Mannskapet på oljetankeren Prestige som havarerte utenfor kysten av Galicia i 2002 er frikjent. Ingen dømmes for miljøødeleggelsene men kapteinen på skipet, den 78 år gamle Apostolos Mangouras, får ni års «betinget» fengsel for å ha trosset spanske myndigheter. Ingen menneskeliv gikk tapt, men forliset regnes som den verste miljøkatastrofen i spansk historie med kostnader anslått til over 4,3 milliarder euro.

Prestige begynte å ta inn vann utenfor Kapp Finisterre i Galicia den 13. november 2002 etter å ha havnet i storm. Hverken Spania, Portugal eller Frankrike ville ha skipet til havn. Etter å ha sirkulert havet i området i flere dager, ble båten tilslutt trukket ut på åpent hav av helikopter og slepebåter og ble liggende ca. 25 mil fra kysten av Spania. Den 19. november brakk skipet på midten, sank og ble liggende på over 3500 meters dyp.

Man regner med at mer enn 70.000 tonn råolje lekket ut, noe som etter hvert førte til store miljøødeleggelser langs kysten av Galicia. Ved siden av skadene på miljøet, med ødeleggelser på havbunnen, tilgrisede strender og døde fugler, gikk det hardt utover den lokale fiskerinæringen. Også Frankrike og Portugal ble berørt av ulykken som fikk et skadeomfang anslått til over 4,3 milliarder euro av aktoratet i saken.

Rettssaken

Hovedtiltalte, kaptein Apostolos Mangouras, ble beskyldt for å ha latt hensynet til skipet og lasten, gå foran hensynet til miljøet og faren for utslipp. Aktoratet hadde på forhånd bedt om 12 års fengsel. Kaptein Mangouras og resten av mannskapet ble imidlertid frifunnet for forliset og katastrofen som fulgte.

Mangouras fikk likevel ni års fengsel for å ha motsatt seg at skipet skulle taues vekk fra kysten. Kapteinen har allerede sittet tre måneder i varetekt og har etter det hatt en betinget frihet. Det er ikke ventet at han må sone den nye straffen.

Skip i dårlig forfatning

Årsaken til at ulykken skjedde tillegges skipets forfatning. Prestige var et enkeltskroget tankskip som på tidspunktet for forliset var 26 år gammelt. Retten anser det ikke som rimelig at mannskapet kjente til skipets eventuelle svakheter. Dersom noen tillegges ansvar er det American Bureau of Shipping (ABS) som hadde forlenget skipets lisens før ulykken. At båten var i dårlig forfatning er det få som bestrider. Mange mener imidlertid at det var politiske beslutninger fra regionale og nasjonale myndigheter, etter at skipet hadde begynt å slå sprekker, som førte til at havariet fikk katastrofale følger.

Kritikk av spanske myndigheter

I samråd med spanske skipsfartsmyndigheter ble det fra politisk hold besluttet at oljetankeren, skulle trekkes vekk fra kysten av Spania for å unngå at oljen nådde land. Denne avgjørelsen skal kapteinen Apostolos Mangouras ha motsatt seg. I følge den pensjonerte kapteinen ville bølgene lenger ut til havs kunne føre til mer skade på skipet og øke faren for totalt havari og større oljeutslipp, noe som også ble resultatet.

Saken regnes som en av årsakene til at Partido Popular tapte parlamentsvalget i 2004. Både den PP-ledede regjeringen i Galicia og regjering i Madrid, ledet av statsminister José María Aznar (PP), ble kritisert for hvordan de håndterte saken. I tillegg til den kontroversielle beslutningen om å trekke skipet ut på åpent hav, ble regjeringen kritisert for å ha vært sene med å reagere da ulykken først ble kjent.

Etter at oljen nådde kysten og katastrofen var et faktum, skal regjeringen også ha bagatellisert omfanget av ulykken. Mens flere fiskere kunne melde om oljesøl, gikk regjeringen ut og sa at utslippene var små og at man kun hadde funnet spor etter olje på noen få steder. Uttalelsene stod i sterk kontrast til situasjonen senere, der tusenvis av frivillige i hvite kjeledresser jobbet med å få bort olje fra strendene i Galicia. Etter ulykken er det i europeisk skipsfart innført forbud mot enkeltskrog på oljetankere.

