Etter elleve dager med streik er Madrids gater forvandlet til en søppelfylling. Renholdansatte har lagt ned arbeidet i protest mot oppsigelser. Ordfører Ana Botella (PP) har fått kritikk for ikke å gjøre noe, men mener selv at problemet skyldes en arbeidskonflikt som ligger utenfor hennes kontroll. Dersom partene ikke kommer til enighet, vil et annet selskap gå inn og rydde opp.

Streiken blant de rundt 6.000 ansatte som jobber med renhold av byen har for mange blitt et symbol på dårlig politisk styring. Torsdag 14. november annonserte imidlertid ordfører Botella at kommunen ville ta affære og at et annet selskap ville bli satt inn for å gjøre jobben.

Selskapet som midlertidig skal redde byen fra alt søppelet heter Tragsa og er en statlig drevet bedrift. Det har gjort at enkelte harselerer over kommunen som vil ha økt privatisering av offentlige tjenester, men som ser seg nødt til å hente inn et offentlig eid selskap når de private selskapene svikter.

Konflikten startet 5. november da ansatte i selskapene FCC, OHL, Sacyr og Ferrovial la ned arbeidet i protest mot oppsigelser og kutt i lønninger. Over tusen arbeidsplasser skal være truet. Siden det har det kun vært en begrenset henting av søppel, noe som har ført til overfylte containere og en stank i byens gater.

I tillegg er det i alt kaoset oppstått et betydelig problem med hærverk, der containere og søppelkasser er brent og ødelagt for rundt en halv million euro. Dersom det ikke er kommet til en løsning på konflikten innen midnatt 15. november, vil gatene bli rengjort av Tragsa.

Det er feil å ta ut tiltale mot prinsesse Cristina. Det mener statsadvokaten ved den spanske antikorrupsjonsenheten på Mallorca. I en skriftlig henvendelse ber han uventet domstolen i Palma om å holde prinsessen utenfor saken. Henvendelsen kommer utenom vanlig saksgang og på et tidspunkt der domstolen venter på det som anses som ny og viktig informasjon i saken. Det er andre gang personer høyt opp i det spanske rettssystemet kommer med innspill imot at det skal tas ut tiltale.

Etterforskningen av den spanske kongefamiliens yngste datter har den siste tiden gått i retning av en mulig ny tiltale, denne gangen for skatteunndragelsen og hvitvasking av penger. Domstolen på Mallorca har imidlertid bedt om mer informasjon fra spanske likningsmyndigheter og vil ta en beslutning når den foreligger. Det oppfattes derfor som rart at statsadvokat Pedro Horrach velger å komme med et innspill før dette. I et brev til domstolen ber Horrach dommeren om ikke å ta ut tiltale, fordi påstandene mot prinsessen i følge ham er grunnløse.

Etterforskningen i Caso Urdangarín har pågått i over to år. Først ble det tatt ut tiltale mot prinsessens ektemann Iñaki Urdangarín og hans kompanjong Diego Torres. De to står i dag tiltalt for bedrageri av flere millioner euro gjennom organisasjonen Instituto Nóos. Senere ble også prinsessen trukket inn. Hun og ektemannen skal ha brukt statusen som medlemmer av kongehuset til å skaffe offentlige støtte til organisasjonens prosjekter, for deretter å overføre pengene til firmaet Aizóon som de eier sammen. Prinsessen ble tiltalt i april i år, men domstolen på Palma på Mallorca bestemte senere at tiltalen skulle frafalles, også da etter innspill fra statsadvokatens kontor.

I følge avisen El Mundo nekter Horrach for at han tar parti med prinsessen. I en uttalelse til media forsikrer han folk om at han ville vært den første til å reagere dersom han mente det var grunnlag for en tiltale. Hadde han sett «indikasjoner på kriminell handling fra Doña Cristina de Borbón» ville han som statsadvokat tatt affære, heter det i uttalelsen.

