Avfallshåndtering har lenge vært et problem i Vega Baja syd på Costa Blanca. Det finnes i dag ikke nok deponier til alt søppelet som produseres og mye av avfallshåndteringen som er blitt gjort har skjedd uten kontroll. Korrupsjon, miljøproblemer og manglende politisk vilje til å rydde opp gjør at miljøorganisasjoner og andre engasjerte nå tar saken til Brussel.

Søppelproblemet i Vega Baja er planlagt løst gjennom byggingen av et kjempeanlegg for avfallshåndtering i fjellene i Albatera kommune. Utbyggingen har imidlertid møtt motstand fra miljøorganisasjoner og representanter for lokalbefolkningen som mener deponiet truer den sårbare naturen i området. Å grave et stort hull i bakken for søppel uten noen form for resirkulering hører fortiden til mener miljøorganisasjonene. Det fryktes at motivet bak prosjektet er forretninger og ikke det som er best for miljøet.

Ett av firmaene som har fått i oppdrag å bygge anlegget i Albatera tilhører forretningsmannen Enrique Ortiz. Den kontroversielle entreprenøren står allerede tiltalt for å ha tilegnet seg renovasjonskontrakter i Alicante gjennom å bestikke politikere fra Partido Popular (den såkalte Caso Brugal).

Også Ángel Fenoll, eieren av firmaet Proambiente som samarbeider med Ortiz, står tiltalt i Brugal-saken. Fenoll er i tillegg under etterforskning for korrupsjon og miljøkriminalitet i Orihuela kommune. I mer enn tjue år drev firmaet hans et avfallsdeponi i kommunen, angivelig uten noen form for kontroll. Anlegget som lå i La Murada på grensen til Murcia ble stengt i fjor. Senere er det gjort funn av giftige og kreftfremkallende stoffer i naturområder i nærheten av deponiet.

I dag pågår kampen om å få de ansvarlige til å rydde opp og rense grunnen i La Murada. Selskapet Porambiente skal ha hele ni forskjellige saker gående mot seg og eieren Fenoll er under etterforskning for å ha bestukket tidligere ordfører i Orihuela, Mónica Lorente (PP). Likevel opererer firmaet fremdeles i området, uten at myndighetene hverken i Murcia der firmaet er basert eller i Valencia-regionen ser ut til å bry seg med det som skjer.

Generelt opplever mange at det er mangel på vilje hos provinspolitikere og regionspolitikere til å få på plass en ordentlig plan for hvordan Vega Baja og Valencia i årene fremover skal håndtere søppel på en forsvarlig måte. Den regionale planen for avfallshåndtering (Plan Integral de Residuos) er i følge miljøorganisasjonene ikke i tråd med miljøforskriftene i EU. Man har forsøkt å få politikerne i tale og har foreslått å gå sammen om å utarbeide en nye plan, et forslag som til nå er blitt avist.

Den 5. desember reiser derfor representanter for miljøorganisasjonen, lokalpolitikere og folk fra de berørte kommunene til Brussel for å ta opp saken med medlemmer av Europaparlamentet. Med press fra EU håper man på å få endret Plan Integral de Residuos og unngå utbygging i Albatera.

De hovedtiltalte i Urdangarín-saken erklærer seg skyldige i korrupsjon og underslag mot at de får en redusert fengselsstraff. Hertugen av Palma, Iñaki Urdangarín, har bedt om mindre enn to år slik at han slipper soning, mens tidligere kompanjong Diego Torres har bedt om fire år. Det er andre gang de to forsøker å få påtalemyndighetene med på en avtale.

De to tidligere kompanjongene står i dag tiltalt for underslag av flere millioner euro gjennom Instituto Nóos, en nonprofit organisasjon som Urdangarín (bilde) ledet i årene 2003 til 2006. De to ønsker nå å forhindre en rettssak, ved å komme frem til et forlik med aktoratet.

I følge den spanske avisen El Mundo har Urdangarín bedt om under to års fengsel, noe som betyr at dommen vil bli betinget slik at han slipper å sone. Den mer «realistiske» Diego Torres som avisen skriver er villig til å godta fire års fengsel, som betyr at han i motsetning til Urdangarín må i fengsel. Samtidig skal Torres ha lagt frem et krav om at hans kone, i likhet med Urdangaríns kone prinsesse Cristina av Spania, fritas fra tiltale.

