Som abonnent på nyhetsbrevet mottar du regelmessig lokale og nasjonale nyheter. I tillegg til nytt om nært forestående fiestas og andre arrangement. Over 40.000 abonnerer allerede. Det er gratis og du kan melde deg av når du ønsker det.
I følge tall fra spanske landbruksmyndigheter var produksjonen av vin i Spania i 2013 på over 5 milliarder liter. Det er over 40 prosent mer enn året før og gjør landet til verdens største vinprodusent foran Italia og Frankrike.
Endelige tall vil ikke være klare før i mai, men foreløpige beregninger viser at Spanias vinproduksjon økte med hele 41 prosent fra 2012 til 2013. Med en produksjon på 5,05 milliarder liter overgikk Rioja-vinens hjemland både Italia (4,7 milliarder liter) og Frankrike (4,2 milliarder) i antall liter. De to konkurrentene opplevde også vekst sammenliknet med 2012, men ikke på langt nær like mye som Spania. Estimert skal Italia ha hatt en vekst på 15 prosent og Frankrike 2,4 prosent.
Kilder til avisen ABC forklarer de store forskjellene med blant annet klima og værforhold. Mer nedbør enn normalt kombinert med mye sol skal ha gitt spanske vinbønder en rikere innhøsting av druer i fjor sammenliknet med tidligere år. Spania skal også ha investert mye i å forbedre sine vinranker, spesielt etter den lave produksjonen i 2012.
Også landets vineksport økte betraktelig i 2013. På grunn av det relativt lave konsumet av vin per innbygger i Spania, angivelig det laveste i Europa etter Norge, er spanske vinbønder avhengige av å selge sine produkter til utlandet. Frem til november i fjor ble det eksportert vin for over 2,6 milliarder euro, en økning på 7,2 prosent sammenliknet med året før. Tallene er gode nyheter for den spanske regjeringen. Eksport har de siste årene vært en av de viktigste faktorene til at økonomien igjen er tilbake i vekst. For mange vinprodusenter er imidlertid kampen om kunder på utenlandsmarkedet tøff og spanske vinprodusenter som ikke er fra den kjente vinregionen Rioja må generelt nøye seg med lavere priser på sine produkter sammenliknet med for eksempel franske viner.
Den svært kontroversielle loven som gir private vaktselskaper i Spania økt politimyndighet er vedtatt i Kongressen. I praksis samtlige opposisjonspartier var imot forslaget. Loven ble vedtatt av regjeringspartiet Partido Popular med støtte fra Convergencia y Unión og trer i kraft to måneder etter offentliggjøring i Boletín Oficial del Estado.
Den nye loven om privat sikkerhet åpner for økt bruk av vektere til oppgaver som til nå har vært forbeholdt politiet. Loven er ment å avlaste politiet på en rekke områder blant annet i forbindelse med vakthold på offentlige steder, ved forskjellig typer arrangementer, fengsler og andre institusjoner. Vekteren får også en utvidet rett til å forfølge, anholde og ransake folk på åpen gate. Opposisjonen er redd for at man nå vil få en løsere kontroll med bruk av maktmidler og at sikkerhet generelt skal bli en salgsvare.
PP forsvarer lovforslaget med at man må utnytte potensialet som ligger i privat sikkerhet og viser til at Spania har rundt 1.800 registrerte vaktselskaper og totalt 80.000 vektere. I følge partiet vil man få en større følelse av «politi-tilstedeværelse» i gatene takket være at private vaktselskaper nå får utvidet sitt virkeområde og i større grad kan opptre som et slags «politi-light». Dog uten samme opplæring eller oversyn.
Opposisjonen frykter utviklingen og mener den vedtatte lovteksten er for generelt formulert, noe som åpner for uklare skiller mellom hva som skal være politiets oppgaver og hva vaktselskapene skal ha lov til å gjøre. Blant annet vil en rekke oppdrag være konsesjonsbaserte uten at det spesifiseres konkret hvor grensen skal gå for hva sikkerhetsselskapene kan bli satt til å gjøre. Opposisjonen mener den generelle ordlyden gjør at man risikere at vektere like godt kan bli gitt oppgaver i forbindelse med konferanser, møter og sportsarrangementer som å bli satt til å passe på demonstranter.
