Carlos Fabra (PP) er dømt til fire års fengsel for skatteunndragelse. Den tidligere provinspresidenten i Castellón dømmes for å ha lurt unna inntekter for nærmere to millioner euro fra 1999 til 2004. Han stod også tiltalt for flere tilfeller av korrupsjon, men ble frikjent på dette punktet. Aktoratet hadde tilsammen bedt om 13 år.

Fabra stod tiltalt for misbruk av stillingen som provinspresident, korrupsjon og bestikkelser og fire tilfeller av skatteunndragelse, men ble kun dømt for det siste. Det skal ikke ha foreligget nok bevismateriale til å dømme ham for de andre tilfellene. Skatteunndragelsen skal imidlertid ha vært godt dokumentert. Den 67 år gamle provinspolitikeren ble dermed ikke trodd på at han ikke kjente til reglene for hva det skal skattes av og ikke, noe han skal ha anført i saken.

Da rettssaken mot ham startet i oktober i år hadde det gått nesten ti år siden saken ble innledet. Ved hjelp av sine advokater har Fabra klart å utsette rettsprosessen mot seg i årevis. Saken har pågått i over ti år og har til nå vært behandlet av fire statsadvokater og ni dommere. Dommen fra provinsdomstolen i Castellón, som ble offentliggjort mandag 25. november, er sannsynligvis heller ikke slutten. Fabra har varslet at han vil sette seg ned med sin advokat og se på muligheten for en anke.

Da dommen var klar skal Fabra umiddelbart ha bedt om permisjon fra PP, noe som i manges øyne har latt vente på seg. Forholdet må kunne betegnes som et eksempel i en generell kritikk mot PP i Valencia om at politikere i partiet som står tiltalt for korrupsjon ikke får en foreløpig permisjon mens saken mot dem pågår, men ufortrødent fortsetter i sine stillinger og verv.

Dette gjelder også for Carlos Fabra. Fra 1995 og helt frem til 2011 har Fabra vært president i provinsen Castellón. Etter det gikk han over til å bli sjef for flyplassen i samme provins, et prosjekt han forøvrig selv stod bak og som i dag er blitt én av Valencias største tapsmaskiner. Da Fabra trakk seg som flyplassjef i mars i år, var det opparbeidet en gjeld på flere titalls millioner euro. Fabra gikk da over til å bli leder for handelskammeret i Castellón, en stilling han fremdeles besitter.

Statsminister Mariano Rajoy og Partido Popular ønsker å begrense streikeretten i Spania. Forslaget kommer etter den to uker lange renholdsstreiken i Madrid. Samtidig vil partiet ha hardere sanksjoner mot demonstranter. Landets fagforeninger reagerer på forslaget. Lørdag 23. november ble det demonstrert mot endringene og mot regjeringens reformer.

Partido Popular har sett seg lei på alle streikene i Spania og vurderer å endre streikeloven. Renholdsstreiken i Madrid fra 5. til 18. november skapte delvis kaos i hovedstaden med overfylte containere, søppel i gatene og med hærverk på søppelkasser og parkerte biler for flere hundretusen euro. Byens ordfører, Ana Botella (PP), gikk etter streiken ut og sa at man burde begrense retten til å streike for å unngå slike situasjoner i fremtiden. Uttalelsen har etter det fått støtte av flere medlemmer av partiet, inkludert statsminister Mariano Rajoy. PP vil nå se på muligheten for å regulere streikeretten og skape bedre garantier for at det under en streik eksisterer et minimum av tjenester. Samtidig foreslår partiet å sette opp bøtene for ulovlig streiking.

PP går også inn for høyere bøter for demonstranter. Demonstrasjoner som skjer for nære Kongressbygningen i Madrid og andre offentlige bygg vil kunne bøtelegges med 600.000 euro, mens fornærmelser mot politiet under demonstrasjoner vil bli straffet med 30.000 euro. Det skal også slås hardere ned på demonstranter som bruker hjelm eller hetter og som tar bilder av politiet.

