To menn forsøkte i 2007 å stjele en av de berømte spanske Osborne-oksene. De to ble tatt på fersk gjerning, i ferd med å demonterte oksen som står i utkanten av Santa Pola i Alicante. Nå er saken kommet opp for retten med påstand om fem måneders fengsel og bøter for flere tusen euro. Den gamle brandyreklamen skulle egentlig fjernes etter en ny lov i 1988, men fikk mange steder lov til å stå fordi den ble ansett som dekorativ og som et nasjonalt symbol på Spania. Oksen er satt sammen av metallplater som de to ville ta med seg og selge til en skraphandler.

De to plakattyvene står nå tiltalt for å ha forsøkt å stjele fra den spanske kulturarven Toro de Osborne. Oksen er nemlig erklært verneverdig, stemplet som Bien de Interés Cultural (BIC). Den gamle reklameplakaten for Brandy de Jerez av merket Osborne ble introdusert langs spanske veier i 1958, ofte plassert majestetisk på toppen av en høyde der den kunne sees på flere kilometers avstand. I dag finnes det rundt 90 eksemplarer igjen. De fleste av plakatene er som den i Santa Pola nærmere 14 meter høy og veier rundt fire tonn.

Opp gjennom årene er det skjedd en rekke protester og hærverk mot plakatene. Oksen blir av mange ansett som et symbol på spansk nasjonalisme, assosiert med tyrefekting og det som hører til og har derfor vært ønsket fjernet mange steder. I Catalonia som tradisjonelt har hatt en sterk opposisjon mot spansk nasjonalisme finnes det ingen Osborne-okser. Den eneste de hadde skal ha blitt fjernet i 1998.

Motivet for å ta ned oksen utenfor Santa Pola i 2007 var imidlertid ikke politisk. I rettssaken som er ventet å komme opp til våren risikerer de to tiltalte fem måneders fengsel og bøter på over fire tusen euro. Tyveriet skal ha blitt oppdaget av en politimann i sivil som kjørte forbi da de to var i gang med å laste metallplatene inn i en varebil.

Pianisten Laia Martín som var anmeldt av naboen for pianospill ble frikjent av provinsdomstolen i Girona (Catalonia). Aktoratet hadde på forhånd bedt om flere års fengsel, noe dommerne skal ha betegnet som ute av proporsjoner. Det skal også ha blitt reagert på at saken i det hele tatt hadde havnet i retten. Både Martín og hennes foreldre som også var tiltalt i saken er nå frifunnet på alle punkter.

Dommerpanelet la særlig vekt på at familien hadde forsøkt å imøtekomme naboens behov, blant annet ved å lydisolere leiligheten der spillingen fant sted og selve pianoet som ble brukt i øvingen. Det skal heller ikke ha blitt spilt etter et visst tidspunkt på kvelden og heller ikke hver dag i det pianisten også øvde andre steder enn i leiligheten.

Forholdet går tilbake til årene 2003 til 2007 da den profesjonelle musikeren fra Puigcerdà i Girona var student. Aktoratet i saken skal ha prosedert på at naboen fikk psykiske problemer og tidvis var sykmeldt på grunn av øvingen.

Dommerne i saken lot seg imidlertid ikke overbevise av aktoratet. Tvert imot skal de ha satt spørsmålstegn ved årsakssammenhengen mellom naboens helsetilstand og pianospillet. De skal også ha kritisert aktoratet for dårlig dømmekraft da de innledningsvis i saken ba om syv og et halvt års fengsel for de tiltalte, et krav som senere ble justere ned til tjue måneder. Dommerpanelet, som var svært tydelige i sin språkbruk, skal ha ment at pianisten aldri burde ha vært trukket for retten og beklaget at familien i alle disse årene hadde måttet leve med anklagene fra naboen.

Kommuneledelsen i Alicante har lagt frem en ny plan for IKEA-utbygging i Alicante. Den forrige planen var mangelfull og ble forkastet. I tillegg var entreprenørfirmaet som stod bak planene involvert i korrupsjonssaken Caso Brugal sammen med ordfører Sonia Castedo (PP). Den nye planen møter også motstand. Utbyggeren skal være den samme. Kun firmaet har skiftet navn.

IKEA har i flere år ønsket å bygge et kjøpesenter i Rabasa-området utenfor sentrum av Alicante, men stoppes av korrupsjon og uenighet blant politikerne i kommunen. Nå har Partido Popular i samarbeid med entreprenøren lagt frem en ny plan, som også møter motstand.

