikke bindene, men legger sterkt politisk press på PP-regjeringen om å følge opp forslaget.

Torsdag 11. mai vedtok flertallet i Kongressen i Madrid forsalget fra det spanske arbeiderpartiet Partido Socialista Obrero Español (PSOE) om å flytte Francos grav fra landets nasjonalmonument over falne etter borgerkrigen, Valle de los Caídos. Alle partier stemte for forslaget, så nær som regjeringspartiet Partido Popular og partiet Esquerra Republicana de Catalunya (ERC) som begge stemte blankt.

ERC, som er Catalonias republikanske parti på venstresiden, har tidligere gitt uttrykk for at PSOEs forslag ikke går langt nok i å kreve oppreisning til ofrene fra borgerkrigen. 

Det konservative regjeringspartiet PP stemte også blankt, men med motsatt begrunnelse. Partiet som har sine røtter i det gamle regimet har tradisjonelt vært imot både flyttingen av Franco og åpning av massegraver etter krigen.

Les mer om hvorfor PP er imot flytting: PSOE krever flytting av Franco

Vedtaket skjedde ikke i lovs form og er derfor ikke bindene for Partido Popular og regjeringen Rajoy. Avgjørelsen anses likevel for å ha stor politisk betydning. Det er første gang nasjonalforsamlingen konkret ber regjeringen bruke sin utøvende makt til å flytte diktatorens grav, en flertallsbeslutning det er forventet at PP tar på alvor.


Gravlagt i hjertet av monumentet

Francisco Franco har siden sin død i 1975 ligget gravlagt på hedersplass ved monumentet i De falnes dal. Det samme har stifteren av det spanske fascistpartiet José Antonio Primo de Rivera.

I dokumentet som nå er vedtatt i Kongressen, foreslås det at graven til den avdøde diktatoren fjernes fra monumentet som sådan og gravlegges på et annet sted etter gjenlevende families ønske.

Graven til José Antonio Primo de Rivera (henrettet av republikkens menn under borgerkrigen) er også foreslått flyttet, slik at den får en beliggenhet ved monumentet som er mindre prominent enn i dag.


Krever flere tiltak

Flyttingen av graven til de to fascistlederne er imidlertid bare ett av flere forslag som nå er vedtatt og videresendt PP-regjeringen.

Av de andre forlagene kan nevnes et generelt krav om å bevilge penger til åpning av de mange massegravene etter borgerkrigen som finnes spredt over hele Spania. Antallet bortførings- og forsvinningssaker er tidligere anslått til 114.000, hvorav kun en brøkdel er oppklart.

Les også: «Spania bryter internasjonal rett»

Partiet mener også at man i forbindelse med arbeidet med å lokalisere og identifisere ofrene bør opprette et eget DNA-register. I tillegg bør alle arkiver knyttet til forsvinningssaker gjøres tilgjengelig for offentligheten.

Det foreslås også at man danner et komplett register over alle bygningsarbeider som Franco fikk gjennomført ved hjelp av tvangsarbeid til politiske fanger (monumentet i De flanes dal inkludert). PSOE mener at alle slike konstruksjoner bør synliggjøres og merkes med plaketter der byggverkets historie fremgår.

Formålet med det nye forslaget er å følge opp loven om historieminner (Ley de Memoria Histórica), som PSOE fikk vedtatt i 2007 da Zapatero var statsminister. Loven er den første som tar opp spørsmålet om hvordan Spanias betente fortid skal forvaltes og skulle bidra til å gjenopprette historien og gi oppreisning til de mange ofrene etter Den spanske borgerkrigen (1936-1939) og det påfølgende diktaturet (1939-1975). Partido Popular stemte imot loven.


Valle de los Caídos

Det omstridte monumentet Valle de los Caídos utenfor Madrid ble bygget på ordre av Francisco Franco og skulle være et minnesmerke over de falne etter den spanske borgerkrigen.

Monumentet har imidlertid alltid vært omstridt, blant annet på grunn av graven til diktator Franco og fascistlederen Primo de Rivera. Gravsteinene til de to ligger felt ned i kirkegulvet i basilikaen som utgjør monumentets midtpunkt.

