Tyrefekting har fått offisiell status som spansk kulturarv. Det ble klart etter at Partido Popular onsdag 6. november stemte forslaget gjennom i Senatet. Ett av PPs senatsmedlemmer skal i forbindelse med avstemningen ha proklamert «oksenes tilbakekomst til Catalonia», en av to spanske regioner som i dag har forbud mot tyrefekting. PP vil nå søke om å få «fiesta de toros» inn på UNESCOs verdensarvliste.

At den nye loven ble vedtatt, var ikke overraskende. Forsalget hadde allerede passert i underhuset og med PPs absolutte flertall var resultatet mer eller mindre gitt på forhånd. Den nye loven gir tyrefekting en beskyttet status i hele Spania og betyr at regionale og kommunale myndigheter i prinsippet er forpliktet til å bevare og fremme den kontroversielle tradisjonen. Forslaget til den nye loven kom som følge av en underskriftskampanje til vern av tyrefekting signert av rundt 580.000 spanjoler.

Under debatten i Senatet, som angivelig varte i fire timer, skal en av PPs representanter ha ment at Catalonia nå var forpliktet til å gjeninnføre tradisjonen. I følge representanten måtte tyrefektingen «komme tilbake til Catalonia» under argumentet om at alle spanjoler skulle ha tilgang til å se arrangementene.

En representant for regjeringspartiet i Catalonia skal ha ansett uttalelsen som et tegn på manglende respekt for regionenes rett til selvstyre og svart at hvorvidt tyrefekting var lov eller ikke, burde regionene selv få bestemme.

Andre i opposisjonen ga uttrykk for at Spania nå går i feil retning, tilbake til mindre siviliserte tider og at avgjørelsen skader Spanias omdømme utad.

Kun to av Spanias 17 regioner har til nå innført forbud mot tyrefekting, Kanariøyene i 1991 og Catalonia i 2010.

Spanias etterretningssjef Félix Sanz vedgår å ha delt informasjon med USA slik det amerikanske NSA tidligere har antydet. Også Frankrike skal ha kommet med liknende innrømmelser. Uttalelsen gjelder imidlertid bare deler av informasjonen som de siste månedene er blitt kjent gjennom Snowden-dokumentene. Spørsmålet om amerikanernes eventuelle masseovervåkning i Europa og avlytting av politiske ledere står fremdeles ubesvart.

I slutten av oktober ble det kjent at det amerikanske National Security Agency (NSA) mellom desember 2012 og januar 2013 hadde overvåket millioner av telefonsamtaler i Frankrike og Spania. Informasjonen skal ha blitt lekket av tidligere ansatt i NSA, Edward Snowden. For Spanias del handlet det om mer enn 60 millioner samtaler. NSA har etter det forsvart seg med at dataene ble hentet inn av de respektive landene selv og deretter delt med USA som ledd i sikkerhetssamarbeidet i NATO. Beskyldningene om at USA på egen hånd skal ha overvåket innbyggere i allierte land er avvist.

Dermed ble sjefen for Centro Nacional de Inteligencia (CNI), Félix Sanz (bildet), kalt inn på teppet i Madrid. Den spanske etterretningssjefen kunne bekrefte overfor Kongressen onsdag 6. november at Spania hadde gitt informasjon til USA, men at antallet samtaler var lavere enn oppgitt og at informasjonen var gitt i samsvar med spansk lov. De aktuelle dataene inneholdt ikke informasjon om spanske borgere som sådan og var ikke resultat av overvåkning på spansk jord. Dataene var hentet inn i konfliktfylte områder utenfor landets grenser.

Den spanske etterretningsjefen forklarte at man etter terrorangrepet i New York den 11. september 2001 hadde inngått et etterretningssamarbeid med USA, der deling av en bestemt mengde data inngikk i avtalen. Om overvåkning i Spania ble det sagt at CNI kun drev med avlytting i spesielle tilfeller og at man alltid innhentet tillatelse fra domstolene. I følge Sanz ble det gitt omkring tusen slike autorisasjoner i året, noe han mente var et rimelig antall med tanke på de over 66 millioner telefonnumrene som per dags dato er i bruk i Spania. Etterretningssjefen garanterte at ingen politikere eller folk fra det private næringsliv ble avlyttet av CNI.

Samtlige politiske partier skal ha vært fornøyd med etterretningssjefens forklaring. Det man imidlertid ikke fikk svar på var beskyldningene om at det amerikanske NSA faktisk har drevet masseovervåkning i Europa, inkludert avlytting av spanske politikere, slik informasjonen fra Snowden-dokumentene angivelig tyder på.