Det reageres også på den utvidete fullmakten vekterne nå vil få til å stanse folk på gaten, identifisere, ransake og anholde personer ved mistanke om kriminelle handlinger. Dette er politiets oppgaver som bør være underlagt statens direkte kontroll mener opposisjonen. I tillegg frykter man en utvikling der sikkerhet blir skjevt fordelt i samfunnet, et kommersielt produkt forbeholdt pengesterke aktører.
Avisen El País oppsummere hva man nå har i vente, med vaktselskaper som etter alt å dømme vil bli langt mer synlige i samfunnet. Den nye loven åpner også for at vektere i større grad kan tas i bruk til vakthold ved landets fengsler, ved asylmottak, i urbanisasjoner, næringsparker og industriområder. I følge lovteksten åpnes det for bruk av privat sikkerhet på steder som er til «felles bruk i avgrensede områder», noe opposisjon mener i praksis betyr en hvilken som helst gate eller offentlig plass.
Parkerings-servicen «valet parking» i gamlebyen i Altea er lagt ut på anbud. Kommunen ønsker å fortsette med tilbudet der man istedenfor å parkere på vanlig måte overleverer bilen til profesjonelle som kjører den til en bemannet parkeringsplass i nærheten og bringer den tilbake etter ønske. Tilbudet som koster noen få euro oppstod på grunn av de få parkeringsmulighetene som finnes i gamlebyen og at man ikke ønsket å ødelegge bybildet med å anlegge nye parkeringsplasser.
Kommunen mener å se en tendens til at folk med bil drar videre når de ikke finner parkering i de smale gatene i sentrum. I tillegg består flere av områdene i gamlebyen av gågater der kjøretøy ikke har adgang. Med valet parking håper man at flere vil stoppe slik at butikker og restauranter får flere kunder og byen mer liv. Ordningen skal til nå ha vært mye brukt spesielt i påsken og om sommeren og blir i første omgang forlenget med fire år.
Spania sender antiopprørspoliti til grensen ved den spanske enklaven Melilla i Marokko. Beslutningen kommer etter at flere hundre immigranter for noen dager siden tok seg over grensegjerdet og inn på spansk territorium. Spanske myndigheter regner med at over 40.000 personer venter på en sjanse til å komme seg over grensen.
Grensegjerdene ved spanske Melilla er seks meter høye, doble og forsterket med knivbladspiraler. Likevel klarer immigrantene å ta seg over, hovedsakelig unge menn fra land syd for Sahara som Mali, Senegal, Guinea og Kamerun – på søken etter jobb og inntekt i Spania og andre EU-land. Regjeringen har gitt uttrykk for at de føler seg handlingslammet. Politiet skal være instruert om ikke å bruke gummikuler etter at 15 immigranter 6. mars druknet under en skyteepisode ved den andre spanske enklaven Ceuta.
Marokkansk politi og grensevakter stopper mange av de som prøver å ta seg inn i Spania, men når rundt ett tusen immigranter bestemmer seg for å storme grensen samtidig, slik tilfellet var tirsdag 18. mars, er det lite politiet kan gjøre. Nærmere 500 personer klarte å komme seg over gjerdene i det som er den største enkeltstående passeringen så langt. Det forrige store inntoget i Melilla skal ha vært i 2005 da 350 personer kom seg over gjerdene. Som følge av situasjonen sender regjeringen nå forsterkninger til grensen i form av antiopprørspoliti og politi fra Guardia Civil, til sammen 120 personer.
Innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) har flere ganger bedt EU-kommisjonen om hjelp til å håndtere problemene. Det samme har Italia som hvert år mottar tusenvis av båtflyktninger fra Nord-Afrika. Den spanske innenriksministeren skal om få dager holde møte med marokkanske myndigheter i Tánger for å snakke om grensekontrollen. Mye av problematikken handler om hva som skjer etter at immigrantene har tatt seg over på spansk side.