Etter at monumentet stod ferdig i 1959 ble krigsofre som lå begravet andre steder i Spania flyttet dit, enten de hadde stått på fascistenes side eller ikke. Flyttingen skjedde etter Francos ønske for at stedet skulle få betydning som nasjonalt minnesmerke over de falne, på begge sider i krigen. Mange familier var imot at deres avdøde skulle flyttes dit.

Valle de los Caídos (De falnes dal) utgjør i dag landets største massegrav etter borgerkrigen. Det anslås at over 33.000 mennesker ligger begravet ved monumentet. 

SpaniaGuiden – 15 år med leiebil i Spania


SpaniaGuiden har siden starten i år 2000 vokst kraftig og har i mange år vært den mest populære tilbyder av leiebil i Spania for nordmenn.

Med base i Alicante samarbeider det norsk-eide selskapet tett med spanske tilbydere av leiebil for å fremforhandle gode avtaler og kunne forhinder og eventuelt løse opp alle potensielle problemer som kan oppstå når man leier bil i Spania. Primært handler det om å informere best mulig om betingelser, ofte spurte spørsmål og veilede om det skulle oppstå uhell mens man er på ferie med leiebilen.

– Å være fysisk tilstede i Spania og ikke jobbe fra et kontor i Norge er en stor fordel da. Vi kjenner mye av personalet hos leverandørene av bilene personlig etter å ha vært her siden 2001. Det gir oss mange fordeler både når vi forhandler om priser og når problemer oppstår, forteller daglig leder til SpaniaPosten.

SpaniaGuiden har sitt kundesenter sentralt i Albir i Alicante provinsen på Costa Blanca.

– Vi har spesialisert oss på steder i Spania med direktefly fra Norge, Alicante er den største destinajonen men mange nordmenn ankommer også på flyplassene i Malaga, Barcelona og Murcia. Lokalkontorene i Torrevieja og Benidorm blir også brukt av mange mens de oppholder seg i Spania.

Stort sett lite problemer med nordmenn

Det er stort sett ingen problemer knyttet til leie av bil i Spania. I sommersesongen er det mer «turist-utleie» og mange leier bil for første gang. Da anbefaler vi alltid at man ser ekstra nøye på info om leie. Det er lite spesielt egentlig å ta hensyn til, men noen blir overasket over at man i noen sammenhenger må legge igjen depositum når man leier. Dette er noe leverandørene har praktiskert mer siste årene. Også prisen på bensin er et tema som går igjen, prisene er så lave på leiebil i Spania at leverandørene har blitt strenge på alle slags ekstra og tar nå noe betalt for service knyttet til å fylle opp bilene med bensin og administrere refusjon av bensin på tanken osv.


Bedre kundeservice

– Første årene gjorde vi kun kundeservice på e-post, det var ikke kapasitet til mere. Siden begynt vi med kundeservice på telefon for de som har spørsmål, trenger hjelp til booking eller har spørsmål etter endte leie av bil. Vi jobber konstant for å bli bedre på kundeservice, analyserer de henvendelser vi får og oppdaterer både datasystemer og den info vi gir til kundene basert på det vi lærer av tilbakemeldingene. Dette er en bransje hvor det er viktig å ha teknikken i orden, det er mye data når man har tusener av kunder og biler over hele Spania samtidig som både tilgjengelighet og priser kan endre seg fra time til time når det er på det mest ekstreme. Implementering av store IT systemer kan være en utfordring, men det nye IT-systemet har vi hatt i drift nå i et par år, så tekniske feil er borte og nå handler det mest om å forbedre og justere ting etter kundenes ønsker og behov,  avslutter daglig leder. 

 

Har du spørsmål til det praktiske rundt leie av bil Spania og SpaniaGuidens tjeneste bør du først ta en titt på våre ofte spurte spørsmål om leie av bil i Spania.

Les mer om SpaniaGuiden og leiebil bransjen i Spania i artikkelen «SpaniaGuiden leiebil erfaringer gjennom 15år«.

Forsikring av leiebil i Spania – Er reiseforsikringens dekning tilstrekkelig?

Kongressen vil flytte Franco

0

Opposisjonspartiene i den spanske nasjonalforsamlingen vil flytte graven til landets tidligere diktator Francisco Franco. Forslaget er allerede vedtatt i komiteen som har utredet spørsmålet, der kun regjeringspartiet Partido Popular stemte imot. Det er ventet at et flertall for forslaget vil gjenta seg når Kongressen kommer sammen i plenum. Vedtaket vil ikke være bindende, men er det første i sitt slag og legger press på regjeringen.

