Flyselskapet Norwegian åpner ny rute til Madrid i 2014. Selskapet skal også opprette fast base på Tenerife, med flyvninger både sommer og vinter. I tillegg utvides tilbudet med flere avganger på allerede eksisterende ruter. De nye utvidelsene innebærer at Norwegian fra og med neste år flyr regulært til fem forskjellige destinasjoner i Spania. Foruten de nye basene i Madrid og på Tenerife, er selskapet allerede etablert i Alicante, Malaga og Las Palmas på Gran Canaria.

I tillegg til rutene mellom Spania og Norge, utvider selskapet med reiser mellom Spania og andre land i Europa, blant annet til Tyskland. Det skal opprettes nye ruter til Berlin fra Tenerife og Las Palmas og flere avganger på eksisterende ruter som Malaga-Hamburg, Tenerife-Hamburg, Malaga-München og Malaga-Køln. I tillegg opprettes det ny rute fra Malaga til Warszawa i Polen.

I følge selskapets egen hjemmeside er Norwegian Air Shuttle per dags dato Skandinavias nest største flyselskap og det tredje største lavprisselskapet i Europa med 382 ruter til 121 destinasjoner. Norwegian hadde nærmere to millioner passasjerer i oktober, en økning på 19 prosent sammenlignet med oktober 2012.

Antall reisende til Costa Blanca øker sammenliknet med i fjor. Det viser aktiviteten ved flyplassen L´Altet (Alicante). Så langt i år er det registrert over 8,5 millioner passasjerer, en økning på 8,4 prosent sammenliknet med i fjor. Fra juli til september hadde flyplassen over en million passasjerer i måneden. Også i oktober var tallet høyt, med godt over ni hundre tusen reisende. Briter er som vanlig i flertall, mens nordmenn utgjør den fjerde største gruppen.

Passasjermengden ved L´Altet har økt betydelig gjennom hele sommeren og høsten. I både juli og august ble det satt rekord, begge månedene med over en 1,1 millioner passasjerer. Også i september var antallet reisende på over en million, mens tallet for oktober var på 931.260 – en økning på 11,5 prosent sammenliknet med oktober i fjor.

Den klart største gruppen reisende i oktober var briter (435.545), etterfulgt av spanjoler (79.985), tyskere (74.623), nordmenn (61.467) og hollendere (56.566). Den største relative økningen var imidlertid å se hos finner, hele 85,8 prosent mer enn i fjor. Også dansker øker som gruppe i oktober med 65,1 prosent fra i fjor. Deretter følger polakker med 64,9 prosent, russere med 49,2 prosent og algeriere med 43,5 prosent. I løpet av årets ti første måneder har Alicante-flyplassen registrert hele 8.549.823 passasjerer, 8,4 prosent mer enn på samme tid i fjor.

Høyesterett i Madrid har annullert regjeringens vedtak fra desember 2012 om å benåde sjåføren i den såkalte «kamikaze-saken». Mannen fikk 13 års fengsel etter å ha kjørt i motsatt kjøreretning på motorveien i Valencia, der han forårsaket dødsfallet til en 25 år gammel mann fra Alzira. Etter bare ti måneder i fengsel ble sjåføren benådet av justisminister Alberto Ruiz-Gallardón (PP) og slapp ut mot betaling av en bot på 4000 euro. Saken fikk stor oppmerksomhet i media, spesielt etter at det ble kjent at justisministerens sønn jobbet i samme advokatfirma som hadde søkt om benådningen.

Avgjørelsen fra høyesterett oppleves som en seier for familien som med støtte fra samtlige politiske partier i Villajoyosa og 17.000 underskrifter har krevd benådningen omgjort. Den uforståelige hendelsen skjedde i desember 2003, da vedkommende sjåfør angivelig selv uten å vite hvorfor kjørte ut på motorvei A-7 i motsatt kjøreretning. Etter mer enn fem kilometer på veien endte ferden i frontkollisjon med en annen bil ikke langt fra Torrent. Sjåføren av den andre bilen, en ung mann på 25 år fra Alzira, døde som følge av sammenstøtet. Kjæresten hans på 21 år ble skadet men overlevde.

Justisminister Ruiz-Gallardón har tidligere forsvart beslutningen om benådning med at domfelte aldri tidligere har vært straffedømt og at faren for gjentakelse av den straffbare handlingen var liten. Avgjørelsen er også blitt begrunnet med at domfelte led av epilepsi, men dette er ikke blitt utdypet nærmere.