Internasjonale konvensjoner og lover som Spania er bundet av tilsier at hver immigrant som har tatt seg inn i landet får status som asylsøker med krav på individuell behandling før en eventuell utvisning. Spania skal imidlertid ha hatt en tendens til å returnere immigrantene i puljer umiddelbart etter ankomst. Regjeringen argumenterer med at dette ikke handler om returnering men om ordinær grensekontroll der immigrantene stoppes og avvises på grensen. Innenriksminister Fernández Díaz vil under møtet i Tánger be marokkanske myndigheter om aksept for en slik praksis.
Ønsket om å returnere folk umiddelbart har sammenheng med begrensningene ved mottaket på grensen. Mange trenger imidlertid hjelp og assistanse etter ankomst. Blant annet har flere av de som kommer seg over til Spania store kuttskader etter møtet med de voldsomme grensegjerdene. I følge avisen El Pais har antallet skadde den siste tiden vært så høyt at Røde Kors har sett seg nødt til å sette opp et eget sykehustelt på stedet.
Enkelte immigranter skal i forbindelse med grensepasseringen også har opptrådt voldelig og kastet stein mot grensevaktene. Det skal ikke være meldt om skader hos Guardia Civil, men blant de marokkanske grensevaktene skal flere være truffet av gjenstander. Mange av immigrantene som kom seg inn i Spania 18. mars er sendt videre til Den iberiske halvøy fordi kapasiteten ved mottaket i Melilla er sprengt. Mottaket har angivelig over 1.500 personer innlosjert, mens begrensningen er på 480.
Presset ved de spanske landegrensene i Afrika har økt det siste året. Bare ved grensen til Melilla skal mer enn 1.600 personer hittil i år ha kommet seg over gjerdene. Det er allerede mer enn i hele fjor da tallet var på 1074. Spanske myndigheter regner med at et sted mellom 40.000 og 50.000 immigranter oppholder seg i Marokko med det for øye å ta seg over til spansk territorium enten via Ceuta eller Melilla. Onsdag 26. mars vil den spanske innenriksministeren diskutere situasjonen med marokkanske myndigheter. Dagen etter møtes regjeringene fra de to autonome byene.
En idrettshall i Ciudad Deportiva i Torrevieja har vært under utbygging i fire år. Prosjektet ble vedtatt av Partido Popular i begynnelsen av 2010 og skulle gjennomføres på ett år. At bygget fremdeles ikke er ferdig skyldes i følge ordfører Eduardo Dolón leverandøren og det han kaller «administrative problemer». Idrettshallen som er verdsatt til rundt en million euro har nå fått et nytt budsjett fra kommunen på over tre hundre tusen euro for å ferdigstilles.
Idrettshallen det er snakk om ligger i Ciudad Deportiva, den store sportsbyen i Torrevieja der blant annet Vikings guttelag og juniorlag for kort tid siden var på treningsleir. Bygget er én av tre innendørshaller og er mer eller mindre ferdig, men mangler installasjoner innvendig blant annet tribuner skriver avisen Información.
Hallen ble vedtatt bygget i januar 2010 under ledelse av den tidligere ordføreren i Torrevieja, korrupsjonsdømte Pedro Hernández Mateo (PP). Anlegget skulle egentlig ha tatt ett år å bygge, men ble stående halvferdig, angivelig på grunn av problemer med leverandørene. Hernández og nåværende ordfører Eduardo Dolón (PP) skal ha vært på befaring der i mars 2011 i det som var opptakten til lokalvalget samme år. Ordføreren og hans utvalgte etterfølger lovet den gang at arbeidet umiddelbart skulle gjenopptas. I dag tre år senere er idrettshallen fremdeles i samme forfatning.