Beslutningen om Franco-graven som nå tas i den spanske kongressen er ikke et lovvedtak, men en sterk anmodning til regjeringen Rajoy (PP) om å ta affære. Vedtaket er med andre ord ikke bindende. Det vil likevel ha stor politisk betydning, i det Kongressen aldri tidligere har stemt over spørsmålet og det vil anses som en del av de parlamentariske spillereglene at regjeringen lytter til flertallsbeslutninger i nasjonalforsamlingen.

Partido Popular har hele tiden vært imot flytting, men har etter valgene i 2015 og 2016 ikke lenger flertall i Kongressen. Dermed vil trolig forslaget bli vedtatt.

Det omstridte monumentet Valle de los Caídos (De falnes dal) utenfor Madrid ble bygget på ordre av Francisco Franco etter Den spanske borgerkrigen. Stedet skulle være et minnesmerke over de falne på begge sider i krigen.

Monumentets nøytralitet har imidlertid vært kompromittert av at den tidligere diktatoren ligger begravet på hedersplass i monumentets kirke. Det samme gjør José Antonio Primo de Rivera, mannen som i sin tid stiftet fascistpartiet Falange Española. De to har fått sine gravsteiner felt ned i kirkegulvet i basilikaen som utgjør monumentets midtpunkt.

I en nasjonal utredning fra 2011 ble det konkludert med at graven til den avdøde diktatoren måtte flyttes for at monumentet skulle kunne få en endret betydning og bli et reelt minnesmerke over de falne fra begge sider i borgerkrigen. PP som har sine røtter i det gamle regimet har imidlertid motsatt seg alle flytteplaner.

Les også: PSOE krever flytting av Franco 

PP-baron slipper ikke ut av fengsel

Partido Populars tidligere partistrateg i Valencia, Rafael Blasco, slipper ikke ut av fengsel. Blasco som er dømt for å ha underslått millioner av euro fra fattige i den tredje verden hadde søkt om permisjon fra fengselet i Picassent. Søknaden er avvist grunnet bedrageriets grove natur. Blasco er i tillegg under etterforskning i flere andre saker og har i følge kjennelsen en «kompleks» kriminell historie som for øyeblikket ikke tillater permisjoner.

Blasco har sittet i fengsel siden juni 2015. Den tidligere regionspolitikeren fra Partido Popular soner en dom på seks og et halvt år for bedrageri og underslag av offentlige midler. Som nøkkelperson i et tvilsomt nettverk av politikere og forretningsmenn skal Blasco ha lurt til seg flere millioner euro, penger som skulle ha gått til utviklingsprosjekter i den tredje verden.

Rafael Blasco var før bedrageriavsløringen en av Partido Populars mest sentrale politikere i Valencia-regionen. Han var medlem av regionsregjeringen i Valencia sammenhengende fra 1983 til 2011 og var partiets parlamentariske leder i Valencia-parlamentet frem til 2012.

Les også: Bistandssvindel kan gi 14 års fengsel

 

 

 

Kjøpte Franco seieren i Eurovision?

0

Da Spania overraskende vant Eurovision Song Contest i 1968 med sangen «La, la, la» kan seieren ha vært kjøpt på forhånd. I følge en spansk dokumentar fra 2008 hadde landets rikskringkasting TVE på forhånd avtalt med andre fjernsynsselskaper i Europa at Spania skulle vinne. Fiksingen skal ha inngått i Francos propaganda for å bedre regimets ansikt utad. Dermed ble favoritten «Congratulations» med Cliff Richard slått av den ukjente spanske sangerinnen Massiel.

Som en del av ryktene om Franco-regimets «kampfiksing» i 1968 vektlegges omstendigheten rundt det spanske bidraget. «La, la, la» skulle egentlig fremføres av den katalanske artisten Joan Manuel Serrat som allerede hadde spilt inn sangen. Serrat uttalte imidlertid kort tid før Eurovision-konkurransen at han hadde til hensikt å synge på katalansk.

Det kunne ikke Franco godta. Det katalanske språket hadde vært forbudt under diktaturet og regimet var ikke moden for en endring.

Kun to uker før konkurransen ble dermed den 20 år unge artisten Massiel hentet inn til å representere Spania (egentlig navn María de los Ángeles Félix Santamaría Espinosa).