Fagorganisasjonen reagerer på regjeringens nye forslag. Lørdag 23. november ble det demonstrert i flere byer. I Valencia-regionen tok folk til gatene i de tre provinshovedstedene Castellón, Valencia og Alicante. De store spanske fagorganisasjonene UGT og CC OO kritiserer regjeringens reformer og sier nei til nye innsparinger.

Dommeren som etterforsker Bárcenas-saken bekrefter at Partido Popular har operert med svarte regnskaper. De nye bevisene gjelder for årene 2005 til 2011 og viser at det er blitt gjort utbetalinger ved siden av offisiell bokføring. De aktuelle utbetalingene kan knyttes til en utbedringsjobb i partiets hovedkontor i Madrid som skjedde i denne perioden.

I følge de nye opplysningene skal en arkitekt ved navn, Gonzalo Urquijo, ha stått for arbeidet og fått jobben betalt uten at honoraret fremgår av PPs offisielle regnskaper. Utbetalingene kan imidlertid tilbakeføres til det parallelle regnskapet som ble avslørt av avisen El País i januar i år og som partiets tidligere kasserer Luis Bárcenas vedgår å ha ført. De nye opplysningen er foreløpig ikke blitt kommentert av ledelsen i PP.

I midten av desember åpner den nye forbindelsen med høyhastighetstog (AVE) fra Barcelona til Paris. Turen vil ta litt over seks timer og inngår i byggingen av den såkalte middelhavskorridoren fra Frankrike i nord til Andalucia syd i Spania. Det vil ta mange år før hele strekket er på plass, men hullene er i ferd med å tettes. AVE-forbindelsen Murcia-Alicante skal være på plass i 2014 og Alicante-Barcelona i 2016, sistnevnte tur beregnet til tre timer.

Dersom alt går etter planen kan man fra og med 2016 komme seg med tog fra midt på Costa Blanca til den franske hovedstaden på rundt ni timer. Høyhastighetstogene fra Paris når allerede godt inn i Spania, nærmere bestemt til Figueres ca. 14 mil nord for Barcelona. Fra og med 15. desember er det ventet at toget skal nå helt frem til den katalanske hovedstaden. Reisen er beregnet å ta 6 timer og 15 minutter.

Det er første gang i historien at Frankrike og Spania er forbundet med hurtigtog på samme sporvidde, med for eksempel mulighet til å reise direkte fra Barcelona til steder som Toulouse, Marseille og Lyon på bare noen få timer.

Spania har de siste årene satset stort på å bygge ut middelhavkorridoren. Også EU har klassifisert forbindelsen som en del av basisnettet i Europa og står for rundt 40 prosent av finansieringen. En komplett AVE-forbindelse fra nord til syd er ventet ferdig i 2030.

Regjeringen Rajoy (PP) vurderer å tillate røyking på kasinoer. Diskusjonen har pågått helt siden det amerikanske selskapet Las Vegas Sands stilte unntak fra røykeloven som betingelse for å bygge kasinobyen Eurovegas utenfor Madrid. Regjeringen har tidligere avvist muligheten. I et nytt radiointervju åpner likevel statsministeren for et unntak.

Rajoy sier til spansk radio at regjeringen ikke har bestemt seg og at et eventuelt unntak fra røykeloven er den siste avgjørelsen som tas i forhandlingene om Eurovegas. Det antas at unntaket, av hensyn til like vilkår for markedskonkurranse, også må gjelde for andre kasinoer i landet – men ikke for vanlige barer og restauranter.

Lederen av selskapet Las Vegas Sands, Sheldon Adelson, skal tidligere ha hatt to møter med statsministeren, en gang i oktober 2012 og en gang i mai i år. Unntaket fra røykeloven skal begge gangene ha vært et tema til diskusjon og er et krav selskapet mer eller mindre har satt som betingelse for prosjektet.