Reduksjonen i straffen de to har bedt om er betydelig. Begge står nemlig tiltalt for korrupsjon, underslag, dokumentforfalskning og skatteunndragelser med en strafferamme på mellom 15 og 20 år. Det er andre gang de to kompanjongene forsøker å gjøre en avtale med aktoratet. Også i april 2012 ble et liknende forslag lagt frem, der de to sa seg villige til å stå økonomisk ansvarlige men uten strafferettslige konsekvenser – et forslag som ble ansett som useriøst av aktoratet og blankt avvist.

Spanias grensekontroll ved Gibraltar er ikke EU-stridig. Det er konklusjonen til Europakommisjonens observatører. Spania fikk i sommer kritikk for å gjennomføre kontroller som skapte unødvendig lang kø på grensen. Storbritannia mente kontrollene var politisk motiverte, mens Spania mente de var nødvendige for å stoppe smugling av blant annet tobakk. Brussel har nå gitt Spania medhold i at kontrollene må til og mener de to landene bør samarbeide om å få bukt med smuglingen. Spanske myndigheter blir samtidig bedt om å ta skritt for å gjøre grensepasseringen mer effektiv.

Utsendingen fra Brussel skulle inspisere den spanske grensekontrollen og avgjøre om kontrollene virkelig var nødvendige og stod i forhold til smuglerproblemet. Britiske myndigheter, med statsminister David Cameron i spissen, mente at kontrollen var ute av proporsjoner og unødvendig mellom to land som begge er medlemmer av EU. Spania ble i august beskyldt for å bryte med EUs prinsipper om åpne grenser i det indre marked.

I rapporten som nå foreligger bekrefter EU-kommisjonens inspektører at kontrollene er nødvendige. Samtidig oppfordres Spania til å effektivisere arbeidet som gjøres på grensen, blant annet ved å utnytte arealet ved grensepasseringen bedre og i større grad gjøre selektive og informerte kontroller slik at man i fremtiden unngår de lange køene. Spansk politi og tollvesen blir også bedt om å jobbe på lag med gibraltarske myndigheter og dele informasjon om smuglingen. Samtidig blir den britiske kolonien anmodet om å skjerpe sine rutiner og samarbeide med Spania.

Visestatsminister i Spania, Soraya Sáenz de Santamaría (PP), skal på en pressekonferanse fredag 15. november ha sagt seg fornøyd med konklusjonen fra EU og ment at inspektørene hadde gitt Spania rett. Hun skal også ha bekreftet at Storbritannia og Spania er bedt om å samarbeide for å bekjempe smuglerproblemet.

Smuglerproblemet

Smugling av sigaretter fra Gibraltar til Spania har pågått i mange år. De siste årene skal imidlertid aktiviteten ha tatt seg opp betraktelig, blant annet på grunn av økte priser på tobakk i Spania. I følge myndighetene ble antallet beslag tredoblet fra 2009 til 2012. I fjor konfiskerte tollvesenet rundt 723.000 pakker røyk på grensen, et antall som i år ble passert allerede i august.

Spanias innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) har tidligere beskyldt myndighetene på Gibraltar for ikke å gjøre nok med problemet og ment at de to landene burde samarbeide og skjerpe kontrollen på begge sider av grensen. Den spanske ministeren har også hevdet at gibraltarske myndigheter er inneforstått med det som skjer. Gibraltar står registrert med et innbyggertall på rundt 30.000, men importerte angivelig hele 140 millioner sigarettpakker i fjor. Det skal også være et unaturlig stort antall utsalgssteder for tobakk på øya og mange av dem fungerer som rene grenseutsalgssteder.

I følge spanske myndigheter er det likevel ikke bare tobakksmugling som er årsaken til de strenge grensekontrollene, men også kampen mot smugling og hvitvasking av penger. Gibraltar fungerer i følge Spania som et skatteparadis for spanjoler der penger gjemmes bort i selskaper eller skjules på bankkontoer. Utsendingen fra Brussel skal imidlertid ikke ha hatt i oppgave å ta stilling til dette.

Tok opp saken i FN

Forholdet mellom Gibraltar og Spania har etter sommeren vært preget av flere runder med kontroverser. Da statsminister Mariano Rajoy (PP) holdt tale i FN i slutten av september omtalte han Gibraltar som en «kolonial anakronisme». Den spanske regjeringssjefen påpekte at Gibraltar allerede i 1963 stod på FNs liste over land som burde avkoloniseres. Rajoy mente blant annet at statusen som britisk koloni skapte problemer for de som bor på Gibraltar og for de som bor i grensebyen La Línea.