Det hastige byttet av artister skal imidlertid ikke ha vært den eneste manipuleringen Franco stod bak. Spania skal også ha sikret seg seieren ved å kjøpe stemmer fra andre nasjoner.

 

Dokumentar fra 2008

I opptakten til Eurovision Song Contest 2017 i Kiev er ryktene om vinneren i 1968 gitt nytt liv i både spanske og britiske medier.

Kilden til den oppsiktsvekkende påstanden er en dokumentar på den spanske tv-kanalen La Sexta fra 2008. Der hevdes det at Spania i tiden frem mot konkurransen i Royal Albert Hall i London drev forhandlinger med fjernsynsselskaper fra en rekke land i Europa.

Spania skal blant annet ha sikret seg stemmer mot å forplikte seg til innkjøp av serier og filmer fra de andre tv-selskapene.

Det hører med til historien at agenten som representerte Massiel i 1968 skal ha hatt nære forbindelser til diktator Francisco Franco.

Med seieren i 1968 skulle Franco-regimet rette på landets frynsede rykte som utdatert diktatur. Ved å vinne Eurovision fikk Spania lov til å holde neste års konkurranse, et arrangement som fant sted i Madrid i 1969. Gjennom den tv-sendte begivenheten skulle regimet vise at nasjonen var moderne og teknologisk avansert på høyde med andre europeiske land.

 

Cliff Richard følte seg snytt

I britiske medier krydres ryktene om finalen i 1968 med en uttalelse fra Englands egen storfavoritt Cliff Richard. Etter at sangen “Congratulations” ble slått av «La, la, la» med ett poeng (28 mot 29), skal Richard nemlig ha uttalt at han var blitt “frastjålet” seieren.

Ordene til den kjente artisten blir imidlertid ikke tillagt stor betydning. I et telefonintervju nylig sendt på den britiske tv-kanalen Channel 4 sier Richard selv at han ikke mente så mye med uttalelsen, men at det ville “gledet ham” dersom det viste seg at han egentlig skulle hatt førsteplassen.

 

Avviser ryktene

Ryktene om fiksingen av finalen i 1968 er basert på uttalelser fra Spanias nåværende tv-vert for Eurovision-konkurransen, José María Íñigo. Íñigo har imidlertid etter programmet i La Sexta avvist ryktene.

Den europeiske kringkastingsunion (European Broadcasting Union) har uttalt at spanske Massiel ikke vil bli fratatt førsteplassen. Unionen vil heller ikke etterforske saken og anser det hele som en del av Eurovision Song Contests historie.

 

Hjemløse får gratis helsetjeneste

Valencia vil gi gratis helsetjeneste til hjemløse. Tilbudet skal gis til alle som oppholder seg fast i byen, enten «bostedsadressen» er en benk i en park eller et minibanklokale. Med det nye tiltaket følger Valencia etter Barcelona som er i gang med et liknende prosjekt. Byrådet i Valencia oppfordrer andre kommuner til å gjøre det samme.

Det anslås at rundt 500 mennesker bor på gaten i regionshovedstaden Valencia. For å få rett til gratis helsetilbud (som alle andre innbyggere allerede nyter godt av) må de husløse registreres som borgere av byen, såkalt empadronamiento. Kommunen har gjort 62 nye ansettelser for å ta fatt på utfordringen. De husløse vil bli informert og veiledet om registreringen i kommunens register (Padrón). Kommunen vil koordinere arbeidet med frivillige organisasjoner som allerede jobber med hjemløse.

Registreringen gjøres for alle som oppholder seg fast i byen, enten de sover på gaten, i en park eller et minibanklokale, skriver avisen El País. Problemet løses praktisk ved at de i kommunens registre blir gitt den samme adressen som nærmeste kommunale senter eller sosialkontor.

Les også: Dystre tall på fattigdom i Valencia

Foruten gratis helsetjeneste vil de som registrerer seg få rett til en rekke tjenester fra både by og regionsadministrasjonen i Valencia, herunder sosial stønad, diettpenger og honnørkort for gratis reise med kollektivtransport. Som registrert borger vil hjemløse også kunne søke om sosialbolig og gratis arbeidslivskurs.