Tirsdag 18. mars skal ordfører Eduardo Dolón igjen ha vært på befaring på området og kommet med nye løfter om ferdigstillelse. I følge ordføreren er det laget et nytt budsjett for det som gjenstår å gjøres pålydende 328.000 euro. Oppdraget skal i følge ordføreren legges ut på anbud om «kort tid» og er denne gangen lovet ferdig innen utgangen av 2014, det vil si innen ni måneder.
Altea ønsker å gjøre avtale om fire nye år med servering av mat og drikke langs kommunens strender. Konkret er det snakk et anbud på tre restauranter og tre kiosker som man venter vil være i drift innen sommeren.
De nye serveringsstedene skal ligge med jevne mellomrom langs hele stranden i Altea fra grensen til Albir på den ene siden til Campomanes på den andre. Restaurantene, såkalte «chiringuitos», vil servere både mat og drikke, mens kioskene bare vil ha anledning til å selge snacks og drikke. Konsesjon gis for fire år slik at de som ønsker å starte opp skal få sjansen til å drive med fortjeneste. Prisene på utleie er satt ned for anledningen. Den årlige leien for en chiringuito skal være beregnet til 5.500 euro, mens kioskene varierer fra 1.800 til 2.300 euro avhengig av beliggenhet. Kommunen ser også ut til å være opptatt av estetikk i det de har stilt krav om at serveringsstedene skal være hvite.
Anbudskonkurransen ble offentliggjort tirsdag 18. mars. Man håper nå på en snarlig avgjørelse etter at søknadene er kommet inn, slik at serveringsstedene kan være oppe og gå før sommersesongen starter. I følge lokalavisen La Marina Plaza ønsket kommunen opprinnelig å sikre seg avtaler på et tidligere tidspunkt. Anbudskonkurransen har imidlertid blitt utsatt i påvente av en avklaringen om reglene i regjeringens nye Kystlov-reform. Nå ønsker ikke kommunen å vente lenger og har lagt servicen ut på anbud med de gamle kravene, blant annet til hvor store barene og restaurantene kan være og hvor tett de kan ligge. Altea kommune begrunner ønsket om fire nye år med serveringsteder med at det er god reklame for byen og gir de besøkende et bedre strandtilbud.
Uvanlig tykk tåke har de siste dagene lagt seg mange steder langs kysten av Costa Blanca. Steder som Torrevieja i syd og Altea, Benidorm, Villajoyosa og Finestrat i nord har fått oppleve fenomenet.
Tåken som har skapt forundring mange steder er lokal og skyldes angivelig møtet mellom varm luft og den ennå relativt kalde vannoverflaten i Middelhavet. En meteorolog fra universitet i Alicante forklarer til avisen La Marina Plaza at når den varme og fuktige luften møter det kalde havet avkjøles den slik at det dannes tåke, såkalt adveksjonståke. I følge ekspertene vil fenomenet kunne gjenta seg i dagene frem til helgen 22. og 23. mars.
De 10 prosent rikeste i Spania har knapt nok merket nedgangstidene på økonomien. Det viser en ny rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Organisasjonen advarer om økte forskjeller og mener landets velferdsordninger ikke fanger opp de som har størst behov for hjelp.
Det internasjonale pengefondet (IMF) kom for få dager siden med en rapport som viste at de økonomiske forskjellene de siste årene har økt mer i Spania enn i noe annet land i EU. Rapporten følges nå opp av OECD som advarer landet om store inntektsforskjeller og et sviktende offentlig velferdsapparat.
OECD-rapporten er nedslående, skriver avisen El País. De 10 prosent rikeste har opplevd en reduksjon i inntekten på skarve 1 prosent per år i årene 2007 til 2010, mens de 10 prosent fattigste i samme periode har fått en årlig inntektsreduksjon på hele 14 prosent. Det betyr at mange husstander i løpet av to, tre år har mistet over en tredjedel av inntekten. Videre er gjennomsnittsinntekten for de 10 prosent rikeste 13 ganger høyere en gjennomsnittet for de 10 prosent fattigste. I tillegg mener OECD at Spanias velferdsordninger ikke er god nok til å fange opp de som virkelig trenger hjelp.
