Tribunal Supremo (høyesterett) godkjenner domstolenes løslatelser av ETA-fanger. Så langt er elleve fanger sluppet ut. Løslatelsene skjer etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg 21. oktober i år slo fast at den såkalte Parot-doktrinen som Spania har brukt for å holde ETA-fanger fengslet strider med menneskerettskonvensjonen. Høyesterett oppfordrer underretten til ikke å slippe ut fanger «en masse», men å jobbe fra dom til dom og lytte til partene i saken.

Spanske domstoler har ikke ventet på kjennelsen fra høyesterett, men har på egen hånd fulgt opp dommen fra menneskerettighetsdomstolen. I følge regjeringen er i alt 93 personer fengslet under Parot-doktrinen, de fleste av dem ETA-fanger. Etter Strasbourg-dommen er tolv personer sluppet ut, hvorav elleve er tidligere medlemmer av den baskiske separatistgruppen. Den siste løslatelsen gjelder en 76 år gammel mann som slapp ut av fengsel i Catalonia etter å ha sonet 18 år for sedelighetsforbrytelser, vold og ran.

Tribunal Supremo godkjenner løslatelsene, men har ikke omgjort sin egen dom fra 2006 som ligger til grunn for Parot-doktrinen. Selv om alle som i dag soner under doktrinen sannsynligvis vil slippe ut, vil regelen i teorien fremdeles kunne bli tatt i bruk i nye tilfeller. Avisen El País påpeker at mange av dagens høyesterettsdommere selv var med på avgjørelsen fra 2006.

Parot-doktrinen er anvendt i det som regnes som spesielt alvorlige straffesaker og betyr at det vanlige kravet til redusert soning i praksis ikke får anvendelse. I likhet med mange andre land har Spania et straffeutmålingssystem der folk på papiret kan idømmes flere tusen år i fengsel, mens den reelle maksimumsstraffen er på 30 år. Ved å la fradraget i straffen som er opparbeidet under soning gjelde for det kunstig høye antallet år og ikke for maksimumsstraffen på 30 år, kan fengslede holdes innesperret lenger enn det egentlig er anledning til. I følge Strasbourg bryter dette med menneskerettskonvensjonens artikkel 5.1 (Retten til frihet og sikkerhet) og artikkel 7 (Ingen straff uten lov).

Doktrinen er oppkalt etter en høyesterettsdom fra 2006, som på denne måten hindret løslatelse av tidligere ETA-medlem Henri Parot, dømt til nærmere 4800 år i fengsel.