Det nye tilbudet gjelder ikke bare alle som i dag bor på gaten, men også folk som ikke kan vise til et formelt leieforhold i en bolig, fordi de for eksempel bor i løsere organiserte kollektiver, herberger, pensjonater og assisterte boliger.

Med det nye tiltaket følger Valencia etter Barcelona som allerede har gått i gang med et liknende prosjekt. Byrådet i Valencia oppfordrer andre kommuner til å gjøre det samme.

Les også: Richard Gere hjelper hjemløse i Valencia 

Maurisk vanningsanlegg i Orihuela kan bli Unesco-arv

Et sinnrikt system for vanning av jordene i Orihuela og områdene rundt kan havne på Unescos verdensarvliste. Vanningsanlegget som består av kanaler, diker og møllehjul ble bygget av maurere for over tusen år siden. Store deler av anlegget er fremdeles i bruk i dag. En eventuell søknad om status som verdensarv kan først fremmes i 2024.

Det skal være fagansatte fra regionsadministrasjonen i Valencia som mener den mauriske kulturarven bør søkes inn på Unescos verdensarvliste. Vanningssystemet som strekker seg utover Orihuela til andre kommuner syd på Costa Blanca (Vega Baja) beskrives som svært sofistikert. Anlegget er utvidet og bygget på, men den opprinnelige konstruksjonen ble laget av muslimer etter erobringen av Spania på 700-tallet.

Blant annet er det gjenbruket av vannet fra elven Segura som gjør anlegget spesielt. Ved hjelp av et system av kanaler, diker og møllehjul føres vannet tilbake i sirkulasjon slik at det kan brukes på nytt til de samme jordene. Dette var viktig for det tørre klimaet langs Middelhavet, der vann tradisjonelt har vært en mangelvare.

Etter at maurerne ble kastet ut av Spania, de siste på slutten av 1400-tallet, ble vanningsanlegget beholdt. Flere av kanalene er i bruk den dag i dag. Det kanskje mest kjente elementet er møllehjulene i Los Desamparados i Orihuela (Las norias de Los Desamparados).

I følge avisen Información kan en eventuell søknad til Unesco først fremmes i 2024 (Nye opptak skjer annet hvert år). Årsaken er at Spania allerede har fylt opp “ønskelisten” helt frem til 2022. Mye av det man har søkt om i Spania er slott og festninger. Et vanningsanlegg bygget en gang mellom 700- og 900-tallet representerer noe nytt og originalt og vil derfor kunne ha gode vinnersjanser.

Les også: Las Fallas blir Unesco-arv

 

 

 

Hus i Spana mer ettertraktet enn noensinne

Av alle eiendomskjøp i Spania i 2016 ble rekordhøye 13,2 prosent gjort av utenlandske kjøpere. Hele 43 prosent av disse kjøpte hus på Costa Blanca. Det viser tall fra det spanske registreringskollegiet for eiendom, Colegio de Registradores.  ————————————————————————————————————————-

I fjor havnet totalt 53.495 boliger i Spania på utenlandske hender. Det utgjør 13,2 prosent av totalen, en høyere andel enn noen gang før. Tendensen til økt interesse fra ikke-spanske kjøpere har gått oppover sammenhengende siden 2009. De fleste kjøper hus som ligger i nærheten av kysten enten ved Middelhavet eller Atlanterhavet. Av regionene er det Kanariøyene og Balearene som har den største etterspørselen fra utlandet, med ca. én av tre kjøpere med annen nasjonalitet enn spansk.

I Valencia-regionen er andelen utenlandske kjøpere på 26 prosent. Tallene er også høye for Murcia (18,5 prosent), Andalucía (15 prosent) og Catalonia (12.8 prosent).

Les også: To av ti turister vil kjøpe bolig

Når det gjelder provinser er Alicante og Costa Blanca mest etterspurt. Hele 43 prosent av alle salg til utlendinger ble gjort der. Deretter fulgte Tenerife (40 prosent), Malaga (34 prosent), Balearene (32,9 prosent/ Øygruppen Balearene er region og provins under ett og tas gjerne med når Spanias provinser sammenliknes) og Girona (30 prosent).

Les også: Torrevieja mest populær på markedet

Storbritannia utgjør, tross Brexit og en tilbakegang på et par prosent fra 2015, den største kjøpegruppen (19 prosent av alle utenlandske kjøpere).