Horrach mener prinsessen ikke har deltatt i beslutninger som angår den pågående straffesaken og at man ikke kan ta ut tilale mot noen basert på «rykter og antagelser». Til dette bemerker El Mundo at Horrach ser ut til å ha glemt at domstolen de siste månedene er blitt forelagt nye opplysninger som tyder på at prinsessen i aller høyeste grad har vært involvert. Det refereres til firmaet Aizóon, som skal ha blitt brukt til å underslå penger og der prinsessens signatur dukker opp på alle slags dokumenter, et bevismateriale som angivelig avslører at firmaet ble brukt til å hvitvaske penger fra Instituto Nóos.

Dersom det blir tatt ut tiltale mot prinsessen, vil hun etter vanlig prosedyre måtte stille i retten og avgi forklaring. Det vil i så fall være første gang et medlem av det spanske kongehuset i moderne tid havner under rettergang. Hvor sannsynlig dette er, blir det ikke spekulert i. El Mundo nøyer seg med å opplyse at da Aizóon ble anmeldt av likningsmyndighetene for skatteunndragelse for årene 2007 og 2008, gjaldt tiltalen kun for ektemannen og ikke for henne, selv om begge driver selskapet og hun eier femti prosent.

Fem personer er pågrepet for bombeeksplosjonen i katedralen Basílica de Nuestra Señora del Pilar i Zaragoza. De fem skal være av utenlandsk opprinnelse og ble pågrepet under en politiaksjon i Barcelona onsdag 13. november. De pågrepne er angivelig fra samme terroristgruppe som tidligere i år forsøkte å sprenge katedralen La Almudena i Madrid.

Bombeeksplosjonen i Zaragoza skjedde 2. oktober i år. Bomben (som bestod av eksplosiver festet til en gassbeholder) forårsaket materielle ødeleggelser, men ingen skal ha kommet til skade. Etter eksplosjonen skal de ansvarlige ha lagt ut en melding på internett der de betegnet katedralen som et symbol på fascismen. Katedralen bærer samme helgennavn som datoen for Spanias nasjonaldag 12. oktober. Den skal også ved flere anledninger ha blitt besøkt av tidligere diktator Francisco Franco og har fra årene etter borgerkrigen vært ansett som et symbol på spansk nasjonalisme.

I uttalelsen på internett blir det hevdet at gruppen ikke hadde til hensikt å ramme turister og at det derfor ble varslet om bomben før eksplosjonen. Dette er imidlertid ikke bekreftet.

Den 7. februar i år ble en liknende aksjon forsøkt gjennomført i La Catedral de La Almudena i Madrid. Politiet klarte imidlertid da å forhindre at bomben gikk av. Anarkistgruppen Comando Insurreccionalista Mateo Morral skal ha påtatt seg ansvaret, angivelig den samme gruppen som står bak bomben i Zaragoza. Gruppen er oppkalt etter den kjente spanske anarkisten Mateo Morral som stod bak attentatforsøket mot Kong Alfonso XIII og Victoria Eugenia i 1906.

De arresterte er fra Chile, Argentina og Italia. To av de pågrepne er tidligere dømt for liknende terrorhandlinger i hjemlandet Chile. Innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) karakteriserer de arresterte som tilhørende en godt organisert «anarkistisk kommandogruppe» med sterke internasjonale forbindelser. Arrestasjonen tas til støtte for politiets antagelser om at Spania den siste tiden er blitt et tilholdssted for internasjonale anarkister.

Mannskapet på oljetankeren Prestige som havarerte utenfor kysten av Galicia i 2002 er frikjent. Ingen dømmes for miljøødeleggelsene men kapteinen på skipet, den 78 år gamle Apostolos Mangouras, får ni års «betinget» fengsel for å ha trosset spanske myndigheter. Ingen menneskeliv gikk tapt, men forliset regnes som den verste miljøkatastrofen i spansk historie med kostnader anslått til over 4,3 milliarder euro.