PP er ikke alene om å ønske IKEA velkommen i Alicante. Investeringer for flere hundre millioner euro og tusenvis av arbeidsplasser gjør prosjektet attraktivt for kommunen. Også representanter for innbyggere og konsumenter i Alicante har ønsket planene velkommen. Problemet skal være utbyggeren Enrique Ortiz, som sammen med ordføreren i Alicante, Sonia Castedo (PP) står tiltalt for korrupsjon. I tillegg møter prosjektet motstand hos naturvernere.

Miljøorganisasjonen Ecologistas en Acción sier i en pressemelding at naturområdene i Rabasa trenger bedre vern enn det er tatt høyde for i den nye prosjektbeskrivelsen. Organisasjonen påpeker også at firmaet Viviendas Sociales del Mediterráneo, som stod bak den forrige planen har fått det nye navnet Avanza SL – men at eieren er den samme.

Enriques Ortiz´ evne til å tilpasse seg nye omgivelser er overraskende, sier organisasjonen. I den første planen skulle det bygges 13.000 sosialboliger som kommunen i følge organisasjonen trenger sårt. Etter at byggeplanen ble kjent ugyldige i flere rettsomganger, er en ny plan lagt på bordet men der er sosialboligene ikke lenger med. I stedet skal det bygges en næringspark, der IKEA er det viktigste prosjektet.

Skepsisen knyttet til de nye planene skyldes også den pågående korrupsjonssaken i kommunen og entreprenørens forbindelse til Sonia Castedo. Ortiz er angivelig en nær venn av ordføreren og skal ha fått innsyn i kommunens reguleringsplanen for utbygging (PGOU) før den ble offisielt godkjent og offentliggjort, en kommunal plan som også delvis skal ha blitt endret etter utbyggerens behov. De to står tiltalt for korrupsjon, sammen med tidligere ordfører i Alicante, Luis Díaz Alperi (PP).

Ecologistas en Acción har nå varslet at de vil gå rettens vei for å stoppe de nye planene. Dermed ser det ut til at IKEA nok en gang må smøre seg med tålmodighet. Møbelkjeden har vært i forhandlinger om utbygging i Alicante siden 2009.

Carlos Fabra (PP) er dømt til fire års fengsel for skatteunndragelse. Den tidligere provinspresidenten i Castellón dømmes for å ha lurt unna inntekter for nærmere to millioner euro fra 1999 til 2004. Han stod også tiltalt for flere tilfeller av korrupsjon, men ble frikjent på dette punktet. Aktoratet hadde tilsammen bedt om 13 år.

Fabra stod tiltalt for misbruk av stillingen som provinspresident, korrupsjon og bestikkelser og fire tilfeller av skatteunndragelse, men ble kun dømt for det siste. Det skal ikke ha foreligget nok bevismateriale til å dømme ham for de andre tilfellene. Skatteunndragelsen skal imidlertid ha vært godt dokumentert. Den 67 år gamle provinspolitikeren ble dermed ikke trodd på at han ikke kjente til reglene for hva det skal skattes av og ikke, noe han skal ha anført i saken.

Da rettssaken mot ham startet i oktober i år hadde det gått nesten ti år siden saken ble innledet. Ved hjelp av sine advokater har Fabra klart å utsette rettsprosessen mot seg i årevis. Saken har pågått i over ti år og har til nå vært behandlet av fire statsadvokater og ni dommere. Dommen fra provinsdomstolen i Castellón, som ble offentliggjort mandag 25. november, er sannsynligvis heller ikke slutten. Fabra har varslet at han vil sette seg ned med sin advokat og se på muligheten for en anke.

Da dommen var klar skal Fabra umiddelbart ha bedt om permisjon fra PP, noe som i manges øyne har latt vente på seg. Forholdet må kunne betegnes som et eksempel i en generell kritikk mot PP i Valencia om at politikere i partiet som står tiltalt for korrupsjon ikke får en foreløpig permisjon mens saken mot dem pågår, men ufortrødent fortsetter i sine stillinger og verv.

Dette gjelder også for Carlos Fabra. Fra 1995 og helt frem til 2011 har Fabra vært president i provinsen Castellón. Etter det gikk han over til å bli sjef for flyplassen i samme provins, et prosjekt han forøvrig selv stod bak og som i dag er blitt én av Valencias største tapsmaskiner. Da Fabra trakk seg som flyplassjef i mars i år, var det opparbeidet en gjeld på flere titalls millioner euro. Fabra gikk da over til å bli leder for handelskammeret i Castellón, en stilling han fremdeles besitter.