Les også: Flere briter selger Spania-boligen

Deretter følger Frankrike, Tyskland, Sverige, Belgia og Italia. Norge og resten av de nordiske landene kommer også høyt på listen.

Statistikken i artikkelen er basert på tall fra det spanske registreringskollegiet Colegio de Registradores, gjengitt i avisen El País. Colegio de Registradores er en juridisk institusjon, regulert etter spansk lov om boligfinansiering. Institusjonens registreringer er offisielt anerkjent og brukes av den spanske stat. 

Les også: Costa Blanca selger mest i Spania

PP-skandale inn for retten

En av Partido Populars mest graverende bedrageri- og korrupsjonssaker i Valencia-regionen Caso Emarsa startet tirsdag 2. mai. Saken handler om det enorme kommunale kloakkrenseanlegget Emarsa som måtte legges ned i 2010 etter at et korrupt nettverk av PP-politikere og admninistrativt ansatte hadde tappet det for 23 millioner euro. Svindelen gjalt alt fra eksklusive gaver og familiereiser til utlandet, til netter med prostituerte på luksushotell. Hele 25 personer er tiltalt i saken, inkludert hele selskapets ledelse. Flere av de tiltalte skal ha innrømmet forholdene.

Emarsa-saken er en av Spanias største korrupsjons- og bedrageriskandaler og har vært under etterforskning de siste syv årene. Saken gjelder selskapet Emarsa (Empresa Metropolitana de Aguas Residuales de Valencia) som ble opprettet i 1986 av Valencia kommune i samarbeid med tilsluttende kommuner og hadde i oppgave å rense kloakkvannet i provinsen. Renseanlegget som lå i Pinedo syd i Valencia kommune var Spanias nest største.

I 2010 annonserte Partido Popular, som hadde styrt anlegget siden midten av 1990-tallet, at bedriften måtte legges ned fordi den ikke lenger var lønnsom. Senere kom det frem at selskapet hadde et underskudd på 17 millioner euro.

 

Leverte penger i skoesker

På bakgrunn av etterforskningen som startet i 2010 er det anslått at rundt 23 millioner euro av selskapets penger har havnet i lommene på ledelsen og ansatte ved anlegget.

Bevisene som er lagt frem i saken gjelder for perioden 2004 til 2010 og vitner om ublu svindel med skattepenger, der det kommunale selskapets kontoer ble tappet for penger som på sitt verste ble distribuert kontant i skoesker blant medlemmer av ledelsen.

 

Netter med prostituerte

Det skal også være kjøpt inn en rekke gaver som tilsynelatende ikke har noe med driften av anlegget å gjøre. Det handler blant annet om smykker, vesker, klokker og dyre penner. Ansatte i firmaet skal også ha foretatt en rekke reiser for selskapets regning, med opphold på fire- og femstjerners hotell, inkludert netter med prostituerte. Flere hundre tusen euro skal ha gått med til å betale lunsjer og middager på dyre restauranter.

 

Skyhøye lønninger

Lønningene i selskapet skal også ha blitt kjørt opp til et kunstig høyt nivå, et honorar ledelsen i selskapet selv hadde fullmakt til å fastsatte. På et tidspunkt skal medlemmer av ledelsen ha hatt en årslønn som var høyere enn presidenten i Comunidad Valenciana.

Nærmere fire års etterforskning er nå avsluttet. De involverte i saken står tiltalt for bedrageri, underslag, korrupsjon, dokumentforfalskning og hvitvasking av penger.


Medlemmer av PP, venner og familie

Blant de tiltalte i saken er Enrique Crespo (PP), tidligere medlem av parlamentet i Valencia og ordfører i Manises frem til 2012. De fleste av de 25 tiltalte er enten medlemmer av Partido Popular eller venner og familie av politikere fra partiet.

Det antas også at tidligere ordfører i Valencia, avdøde Rita Barberá (PP), hadde en finger med i spillet. Det kommunale foretaket lå under ordførerens ansvarsområde og hun skal selv ha mottat gaver fra ledelsen i selskapet. Barberá som var ordfører i Valencia fra 1991 til 2015 ble imidlertid aldri tiltalt i saken.

