To spanske historikere mener å ha funnet bevis for at Den hellige gral befinner seg i León i Nord-Spania. Den sagnomsuste relikvien etter Jesus Kristus skal i følge teorien være identisk med et kongelig drikkebeger som inntil nylig har stått på utstilling i byens basilika San Isidoro. Etter at teorien ble kjent har kirken sett seg nødt til å fjerne det gylne begeret på grunn av stor pågang av besøkende. Det skal nå lages et nytt utstillingssted for den antatt hellige gjenstanden.

Den nye teorien er presentert i boken «Los reyes del Grial» (Kongene av Gralen), skrevet av to historikere tilknyttet Universitetet i Leon. I boken som ble lansert i slutten av mars argumenterer Margarita Torres og José Miguel Ortega del Río for at begeret som Jesus i følge legenden drakk av ved Det siste måltid i årevis har stått på utstilling i kirken San Isidoro i León. Undersøkelsene som har ledet frem til denne teorien har tatt tre år og skal ha begynt med funnet av pergamenter fra det 14. århundre i Egypt. De gamle skriftstykkene beviser angivelig at begeret ble gitt i gave til kongeparet Doña Sancha og Ferdinand I av León på 1000-tallet. Gralen har frem til nå båret navnet til kongeparets barnebarn Infanta Urraca.

Begeret til prinsesse Urraca består av to deler, lagd av forskjellige typer halvedelstener (onyx). Det opprinnelige begeret etter Jesus består i følge historikerne bare av den øvre delen. Prinsessen skal etter å ha overtatt begeret gitt den en stett og rammet det inn med gullinnfatning med forskjellige smykkestener.

Teorien som nå er lansert skal være svært godt dokumentert. Det er imidlertid ikke første gang noen hevder å ha funnet det ettertraktede begeret. Et annet sted i Spania der man tidligere har ment å finne bevis for at Den hellige gral befinner seg er i katedralen i Valencia (Catedral de Santa María de Valencia). Begeret som står utstilt der skal først ha reist fra Jerusalem til Roma, hvor det i en periode ble brukt av pavene i Vatikanet, for deretter å havne i Spania. Både pave Johannes Paul II og Benedikt XVI skal ha brukt begeret til masse-nattverdene de holdt under sine besøk i Valencia. Dette er blitt tatt til inntekt for at begeret virkelig er den ekte gralen som Jesus brukte. Det skal imidlertid aldri ha kommet noen offisiell anerkjennelse av dette fra Vatikanets.

Den hellige gral har stor symbolverdi i kristen sammenheng og regnes som begeret Jesus drakk av under sitt siste måltid med disiplene før han ble korsfestet. Legenden sier at Josef av Arimatea som trodde på Jesus´ historie skal ha brukt begeret til å fange opp noe av Jesu blod da han hang på korset. Senere skal han ha reist til De britiske øyer der det ble formet en orden til beskyttelse av gralen og som smeltes sammen med den kjente beretningen om Kong Arthur og ridderne av det runde bords leting etter Den hellige gral. Dette er imidlertid bare en av flere fortellinger.

Den nye teorien fra León baserer seg på det kristne grupper i Jerusalem på 300- og 400-tallet mente var Den hellige gral. Den gangen skal gralen ha blitt oppbevart i Den hellige gravs kirke i Jerusalem, en kirke som etter sigende ble bygget på Golgata der det hevdes at Jesus ble korsfestet og døde og der graven hans skal befinne seg. Historien forteller at gralen rundt år 400 ble bragt til Egypt der den havnet i eie hos Fatima-dynastiet. Deretter, i det 11. århundre, kom begeret til Spania som en gave til emiren av Denia som senere ga det bort til kong Ferdinad I som symbol på respekt og for å opprettholde en fredelig relasjon til kongeriket i León.