Offentlige stønader er ikke orientert mot de som er hardest rammet av krisen heter det i rapporten. Samtidig får familier med relativt god økonomi støtte, en andel som er høyere enn i de fleste andre land i EU. Dermed får man en skjev fordeling, der forskjellene mellom de som har tilgang til velferdsgoder og de som ikke har det øker og der de fattigste faller utenfor ordningene.
Spanias regjeringen blir nå bedt om å ta konsekvensene av utviklingen og endre kriteriene for stønadene slik at de som virkelig trenger hjelp fanges opp av systemet. Oppfordringen fra OECD er svært tydelig. Organisasjonen mener det haster og ber regjeringen om ikke å vente med tiltakene.
Ekstrastønader til langtidsledige og til familier der inntektene er lavest må komme på plass umiddelbart. I følge organisasjonen holder det ikke bare med lovendringer. Man må øke budsjettene og sette det administrative apparatet i sving slik at de som virkelig trenger hjelpen får den nå. Fra tidligere vet man at de gruppene som er mest utsatt for fattigdom blant annet er innvandrere, familier med arbeidsledige, alenemødre og barn generelt.
Boligsalget i Spania skal ha økt med nærmere seksti prosent i januar sammenliknet med januar i fjor. Det viser tall fra landets notarer. Prisene skal i samme periode ha gått opp med 8,9 prosent. Utviklingen forstås som at man nå er i ferd med å se en stabilisering av det spanske boligmarkedet etter at statens subsidiering i form av skattefordeler utgikk i starten av 2013.
I følge det spanske Consejo General del Notariado skal salget i januar ha økt for alle typer boliger. Salget av leiligheter har gått opp med 55 prosent, eneboliger med nærmere 80 prosent, av disse, bruktboliger med nesten 50 prosent og nye boliger med 100 prosent. Alt i alt ble det solgt 23.368 boliger i Spania i januar, noe som tilsvarer en økning på 59,2 prosent sammenliknet med januar i fjor.
Samtidig med økningen i antall solgte boliger, ser man også en økning i prisnivået. Den gjennomsnittlige prisen per kvadratmeter skal i januar ha vært på 1.294 euro, noe som innebærer en økning på 8,9 prosent. Dermed er tendensen til prisnedgang fra de siste ni månedene brutt, noe rådet for notarer mener vitner om en stabilisering av markedet.
Tallene er riktignok i konflikt med tidligere opplysninger fra den nasjonale statistikkbyrået Instituto Nacional de Estadística (INE). INE har allerede lagt frem en analyse som viser at boligsalget gikk ned med over tjue prosent i januar og ikke opp med nærmere seksti prosent slik den nye informasjonen tilsier. Consejo General del Notariado mener imidlertid at INE tar feil. I følge dem opererer det nasjonale statistikkbyrået med tall fra Colegio de Registradores de la Propiedad y Mercantiles som kommer med en forsinkelse på én til to måneder. INEs tall for januar er derfor egentlig fra slutten av 2013, mens notarrådets tall er fra måneden januar.
Den spanske påskefeiringen er noe ganske annet enn hyttekos, påskeegg og marsipan.
I motsetning til påskeuken i Sentral- og Nord-Europa, som fokuserer på selvransakelse og faste, er den spanske påskefeiringen en real religiøs folkefest. Gamle hedenske tradisjoner, som blant annet å feire naturens gjenoppvåkning etter vinteren, blander seg med den kristne fortellingen om gjenoppstandelse. Resultatet er en uforglemmelig oppvisning i lidenskap, sorg og ekstatisk glede.
Hver dag fra palmesøndag til første påskedag blir det spanske samfunnets dyptgående spirituelle fundament fullstendig blottlagt. Under påskeuken fremvises en fromhet og en religiøsitet, som ellers sjelden viser seg i det moderne Spania.
