Nasjonalforsamlingen i Madrid har med 86 prosent av stemmene sagt nei til folkeavstemning om uavhengighet for Catalonia. Representanter for det katalanske alternativet hadde på forhånd lagt frem en proposisjon som skulle gjøre folkeavstemningen mulig. Etter syv timer med debatt ble lovforslaget forkastet med 299 mot 47 stemmer.

Begrunnelsen for å avvise forslaget er at en slik folkeavstemning strider med den spanske forfatningen, og at en enkelt region alene ikke kan holde valg om et spørsmål som gjelder hele nasjonen. Representantene fra Catalonia mener på sin side at grunnloven ikke står i veien for et referendum, men at det mangler politisk vilje til å godta forslaget.

Presidenten i Catalonia, Artur Mas, kunne i desember i fjor kunngjøre at regionsregjeringen i samarbeid med andre partier hadde besluttet at det skal holdes folkeavstemning om uavhengighet 9. november 2014. Partiene har etter nederlaget i Kongressen 8. april annonsert at de vil gå andre veier for å finne en løsning.

På spørsmål om lovligheten av folkeavstemningen har regionspresidenten tidligere hevdet at det finnes minst fem forskjellige innfallsvinkler som alle like brukbare.

Den spanske forfatningsdomstolen kom i mars med en avgjørelse der en eventuell katalansk uavhengighet fra Spania ble erklært forfatningsstridig. På spørsmålet om en folkeavstemning i seg selv også var i strid med loven var imidlertid domstolen mer utydelig. Motstandere av uavhengighet tolket avgjørelsen som et nei også til dette. I Catalonia ble imidlertid avgjørelsen tatt til inntekt for det motsatte, at loven ikke er til hinder for at folket kan si sin mening.

Spania er blant landene i Europa som advares om klimaendringer i den nye rapporten til FNs klimapanel. Med lang kystlinje både ved Middelhavet og Atlanterhavet anses landet som spesielt utsatt for flomskader og erosjon. I tillegg vil høyere temperaturer kunne bli en utfordring i forhold til økt fare for skogbranner og tørke. Allerede fra 2050 vil man kunne merke betydelige endringer. Spania og flere andre EU-land oppfordres nå til å ta forholdsregler, planlegge og igangsette tiltak for å unngå fremtidig skade spesielt i kystområder.

Det er andre del av FNs internasjonale klimarapport, presentert i Japan i slutten av mars, som nå advarer om konsekvensene av klimaendringene og oppfordrer landene til å ta affære. Rapporten handler om hvordan man best kan tilpasse seg klimaendringene med blant annet tørke, skogbrann, økt vannstand og flom. Med sin lange kystlinje er Spania ett av landene i Europa som er mest utsatt for økte temperaturer og høyere vannstand.

Advarselen om hva man kan vente seg innen dette århundret er over gjelder både for landene i nord og i syd. Mens landene rundt Nordsjøen vil være mest utsatt for flom er det varmen og tørken som betegnes som mest truende for landene lenger syd. Endringene gjelder imidlertid globalt slik at land som Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Spania og Italia alle oppfordres til å forberede seg på det som kommer og iverksette tiltak for blant annet å beskytte kyststrøkene.

Når det gjelder Spania vil man i tillegg merke større utfordringer i forhold til varmen. Høyere temperaturer vil øke faren for skogbranner og tørke. Dette er problemer Spania allerede kjenner til og som det jobbes med, men der man regner med at langt mer må gjøres i årene fremover dersom man skal klare å stå imot endringene.

Den spanske avisen El País oppsummerer noe av det spanjolene kan vente seg med blant annet flere og større stormer, flom, erosjon, økt skogbrannfare og tørke. Det påpekes at det ikke er snakk om mye tid, men om endringer som vil gjøre seg gjeldene allerede fra 2050 og utover. Inne århundret er omme er det ventet at vannstanden i havet kan ha økt med opptil én meter. Det er sannsynlig at økningen vil være mindre men dette er rammene man ser seg nødt til å operere med. Og som det påpekes, selv med en økning av havnivået på rundt 40 centimeter vil man få store problemer mange steder.

Når det gjelder å beskytte kystområdene i Spania har man allerede den nye Kystloven der det er tatt høyde for enkelte endringer. Den nye loven er imidlertid ikke på langt nær god nok til å møte kravene som nå stilles fra klimapanelet, heter det.

For Spania regner man med at utfordringene vil være størst ved Atlanterhavet i nord og nordvest. Likevel vil hele spanskekysten være utsatt, også langs Middelhavet. Konklusjonen er derfor at tiltakene bør gjelde overalt og at de må på plass allerede nå.