Tribunal Supremo (høyesterett) godkjenner domstolenes løslatelser av ETA-fanger. Så langt er elleve fanger sluppet ut. Løslatelsene skjer etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg 21. oktober i år slo fast at den såkalte Parot-doktrinen som Spania har brukt for å holde ETA-fanger fengslet strider med menneskerettskonvensjonen. Høyesterett oppfordrer underretten til ikke å slippe ut fanger «en masse», men å jobbe fra dom til dom og lytte til partene i saken.

Spanske domstoler har ikke ventet på kjennelsen fra høyesterett, men har på egen hånd fulgt opp dommen fra menneskerettighetsdomstolen. I følge regjeringen er i alt 93 personer fengslet under Parot-doktrinen, de fleste av dem ETA-fanger. Etter Strasbourg-dommen er tolv personer sluppet ut, hvorav elleve er tidligere medlemmer av den baskiske separatistgruppen. Den siste løslatelsen gjelder en 76 år gammel mann som slapp ut av fengsel i Catalonia etter å ha sonet 18 år for sedelighetsforbrytelser, vold og ran.

Tribunal Supremo godkjenner løslatelsene, men har ikke omgjort sin egen dom fra 2006 som ligger til grunn for Parot-doktrinen. Selv om alle som i dag soner under doktrinen sannsynligvis vil slippe ut, vil regelen i teorien fremdeles kunne bli tatt i bruk i nye tilfeller. Avisen El País påpeker at mange av dagens høyesterettsdommere selv var med på avgjørelsen fra 2006.

Parot-doktrinen er anvendt i det som regnes som spesielt alvorlige straffesaker og betyr at det vanlige kravet til redusert soning i praksis ikke får anvendelse. I likhet med mange andre land har Spania et straffeutmålingssystem der folk på papiret kan idømmes flere tusen år i fengsel, mens den reelle maksimumsstraffen er på 30 år. Ved å la fradraget i straffen som er opparbeidet under soning gjelde for det kunstig høye antallet år og ikke for maksimumsstraffen på 30 år, kan fengslede holdes innesperret lenger enn det egentlig er anledning til. I følge Strasbourg bryter dette med menneskerettskonvensjonens artikkel 5.1 (Retten til frihet og sikkerhet) og artikkel 7 (Ingen straff uten lov).

Doktrinen er oppkalt etter en høyesterettsdom fra 2006, som på denne måten hindret løslatelse av tidligere ETA-medlem Henri Parot, dømt til nærmere 4800 år i fengsel.

Sjansespill, dårlig styring, skyhøye pensjoner, tvilsomme utbetalinger, bedrageri og underslag er noe av det som går igjen i rettssakene etter bankkrisen i Spania. Milliarder av euro gikk tapt og nærmere hundre styremedlemmer og direktører står tiltalt.

Siden 2007 har staten måttet gripe inn overfor til sammen åtte spanske sparebanker (Caja Castilla La Mancha, Cajasur, CAM, Unnim, Catalunya Caixa, Novagalicia Banco, Banco de Valencia og Bankia). Før bankstøtten fra EU kom i 2012 hadde den spanske stat brukt titalls milliarder euro på å redde banksektoren. Deretter kom lånet fra EU, der de dårligst stilte bankene ble hjulpet med nye førti milliarder euro.

Under tittelen «Sparebankenes bakrus» beskriver den spanske avisen 20 minutos hvordan ledelsen i mange banker ikke var forberedt på konsekvensene av en eventuell krise. Snarer tvert imot ble lånefesten, nonchalante holdninger til sikkerhet og useriøs styring «bensin på bålet» da eiendomsmarkedet brøt sammen og krisen var et faktum.

CAM

Etter det er nærmere hundre personer blitt tiltalt for større eller mindre forhold, fra uaktsom styring og disponering av folks sparepenger til rent bedrageri og underslag. Men utover å måtte trekke seg fra sine stillinger, har svært få ledere fått merke det på kroppen. Kun tre personer er til nå blitt varetktsfengslet. Caja de Ahorros del Mediterráneo (CAM) er en av saken der det har kommet til fengslinger. Nylig beordret dommeren arrestasjon av tre personer fra bankens tidligere ledelse, hvorav to ble fengslet. Blant dem var Roberto López Abad, direktør i banken fra 2001 til 2010, som nå sitter i varetekt og der kausjon er satt til 1,5 millioner euro. López Abad er den andre banksjefen som blir fengslet, etter Miguel Blesa, tidligere sjef i sparebanken Caja Madrid, som ble varetektsfengslet i mai. CAM-direktøren er tiltalt for å ha deltatt i underslag av 247 millioner euro, penger som skal være gjemt bort i skatteparadiser i form av investeringer i hotellprosjekter i Karibien. Også CAMs tidligere eiendomsansvarlig Daniel Gil Mallebrera ble fengslet, men slapp ut etter å ha betalt kausjon på 400.000 euro (Fengslingen kom etter at dommeren hadde mottatt opplysninger som tilsa at de to tiltalte hadde planer om å rømme til den karibiske øya Curaçao, et sted der de skal ha opparbeidet seg et kontaktnett og der det ikke eksisterer noen utleveringsavtale med Spania).

