Torsdag 9. november arrangeres øvelsen “Gran Simulacre 2017” ved flyplassen i Alicante og i Elche by, den største i sitt slag på Costa Blanca. Over fire hundre personer fra ambulansetjeneste, politi- og brannvesen skal delta, samt private selskaper og frivillige organisasjoner. Alle administrative nivåer, det vil si stat, region, provins og kommune, er involvert. Arrangementet er planlagt gjentatt i 2018, da med jordskjelv som scenario.

Øvelsen 9. november er den største i sitt slag på Costa Blanca og har fått navnet Gran Simulacre 2017. Et “havarert” passasjerfly vil bli plassert i næringsparken Parque Empresarial i Elche og skal simulere forsøket på en nødlanding.

Det vil bli trent på førstehjelp, håndtering av skadde og døde. I tillegg skal det trenes på brann, der flyets drivstoff skal ta fyr og brannen spre seg til et nærliggende skogområde.

Det vil også bli opprettet krisesentere i ankomsthallen ved flyplassen Alicante-Elche og i Alicante by. Her skal forskjellige kriseteam øve på håndtering av en større ulykke med pårørende og andre berørte. Også turistsentrene (Centres de Turisme, CdT) i Alicante, Benidorm, Castellón, Denia, Valencia og Torrevieja skal aktiveres.

Totalt 444 personer fra politi, brannvesen, ambulanse og annen redningstjeneste skal være med i øvelsen, samt 130 forskjellige kjøretøyer og 25 administrative enheter fra stat, region, provins og kommune. Frivillige fra privat sektor, organisasjoner, skoler og universiteter vil også delta. Øvelsen er planlagt gjentatt i 2018, da med jordskjelv som scenario. 

Vannforsyningen på store deler av Costa Blanca reddes av avsaltingsanleggene langs kysten. Produksjonen er energikrevende og dyr, men gjør at innbyggerne slipper rasjonering på vann. I oktober utgjorde det avsaltede vannet hele 60 prosent av alt vannet i springen i over tretti kommuner i Alicante-provinsen. Mange husstander mottar en blanding av ferskvann og avsaltet vann fra Middelhavet.

Også kommuner i Murcia og Albacete er avhengig av det avsaltede vannet. Tørken har gjort av ferskvann fra elver og innsjøer ikke lenger er nok til å dekke behovet til forbrukerne. I oktober utgjorde det avsaltede vannet hele 60 prosent av alt vannet i springen for i sammen 79 kommuner, 34 av dem på Costa Blanca (Alicante-provinsen), 43 i Murcia og 2 i Albacete. Kommunene tilhører den statlige sammenslutningen for vannforsyning La Mancomunidad de Canales del Taibilla.

Ved hjelp av saltvann fra Middelhavet produseres det ferskvann til jordbruk og drikkevann. Det finnes blant annet avsaltingsanlegg i Alicante, Torrevieja og San Pedro del Pinatar (Murcia). Resten av vannet i de nevnte områdene kommer hovedsaklig fra Tajo-Segura-kanalen og elven Taibilla. Mange husstander mottar en blanding av ferskvann og avsaltet vann.

Les også: Flere må ty til avsaltet vann

Catalonias president Carles Puigdemont skal ha reist til Belgia for å kunne «garantere rettslig frihet til kommende beslutninger». Det var presidentens egen forklaring under en pressekonferanse fra Brussel tirsdag 31. oktober. I følge spanske aviser reiste den katalanske regionspresidenten til Brussel mandag 30. oktober, samme dag som Spanias regjering formelt tok over den politiske styringen i Catalonia.

I følge ubekreftede opplysninger reiste presidenten og fem medlemmer av den tidligere katalanske regionsregjeringen med bil over grensen til Frankrike og videre med fly fra Marseille til Brussel. Puigdemont og hans reisefølge skal ikke ha brutt loven ved å forlate Spania, i det en rettslig avgjørelse om utreiseforbud ikke foreligger.

Riksadvokaten i Spania hadde imidlertid samme dag tatt ut stevning mot Puigdemont og regionsregjeringen hos den nasjonale domstolen i Madrid (Audiencia Nacional).

Den tidligere politiske ledelsen i Catalonia er anklaget for «opprør», «oppvigleri» og «misbruk av offentlige midler» for sin rolle i uavhengighetsprosessen. Fra tidligere er lederne for de to største sivile organisasjonene bak den katalanske uavhengighetsbevegelsen Jordi Sànchez (ANC) og Jordi Cuixart (Òmnium Cultural) varetektsfengslet.