For å gjøre opp fjorårets synder, bæres enorme hellige trefigurer og tablåer, som symboliserer hendelsene i påskeuka, gjennom gatene. De mer individualistisk anlagte sleper seg frem med store kors, eller de går barføtte med lenker rundt anklene. Mange segner om av utmattelse underveis.
Det faktum at flere av botsprosesjonene i den spanske påskeuken begynner tidlig om morgenen, skaper en helt spesiell affære. Tunge trommeslag, klagende hornmusikk, lukten av brente mandler, røkelse og levende lys, blander seg med lukten av svette fra gjennomvåte kjortler i de kjølige og litt mystiske morgentimene. Det hele utgjør en opplevelse som ikke glemmes så lett.
Men selv om prosesjonene er preget av alvor og smerte, er også påsken en heidundrende folkefest, hvor det fråtses i det aller meste. Et spansk ordspråk erklærer at den som ikke tar seg råd til å dele ut søtsaker i påskeuken, neppe kan gjøre seg opp forhåpninger og å slippe gjennom Perleporten og inn til St. Peter. Derfor tilbys kaker, slikkerier og andre godsaker ut over alt under den spanske påskefeiringen.
Når påskeprosesjonene er over, er det tradisjon å dele et festmåltid sammen med familie og venner på kveldstid. Deretter er det gjerne fest frem til de tidlige morgentimer, da det atter en gang er tid for å gjøre opp for sine synder i form av botsgang. Søvn er som et fremmedord å regne når spanjolene feirer påske.
På samme måte som den tradisjonelle religiøse julefeiringen, har den tradisjonelle religiøse påskefeiringen mistet mye av sin betydning blant de yngre generasjoner i Spania. Disse benytter isteden gjerne påskeferien til å reise på tur, og da gjerne skiferie. De aller fleste ski-destinasjoner og omkringliggende overnattingssteder på den iberiske halvøy er fullbooket mange måneder før påsken begynner. Akkurat som hjemme i Norge representerer påskeuken en av de siste mulighetene til å kjøre ski i naturlig snø i Spania.
Diverse påsketradisjoner Hver eneste spanske by har sin egen spesielle vri på påskeuken. Her følger noen eksempler på hvordan feiringen kan foregå:
Cuenca Langfredag i Cuenca er en relativt voldsom opplevelse. Da deltar byens innbyggere i et slags ritual hvor de roper ut diverse fornærmelser og besvergelser. Formålet med disse handlingene er å forsøke å gjenskape den atmosfæren Jesus opplevde under sine siste timer blant menneskeheten.
Opptoget i Cuenca er kjent som ”drukkenboltenes prosesjon”, dette gjenspeiler seg blant deltagerne ved at de inntar store mengder Resoli, som best kan beskrives som en slags variant av hjemmebrent.
Dagen etter langfredag gjennomføres en annen prosesjon som står i sterk kontrast til den foregående. Denne kalles ”den lydløse prosesjonen”. Her er det meningen at total stillhet skal fremstille den fortvilelte stemningen som hersket ved frelserens død.
Alonso I Alonso i Huelvaprovinsen i Andalucía, er påskens høydepunkt den såkalte ”Fiesta de Judas”. Her blir et bilde av Jesus´ svikefulle disippel, Judas, brukt som blink for byens skyttere. Når bildet er tilstrekkelig sønderskutt, kommer barna og drar restene av Judasportrettet gjennom byens gater.
Jerez de los Caballeros På skjærtorsdag, rundt klokken to på ettermiddagen, er alle som med god appetitt invitert på et måltid med den lokale retten Cocido Extremeño i Jerez de los Cabballeros i Badajozprovinsen i Estremadura.
En rett man ikke umiddelbart bør prøve å stelle til hjemme på sitt eget kjøkken, fordi det er snakk om en gryterett som ifølge originaloppskriften blant annet består av intet mindre enn 100 kilo bønner, 60 kilo chorizo- og blodpølse, fem kilo beinmarg fra okse og 25 skinnsekker med rødvin.