Små og store saker

Den første av sparebankene som havnet under etterforskning var Caja Castilla-La Mancha, der det skal ha blitt gitt gunstige kreditter til forretningsfolk med nær forbindelse til ledelsen. Også bankgruppen Banca Cívica (Caja Navarra, Caja Canarias, Caja de Burgos og Cajasol) er under etterforskning med 15 personer tiltalt for bedrageri og for å ha tapt millioner av sparebankkundenes penger. I sistnevnte bank måtte staten i 2010 inn med nærmere én milliard euro for å unngå bankens konkurs.

CAM ble underlagt kontroll av den spanske sentralbanken i 2011 etter mistanker om irregulære forhold knyttet til eiendomsinvesteringer i utlandet og til tildeling av uvanlig høye bonuser til bankens ledelse. Staten måtte etter overtagelsen skyte inn rundt 2,8 milliarder euro for å dekke bankens tap.

Deretter fulgte Bankia, der ledelsen nå står tiltalt for å ha har styrt på en uforsvarlig og illojal måte og der staten har måttet gå inn med rundt 23 milliarder euro. I tillegg til disse sakene er ledelsen i en rekke andre banker tiltalt for mindre graverende forhold, som tildeling av urimelig gunstige lønns- og pensjonsavtaler til ledelsen. Dette gjelder for eksempel den galiciske sparebanken Novagalicia og katalanske Caixa Penedés. Også flere banker er under etterforskning for tvilsomt høye utbetalinger av diettpenger, blant annet katalanske Catalunya Caixa som ble tatt over av staten i 2012.

Tette bånd til politikken

Listen over tiltalte etter bankkrisen er lang. Hundrevis av personer har vært eller er under etterforskning. Blant disse finner man en rekke høyt profilerte personer fra spansk politikk og næringsliv. En av disse er tidligere finansminister under regjeringen Aznar (PP) og tidligere leder for Det internasjonale pengefondet, Rodrigo Rato. Rato var sjef for sparebankgruppen Bankia og er sammen med 32 tidligere styremedlemmer tiltalt for å ha løyet om bankens kredittverdighet og for å stå bak illojal styring og bedrageri.

Et annet kjent navn er tidligere president i sparebanken Bancaja, José Luis Olivas, som står tiltalt for liknede forhold som Rato. Olivas har en lang karriere bak seg som politiker for Partido Popular, blant annet som regionspresident i Valencia fra 2002 til 2003.

De to tidligere banklederne er ikke alene om å ha en fortid i spansk politikk. Politisk bakgrunn er noe som går igjen hos svært mange bankledere og viser hvor tette bånd det er mellom politisk ledelse og banksektoren i Spania. I 2009 skal så mange som 2.087 av i alt 6.065 styremedlemmer i landets banker ha kommet fra forskjellige politiske partier, en andel på 34 prosent. Ordførere, kommune-, provins- og regionspolitikere har sittet i de forskjellige styrene og åtte av landets ti største sparebanker skal ha hatt ledere med en klar partipolitisk tilhørighet. Etter krisen og restruktureringen av banksektoren har man ønsket å begrense blandingen av politiske verv og bankledelse, ved å innføre et tak på 25 prosent politisk representasjon i styrene.

Flyselskapet Norwegian åpner ny rute til Madrid i 2014. Selskapet skal også opprette fast base på Tenerife, med flyvninger både sommer og vinter. I tillegg utvides tilbudet med flere avganger på allerede eksisterende ruter. De nye utvidelsene innebærer at Norwegian fra og med neste år flyr regulært til fem forskjellige destinasjoner i Spania. Foruten de nye basene i Madrid og på Tenerife, er selskapet allerede etablert i Alicante, Malaga og Las Palmas på Gran Canaria.