Prestige begynte å ta inn vann utenfor Kapp Finisterre i Galicia den 13. november 2002 etter å ha havnet i storm. Hverken Spania, Portugal eller Frankrike ville ha skipet til havn. Etter å ha sirkulert havet i området i flere dager, ble båten tilslutt trukket ut på åpent hav av helikopter og slepebåter og ble liggende ca. 25 mil fra kysten av Spania. Den 19. november brakk skipet på midten, sank og ble liggende på over 3500 meters dyp.

Man regner med at mer enn 70.000 tonn råolje lekket ut, noe som etter hvert førte til store miljøødeleggelser langs kysten av Galicia. Ved siden av skadene på miljøet, med ødeleggelser på havbunnen, tilgrisede strender og døde fugler, gikk det hardt utover den lokale fiskerinæringen. Også Frankrike og Portugal ble berørt av ulykken som fikk et skadeomfang anslått til over 4,3 milliarder euro av aktoratet i saken.

Rettssaken

Hovedtiltalte, kaptein Apostolos Mangouras, ble beskyldt for å ha latt hensynet til skipet og lasten, gå foran hensynet til miljøet og faren for utslipp. Aktoratet hadde på forhånd bedt om 12 års fengsel. Kaptein Mangouras og resten av mannskapet ble imidlertid frifunnet for forliset og katastrofen som fulgte.

Mangouras fikk likevel ni års fengsel for å ha motsatt seg at skipet skulle taues vekk fra kysten. Kapteinen har allerede sittet tre måneder i varetekt og har etter det hatt en betinget frihet. Det er ikke ventet at han må sone den nye straffen.

Skip i dårlig forfatning

Årsaken til at ulykken skjedde tillegges skipets forfatning. Prestige var et enkeltskroget tankskip som på tidspunktet for forliset var 26 år gammelt. Retten anser det ikke som rimelig at mannskapet kjente til skipets eventuelle svakheter. Dersom noen tillegges ansvar er det American Bureau of Shipping (ABS) som hadde forlenget skipets lisens før ulykken. At båten var i dårlig forfatning er det få som bestrider. Mange mener imidlertid at det var politiske beslutninger fra regionale og nasjonale myndigheter, etter at skipet hadde begynt å slå sprekker, som førte til at havariet fikk katastrofale følger.

Kritikk av spanske myndigheter

I samråd med spanske skipsfartsmyndigheter ble det fra politisk hold besluttet at oljetankeren, skulle trekkes vekk fra kysten av Spania for å unngå at oljen nådde land. Denne avgjørelsen skal kapteinen Apostolos Mangouras ha motsatt seg. I følge den pensjonerte kapteinen ville bølgene lenger ut til havs kunne føre til mer skade på skipet og øke faren for totalt havari og større oljeutslipp, noe som også ble resultatet.

Saken regnes som en av årsakene til at Partido Popular tapte parlamentsvalget i 2004. Både den PP-ledede regjeringen i Galicia og regjering i Madrid, ledet av statsminister José María Aznar (PP), ble kritisert for hvordan de håndterte saken. I tillegg til den kontroversielle beslutningen om å trekke skipet ut på åpent hav, ble regjeringen kritisert for å ha vært sene med å reagere da ulykken først ble kjent.

Etter at oljen nådde kysten og katastrofen var et faktum, skal regjeringen også ha bagatellisert omfanget av ulykken. Mens flere fiskere kunne melde om oljesøl, gikk regjeringen ut og sa at utslippene var små og at man kun hadde funnet spor etter olje på noen få steder. Uttalelsene stod i sterk kontrast til situasjonen senere, der tusenvis av frivillige i hvite kjeledresser jobbet med å få bort olje fra strendene i Galicia. Etter ulykken er det i europeisk skipsfart innført forbud mot enkeltskrog på oljetankere.

Tribunal Supremo (høyesterett) godkjenner domstolenes løslatelser av ETA-fanger. Så langt er elleve fanger sluppet ut. Løslatelsene skjer etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg 21. oktober i år slo fast at den såkalte Parot-doktrinen som Spania har brukt for å holde ETA-fanger fengslet strider med menneskerettskonvensjonen. Høyesterett oppfordrer underretten til ikke å slippe ut fanger «en masse», men å jobbe fra dom til dom og lytte til partene i saken.

