Regjeringen Rajoy (PP) vurderer å tillate røyking på kasinoer. Diskusjonen har pågått helt siden det amerikanske selskapet Las Vegas Sands stilte unntak fra røykeloven som betingelse for å bygge kasinobyen Eurovegas utenfor Madrid. Regjeringen har tidligere avvist muligheten. I et nytt radiointervju åpner likevel statsministeren for et unntak.

Rajoy sier til spansk radio at regjeringen ikke har bestemt seg og at et eventuelt unntak fra røykeloven er den siste avgjørelsen som tas i forhandlingene om Eurovegas. Det antas at unntaket, av hensyn til like vilkår for markedskonkurranse, også må gjelde for andre kasinoer i landet – men ikke for vanlige barer og restauranter.

Lederen av selskapet Las Vegas Sands, Sheldon Adelson, skal tidligere ha hatt to møter med statsministeren, en gang i oktober 2012 og en gang i mai i år. Unntaket fra røykeloven skal begge gangene ha vært et tema til diskusjon og er et krav selskapet mer eller mindre har satt som betingelse for prosjektet.

Så langt er ingenting bestemt, men lovnaden om milliardinvesteringer og mer enn to hundre tusen arbeidsplasser gjør at regjeringen er villig til å strekke seg langt for å få realisert prosjektet. Las Vegas Sands har tidligere sagt at de vil gå inn med investeringer på rundt 2,7 milliard euro, mens 4 milliarder skal komme gjennom lån fra banker og andre investorer.

Eurovegas

Las Vegas Sands fikk klarsignal til å bygge den omdiskuterte kasinobyen Eurovegas i februar i år. Et område i Alcorcón kommune like utenfor Madrid er valgt ut for prosjektet. Der skal det bygges luksushoteller, restauranter, butikker, konferansesentere, teatre, konserthaller, kasinoer, med mer. Kasinoene skal i følge planen ikke oppta mer enn 3,1 % av alt arealet. Det er imidlertid nok til å romme 1.605 spillebord, 18.000 spillautomater og 44 lokaler for private arrangementer. Det er tidligere beregnet at første del av prosjektet skal stå ferdig i 2017, resten i 2022.

Grensegjerdene mellom spanske Melilla og Marokko blir igjen forsterket med knivbladspiraler for å stoppe immigranter. Spania har hatt slike gjerder før, med de ble fjernet etter å ha blitt definert som inhumane. Nå setter PP dem opp igjen.

Såkalt «razor wire» eller «barbed tape» er knivblader gjerne montert i spiraler på toppen av grensegjerder for å forhindre at folk klatrer over. Spania skal i en kort periode (2005-2007) ha hatt slike gjerder på grensen mellom Melilla og Marokko. Men etter flere episoder med stygge kuttskader på immigranter, bestemte regjeringen Zapatero (PSOE) at det kontroversielle gjerdetillegget skulle fjernes. Spanske og internasjonale menneskerettsorganisasjoner protesterte også mot ordningen. I følge avisen El País kostet gjerdetilleggene Spania rundt 30 millioner euro å sette opp.

Nå gjeninnfører Partido Popular ordningen til store protester fra opposisjonen i Kongressen. Arbeidet med å sette opp spiralene har allerede startet og monteringen skal være klar i løpet av november.

I tillegg til protestene fra opposisjonspartiene, har Spanias riksadvokat Eduardo Torres-Dulce uttrykt tvil om lovligheten av ordningen. Foruten å være i konflikt med kriterier for human behandling av flyktninger og immigranter, kan gjerdene være i strid med spansk lov. Riksadvokaten skal se på hva slags fysisk skade gjerdene kan forårsake, om dette utgjør brudd på loven og om staten eventuelt vil være erstatningsansvarlig for skader.