Les også: Lederne for uavhengighetsbevegelsen i Catalonia fengslet  

Garantere rettslig frihet

Puigdemont skal ha reist til Belgia for å kunne «garantere rettslig frihet til kommende beslutninger». Det var presidentens egen forklaring under en pressekonferanse fra Brussel tirsdag 31. oktober. Han understreket samtidig at hensikten med oppholdet ikke var å undra seg eventuelle rettslige sanksjoner i Spania og at regionregjeringen vil repsketere et eventuelt valgresultat 21. desember. Puigdemont skal imidlertid ha vært i kontakt med den belgiske advokaten Paul Beckaert som er kjent i Spania for å ha hjulpet ETA-medlemmer i Belgia.

Carles Puigdemont har ledet regjeringskoalisjonen Junts pel Sí (Sammen for Ja) som har det politiske ansvaret for uavhengighetsprosessen i Catalonia, en prosess som er kjent grunnlovsstridig av den spanske forfatningsdomstolen (Tribunal Constitucional). Catalonias autonomi er foreløpig suspendert av sentralregjeringen i Madrid gjennom et dekret støttet av Senatet i nasjonalforsamlingen. Nyvalg skal etter planen holdes den 21. desember.

Les også: Demonstrerte for et samlet Spania 

I følge Barcelona-politiet deltok rundt 300.000 mennesker i markeringen. Organisasjonen Societat Civil Catalana som stod bak arrangementet og regjeringens delegasjon i Catalonia opererte imidlertid med andre tall og anslo oppmøtet til over 1,1 millioner. Demonstrasjonen var uansett betydelig og må kunne forståes som en støtteerklæring til den spanske regjeringens beslutning om å overta den politiske kontrollen i Catalonia og stanse den pågående uavhengighetsprosessen.

I følge lokal-politiets tellinger deltok rundt 300.000 mennesker søndag 29. oktober i demonstrasjonstog i Barcelona for et samlet Spania. Organisasjonen Societat Civil Catalana som stod bak arrangementet og regjeringens delegasjon i Catalonia opererte imidlertid med andre tall og anslo oppmøtet til over 1,1 millioner. Spanske og katalanske flagg ble båret gjennom sentrum av byen til slagordet “Leve Spania, leve Catalonia”. Demonstrasjonen var en støtteerklæring til den spanske regjeringens beslutning om å overta den politiske kontrollen over regionen og stanse den pågående uavhengighetsprosessen.

Demonstrasjonen var den andre store i sitt slag etter folkeavstemningen om uavhengighet 1. oktober. Markeringen var støttet av tre av landets største partier. Foruten det konservative regjeringspartiet Partido Popular (PP), deltok sentrum-høyrepartiet Ciudadanos (Cs) og det spanske arbeiderpartiet i Catalonia Partido Socialista de Cataluña (PSC/ PSOE).

Bak arrangementet stod organisasjonen Societat Civil Catalana (SCC), med parolen “Vi er alle Catalonia. For sameksistens, fornuft!” (Tots som Catalunya. Per la convivència, seny!). SCC var også arrangør av den forrige store demonstrasjonen mot løsrivelse den 8. oktober, da rundt 350.000 mennesker deltok.

Les også: Stor demonstrasjon mot løsrivelse

Ja-siden faller på meningsmålingene

Den katalanske regjeringens prosess for løsrivelse fra Spania har skapt harme hos nei-siden i Catalonia. Store deler av befolkningen anser seg som både katalanske og spanske og mener regionsregjeringen aldri har hatt noe mandat for løsrivelse.

At over tusen små og store selskaper har forlatt Catalonia og flyttet hovedkontorene til andre steder i Spania har fått mange til å reagere og mobilisere til støtte for et samlet Spania.

Motstanden mot uavhengighetsprosessen fremgår også av nye meningsmålinger. Blant annet viste en spørreundersøkelse foretatt av avisen El Mundo i slutten av oktober at ja-prosenten hadde falt fra over 40 og til 33,5 prosent.