Spanske domstoler har ikke ventet på kjennelsen fra høyesterett, men har på egen hånd fulgt opp dommen fra menneskerettighetsdomstolen. I følge regjeringen er i alt 93 personer fengslet under Parot-doktrinen, de fleste av dem ETA-fanger. Etter Strasbourg-dommen er tolv personer sluppet ut, hvorav elleve er tidligere medlemmer av den baskiske separatistgruppen. Den siste løslatelsen gjelder en 76 år gammel mann som slapp ut av fengsel i Catalonia etter å ha sonet 18 år for sedelighetsforbrytelser, vold og ran.

Tribunal Supremo godkjenner løslatelsene, men har ikke omgjort sin egen dom fra 2006 som ligger til grunn for Parot-doktrinen. Selv om alle som i dag soner under doktrinen sannsynligvis vil slippe ut, vil regelen i teorien fremdeles kunne bli tatt i bruk i nye tilfeller. Avisen El País påpeker at mange av dagens høyesterettsdommere selv var med på avgjørelsen fra 2006.

Parot-doktrinen er anvendt i det som regnes som spesielt alvorlige straffesaker og betyr at det vanlige kravet til redusert soning i praksis ikke får anvendelse. I likhet med mange andre land har Spania et straffeutmålingssystem der folk på papiret kan idømmes flere tusen år i fengsel, mens den reelle maksimumsstraffen er på 30 år. Ved å la fradraget i straffen som er opparbeidet under soning gjelde for det kunstig høye antallet år og ikke for maksimumsstraffen på 30 år, kan fengslede holdes innesperret lenger enn det egentlig er anledning til. I følge Strasbourg bryter dette med menneskerettskonvensjonens artikkel 5.1 (Retten til frihet og sikkerhet) og artikkel 7 (Ingen straff uten lov).

Doktrinen er oppkalt etter en høyesterettsdom fra 2006, som på denne måten hindret løslatelse av tidligere ETA-medlem Henri Parot, dømt til nærmere 4800 år i fengsel.

Sjansespill, dårlig styring, skyhøye pensjoner, tvilsomme utbetalinger, bedrageri og underslag er noe av det som går igjen i rettssakene etter bankkrisen i Spania. Milliarder av euro gikk tapt og nærmere hundre styremedlemmer og direktører står tiltalt.

Siden 2007 har staten måttet gripe inn overfor til sammen åtte spanske sparebanker (Caja Castilla La Mancha, Cajasur, CAM, Unnim, Catalunya Caixa, Novagalicia Banco, Banco de Valencia og Bankia). Før bankstøtten fra EU kom i 2012 hadde den spanske stat brukt titalls milliarder euro på å redde banksektoren. Deretter kom lånet fra EU, der de dårligst stilte bankene ble hjulpet med nye førti milliarder euro.

Under tittelen «Sparebankenes bakrus» beskriver den spanske avisen 20 minutos hvordan ledelsen i mange banker ikke var forberedt på konsekvensene av en eventuell krise. Snarer tvert imot ble lånefesten, nonchalante holdninger til sikkerhet og useriøs styring «bensin på bålet» da eiendomsmarkedet brøt sammen og krisen var et faktum.