Den spanske lokalregjeringen i Melilla skal også være motstander av ordningen. En representant for regjeringen sier i en uttalelse at spanske grensevakter fra Guardia Civil kommer til å merke forskjellen når de står konfrontert med immigranter som har forsøkt å klatre over gjerdene. Istedenfor å bruke penger på denne typen tiltak, foreslås det å øke Guardia Civils og politiets bemanning med 35 prosent, samt samarbeide mer med marokkanske myndigheter og landene immigrantene kommer fra.

Etter kolonitiden beholdt Spania to byer i Marokko (Melilla og Ceuta) og en rekke øyer. Grensekontrollen i de to enklavene har opp gjennom årene blitt forsterket med gjerder for å hindre immigranter fra Marokko og andre land i Afrika i å ta seg inn i Spania.

Torre Agbar i Barcelona skal bli luksushotell. Den amerikanske hotellkjeden Hyatt ønsker å overta bygget. Den karakteristiske kontorbygningen stod ferdig i 2004 og er med sin spesielle form og skiftende farger blitt et symbol på Barcelona. Torre Agbar eies av det katalanske vannselskapet Aguas de Barcelona som skal ha sagt ja til å selge bygget for 250 millioner euro.

Avfallshåndtering har lenge vært et problem i Vega Baja syd på Costa Blanca. Det finnes i dag ikke nok deponier til alt søppelet som produseres og mye av avfallshåndteringen som er blitt gjort har skjedd uten kontroll. Korrupsjon, miljøproblemer og manglende politisk vilje til å rydde opp gjør at miljøorganisasjoner og andre engasjerte nå tar saken til Brussel.

Søppelproblemet i Vega Baja er planlagt løst gjennom byggingen av et kjempeanlegg for avfallshåndtering i fjellene i Albatera kommune. Utbyggingen har imidlertid møtt motstand fra miljøorganisasjoner og representanter for lokalbefolkningen som mener deponiet truer den sårbare naturen i området. Å grave et stort hull i bakken for søppel uten noen form for resirkulering hører fortiden til mener miljøorganisasjonene. Det fryktes at motivet bak prosjektet er forretninger og ikke det som er best for miljøet.

Ett av firmaene som har fått i oppdrag å bygge anlegget i Albatera tilhører forretningsmannen Enrique Ortiz. Den kontroversielle entreprenøren står allerede tiltalt for å ha tilegnet seg renovasjonskontrakter i Alicante gjennom å bestikke politikere fra Partido Popular (den såkalte Caso Brugal).

Også Ángel Fenoll, eieren av firmaet Proambiente som samarbeider med Ortiz, står tiltalt i Brugal-saken. Fenoll er i tillegg under etterforskning for korrupsjon og miljøkriminalitet i Orihuela kommune. I mer enn tjue år drev firmaet hans et avfallsdeponi i kommunen, angivelig uten noen form for kontroll. Anlegget som lå i La Murada på grensen til Murcia ble stengt i fjor. Senere er det gjort funn av giftige og kreftfremkallende stoffer i naturområder i nærheten av deponiet.

I dag pågår kampen om å få de ansvarlige til å rydde opp og rense grunnen i La Murada. Selskapet Porambiente skal ha hele ni forskjellige saker gående mot seg og eieren Fenoll er under etterforskning for å ha bestukket tidligere ordfører i Orihuela, Mónica Lorente (PP). Likevel opererer firmaet fremdeles i området, uten at myndighetene hverken i Murcia der firmaet er basert eller i Valencia-regionen ser ut til å bry seg med det som skjer.

Generelt opplever mange at det er mangel på vilje hos provinspolitikere og regionspolitikere til å få på plass en ordentlig plan for hvordan Vega Baja og Valencia i årene fremover skal håndtere søppel på en forsvarlig måte. Den regionale planen for avfallshåndtering (Plan Integral de Residuos) er i følge miljøorganisasjonene ikke i tråd med miljøforskriftene i EU. Man har forsøkt å få politikerne i tale og har foreslått å gå sammen om å utarbeide en nye plan, et forslag som til nå er blitt avist.