Kritikken mot avgjørelsen ble forsterket da det kom frem at justisministerens sønn jobbet i advokatfirmaet som representerte sjåføren og som stod for søknaden om benådning. Justisministeren hevder imidlertid at dette ikke har hatt betydning for avgjørelsen, fordi sønnen ikke jobber med strafferett og ikke har vært involvert i saken.

Høyesterett har gitt regjeringen tre måneder på å omgjøre vedtaket. Tidligere er det kommet signaler fra domstolene om at man bør gjennomgå rutinene for innvilgelse av benådninger og at avgjørelsene som tas bør være godt argumenterte.

Tyrefekting har fått offisiell status som spansk kulturarv. Det ble klart etter at Partido Popular onsdag 6. november stemte forslaget gjennom i Senatet. Ett av PPs senatsmedlemmer skal i forbindelse med avstemningen ha proklamert «oksenes tilbakekomst til Catalonia», en av to spanske regioner som i dag har forbud mot tyrefekting. PP vil nå søke om å få «fiesta de toros» inn på UNESCOs verdensarvliste.

At den nye loven ble vedtatt, var ikke overraskende. Forsalget hadde allerede passert i underhuset og med PPs absolutte flertall var resultatet mer eller mindre gitt på forhånd. Den nye loven gir tyrefekting en beskyttet status i hele Spania og betyr at regionale og kommunale myndigheter i prinsippet er forpliktet til å bevare og fremme den kontroversielle tradisjonen. Forslaget til den nye loven kom som følge av en underskriftskampanje til vern av tyrefekting signert av rundt 580.000 spanjoler.

Under debatten i Senatet, som angivelig varte i fire timer, skal en av PPs representanter ha ment at Catalonia nå var forpliktet til å gjeninnføre tradisjonen. I følge representanten måtte tyrefektingen «komme tilbake til Catalonia» under argumentet om at alle spanjoler skulle ha tilgang til å se arrangementene.

En representant for regjeringspartiet i Catalonia skal ha ansett uttalelsen som et tegn på manglende respekt for regionenes rett til selvstyre og svart at hvorvidt tyrefekting var lov eller ikke, burde regionene selv få bestemme.

Andre i opposisjonen ga uttrykk for at Spania nå går i feil retning, tilbake til mindre siviliserte tider og at avgjørelsen skader Spanias omdømme utad.

Kun to av Spanias 17 regioner har til nå innført forbud mot tyrefekting, Kanariøyene i 1991 og Catalonia i 2010.

Spanias etterretningssjef Félix Sanz vedgår å ha delt informasjon med USA slik det amerikanske NSA tidligere har antydet. Også Frankrike skal ha kommet med liknende innrømmelser. Uttalelsen gjelder imidlertid bare deler av informasjonen som de siste månedene er blitt kjent gjennom Snowden-dokumentene. Spørsmålet om amerikanernes eventuelle masseovervåkning i Europa og avlytting av politiske ledere står fremdeles ubesvart.

I slutten av oktober ble det kjent at det amerikanske National Security Agency (NSA) mellom desember 2012 og januar 2013 hadde overvåket millioner av telefonsamtaler i Frankrike og Spania. Informasjonen skal ha blitt lekket av tidligere ansatt i NSA, Edward Snowden. For Spanias del handlet det om mer enn 60 millioner samtaler. NSA har etter det forsvart seg med at dataene ble hentet inn av de respektive landene selv og deretter delt med USA som ledd i sikkerhetssamarbeidet i NATO. Beskyldningene om at USA på egen hånd skal ha overvåket innbyggere i allierte land er avvist.

Dermed ble sjefen for Centro Nacional de Inteligencia (CNI), Félix Sanz (bildet), kalt inn på teppet i Madrid. Den spanske etterretningssjefen kunne bekrefte overfor Kongressen onsdag 6. november at Spania hadde gitt informasjon til USA, men at antallet samtaler var lavere enn oppgitt og at informasjonen var gitt i samsvar med spansk lov. De aktuelle dataene inneholdt ikke informasjon om spanske borgere som sådan og var ikke resultat av overvåkning på spansk jord. Dataene var hentet inn i konfliktfylte områder utenfor landets grenser.

Den spanske etterretningsjefen forklarte at man etter terrorangrepet i New York den 11. september 2001 hadde inngått et etterretningssamarbeid med USA, der deling av en bestemt mengde data inngikk i avtalen. Om overvåkning i Spania ble det sagt at CNI kun drev med avlytting i spesielle tilfeller og at man alltid innhentet tillatelse fra domstolene. I følge Sanz ble det gitt omkring tusen slike autorisasjoner i året, noe han mente var et rimelig antall med tanke på de over 66 millioner telefonnumrene som per dags dato er i bruk i Spania. Etterretningssjefen garanterte at ingen politikere eller folk fra det private næringsliv ble avlyttet av CNI.