Kystmiljøene må gjøres mindre sårbare og utsatte for endringer. Det anbefales at man foretar et bredt spekter av tiltak. Å bygge moloer og andre forsterkninger er bare ett av flere virkemidler. Like viktig er det at man tar vare på og gjenoppbygger landskap og vegetasjon som beskytter mot havet slik som våtmarksområder, siv, gress og sanddyner. I tillegg må man vurdere hvilket regelverk som må plass i forhold til hva som skal være påbudt langs kysten, samt regler for finansiering av tiltak og forsikring når skader oppstår. Det påminnes om at strendene er den beste beskyttelsen man har langs kysten. Der flates bølgene ut og der hindrer man at vannet går videre og skaper flom. Det er derfor viktig å vedlikeholde strandområdene slik at man er rustet når stormen setter inn. I februar gjorde vinterstormen seg gjeldene i Nord-Spania med betydelige ødeleggelser mange steder. Noe av årsaken til at skadene var store var nettopp at kystområdene generelt er nedslitt grunnet erosjon.

Kystområdene er heller ikke de enste stedene man vil se endringer. For Spania og andre land syd i Europa er det ventet at varmen i sommerhalvåret vil gi flere hetebølger enn i dag. En økning i temperaturene vil kunne få en negativ innvirkning på nær sagt alle områder som helse, jordbruk, skog, energiproduksjon, energiforbruk, transport, turisme og miljøet generelt. I Spania har man allerede sett tegn på at slike krefter er i sving, blant annet nordvest i landet der økt vannmangel og tørke siden 1970-tallet blant annet har gjort at mengden innhøsting av druer har gått jevnt nedover. Ikke bare Spania med alle landene i EU advares nå om konsekvensene av en feilet politikk. Uten tiltak vil man i følge FN-panelets prediksjoner om seksti, sytti års tid kunne oppleve flomskader som hvert år går utover mellom 775.000 og 5,5 millioner av landenes innbyggere. Den foreløpige konklusjonen i FNs klimarapport er klar. Dersom man ikke forbereder seg på det som kommer, vil man kunne se langt større ødeleggelser i fremtiden.

I over fem år har Partido Popular og nettverket Gürtel vært under etterforskning for korrupsjon. Saken er av de mer omfattende i spansk demokratis historie og gjelder hele seks regioner i Spania. Lengst i etterforskningen er man kommet i Comunidad Valenciana. Dommeren som instruerer saken forsøker nå å avslutte den innledende prosessen slik at rettsakene kan starte.

For kort tid siden ble Gürtel-nettverkets ledere kalt inn til en siste forklaring av dommeren i Valencia. Saken ser med andre ord ut til å gå mot en avslutning, men som avisen El País skriver, hver gang dommeren ber om mer informasjon dukker det opp nye uklare forhold. Korrupsjonen som har vært under etterforskning siden februar 2009 er svært omfattende og må sannsynligvis deles opp og behandles i flere separate rettssaker.

Gürtel-nettverkets samarbeid med Partido Popular skal ha startet for alvor i Madrid i årene 2004 til 2008. Kontaktene spredte seg til Valencia i samme periode, med selskapet Orange Market som nettverkets hovedaktør i regionen. En egen sak ble opprettet etter at en rekke av PPs medlemmer i Valencia var blitt tiltalt i saken. Deretter skal etterforskningen ha blitt delt inn i seks forskjellige saker som kan oppsummeres slik:

Ulovlig finansiering av PP i Valencia. Partiet skal i perioden 2007 og 2008 ha brukt over tre millioner euro på valgkampanjer, penger som angivelig kan spores tilbake til Orange Market. I denne perioden var Francisco Camps (PP) regionspresident, en mann som senere måtte trekke seg fra stillingen i 2011 på grunn av korrupsjonsanklager. Likningsmyndighetene mener PPs offisielle regnskaper ikke gjenspeiler partiets virkelige økonomiske situasjon for de to årene. Det skal også foreligge anklager om skattesvindel i forhold til manglende innbetaling av merverdiavgift i samme periode.

Brudd på valgloven. Den ulovlig finansieringen skal også ha fått betydning for valget til nasjonalforsamlingen i 2008. Dersom kampanjene var finansiert gjennom korrupsjon, har partiet brutt valgloven og kan bli kjent skyldig i valgfusk.

Den internasjonale reiselivsmessen Fitur. Saken går tilbake til 2005 da Milagrosa Martínez (PP) var ansvarlige for turisme i Valencia. Martínez skal ha påsett at oppdraget om å promotere Valencia som reisemål ved den årlige messen Feria Internacional de Turismo i Madrid (Fitur) gikk til Gürtel-nettverkets firma Orange Market. Avtalen ble opprettholdt i fire år fra 2005 til 2009 og skal ha gitt nettverket inntekter på rundt 5 millioner euro.

