Det internasjonale pengefondet (IMF) har oppjustert prosenttallene for økonomisk vekst i Spania for 2014 og 2015. Dermed følger fondet etter EU-kommisjonen og den spanske regjeringen i å forespeile større vekst enn tidligere. Fondet ser for seg en økning i det spanske bruttonasjonalproduktet på 0,9 prosent i år og 1,0 prosent til neste år.

Tallene er en forbedring i forhold til det som ble presentert i januar, men er likevel flere desimaler under prediksjonene fra både Brussel og regjeringen i Madrid. Den høye arbeidsledigheten er og blir det store problemet for Spania og vil i følge IMF fremdeles være på rundt 25 prosent ved utgangen av 2015.

Det er er andre gang IMF justerer opp prognosene for Spania siden oktober i 2013. Den forrige rapporten fra januar i år viste en vekst i økonomien på 0,6 prosent for 2014. Dette er nå satt opp til 0,9 prosent. Samtidig er veksttallene for neste år forbedret med to desimaler fra 0,8 til 1,0 prosent. Det internasjonale pengefondet regnes generelt for å være strenge i sine vurderinger. Det oppfattes derfor som positivt at prediksjonene de nå kommer med ser lysere ut. Likevel ligger fondets tall for 2015 langt bak beregningene fra både EU-kommisjonen og Banco de España som begge tror på en vekst på 1,7 prosent. I tillegg er det forventet at Spanias arbeidsledighet på rundt 26 prosent kun vil gå ned med snaue én prosent det neste halvannet året.

I januar begrunnet IMF forbedringen av tallene med at den tidligere så langsomme prosessen for å komme ut av nedgangstider så ut til å gå raskere, en oppfatning som styrkes av de nye beregningene. Det oppleves imidlertid som bekymringsverdig at arbeidsledigheten i Spania ikke går raskere ned. Med en forventet ledighet på 24,9 prosent ved utgangen av 2015 er pengefondet mer skeptiske enn den spanske sentralbanken som så sent som i mars opererte med 23,8 prosent.

Enkelte spør seg nå om veien ut av økonomisk uføre kan bli en langvarig affære der landet forblir i en mellomfase med vekst i økonomien, men der arbeidsledigheten knapt beveger seg nedover og der de økonomiske forskjellene fortsetter å øke. Å erklære krisetidene for over slik statsminister Mariano Rajoy (PP) og regjeringen for lengst har gjort, er en i følge mange en lite nyansert betraktning som ikke reflekterer hverdagen til mange spanjoler. Regjeringen er flere ganger blitt kritisert for å legge for stor vekt på økonomiske kriterier og for lite vekt på tiltak som kan øke sysselsettingen.

Presidenten i IMF, Christine Lagarde, har tidligere etterspurt flere tiltak fra regjeringen som kan stimulere til økt vekst i arbeidsmarkedet. Under konferansen Global Forum Spain i Bilbao i mars mente Lagarde at Spania måtte få på plass økonomiske incentiver som gjorde at firmaer ønsket å ansette flere folk, samtidig som man endret byråkratiske regler slik at det blir lettere å starte opp nye bedrifter. Lagarde som i januar spådde ett godt år for økonomien i Europa, innrømmet under møtet i Bilbao at sårene etter den økonomiske krisen i Spania var dype og ville ta flere år å lege. Spania har i dag nærmere 4,8 millioner arbeidsledige, noe som utgjør rundt 26 prosent av den arbeidsføre befolkningen.