Dersom denne fortellingen om Den hellige gral stemmer, betyr det at det autentiske begeret befinner seg i León konkluderer forfatterne av boken. Etter at teorien ble kjent skal San Isidoro kirke ha sett seg nødt til å fjerne klenodiet fra sin vante plass på grunn av stor pågang av besøkende. Kirken vil nå finne et mer egnet sted der begeret kan stilles ut slik at alle kan få se det.

Se også Den hellige gral i Valencia

Å bytte ut original tale med eget språk gjør det enklere å se utenlandske filmer. Man slipper blant annet å lese undertekst og kan konsentrere seg bedre om det som skjer på lerretet. At halvparten av skuespillerprestasjonene forsvinner i prosessen er prisen man må betale i tillegg til sjansen til å høre og lære andre lands språk og kultur. Den spanske politikeren og skuespilleren Toni Cantó mener spørsmålet bør debatteres. Han får støtte av regissøren Carlos Saura som foreslår at hele dubbingen bør forbys. Spanske bransjeorganisasjoner er ikke enige.

Spania er ett av landene i verden med lang tradisjon for å dubbe filmer. Flere tusen spanjoler jobber innen bransjen, et fag som er svært godt utviklet og der det ofte legges mye arbeid i å få resultatet så nært opp til originalen som mulig. Stemmene som brukes tilhører de samme skuespillerne som følger Hollywood-stjernene gjennom karrieren fra film til film. Slik har man fått en egen spansk Meryl Streep, en spansk Brad Pitt og en spansk Julia Roberts. I mange tilfeller må også innholdet i filmene endres fordi ord, uttrykk og kulturelle referanser ikke fungerer på spansk eller ikke blir morsomme. Spanjolene er vant til at de utenlandske filmene dubbes og opplever den spanske talen som naturlig. Alle er imidlertid ikke like begeistret.

Den spanske regissøren og produsenten Carlos Saura har selv vært produsent for dubbinger, blant annet Stanley Kubriks «The Shining», men er i dag imot denne praksisen. I et intervju med den spanske tv-kanalen La Sexta innrømmer han at han selv går og ser de dubbede versjonene fordi han er vant til det og sliter med å få med seg handlingen når det ikke er spansk tale. Likevel mener han at dubbingen må bort. Folk må vende seg til å lese tekst, sier han.

I land der filmer ikke dubbes ser man en tendens til at språkkunnskapene generelt er bedre og at nivået på engelsk er høyere. Det gjør at enkelte vil dubbingen til livs. I tillegg ønsker mange å høre originalspråket og se filmene slik de opprinnelig var tenkt. Filmopplevelsen blir en annen når talen endres, blant annet fordi skuespillernes stemme og tonefall forsvinner. Politiker og skuespiller Toni Cantó tok nylig opp temaet i nasjonalforsamlingen i Madrid der han selv er medlem: «Vi ønsker å høre Marlon Brando, Al Pacino og Meryl Streep snakke sitt eget språk, og så ender vi opp med dubbing». Cantó mener temaet bør debatteres og påpeker blant annet at stadig flere spanjoler går på kino for å se originalversjonen.

Men selv om interessen for den «riktige» versjonen øker er det fremdeles bare en brøkdel av spanske kinoer som tilbyr filmer uten dubbing. For øyeblikket er det også lite som taler for at det kommer til å skje endringer. Mange spanske kinoer har de siste årene slitt med besøkstallene og mange av dem har måttet stenge.

Presidenten for det spanske filmakademiet Enrique González-Macho sier til La Sexta at det vil være en katastrofe for spansk film- og kinoindustri dersom man slutter å tilby dubbing. I følge ham hadde flere gått på de internasjonale kinoene dersom de syns det var viktig med originalversjonen. Organisasjonen Federación de Cines de España anslår at rundt 35 prosent av spanjolene vil slutte å gå på kino dersom man kutter ut dubbingen. I tillegg vil anslagsvis rundt 30.000 arbeidsplasser gå tapt. Det bidrar ikke til å fremskynde debatten.