Gibraltars statsminister Fabián Picardo skal i samme forum få dager senere ha svart med å beskylde Spania for å ha lansert en «hatkampanje» mot den britiske kolonien. Spansk politi og militære skal i følge Picardo flere ganger ha ha opptrådt provoserende ved å oppholde seg i gibraltarsk farvann. I følge ministeren skal det også være rapportert om hærverk mot eiendommer folk fra Gibrtaltar har i Spania.

Diplomati

På en annen side har det foregått diplomatisk virksomhet mellom Spania og Storbritannia helt siden konflikten blusset opp i sommer. De to statsministerne Rajoy og Cameron møttes i forbindelse med et G 20-møte i St. Petersburg i begynnelsen av september enige om å finne løsninger og ikke å la konflikten gå utover den ellers gode relasjonen mellom landene. Rajoy skal etter møtet ha ment at konflikten skapte problemer som ingen av partene var tjent med og at eneste vei fremover var dialog.

Det har lenge vært strid om Spanias fiskerettigheter i havet rundt Gibraltar. Spanjolene mener de har krav på å fiske fritt i områdene rundt den britiske kolonien, mens britene har villet begrense rettighetene. Bakgrunnen for at konflikten blusset opp i sommer var at Gibraltar uten forvarsel dumpet rundt 70 betongelementer i de aktuelle områdene. Gibraltar hevdet etterpå at betongelementene var lagt ned for å skape et kunstig rev som skulle stimulere det marine livet i havet, mens Spania mente betongen hindret spanske trålfiskere i å fiske i området. Etter at betongen ble lagt ut, skjerpet Spania kontrollen mellom landene med det resultat at man fikk timelange køer på grensen. Spania skal etter dette ha fortsatt med de strenge kontrollene.

Gibraltar er opprinnelig spansk, men ble invadert av engelskmenn og nederlendere i 1704 og har vært britisk siden slutten på den spanske arvefølgekrigen i 1714.

Etter elleve dager med streik er Madrids gater forvandlet til en søppelfylling. Renholdansatte har lagt ned arbeidet i protest mot oppsigelser. Ordfører Ana Botella (PP) har fått kritikk for ikke å gjøre noe, men mener selv at problemet skyldes en arbeidskonflikt som ligger utenfor hennes kontroll. Dersom partene ikke kommer til enighet, vil et annet selskap gå inn og rydde opp.

Streiken blant de rundt 6.000 ansatte som jobber med renhold av byen har for mange blitt et symbol på dårlig politisk styring. Torsdag 14. november annonserte imidlertid ordfører Botella at kommunen ville ta affære og at et annet selskap ville bli satt inn for å gjøre jobben.

Selskapet som midlertidig skal redde byen fra alt søppelet heter Tragsa og er en statlig drevet bedrift. Det har gjort at enkelte harselerer over kommunen som vil ha økt privatisering av offentlige tjenester, men som ser seg nødt til å hente inn et offentlig eid selskap når de private selskapene svikter.

Konflikten startet 5. november da ansatte i selskapene FCC, OHL, Sacyr og Ferrovial la ned arbeidet i protest mot oppsigelser og kutt i lønninger. Over tusen arbeidsplasser skal være truet. Siden det har det kun vært en begrenset henting av søppel, noe som har ført til overfylte containere og en stank i byens gater.

I tillegg er det i alt kaoset oppstått et betydelig problem med hærverk, der containere og søppelkasser er brent og ødelagt for rundt en halv million euro. Dersom det ikke er kommet til en løsning på konflikten innen midnatt 15. november, vil gatene bli rengjort av Tragsa.

Det er feil å ta ut tiltale mot prinsesse Cristina. Det mener statsadvokaten ved den spanske antikorrupsjonsenheten på Mallorca. I en skriftlig henvendelse ber han uventet domstolen i Palma om å holde prinsessen utenfor saken. Henvendelsen kommer utenom vanlig saksgang og på et tidspunkt der domstolen venter på det som anses som ny og viktig informasjon i saken. Det er andre gang personer høyt opp i det spanske rettssystemet kommer med innspill imot at det skal tas ut tiltale.

Etterforskningen av den spanske kongefamiliens yngste datter har den siste tiden gått i retning av en mulig ny tiltale, denne gangen for skatteunndragelsen og hvitvasking av penger. Domstolen på Mallorca har imidlertid bedt om mer informasjon fra spanske likningsmyndigheter og vil ta en beslutning når den foreligger. Det oppfattes derfor som rart at statsadvokat Pedro Horrach velger å komme med et innspill før dette. I et brev til domstolen ber Horrach dommeren om ikke å ta ut tiltale, fordi påstandene mot prinsessen i følge ham er grunnløse.