Sanz skal ikke ha hatt opplysninger om dette. Han kunne likevel si med «99,9 prosent» sikkerhet at statsminister Mariano Rajoy (PP) ikke var blitt avlyttet i Spania. Hva som skjer utenfor landets grenser ville etterretningssjefen imidlertid ikke uttale seg om. Han begrenset seg til å påpeke av 97 prosent av alle internasjonale samtaler går via fiberoptiske kabler. Skulle noen koble seg opp mot disse linjene i utlandet vil ikke det kunne oppdages i Spania.

Både opposisjonen i Kongressen og regjeringen Rajoy har gjort det klart at de fremdeles venter på en oppklaring fra USA. Avsløringen om at statsledere fra 35 land skal ha blitt overvåket, deriblant Tysklands forbundskansler Angela Merkel, står fremdeles ubesvart. Det nærmeste man kommer en innrømmelse fra USA er at president Barack Obama skal ha bedt om en gjennomgang av overvåkningssystemene til landets etterretningstjeneste for å unngå at slike situasjoner oppstår. Enkelttilfeller skal ikke ha blitt kommentert, men den amerikanske presidenten skal i følge avisen El País ha sagt at målet med systemene er å overvåke det man har behov for å overvåke og ikke all overvåkning teknologien tillater.

Fem personer fra den tidligere ledelsen i sparebanken Caja de Ahorros del Mediterráneo (CAM) er arrestert. Blant dem er Roberto López Abad, direktør i banken i årene 2001-2010. De arresterte har lenge vært mistenkt for underslag og er fra før idømt et (foreløpig) erstatningskrav på 35 millioner euro for tapene de skal ha påført banken.

Eks-direktør Lopez Abad skal ha blitt hentet av politiet i morgentimene onsdag 6. november sammen med bankens tidligere ansvarlig for eiendom Daniel Gil Mallebrera og tidligere ansvarlig for utenlandsinvesteringer Cesar Veliz. Tilsammen ble det gjort fem arrestasjoner, der de to siste foreløpig ikke er navngitt.

Arrestasjonene kommer etter at politiet tirsdag 5. november gjennomførte ransakelser hos tre forskjellige firmaer involvert i saken (et advokatkontor i Valencia og i Alicante og hos et firma på Mallorca).

López Abad og Gil Mallebrera har lenge hatt statsus som tiltalte i saken. De to ble anmeldt etter at statens restruktureringsfond (FROB) i 2011 overtok styringen av banken. Også flere andre fra CAMs ledelse er tiltalt, blant annet tidligere president Modesto Crespo.

I følge FROB har de tiltalte søkt egen fortjeneste gjennom kjøp og salg av eiendom i utlandet, blant annet i Den dominikanske republikk og i Mexico. Disse transaksjonene skal ha fungert som skalkeskjul for overføring av midler fra CAM til firmaet Valfensal SL. Sistnevnte selskap skal være eid, 70 prosent, av nære forretningsforbindelser til López Abad. Resten tilhører angivelig en bankfilial hos Tenedora de Inversiones y Participaciones (TI) som den tidligere direktøren og eiendomsansvarlig Gil Mallebrera skal ha brukt til å skjule operasjoner i grenseland for det som var CAMs vanlige virkeområder.

Bankens ledelse skal også ved flere anledninger ha trosset den spanske sentralbankens råd om ikke å plassere mer penger i eiendom. Advarslene går helt tilbake til perioden 2004-2006 da banken fremdeles gikk i pluss. Ledelsen skal da ha blitt advart mot sin uforholdsmessig tunge pengeplassering i eiendomsmarkedet. Istedenfor å lytte til rådene skal de ansvarlige i CAM ha økt investeringene i eiendom fra rundt 20 prosent av bankens kapital i 2004 til 25 prosent i 2005 og 30 prosent i 2006.

CAM ble overtatt av staten 22. juli 2011. Etter overtagelsen ble det kjent at den tidligere ledelsen bare fra januar til juli det året hadde opparbeidet seg ny gjeld på over 1,1 milliarder euro. Ledelsen er også beskyldt for å ha løyet om bankens finansielle situasjon og skal ha sikret seg luksuriøse sluttpakker og pensjonsavtaler før tapene ble kjent.

Costa Blanca opplever for tiden de varmeste novemberdager på 28 år. Steder som Calpe og Denia hadde tirsdag 5. november en minimumstemperatur som ikke gikk under 21 grader. Vestavind (Poniente) som ha blandet seg med tropiske vinder fra området rundt Azorene får skylden for det varme været. I følge spansk meteorologisk institutt (Aemet) ser man foreløpig ikke store tegn til endringer, noe som betyr at varmen vil fortsette en stund fremover. De høye temperaturene gjør at strendene mange steder fremdeles er godt befolket.