Cartagena I Cartagena i Murciaprovinsen, er det mulig og å se engler gå inn for landing på første påskedag. Små barn, uten høydeskrekk og iført englekostymer, blir firt ned fra kirketårnene akkompagnert av et bilde av Jomfru Maria. Når barna er vel nede, fjernes sløret som dekker ansiktet til den hellige jomfruen. Samtidig slippes et ukjent antall hvite duer løs. ”Mirakelet” utløser en jubel blant tilskuerne, som knapt noen ende vil ta.
San Vincente de Sonisierra I San Vincente de Sonisierra i Rioja, utspiller et blodig ritual seg på kvelden langfredag. Da velger mange av byens mannlige innbyggere å piske seg selv på ryggen. Slik får de gjort opp med sine synder. For at det hele skal bli så blodig som mulig, har masochistene med seg hjelpere som stikker nåler inn i de opphovnede ryggene.
Samtlige deltagere har sine ansikter tildekket under denne prosesjonen. Årsaken til det er at det ansees som en stor skam å skryte eller fremheve sin deltagelse i dette spesielle og utgamle ritualet.
For den som er glad i spansk fiesta, er Murcia byen å besøke i april. Da kan byen by på en av Spanias mest kjente påskefester, og rett etter påske står hele byen på hodet for å feire vårens ankomst i selskap med de før-kristne gudene.
Kommuneledelsen i Alfaz del Pi har fått kritikk for å bruke stadig mindre tid på kommunale anliggender, samtidig som de tar seg godt betalt for oppmøte når sakene vedtas. Tirsdag 18. mars kunne lokalavisen Siete Días melde om ny «Guinness rekord» i kort møtetid, nærmere bestemt 2 minutter og 16 sekunder. Alicante-avisen slo opp samme saken hvor «Ordføreren tjente 117 Euro i minuttet«.
Ordfører Vicente Arques (PSOE) og kommuneledelsen får kritikk i Siete Días for å ta seg godt betalt for lite jobbing. På de få minuttene som tirsdagens møte varte skal kommunens folkevalgte ha tjent intet mindre enn 500 euro hver (ca. 4100 kroner). I følge avisen handlet det heller ikke om en særlig presserende sak, men et anliggende som kunne inngått i neste ordinære plenumsmøte senere i mars eller i april. Da ville imidlertid ikke kommunerepresentantene ha kunnet ta seg ekstra betalt, skriver avisen. Det kan de derimot når det kalles inn til ekstraordinært møte slik ordfører Arques gjorde denne gangen og slik han i følge avisen har for vane å gjøre.
Penger er likevel bare en side av saken. I følge kritikerne har man også et lokaldemokratisk problem i kommunen. Opposisjonspartiet Partido Popular har tidligere klagd på at vedtaksprosedyrene går for raskt og tas uten tilstrekkelig høring og debatt. Et eksempel på dette hadde man i slutten av februar i år da kommuneledelsen skal ha behandlet og vedtatt åtte separate saker på 25 minutter. Det var i raskeste laget for opposisjonen, som kalte tempoet en bevisst strategi fra kommuneledelsen. Med så raske vedtak blir det nemlig ikke mye rom for innspill og diskusjon.
Saken som «måtte» behandles med ekspressfart 18. mars gjaldt i følge Siete Días, kommunens reklameskilt som selskapet Impursa skal ha ønsket å få ned leien på. Selskapet har angivelig konsesjon til å drive reklameskilt i en rekke av kommunene i Marina Baja-distriktet og skal ha presset på for å få ned leieprisene. Siete Días har tidligere kritisert dette og ment at det ikke har vært grunn til å redusere satsene. I følge avisen skal Impursa også flere ganger ha ligget etter med betalingen av leie, noe som i sin tid fikk den forrige ordføreren i byen til å true med å kansellere kontrakten med selskapet. I vedtaket som ble tatt 18. mars fikk selskapet ikke redusert prisen.
Hei, vi bruker informasjonskapsler / cookies for å sikre kvaliteten på tjenestene våre. cookies inneholder ikke informasjon som identifiserer en bruker personlig.
+34 69 444 1084