Etterforskningen i Caso Urdangarín har pågått i over to år. Først ble det tatt ut tiltale mot prinsessens ektemann Iñaki Urdangarín og hans kompanjong Diego Torres. De to står i dag tiltalt for bedrageri av flere millioner euro gjennom organisasjonen Instituto Nóos. Senere ble også prinsessen trukket inn. Hun og ektemannen skal ha brukt statusen som medlemmer av kongehuset til å skaffe offentlige støtte til organisasjonens prosjekter, for deretter å overføre pengene til firmaet Aizóon som de eier sammen. Prinsessen ble tiltalt i april i år, men domstolen på Palma på Mallorca bestemte senere at tiltalen skulle frafalles, også da etter innspill fra statsadvokatens kontor.

I følge avisen El Mundo nekter Horrach for at han tar parti med prinsessen. I en uttalelse til media forsikrer han folk om at han ville vært den første til å reagere dersom han mente det var grunnlag for en tiltale. Hadde han sett «indikasjoner på kriminell handling fra Doña Cristina de Borbón» ville han som statsadvokat tatt affære, heter det i uttalelsen.

Horrach mener prinsessen ikke har deltatt i beslutninger som angår den pågående straffesaken og at man ikke kan ta ut tilale mot noen basert på «rykter og antagelser». Til dette bemerker El Mundo at Horrach ser ut til å ha glemt at domstolen de siste månedene er blitt forelagt nye opplysninger som tyder på at prinsessen i aller høyeste grad har vært involvert. Det refereres til firmaet Aizóon, som skal ha blitt brukt til å underslå penger og der prinsessens signatur dukker opp på alle slags dokumenter, et bevismateriale som angivelig avslører at firmaet ble brukt til å hvitvaske penger fra Instituto Nóos.

Dersom det blir tatt ut tiltale mot prinsessen, vil hun etter vanlig prosedyre måtte stille i retten og avgi forklaring. Det vil i så fall være første gang et medlem av det spanske kongehuset i moderne tid havner under rettergang. Hvor sannsynlig dette er, blir det ikke spekulert i. El Mundo nøyer seg med å opplyse at da Aizóon ble anmeldt av likningsmyndighetene for skatteunndragelse for årene 2007 og 2008, gjaldt tiltalen kun for ektemannen og ikke for henne, selv om begge driver selskapet og hun eier femti prosent.

Fem personer er pågrepet for bombeeksplosjonen i katedralen Basílica de Nuestra Señora del Pilar i Zaragoza. De fem skal være av utenlandsk opprinnelse og ble pågrepet under en politiaksjon i Barcelona onsdag 13. november. De pågrepne er angivelig fra samme terroristgruppe som tidligere i år forsøkte å sprenge katedralen La Almudena i Madrid.

Bombeeksplosjonen i Zaragoza skjedde 2. oktober i år. Bomben (som bestod av eksplosiver festet til en gassbeholder) forårsaket materielle ødeleggelser, men ingen skal ha kommet til skade. Etter eksplosjonen skal de ansvarlige ha lagt ut en melding på internett der de betegnet katedralen som et symbol på fascismen. Katedralen bærer samme helgennavn som datoen for Spanias nasjonaldag 12. oktober. Den skal også ved flere anledninger ha blitt besøkt av tidligere diktator Francisco Franco og har fra årene etter borgerkrigen vært ansett som et symbol på spansk nasjonalisme.

I uttalelsen på internett blir det hevdet at gruppen ikke hadde til hensikt å ramme turister og at det derfor ble varslet om bomben før eksplosjonen. Dette er imidlertid ikke bekreftet.

Den 7. februar i år ble en liknende aksjon forsøkt gjennomført i La Catedral de La Almudena i Madrid. Politiet klarte imidlertid da å forhindre at bomben gikk av. Anarkistgruppen Comando Insurreccionalista Mateo Morral skal ha påtatt seg ansvaret, angivelig den samme gruppen som står bak bomben i Zaragoza. Gruppen er oppkalt etter den kjente spanske anarkisten Mateo Morral som stod bak attentatforsøket mot Kong Alfonso XIII og Victoria Eugenia i 1906.

De arresterte er fra Chile, Argentina og Italia. To av de pågrepne er tidligere dømt for liknende terrorhandlinger i hjemlandet Chile. Innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) karakteriserer de arresterte som tilhørende en godt organisert «anarkistisk kommandogruppe» med sterke internasjonale forbindelser. Arrestasjonen tas til støtte for politiets antagelser om at Spania den siste tiden er blitt et tilholdssted for internasjonale anarkister.