Også i oktober ble det satt varmerekord, målt i Alicante, med maksimumstemperatur på 34 grader midt i måneden.

Hertugen av Palma, Iñaki Urdangarín, har fått luksuseiendommen i Barcelona inndratt som sikkerhet for et erstatningskrav på 6,1 millioner euro. Hertugen er mistenkt for å ha svindlet til seg offentlige midler for flere millioner euro gjennom organisasjonen Nóos. Saken har pågått i snart to år og regnes som svært belastende for det spanske kongehuset. Urdangaríns kone Cristina, som er kongeparets yngste datter, har selv stått tiltalt i saken. For øyeblikket er hun fritatt fra anklager, men risikerer på nytt å bli trukket inn saken for forhold knyttet til skatteunndragelse og hvitvasking av penger.

Dommeren i Urdangarín-saken har i følge avisen El País bedt om beslagleggelse av i alt 16 eiendommer som står registrert enten i hertugens navn alene, eller som han har sammen med prinsessen. Den største av disse eiendommene er et minipalass på 1000 kvadratmeter som hertugparet hadde som bolig i Barcelona inntil i fjor. Huset er for tiden til salgs med en prisantydning på rundt 10 millioner euro.

I tillegg er det tatt beslag i flere leiligheter som paret har, blant annet på Mallorca. Beslagene gjøres som sikkerhet for et foreløpig erstatningskrav på 6,1 millioner euro som hertugen og hans kompanjong står solidarisk ansvarlige for og som skulle ha vært betalt i februar i år.

Camps (PP) kalt inn som vitne

Ett av hovedpunktene i tiltalen mot Urdangarín og Torres involverer den tidligere politiske ledelsen på Mallorca og i Valencia. Ekspresident i Valencia, Francisco Camps (PP), har vært under etterforskning i saken, men er foreløpig ikke blitt tiltalt. Camps skal sammen med tidligere president på Balearene, den korrupsjonsdømte Jaume Matas (PP), ha gitt til sammen 5,8 millioner euro til Instituto Nóos som blant annet skulle brukes på seminarvirksomhet og sportsarrangementer. Også ordføreren i Valencia, Rita Barberá (PP), skal ha vært innblandet i dette, men har heller ikke blitt tiltalt. Både Camps og Barberá er imidlertid nå kalt inn som vitner i saken.

Prinsessen under press

Caso Urdangarín har pågått i snart to år. Først ble det tatt ut tiltale mot prinsessens ektemann Iñaki Urdangarín og hans kompanjong Diego Torres. De to ble tiltalt for bedrageri av flere millioner euro gjennom organisasjonen Instituto Nóos. Senere ble også prinsessen trukket inn.

Prinsessen og ektemannen er blitt beskyldt for å ha brukt sin status som medlemmer av kongehuset til å skaffe offentlige støtte til veldedige prosjekter, for deretter å overføre deler av pengene til egne firmaer og kontoer i utlandet. Prinsessen ble tiltalt i april i år, men domstolen på Palma på Mallorca bestemte senere at tiltalen skulle frafalles. Samtidig ble det opplyst at spørsmålet om skatteunndragelse og hvitvasking av penger fremdeles ikke var avklart. Prinsessen risikerer dermed fremdeles å bli tiltalt i saken.

Prinsesse Cristina flyttet tidligere i høst til Sveits der hun skal bo og jobbe i tiden fremover. Noe av årsaken til flyttingen regnes for å være familiens ønske om å beskytte barna fra mediepresset hjemme i Spania.

Fagorganiserte i jernbaneselskapene Adif og Renfe setter hardt mot hardt og fortsetter streiken mot omstrukturering og nedskjæringer. Aksjonen innebærer reduserte tilbud i rushtiden på mandager og fredager fra klokken 07.00 til 09.00 om morgenen, fra klokken 15.00 til 17.00 på ettermiddagen og fra klokken 23.00 og 01.00 på kvelden og natten. Streiken startet mandag 4. november og skal etter planene fortsette hver mandag og fredag i hele november. Spansk departement for samferdsel har gitt garantier om et minstetilbud til de reisende i de aktuelle tidsrommene. Streiken gjelder høyhastighetstog (AVE) så vel som lokaltog (Cercanías/ Rodalies).

For mer informasjon gå inn på www.renfe.com