Så langt er ingenting bestemt, men lovnaden om milliardinvesteringer og mer enn to hundre tusen arbeidsplasser gjør at regjeringen er villig til å strekke seg langt for å få realisert prosjektet. Las Vegas Sands har tidligere sagt at de vil gå inn med investeringer på rundt 2,7 milliard euro, mens 4 milliarder skal komme gjennom lån fra banker og andre investorer.

Eurovegas

Las Vegas Sands fikk klarsignal til å bygge den omdiskuterte kasinobyen Eurovegas i februar i år. Et område i Alcorcón kommune like utenfor Madrid er valgt ut for prosjektet. Der skal det bygges luksushoteller, restauranter, butikker, konferansesentere, teatre, konserthaller, kasinoer, med mer. Kasinoene skal i følge planen ikke oppta mer enn 3,1 % av alt arealet. Det er imidlertid nok til å romme 1.605 spillebord, 18.000 spillautomater og 44 lokaler for private arrangementer. Det er tidligere beregnet at første del av prosjektet skal stå ferdig i 2017, resten i 2022.

Grensegjerdene mellom spanske Melilla og Marokko blir igjen forsterket med knivbladspiraler for å stoppe immigranter. Spania har hatt slike gjerder før, med de ble fjernet etter å ha blitt definert som inhumane. Nå setter PP dem opp igjen.

Såkalt «razor wire» eller «barbed tape» er knivblader gjerne montert i spiraler på toppen av grensegjerder for å forhindre at folk klatrer over. Spania skal i en kort periode (2005-2007) ha hatt slike gjerder på grensen mellom Melilla og Marokko. Men etter flere episoder med stygge kuttskader på immigranter, bestemte regjeringen Zapatero (PSOE) at det kontroversielle gjerdetillegget skulle fjernes. Spanske og internasjonale menneskerettsorganisasjoner protesterte også mot ordningen. I følge avisen El País kostet gjerdetilleggene Spania rundt 30 millioner euro å sette opp.

Nå gjeninnfører Partido Popular ordningen til store protester fra opposisjonen i Kongressen. Arbeidet med å sette opp spiralene har allerede startet og monteringen skal være klar i løpet av november.

I tillegg til protestene fra opposisjonspartiene, har Spanias riksadvokat Eduardo Torres-Dulce uttrykt tvil om lovligheten av ordningen. Foruten å være i konflikt med kriterier for human behandling av flyktninger og immigranter, kan gjerdene være i strid med spansk lov. Riksadvokaten skal se på hva slags fysisk skade gjerdene kan forårsake, om dette utgjør brudd på loven og om staten eventuelt vil være erstatningsansvarlig for skader.

Den spanske lokalregjeringen i Melilla skal også være motstander av ordningen. En representant for regjeringen sier i en uttalelse at spanske grensevakter fra Guardia Civil kommer til å merke forskjellen når de står konfrontert med immigranter som har forsøkt å klatre over gjerdene. Istedenfor å bruke penger på denne typen tiltak, foreslås det å øke Guardia Civils og politiets bemanning med 35 prosent, samt samarbeide mer med marokkanske myndigheter og landene immigrantene kommer fra.

Etter kolonitiden beholdt Spania to byer i Marokko (Melilla og Ceuta) og en rekke øyer. Grensekontrollen i de to enklavene har opp gjennom årene blitt forsterket med gjerder for å hindre immigranter fra Marokko og andre land i Afrika i å ta seg inn i Spania.

Torre Agbar i Barcelona skal bli luksushotell. Den amerikanske hotellkjeden Hyatt ønsker å overta bygget. Den karakteristiske kontorbygningen stod ferdig i 2004 og er med sin spesielle form og skiftende farger blitt et symbol på Barcelona. Torre Agbar eies av det katalanske vannselskapet Aguas de Barcelona som skal ha sagt ja til å selge bygget for 250 millioner euro.