I tillegg til rutene mellom Spania og Norge, utvider selskapet med reiser mellom Spania og andre land i Europa, blant annet til Tyskland. Det skal opprettes nye ruter til Berlin fra Tenerife og Las Palmas og flere avganger på eksisterende ruter som Malaga-Hamburg, Tenerife-Hamburg, Malaga-München og Malaga-Køln. I tillegg opprettes det ny rute fra Malaga til Warszawa i Polen.

I følge selskapets egen hjemmeside er Norwegian Air Shuttle per dags dato Skandinavias nest største flyselskap og det tredje største lavprisselskapet i Europa med 382 ruter til 121 destinasjoner. Norwegian hadde nærmere to millioner passasjerer i oktober, en økning på 19 prosent sammenlignet med oktober 2012.

Antall reisende til Costa Blanca øker sammenliknet med i fjor. Det viser aktiviteten ved flyplassen L´Altet (Alicante). Så langt i år er det registrert over 8,5 millioner passasjerer, en økning på 8,4 prosent sammenliknet med i fjor. Fra juli til september hadde flyplassen over en million passasjerer i måneden. Også i oktober var tallet høyt, med godt over ni hundre tusen reisende. Briter er som vanlig i flertall, mens nordmenn utgjør den fjerde største gruppen.

Passasjermengden ved L´Altet har økt betydelig gjennom hele sommeren og høsten. I både juli og august ble det satt rekord, begge månedene med over en 1,1 millioner passasjerer. Også i september var antallet reisende på over en million, mens tallet for oktober var på 931.260 – en økning på 11,5 prosent sammenliknet med oktober i fjor.

Den klart største gruppen reisende i oktober var briter (435.545), etterfulgt av spanjoler (79.985), tyskere (74.623), nordmenn (61.467) og hollendere (56.566). Den største relative økningen var imidlertid å se hos finner, hele 85,8 prosent mer enn i fjor. Også dansker øker som gruppe i oktober med 65,1 prosent fra i fjor. Deretter følger polakker med 64,9 prosent, russere med 49,2 prosent og algeriere med 43,5 prosent. I løpet av årets ti første måneder har Alicante-flyplassen registrert hele 8.549.823 passasjerer, 8,4 prosent mer enn på samme tid i fjor.

Høyesterett i Madrid har annullert regjeringens vedtak fra desember 2012 om å benåde sjåføren i den såkalte «kamikaze-saken». Mannen fikk 13 års fengsel etter å ha kjørt i motsatt kjøreretning på motorveien i Valencia, der han forårsaket dødsfallet til en 25 år gammel mann fra Alzira. Etter bare ti måneder i fengsel ble sjåføren benådet av justisminister Alberto Ruiz-Gallardón (PP) og slapp ut mot betaling av en bot på 4000 euro. Saken fikk stor oppmerksomhet i media, spesielt etter at det ble kjent at justisministerens sønn jobbet i samme advokatfirma som hadde søkt om benådningen.

Avgjørelsen fra høyesterett oppleves som en seier for familien som med støtte fra samtlige politiske partier i Villajoyosa og 17.000 underskrifter har krevd benådningen omgjort. Den uforståelige hendelsen skjedde i desember 2003, da vedkommende sjåfør angivelig selv uten å vite hvorfor kjørte ut på motorvei A-7 i motsatt kjøreretning. Etter mer enn fem kilometer på veien endte ferden i frontkollisjon med en annen bil ikke langt fra Torrent. Sjåføren av den andre bilen, en ung mann på 25 år fra Alzira, døde som følge av sammenstøtet. Kjæresten hans på 21 år ble skadet men overlevde.

Justisminister Ruiz-Gallardón har tidligere forsvart beslutningen om benådning med at domfelte aldri tidligere har vært straffedømt og at faren for gjentakelse av den straffbare handlingen var liten. Avgjørelsen er også blitt begrunnet med at domfelte led av epilepsi, men dette er ikke blitt utdypet nærmere.

Kritikken mot avgjørelsen ble forsterket da det kom frem at justisministerens sønn jobbet i advokatfirmaet som representerte sjåføren og som stod for søknaden om benådning. Justisministeren hevder imidlertid at dette ikke har hatt betydning for avgjørelsen, fordi sønnen ikke jobber med strafferett og ikke har vært involvert i saken.

Høyesterett har gitt regjeringen tre måneder på å omgjøre vedtaket. Tidligere er det kommet signaler fra domstolene om at man bør gjennomgå rutinene for innvilgelse av benådninger og at avgjørelsene som tas bør være godt argumenterte.