Den 5. desember reiser derfor representanter for miljøorganisasjonen, lokalpolitikere og folk fra de berørte kommunene til Brussel for å ta opp saken med medlemmer av Europaparlamentet. Med press fra EU håper man på å få endret Plan Integral de Residuos og unngå utbygging i Albatera.

De hovedtiltalte i Urdangarín-saken erklærer seg skyldige i korrupsjon og underslag mot at de får en redusert fengselsstraff. Hertugen av Palma, Iñaki Urdangarín, har bedt om mindre enn to år slik at han slipper soning, mens tidligere kompanjong Diego Torres har bedt om fire år. Det er andre gang de to forsøker å få påtalemyndighetene med på en avtale.

De to tidligere kompanjongene står i dag tiltalt for underslag av flere millioner euro gjennom Instituto Nóos, en nonprofit organisasjon som Urdangarín (bilde) ledet i årene 2003 til 2006. De to ønsker nå å forhindre en rettssak, ved å komme frem til et forlik med aktoratet.

I følge den spanske avisen El Mundo har Urdangarín bedt om under to års fengsel, noe som betyr at dommen vil bli betinget slik at han slipper å sone. Den mer «realistiske» Diego Torres som avisen skriver er villig til å godta fire års fengsel, som betyr at han i motsetning til Urdangarín må i fengsel. Samtidig skal Torres ha lagt frem et krav om at hans kone, i likhet med Urdangaríns kone prinsesse Cristina av Spania, fritas fra tiltale.

Reduksjonen i straffen de to har bedt om er betydelig. Begge står nemlig tiltalt for korrupsjon, underslag, dokumentforfalskning og skatteunndragelser med en strafferamme på mellom 15 og 20 år. Det er andre gang de to kompanjongene forsøker å gjøre en avtale med aktoratet. Også i april 2012 ble et liknende forslag lagt frem, der de to sa seg villige til å stå økonomisk ansvarlige men uten strafferettslige konsekvenser – et forslag som ble ansett som useriøst av aktoratet og blankt avvist.

Spanias grensekontroll ved Gibraltar er ikke EU-stridig. Det er konklusjonen til Europakommisjonens observatører. Spania fikk i sommer kritikk for å gjennomføre kontroller som skapte unødvendig lang kø på grensen. Storbritannia mente kontrollene var politisk motiverte, mens Spania mente de var nødvendige for å stoppe smugling av blant annet tobakk. Brussel har nå gitt Spania medhold i at kontrollene må til og mener de to landene bør samarbeide om å få bukt med smuglingen. Spanske myndigheter blir samtidig bedt om å ta skritt for å gjøre grensepasseringen mer effektiv.

Utsendingen fra Brussel skulle inspisere den spanske grensekontrollen og avgjøre om kontrollene virkelig var nødvendige og stod i forhold til smuglerproblemet. Britiske myndigheter, med statsminister David Cameron i spissen, mente at kontrollen var ute av proporsjoner og unødvendig mellom to land som begge er medlemmer av EU. Spania ble i august beskyldt for å bryte med EUs prinsipper om åpne grenser i det indre marked.

I rapporten som nå foreligger bekrefter EU-kommisjonens inspektører at kontrollene er nødvendige. Samtidig oppfordres Spania til å effektivisere arbeidet som gjøres på grensen, blant annet ved å utnytte arealet ved grensepasseringen bedre og i større grad gjøre selektive og informerte kontroller slik at man i fremtiden unngår de lange køene. Spansk politi og tollvesen blir også bedt om å jobbe på lag med gibraltarske myndigheter og dele informasjon om smuglingen. Samtidig blir den britiske kolonien anmodet om å skjerpe sine rutiner og samarbeide med Spania.

Visestatsminister i Spania, Soraya Sáenz de Santamaría (PP), skal på en pressekonferanse fredag 15. november ha sagt seg fornøyd med konklusjonen fra EU og ment at inspektørene hadde gitt Spania rett. Hun skal også ha bekreftet at Storbritannia og Spania er bedt om å samarbeide for å bekjempe smuglerproblemet.