CAM

Etter det er nærmere hundre personer blitt tiltalt for større eller mindre forhold, fra uaktsom styring og disponering av folks sparepenger til rent bedrageri og underslag. Men utover å måtte trekke seg fra sine stillinger, har svært få ledere fått merke det på kroppen. Kun tre personer er til nå blitt varetktsfengslet. Caja de Ahorros del Mediterráneo (CAM) er en av saken der det har kommet til fengslinger. Nylig beordret dommeren arrestasjon av tre personer fra bankens tidligere ledelse, hvorav to ble fengslet. Blant dem var Roberto López Abad, direktør i banken fra 2001 til 2010, som nå sitter i varetekt og der kausjon er satt til 1,5 millioner euro. López Abad er den andre banksjefen som blir fengslet, etter Miguel Blesa, tidligere sjef i sparebanken Caja Madrid, som ble varetektsfengslet i mai. CAM-direktøren er tiltalt for å ha deltatt i underslag av 247 millioner euro, penger som skal være gjemt bort i skatteparadiser i form av investeringer i hotellprosjekter i Karibien. Også CAMs tidligere eiendomsansvarlig Daniel Gil Mallebrera ble fengslet, men slapp ut etter å ha betalt kausjon på 400.000 euro (Fengslingen kom etter at dommeren hadde mottatt opplysninger som tilsa at de to tiltalte hadde planer om å rømme til den karibiske øya Curaçao, et sted der de skal ha opparbeidet seg et kontaktnett og der det ikke eksisterer noen utleveringsavtale med Spania).

Små og store saker

Den første av sparebankene som havnet under etterforskning var Caja Castilla-La Mancha, der det skal ha blitt gitt gunstige kreditter til forretningsfolk med nær forbindelse til ledelsen. Også bankgruppen Banca Cívica (Caja Navarra, Caja Canarias, Caja de Burgos og Cajasol) er under etterforskning med 15 personer tiltalt for bedrageri og for å ha tapt millioner av sparebankkundenes penger. I sistnevnte bank måtte staten i 2010 inn med nærmere én milliard euro for å unngå bankens konkurs.

CAM ble underlagt kontroll av den spanske sentralbanken i 2011 etter mistanker om irregulære forhold knyttet til eiendomsinvesteringer i utlandet og til tildeling av uvanlig høye bonuser til bankens ledelse. Staten måtte etter overtagelsen skyte inn rundt 2,8 milliarder euro for å dekke bankens tap.

Deretter fulgte Bankia, der ledelsen nå står tiltalt for å ha har styrt på en uforsvarlig og illojal måte og der staten har måttet gå inn med rundt 23 milliarder euro. I tillegg til disse sakene er ledelsen i en rekke andre banker tiltalt for mindre graverende forhold, som tildeling av urimelig gunstige lønns- og pensjonsavtaler til ledelsen. Dette gjelder for eksempel den galiciske sparebanken Novagalicia og katalanske Caixa Penedés. Også flere banker er under etterforskning for tvilsomt høye utbetalinger av diettpenger, blant annet katalanske Catalunya Caixa som ble tatt over av staten i 2012.

Tette bånd til politikken

Listen over tiltalte etter bankkrisen er lang. Hundrevis av personer har vært eller er under etterforskning. Blant disse finner man en rekke høyt profilerte personer fra spansk politikk og næringsliv. En av disse er tidligere finansminister under regjeringen Aznar (PP) og tidligere leder for Det internasjonale pengefondet, Rodrigo Rato. Rato var sjef for sparebankgruppen Bankia og er sammen med 32 tidligere styremedlemmer tiltalt for å ha løyet om bankens kredittverdighet og for å stå bak illojal styring og bedrageri.

Et annet kjent navn er tidligere president i sparebanken Bancaja, José Luis Olivas, som står tiltalt for liknede forhold som Rato. Olivas har en lang karriere bak seg som politiker for Partido Popular, blant annet som regionspresident i Valencia fra 2002 til 2003.

De to tidligere banklederne er ikke alene om å ha en fortid i spansk politikk. Politisk bakgrunn er noe som går igjen hos svært mange bankledere og viser hvor tette bånd det er mellom politisk ledelse og banksektoren i Spania. I 2009 skal så mange som 2.087 av i alt 6.065 styremedlemmer i landets banker ha kommet fra forskjellige politiske partier, en andel på 34 prosent. Ordførere, kommune-, provins- og regionspolitikere har sittet i de forskjellige styrene og åtte av landets ti største sparebanker skal ha hatt ledere med en klar partipolitisk tilhørighet. Etter krisen og restruktureringen av banksektoren har man ønsket å begrense blandingen av politiske verv og bankledelse, ved å innføre et tak på 25 prosent politisk representasjon i styrene.