Pavebesøket i 2006. Regionspolitikere fra Partido Popular og ledelsen i tv-kanalen Canal Nou, utnevnt av PP, skal ha påsett at kontrakter knyttet til gjennomføringen av besøket av pave Benedikt XVI gikk til nettverkets aktører. Det korrupte nettverkets antatte leder Francisco «Gürtel» Correa skal ha tjent 1,4 millioner euro på arrangementet, mens bandens nestledere Pablo Crespo og Álvaro Pérez «El Bigotes» skal ha tjent henholdsvis rundt 600.000 euro og 500.000 euro.

Forskjellige kontraktinngåelser. Mellom 2004 og 2009 skal forskjellige regionsdepartementer under PPs ledelse ha tilgodesett Gürtel-nettverket med et titalls kontrakter. Normalt ble utvekslingen av tjenester løst ved at PP fikk arrangeringen av sine møter og stevner betalt av nettverket mot at partiet gjennom sine representanter fikset nettverket oppdrag på vegne av det offentlige. Disse oppdragene ble deretter overbetalt med høye kommisjoner som gikk til Gürtel-nettverkets ledere.

Skatteunndragelse. Orange Market, nettverkets firma i Valencia, skal ha unndratt seg betaling av skatt for oppdrag de fikk av PPs partiorganisasjon.

Caso Gürtel er PPs største korrupsjonssak. Samtidig er partiets medlemmer også innblandet en rekke andre korrupsjonssaker i Valencia. Her kan nevnes Caso Cooperación om underslag av offentlige midler som skulle gått til utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, og Caso Emarsa om bedrageri gjennom driften av selskapet Emarsas renseanlegg i Valencia der det antas at minst 25 millioner euro av firmaets penger havnet i lommene på medlemmer av partiet. I tillegg kan nevnes Caso Brugal som handler om uregelmessigheter og korrupsjon i forbindelse med tildeling av kontrakter for tømming av søppel og renholdmed i Vega Baja syd på Costa Blanca. Til sammen står rundt et dusin nåværende og forhenværende politikere fra parlamentet i Valencia på tiltalebenken i tillegg til en rekke provins- og kommunepolitikere.

Ingen av saken er imidlertid så omfattene som Gürtel-saken. Partiets samarbeid med nettverket strekker seg over hele seks regioner i Spania og består foreløpig av 22 separate saker. Foruten Comunidad Valenciana er medlemmer av partiets kommune- og regionsadministrasjon under etterforskning i Andalucia, Castilla-La Mancha, Rioja, Galicia og Madrid.

Caso Bárcenas

En av de som har spilt en sentral rolle i Gürtel-saken er PPs tidligere kasserer og medlem av nasjonalforsamlingen Luis Bárcenas. Den tidligere regnskapsføreren skal ha spilt en nøkkelrolle i organiseringen av partiets relasjon til Gürtel og forvaltningen av «donasjoner» til partiet. I tillegg skal han selv ha forsynt seg av partiets penger. Det hele skal ha vært mulig ved at Partido Popular i årevis hadde et skjult regnskap gående ved siden av offisielle regnskaper. Bárcenas har bekreftet at partiet opererte med et slikt «regnskap B» som de kalles i Spania, noe han innrømmet etter å ha blitt varetektsfengslet i juni i fjor. I regnskapet står det oppført donasjoner fra en rekke firmaer uten at disse pengene er tatt med i partiets likningsopplysninger. Mange av donasjonene skal også ha vært langt høyere enn det reglene for partifinansiering tillater.

Samtidig skal medlemmer av PPs ledelse ha mottatt bonusutbetalinger, på toppen av lønningen de fikk som folkevalgte, penger som angivelig er blitt delt ut i månedlige betalinger, kontant, i konvolutter. Saken kom først ut i avisen El Mundo i januar i fjor. Samme måned fulgte El País opp med en offentliggjøring av kopier av regnskapsbøkene til partiet som viste at de svarte betalingen har pågått helt fra 1990 og frem til 2008. Ingen i PP, bortsett fra Bárcenas, har villet vedkjenne seg regnskapet, på tross av at navnene på flere av partiets ledere står oppført i regnskapet, statsminister Mariano Rajoy inkludert.

Den tidligere kassereren og hans kone skal ha falt for fristelsen å ta seg «ekstra betalt» for å drive partiets doble økonomi. De to er nå bedt om å avlegge en siste forklaring før dommeren tar saken videre til rettsforhandlinger. Ekteparet står tiltalt for å ha underslått til sammen over 11,5 millioner euro av PPs antatt svarte pengebeholdning i perioden 2000 til 2011.