Les også: Flere selskaper forlater Catalonia

Nyvalg i Catalonia

Parlamentet i Catalonia erklærte fredag 27. oktober regionen for uavhengig stat med 70 mot 10 stemmer. Avstemningen ble boikottet av nei-partiene. Statsminister Mariano Rajoy annonserte dagen etter erklæringen at den katalanske regjeringen ville bli skiftet ut og at nyvalg skulle holdes 21. desember.

Meningsmålingene fra El Mundo tyder på at ja-siden har gått tilbake og at dagens prosentfordeling blant partiene i det katalanske parlamentet ikke lenger gir flertall for uavhengighet. Parlamentet i Catalonia ble mandag 30. oktober formelt oppløst av forsamlingens president, i tråd med dekretet fra den spanske regjeringen. Samme dag tok den spanske riksadvokaten ut stevning mot den katalanske presidenten Carles Puigdemont og resten av den avsatte regionsregjeringen hos den nasjonale domstolen (Audiencia Nacional). Den tidligere politiske ledelsen i Catalonia er anklaget for opprør, oppvigleri og misbruk av offentlige midler for sin rolle i prosessen for uavhengighet.   

Les også: Lederne for uavhengighetsbevegelsen i Catalonia fengslet  

Parlamentet i Katalonia erklærte fredag 27. oktober regionen for uavhengig stat med 70 stemmer mot 10. Avstemningen ble boikottet av mange representanter for nei-partiene. Land som Tyskland og USA svarte nesten umiddelbart ved å si de ikke anerkjenner katalanernes valg som er i strid med den spanske grunnloven. I spørreundersøkelsen utført av El Mundo like før Madrid overtok styre i Katalonia svarte et knapt flertall at de ikke ønsket løsrivelse fra Spania.

Spanias regjering har svarte som varslet, med å aktivere artikkel 155 i landets grunnlov lørdag klokken 09.00. Paragrafen åpner for å frata en regionen selvstyre under spesielle omstendigheter. I dette tilfellet skjer det fordi myndighetene i Katalonia bryter landets grunnlov og myndighetspersoner ignorerer vedtak og instruksjoner fra sine lovlige overordnede.

Den katalanske politisjefen ble som en del av dette avsatt fredag 27. oktober. Han er under etterforskning for oppvigleri ved å ha lagt til rette for en avstemning, erklært ulovlig av domstolene og i strid med grunnloven, og videre ignorert innstrukser.

Den politiske ledelsen i Katalonia vil bli erstattet av administratorer pekt ut av nasjonale myndigheter. I hvilken grad dette også blir gjort i administrasjonen er trolig opptil katalanerne selv. Mange har varslet at de ikke vil følge innstruksene fra sentrale myndigheter.

I følge statsminister Mariano Rajoy vil den katalanske regjeringen nå bli skiftet ut og nyvalg holdt 21. desember. Mariano Rajoy handler med støtte fra mesteparten av opposisjonen. Både det spanske arbeiderpartiet PSOE og det nye sentrum-høyrepartiet Ciudadanos støtter Rajoy i dette. Kun venstrepopulistene Podemos og nye småpartier bygget på regional nasjonalisme har holdt seg utenfor alliansen for å holde Spania samlet og grunnloven respektert. 

Internasjonale reaksjoner

For EU er ingenting endret. Spania er fortsatt vår eneste samtalepartner, skriver EU-president Donald Tusk på Twitter. USA erklærer støtte til Spanias forsøk på å holde landet «sterkt og samlet».

Frankrikes Emmanuel Macron uttaler at han fullt ut støtter Spanias statsminister Mariano Rajoy. Italias utenriksminister Angelino Alfano uttalte at den katalanske selvstendighetserklæringen er farlig og går langt utenfor lovens rammer. Italia hverken kan eller vil anerkjenne den.

Lav valgdeltakelse

Bare 43% av de stemmeberettigede ga sin stemme valgdagen 1. oktober. 

Foruten de legale problemene, er det økonomisk lite bærekraftig. Regionen er helt avhengig av handel med resten av Spania og EU. Katalonia er den mest gjeldstyngede regionen i Spania og dermed helt avhengig av tilgang på finansiering fra Brussel og Madrid. Bare til den sentrale administrasjonen har Katalonia 52,5 milliarder euro i gjeld.

Til tross for at regionen ofte omtales som Spanias rikeste er dette med liten margin. Befolkningsmessig utgjør Katalonia 16 prosent av Spania og økonomien utgjør 19 prosent av BNP.