Statsminister Mariano Rajoy og Partido Popular ønsker å begrense streikeretten i Spania. Forslaget kommer etter den to uker lange renholdsstreiken i Madrid. Samtidig vil partiet ha hardere sanksjoner mot demonstranter. Landets fagforeninger reagerer på forslaget. Lørdag 23. november ble det demonstrert mot endringene og mot regjeringens reformer.

Partido Popular har sett seg lei på alle streikene i Spania og vurderer å endre streikeloven. Renholdsstreiken i Madrid fra 5. til 18. november skapte delvis kaos i hovedstaden med overfylte containere, søppel i gatene og med hærverk på søppelkasser og parkerte biler for flere hundretusen euro. Byens ordfører, Ana Botella (PP), gikk etter streiken ut og sa at man burde begrense retten til å streike for å unngå slike situasjoner i fremtiden. Uttalelsen har etter det fått støtte av flere medlemmer av partiet, inkludert statsminister Mariano Rajoy. PP vil nå se på muligheten for å regulere streikeretten og skape bedre garantier for at det under en streik eksisterer et minimum av tjenester. Samtidig foreslår partiet å sette opp bøtene for ulovlig streiking.

PP går også inn for høyere bøter for demonstranter. Demonstrasjoner som skjer for nære Kongressbygningen i Madrid og andre offentlige bygg vil kunne bøtelegges med 600.000 euro, mens fornærmelser mot politiet under demonstrasjoner vil bli straffet med 30.000 euro. Det skal også slås hardere ned på demonstranter som bruker hjelm eller hetter og som tar bilder av politiet.

Fagorganisasjonen reagerer på regjeringens nye forslag. Lørdag 23. november ble det demonstrert i flere byer. I Valencia-regionen tok folk til gatene i de tre provinshovedstedene Castellón, Valencia og Alicante. De store spanske fagorganisasjonene UGT og CC OO kritiserer regjeringens reformer og sier nei til nye innsparinger.

Dommeren som etterforsker Bárcenas-saken bekrefter at Partido Popular har operert med svarte regnskaper. De nye bevisene gjelder for årene 2005 til 2011 og viser at det er blitt gjort utbetalinger ved siden av offisiell bokføring. De aktuelle utbetalingene kan knyttes til en utbedringsjobb i partiets hovedkontor i Madrid som skjedde i denne perioden.

I følge de nye opplysningene skal en arkitekt ved navn, Gonzalo Urquijo, ha stått for arbeidet og fått jobben betalt uten at honoraret fremgår av PPs offisielle regnskaper. Utbetalingene kan imidlertid tilbakeføres til det parallelle regnskapet som ble avslørt av avisen El País i januar i år og som partiets tidligere kasserer Luis Bárcenas vedgår å ha ført. De nye opplysningen er foreløpig ikke blitt kommentert av ledelsen i PP.

I midten av desember åpner den nye forbindelsen med høyhastighetstog (AVE) fra Barcelona til Paris. Turen vil ta litt over seks timer og inngår i byggingen av den såkalte middelhavskorridoren fra Frankrike i nord til Andalucia syd i Spania. Det vil ta mange år før hele strekket er på plass, men hullene er i ferd med å tettes. AVE-forbindelsen Murcia-Alicante skal være på plass i 2014 og Alicante-Barcelona i 2016, sistnevnte tur beregnet til tre timer.

Dersom alt går etter planen kan man fra og med 2016 komme seg med tog fra midt på Costa Blanca til den franske hovedstaden på rundt ni timer. Høyhastighetstogene fra Paris når allerede godt inn i Spania, nærmere bestemt til Figueres ca. 14 mil nord for Barcelona. Fra og med 15. desember er det ventet at toget skal nå helt frem til den katalanske hovedstaden. Reisen er beregnet å ta 6 timer og 15 minutter.

Det er første gang i historien at Frankrike og Spania er forbundet med hurtigtog på samme sporvidde, med for eksempel mulighet til å reise direkte fra Barcelona til steder som Toulouse, Marseille og Lyon på bare noen få timer.

Spania har de siste årene satset stort på å bygge ut middelhavkorridoren. Også EU har klassifisert forbindelsen som en del av basisnettet i Europa og står for rundt 40 prosent av finansieringen. En komplett AVE-forbindelse fra nord til syd er ventet ferdig i 2030.