Oppgjøret etter bankkrisen

Publisert

Sjansespill, dårlig styring, skyhøye pensjoner, tvilsomme utbetalinger, bedrageri og underslag er noe av det som går igjen i rettssakene etter bankkrisen i Spania. Milliarder av euro gikk tapt og nærmere hundre styremedlemmer og direktører står tiltalt.

Siden 2007 har staten måttet gripe inn overfor til sammen åtte spanske sparebanker (Caja Castilla La Mancha, Cajasur, CAM, Unnim, Catalunya Caixa, Novagalicia Banco, Banco de Valencia og Bankia). Før bankstøtten fra EU kom i 2012 hadde den spanske stat brukt titalls milliarder euro på å redde banksektoren. Deretter kom lånet fra EU, der de dårligst stilte bankene ble hjulpet med nye førti milliarder euro.

Under tittelen «Sparebankenes bakrus» beskriver den spanske avisen 20 minutos hvordan ledelsen i mange banker ikke var forberedt på konsekvensene av en eventuell krise. Snarer tvert imot ble lånefesten, nonchalante holdninger til sikkerhet og useriøs styring «bensin på bålet» da eiendomsmarkedet brøt sammen og krisen var et faktum.

 

CAM

Etter det er nærmere hundre personer blitt tiltalt for større eller mindre forhold, fra uaktsom styring og disponering av folks sparepenger til rent bedrageri og underslag. Men utover å måtte trekke seg fra sine stillinger, har svært få ledere fått merke det på kroppen. Kun tre personer er til nå blitt varetktsfengslet. Caja de Ahorros del Mediterráneo (CAM) er en av saken der det har kommet til fengslinger. Nylig beordret dommeren arrestasjon av tre personer fra bankens tidligere ledelse, hvorav to ble fengslet. Blant dem var Roberto López Abad, direktør i banken fra 2001 til 2010, som nå sitter i varetekt og der kausjon er satt til 1,5 millioner euro. López Abad er den andre banksjefen som blir fengslet, etter Miguel Blesa, tidligere sjef i sparebanken Caja Madrid, som ble varetektsfengslet i mai. CAM-direktøren er tiltalt for å ha deltatt i underslag av 247 millioner euro, penger som skal være gjemt bort i skatteparadiser i form av investeringer i hotellprosjekter i Karibien. Også CAMs tidligere eiendomsansvarlig Daniel Gil Mallebrera ble fengslet, men slapp ut etter å ha betalt kausjon på 400.000 euro (Fengslingen kom etter at dommeren hadde mottatt opplysninger som tilsa at de to tiltalte hadde planer om å rømme til den karibiske øya Curaçao, et sted der de skal ha opparbeidet seg et kontaktnett og der det ikke eksisterer noen utleveringsavtale med Spania).

 

Små og store saker

Den første av sparebankene som havnet under etterforskning var Caja Castilla-La Mancha, der det skal ha blitt gitt gunstige kreditter til forretningsfolk med nær forbindelse til ledelsen. Også bankgruppen Banca Cívica (Caja Navarra, Caja Canarias, Caja de Burgos og Cajasol) er under etterforskning med 15 personer tiltalt for bedrageri og for å ha tapt millioner av sparebankkundenes penger. I sistnevnte bank måtte staten i 2010 inn med nærmere én milliard euro for å unngå bankens konkurs.

CAM ble underlagt kontroll av den spanske sentralbanken i 2011 etter mistanker om irregulære forhold knyttet til eiendomsinvesteringer i utlandet og til tildeling av uvanlig høye bonuser til bankens ledelse. Staten måtte etter overtagelsen skyte inn rundt 2,8 milliarder euro for å dekke bankens tap.

Deretter fulgte Bankia, der ledelsen nå står tiltalt for å ha har styrt på en uforsvarlig og illojal måte og der staten har måttet gå inn med rundt 23 milliarder euro. I tillegg til disse sakene er ledelsen i en rekke andre banker tiltalt for mindre graverende forhold, som tildeling av urimelig gunstige lønns- og pensjonsavtaler til ledelsen. Dette gjelder for eksempel den galiciske sparebanken Novagalicia og katalanske Caixa Penedés. Også flere banker er under etterforskning for tvilsomt høye utbetalinger av diettpenger, blant annet katalanske Catalunya Caixa som ble tatt over av staten i 2012.

 

Tette bånd til politikken

Listen over tiltalte etter bankkrisen er lang. Hundrevis av personer har vært eller er under etterforskning. Blant disse finner man en rekke høyt profilerte personer fra spansk politikk og næringsliv. En av disse er tidligere finansminister under regjeringen Aznar (PP) og tidligere leder for Det internasjonale pengefondet, Rodrigo Rato. Rato var sjef for sparebankgruppen Bankia og er sammen med 32 tidligere styremedlemmer tiltalt for å ha løyet om bankens kredittverdighet og for å stå bak illojal styring og bedrageri.

Et annet kjent navn er tidligere president i sparebanken Bancaja, José Luis Olivas, som står tiltalt for liknede forhold som Rato. Olivas har en lang karriere bak seg som politiker for Partido Popular, blant annet som regionspresident i Valencia fra 2002 til 2003.

De to tidligere banklederne er ikke alene om å ha en fortid i spansk politikk. Politisk bakgrunn er noe som går igjen hos svært mange bankledere og viser hvor tette bånd det er mellom politisk ledelse og banksektoren i Spania. I 2009 skal så mange som 2.087 av i alt 6.065 styremedlemmer i landets banker ha kommet fra forskjellige politiske partier, en andel på 34 prosent. Ordførere, kommune-, provins- og regionspolitikere har sittet i de forskjellige styrene og åtte av landets ti største sparebanker skal ha hatt ledere med en klar partipolitisk tilhørighet. Etter krisen og restruktureringen av banksektoren har man ønsket å begrense blandingen av politiske verv og bankledelse, ved å innføre et tak på 25 prosent politisk representasjon i styrene.

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet eller følg oss på Facebook! Og om du føler deg litt generøs, spander en kaffe på redaksjonen! ??? 🚀☕ Takk!

Forsikring av leiebil i Spania?

Spørsmål om forsikring av leiebil i Spania er et tema som går igjen blant nordmenn som leier bil i Spania. Mange er usikre på hva "standard" forsikring inkluderer og...





Nyttig å vite:

Relevante nyheter