Les også: PP-veteran Rita Barberá er død

 

 

 

Avslag i prisen for «møkkete» vann

Innbyggerne i Albir og resten av Alfaz del Pi vil kunne få avslag i prisen på vannforbruket for deler av desember, januar og februar da vannet var forurenset. Et forslag om erstatning fra partiet Ciudadanos er enstemmig vedtatt i kommunestyret. Kommen vil nå presentere et krav overfor selskapet Hidraqua som har ansvaret for byens vanntilførsel, skriver avisen Información.

Flere kommuner nord på Costa Blanca som Alfaz del Pi, Altea og La Nucía måtte i desember, januar og februar innføre forbud mot å drikke vannet i springen. Årsaken var at vannet var blitt forurenset etter nedbør og flom. Kommunene har senere vedgått at infrastrukturen ikke er godt nok grunnet manglende vedlikehold. I slutten av januar ble det lovet investeringer i nye renseanlegg og filtrering etter modell av Benidorm.

Les også: Vedgår for dårlig vann-innfrastruktur

 

 

 

Religionslærer giftet seg borgerlig, ble fratatt jobben

En kvinne fra Andalucia mistet jobben som religionslærer ved en offentlig skole i Almería fordi hun hadde giftet seg borgerlig. Saken går tilbake til 2001 da kvinnen innledet et sivilt registrert ekteskap med sin tyske mann, et giftermål bispedømmet i Almería ikke godtok fordi det skjedde utenom kirken. Kvinnen har de siste 16 årene søkt oppreisning. Hun har vunnet i retten, men har likevel ikke fått jobben tilbake eller erstatning for tap av arbeidsinntekt.

På tross av fire rettsavgjørelser i sin favør har kvinnen fra Almería-provinsen i Andalucia ikke blitt hørt. Bispedømmet i Almería og lokale myndigheter betgegner domstolenes pålegg om å annullere oppsigelsen og gi kvinnen jobben tilbake som «praktisk og lovlig» umulig å oppfylle.

Saken anses som nok et eksempel på hvordan Den katolske kirke går på akkord med demokrati og rettsvesen i Spania. Kvinnen sier til avisen El País at hun opplever det som om bispedømmet hever seg over loven.

«I dette Spania kan man ikke leve. Det mangler bare at biskopene og utdanningsdepartementet erklærer seg uavhengige av forfatningsdomstolen og høyesterett» sier hun og påpeker at hun har hele åtte rettsavgjørelser som støtter hennes sak. Likevel vil hverken kirken eller myndigheten snu i saken.

«De tror de befinner seg i Vatikanet. Jeg er spansk statsborger; lover og grunnleggende rettigheter etter konstitusjonen støtter meg. Ikke å oppfylle rettsavgjørelsen er et lovbrudd» slår hun fast. Hun forteller også at hennes advokat har bedt påtalemyndighetene om å etterforske saken.

Resurrección Galera Navarro fikk sparken som lærer i faget Katolsk religion og moral (Religión y Moral Católica) i Llanos de la Cañada i Almería i 2001, etter å ha inngått borgerlig giftermål med sin tyske mann. Hun har vunnet i retten, men har likevel ikke fått jobben tilbake eller erstatning for tap av arbeidsinntekt.

Les også:

Brukte skattepenger på anti-abort

Biskop holdt minnestund for Franco

Prest tiltales for eksorsisme på jente 

Da 1.maifeiring var forbudt i Spania

0

For 40 år siden ble spanske fagforeninger tillat etter å ha vært forbudt under Franco-diktaturet. Året var 1977, midt i Spanias overgang til demokrati. Overgangsregjeringen mente imidlertid at utviklingen gikk for fort og ville derfor ikke tillate de planlagte markeringene av Arbeidernes dag som skulle holdes over hele landet. Den 1. mai 1977 tok likevel folk til gatene i Madrid, Barcelona og andre spanske byer. Mange ble skadet i konfrontasjoner med politiet og hundrevis ble arrestert. I følge avisen El País omkom 40 mennesker i demonstrasjoner i Spania fra 1976 til 1979.

 

 

 

 

Alicante
broken clouds
13.7 ° C
14.5 °
12.9 °
78 %
2.1kmh
75 %
søn
15 °
man
15 °
tir
20 °
ons
21 °
tor
19 °
Fuengirola
scattered clouds
10.5 ° C
11.6 °
10 °
92 %
2.6kmh
40 %
søn
16 °
man
17 °
tir
17 °
ons
18 °
tor
16 °