Antall personer som velger Spania som reisemål fortsetter å øke. I fjor hadde rekordhøye 75,6 millioner mennesker besøkt det solrike landet. Resultatet fra første kvartal i år tyder på at tallet vil bli enda høyere i 2017. Til og med mars ble det registrert hele 12,9 millioner grensepasseringer. Det betyr en økning på 9,3 prosent sammenliknet med samme periode i fjor.

I følge beregninger på grensepasseringer fra spanske myndigheter, Encuesta de Movimientos Turísticos en Fronteras (FRONTUR), er det Kanariøyene som trekker flest turister, etterfulgt av Catalonia og Andalucia. Som vanlig utgjør Storbritannia den største gruppen tilreisende.

Dersom man ser på mars måned alene, besøkte over 1,1 millioner briter Spania. Den er 5,8 prosent mer enn i fjor, en økning som kommer på tross av usikkerhet knyttet til Brexit. Etter Storbritannia følger Tyskland og Frankrike, med henholdsvis 721.784 og 613.6.16 besøkende i mars.

Les også: Flere briter selger Spania-boligen

Over 75 millioner besøkende

Spania har de siste årene hatt en enorm økning i turismen. I 2013 kom man for første gang over 60 millioner tilreisende. I 2014 var tallet økt til 64,9 millioner, i 2015 til 68,1 millioner og i 2016 hele 75,6 millioner.

Les også: 75 millioner besøkte Spania i 2016

Foruten solfylte badestrender og kulinariske opplevelser, har Spania en rik historie og kultur som trekker mange turister. Spania regnes også for å ha en svært godt utviklet og profesjonell turistnæring, med spanske hoteller rangert som de mest lønnsomme i verden.

Samtidig forklares noe av økning i turismen de siste årene med uro og terrortrusler i andre ferieland som Frankrike, Tyrkia og Egypt.

Les også: Spanske hoteller mest lønnsomme 

Fire personer ble tirsdag 25. april arrestert i Catalonia mistenkt for å ha bidratt til terrorangrepet i Brussel i fjor der 35 mennesker mistet livet. Pågripelsen kommer etter åtte måneder med spaning og tett samarbeid med Belgisk politi. Også fem andre personer med antatt tilknytning til IS skal være pågrepet.

Operasjonen som ble gjennomført av katalansk politi (Mossos d´Esquadra) skjedde i forskjellige kommuner i Barcelona-provinsen om morgenen tirsdag 25. april. I tillegg til de ni arrestasjonene ble det gjort beslag i tolv leiligheter. Det skal være funnet våpen og narkotika og flere datamaskiner med informasjon.

I følge avisen El País er de pågrepne av marokkansk opprinnelse, flere av dem kjenninger av politiet fra narkohandel og organisert kriminalitet. Alle skal ha hatt bopel i Spania, men har kunnet bevege seg mellom forskjellige land i Europa.

Politioperasjoner utført av spansk og marokkansk politi ble samtidig gjennomført i Marokko med gjennomsøkning av leiligheter som kan knyttes til de arresterte.

De pågrepne mistenkes for å ha tilknytning til Den islamske staten (IS). Fire av dem skal være knyttet til terrorangrepene i Brussel den 22. mars 2016, der koordinerte eksplosjoner ved Brussels lufthavn og metro drepte 35 mennesker (inkludert tre av gjeningsmennene), mens 300 personer ble skadet.

Politiet har så langt ikke opplyst hvilken rolle de fire mistenkte skal ha hatt i Brussel-angrepene.

Så langt i år er 24 personer pågrepet mistenkt for jihadisme og terror i Spania (de siste ni arrestasjonene inkludert). Spania er sammen med Frankrike blant landene i Europa der det gjøres flest pågripelser under mistanke om terrorisme og planlegging av terrorangrep.

Les også: Tar flest «terrorister» i Europa

Tidligere boligminister under Franco-regimet José Utrera Molina ble lørdag 22. april gravlagt til fascist-sang og fascist-hilsener i Nerja på Solkysten. Flere representanter fra det spanske fascistpartiet Falange Española var tilstede under seremonien. Det samme var Partido Populars tidligere justisminister Alberto Ruiz-Gallardón, avdødes svigersønn. Utrera Molina ble i 2014 tiltalt for brudd på menneskerettighetene av en domstol i Argentina.

José Utrera Molina som døde lørdag 22. april 91 år gammel var en av de siste gjenlevende ministerne fra diktator Francisco Francos styre (1939 til 1975). Han skal ha vært selverklært lojal til den avdøde diktatoren, noe som kom frem under begravelsen i Nerja (Málaga). Et større oppmøte fra det spanske fascistpartiet Falange Española var tilstede. Med strak arm hevet i fascist-hilsen ble partiets hymne fra 1934, Cara al Sol, sunget til ære for den tidligere Franco-ministeren.

Etter sangen ble navnet til stifteren av Falange Española ropt ut til unison hyllest, sammen med navnet til diktator Franco og til den nylig avdøde Utrera Molina: «José Antonio Primo de Rivera. Presente! , Francisco Franco. Presente! José Utrera Molina. Presente!»

Tilstede under seremonien var også Partido Populars justisminister fra forrige Rajoy-regjering Alberto Ruiz-Gallardón. Ruiz-Gallardón som er avdødes svigersønn regnes for å tilhøre den katolsk-konservative fløyen i regjeringspartiet. I 2014 valgte han å trekke seg som justisminister, etter å ha tapt kampen om å gjeninnføre forbud mot abort i Spania.

Les også: Justisminister Ruiz-Gallardon går av

Anklaget for brudd på menneskerettigheter

Utrera Molina ble i 2014 begjært utlevert til Argentina av en argentinsk domstol for brudd på menneskerettigheter under Franco-regimet. Utleveringen ble avvist av spanske myndigheter med henvisning til amnestiloven av 1977.

Les også: Arrestordre mot to Franco-ministre

Presente! Hilsen til avdøde fascister

Ordet “presente” betyr tilstede og er en form ærefull hilsen blant fascister i Spania som går tilbake til Den spanske borgerkrigen (1936 til 1939). Opprinnelsen for hilsenen er dødsfallet til stifteren av det spanske fascistpartiet Falange Española, José Antonio Primo de Rivera, som etter starten av krigen i 1936 ble henrettet i fengsel i Alicante.

Etter sin død hadde Primo de Rivera vært referert til som El Ausente (Den fraværende). Etter at Franco seiret i borgerkrigen i 1939 ble «presente» den nye måten å hedre fascistlederen på, en hyllest som blant annet var å se i mange spanske kirker.

Primo de Rivera var dømt for konspirasjon mot den demokratisk valgte republikken (Den andre republikken). Henrettelsen hans ble senere brukt av Francisco Franco under borgerkrigen for å øke oppslutningen til fascistenes kamp mot republikken.