Samtlige politiske partier skal ha vært fornøyd med etterretningssjefens forklaring. Det man imidlertid ikke fikk svar på var beskyldningene om at det amerikanske NSA faktisk har drevet masseovervåkning i Europa, inkludert avlytting av spanske politikere, slik informasjonen fra Snowden-dokumentene angivelig tyder på.

Sanz skal ikke ha hatt opplysninger om dette. Han kunne likevel si med «99,9 prosent» sikkerhet at statsminister Mariano Rajoy (PP) ikke var blitt avlyttet i Spania. Hva som skjer utenfor landets grenser ville etterretningssjefen imidlertid ikke uttale seg om. Han begrenset seg til å påpeke av 97 prosent av alle internasjonale samtaler går via fiberoptiske kabler. Skulle noen koble seg opp mot disse linjene i utlandet vil ikke det kunne oppdages i Spania.

Både opposisjonen i Kongressen og regjeringen Rajoy har gjort det klart at de fremdeles venter på en oppklaring fra USA. Avsløringen om at statsledere fra 35 land skal ha blitt overvåket, deriblant Tysklands forbundskansler Angela Merkel, står fremdeles ubesvart. Det nærmeste man kommer en innrømmelse fra USA er at president Barack Obama skal ha bedt om en gjennomgang av overvåkningssystemene til landets etterretningstjeneste for å unngå at slike situasjoner oppstår. Enkelttilfeller skal ikke ha blitt kommentert, men den amerikanske presidenten skal i følge avisen El País ha sagt at målet med systemene er å overvåke det man har behov for å overvåke og ikke all overvåkning teknologien tillater.

Fem personer fra den tidligere ledelsen i sparebanken Caja de Ahorros del Mediterráneo (CAM) er arrestert. Blant dem er Roberto López Abad, direktør i banken i årene 2001-2010. De arresterte har lenge vært mistenkt for underslag og er fra før idømt et (foreløpig) erstatningskrav på 35 millioner euro for tapene de skal ha påført banken.

Eks-direktør Lopez Abad skal ha blitt hentet av politiet i morgentimene onsdag 6. november sammen med bankens tidligere ansvarlig for eiendom Daniel Gil Mallebrera og tidligere ansvarlig for utenlandsinvesteringer Cesar Veliz. Tilsammen ble det gjort fem arrestasjoner, der de to siste foreløpig ikke er navngitt.

Arrestasjonene kommer etter at politiet tirsdag 5. november gjennomførte ransakelser hos tre forskjellige firmaer involvert i saken (et advokatkontor i Valencia og i Alicante og hos et firma på Mallorca).

López Abad og Gil Mallebrera har lenge hatt statsus som tiltalte i saken. De to ble anmeldt etter at statens restruktureringsfond (FROB) i 2011 overtok styringen av banken. Også flere andre fra CAMs ledelse er tiltalt, blant annet tidligere president Modesto Crespo.

I følge FROB har de tiltalte søkt egen fortjeneste gjennom kjøp og salg av eiendom i utlandet, blant annet i Den dominikanske republikk og i Mexico. Disse transaksjonene skal ha fungert som skalkeskjul for overføring av midler fra CAM til firmaet Valfensal SL. Sistnevnte selskap skal være eid, 70 prosent, av nære forretningsforbindelser til López Abad. Resten tilhører angivelig en bankfilial hos Tenedora de Inversiones y Participaciones (TI) som den tidligere direktøren og eiendomsansvarlig Gil Mallebrera skal ha brukt til å skjule operasjoner i grenseland for det som var CAMs vanlige virkeområder.

Bankens ledelse skal også ved flere anledninger ha trosset den spanske sentralbankens råd om ikke å plassere mer penger i eiendom. Advarslene går helt tilbake til perioden 2004-2006 da banken fremdeles gikk i pluss. Ledelsen skal da ha blitt advart mot sin uforholdsmessig tunge pengeplassering i eiendomsmarkedet. Istedenfor å lytte til rådene skal de ansvarlige i CAM ha økt investeringene i eiendom fra rundt 20 prosent av bankens kapital i 2004 til 25 prosent i 2005 og 30 prosent i 2006.

CAM ble overtatt av staten 22. juli 2011. Etter overtagelsen ble det kjent at den tidligere ledelsen bare fra januar til juli det året hadde opparbeidet seg ny gjeld på over 1,1 milliarder euro. Ledelsen er også beskyldt for å ha løyet om bankens finansielle situasjon og skal ha sikret seg luksuriøse sluttpakker og pensjonsavtaler før tapene ble kjent.