Smuglerproblemet

Smugling av sigaretter fra Gibraltar til Spania har pågått i mange år. De siste årene skal imidlertid aktiviteten ha tatt seg opp betraktelig, blant annet på grunn av økte priser på tobakk i Spania. I følge myndighetene ble antallet beslag tredoblet fra 2009 til 2012. I fjor konfiskerte tollvesenet rundt 723.000 pakker røyk på grensen, et antall som i år ble passert allerede i august.

Spanias innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) har tidligere beskyldt myndighetene på Gibraltar for ikke å gjøre nok med problemet og ment at de to landene burde samarbeide og skjerpe kontrollen på begge sider av grensen. Den spanske ministeren har også hevdet at gibraltarske myndigheter er inneforstått med det som skjer. Gibraltar står registrert med et innbyggertall på rundt 30.000, men importerte angivelig hele 140 millioner sigarettpakker i fjor. Det skal også være et unaturlig stort antall utsalgssteder for tobakk på øya og mange av dem fungerer som rene grenseutsalgssteder.

I følge spanske myndigheter er det likevel ikke bare tobakksmugling som er årsaken til de strenge grensekontrollene, men også kampen mot smugling og hvitvasking av penger. Gibraltar fungerer i følge Spania som et skatteparadis for spanjoler der penger gjemmes bort i selskaper eller skjules på bankkontoer. Utsendingen fra Brussel skal imidlertid ikke ha hatt i oppgave å ta stilling til dette.

Tok opp saken i FN

Forholdet mellom Gibraltar og Spania har etter sommeren vært preget av flere runder med kontroverser. Da statsminister Mariano Rajoy (PP) holdt tale i FN i slutten av september omtalte han Gibraltar som en «kolonial anakronisme». Den spanske regjeringssjefen påpekte at Gibraltar allerede i 1963 stod på FNs liste over land som burde avkoloniseres. Rajoy mente blant annet at statusen som britisk koloni skapte problemer for de som bor på Gibraltar og for de som bor i grensebyen La Línea.

Gibraltars statsminister Fabián Picardo skal i samme forum få dager senere ha svart med å beskylde Spania for å ha lansert en «hatkampanje» mot den britiske kolonien. Spansk politi og militære skal i følge Picardo flere ganger ha ha opptrådt provoserende ved å oppholde seg i gibraltarsk farvann. I følge ministeren skal det også være rapportert om hærverk mot eiendommer folk fra Gibrtaltar har i Spania.

Diplomati

På en annen side har det foregått diplomatisk virksomhet mellom Spania og Storbritannia helt siden konflikten blusset opp i sommer. De to statsministerne Rajoy og Cameron møttes i forbindelse med et G 20-møte i St. Petersburg i begynnelsen av september enige om å finne løsninger og ikke å la konflikten gå utover den ellers gode relasjonen mellom landene. Rajoy skal etter møtet ha ment at konflikten skapte problemer som ingen av partene var tjent med og at eneste vei fremover var dialog.

Det har lenge vært strid om Spanias fiskerettigheter i havet rundt Gibraltar. Spanjolene mener de har krav på å fiske fritt i områdene rundt den britiske kolonien, mens britene har villet begrense rettighetene. Bakgrunnen for at konflikten blusset opp i sommer var at Gibraltar uten forvarsel dumpet rundt 70 betongelementer i de aktuelle områdene. Gibraltar hevdet etterpå at betongelementene var lagt ned for å skape et kunstig rev som skulle stimulere det marine livet i havet, mens Spania mente betongen hindret spanske trålfiskere i å fiske i området. Etter at betongen ble lagt ut, skjerpet Spania kontrollen mellom landene med det resultat at man fikk timelange køer på grensen. Spania skal etter dette ha fortsatt med de strenge kontrollene.

Gibraltar er opprinnelig spansk, men ble invadert av engelskmenn og nederlendere i 1704 og har vært britisk siden slutten på den spanske arvefølgekrigen i 1714.