Home Blog Page 649

Tjener mer enn presidenten i Valencia

Ordfører Vicente Arques (PSOE) i Alfaz del Pi tjener mer enn presidenten i Valencia. Det rapporterer lokalavisen Siete Dias. Ordføreren er blant de femten høyest betalte parlamentsmedlemmene i regionen. En rekke tillegg og ekstrautgifter bidrar til at han blir en «dyr» politiker, blant annet i form av kjøregodtgjørelser fordi han ikke bor i kommunen der han er ordfører men hver dag må pendle frem og tilbake fra Alicante. Ordførerens årlige inntekter fra det offentlige skal totalt sett være på rundt 120.000 euro.

Kilden til den avslørende informasjonen skal være likningsopplysninger fra 2012. Mens regionspresident Alberto Fabra (PP) tjente rundt 55.000 euro netto, tjente Alfaz-ordføreren 67.000 netto. Det tilsvarer ca. 550.000 norske kroner etter skatt, 100.000 mer enn presidenten. Arques er både medlem av regionsparlamentet i Valencia og ordfører i Alfaz del Pi. Etter spansk lov kan han imidlertid bare motta lønn fra ett av stedene og skal ha valgt regionensparlamentet der lønnen er høyest.

Vicente Arques gjør ingenting gratis, skriver Siete Dias. I følge lokalavisen tar han seg ekstra betalt for hvert eneste kommunestyremøte, rådsmøte og komitemøte han stiller opp i. Det gir inntekter fra Alfaz del Pi på rundt 1.500 euro i måneden. I tillegg har han et fast årlig tillegg på 35.000 fra kommunen for representasjonsutgifter som ordfører. Beregningene som er gjort tilsier at ordføreren totalt sett koster det offentlige mer enn 120.000 euro i året (ca. én million norske kroner).

Siete Días har tidligere gitt uttrykk for at de mener at både ordføreren og kommuneledelsen lever for godt på skattebetalernes penger. Ordfører Arques er blant annet blitt kritisert for å ha en person ansatt hos seg som ikke har andre oppgaver enn å være ordførerens egen privatsjåfør. Avisen har også kritisert ordføreren for å pålegge innbyggerne i Alfaz del Pi skatter og avgifter som han selv ikke trenger å betale fordi han bor i en annen kommune. Arques som har vært ordfører i Alfaz siden 2007 bor i Alicante og betaler derfor hverken eiendomsskatt eller andre avgifter til kommunen. Han påvirkes dermed ikke av avgiftsøkningene han selv har gått inn for. Ordføreren skal ha hevdet at han ikke mottar lønn fra kommunen fordi han som folkevalgt til parlamentet i Valencia får sitt honorar derfra. Dette er misvisende mener Siete Días som hevder ordføreren får utbetalt minst 50.000 euro i året bare i representasjon og møtetillegg.

 

Norsk direktør pågrepet i Alicante

Den norske direktøren i sikkerhetsselskapet ABP World Group er pågrepet av politiet i Alicante. Pågripelsen skjer i forbindelse med en aksjon for å hente et bortført barn til Italia. Arrestasjonen skjedde uten dramatikk.

Mesterfagskolen i Spania har 10 årsjubileum -over 200 fagarbeidere har tatt mesterbrev

Mesterfagskolen kan i år feire10 årsjubileum i Spania. I løpet av disse ti årene har over 200 fagfolk tatt mesterbrev. Nå inviterer skolen både tidligere og nåværende elever, samt en rekke andre personer, til stor jubileumsfest i Albir 28. mars. Jubileumsfesten avvikles på Hotel Sol Palace.

Foredrag om Gaudì i Sjømannskirken

0

Den berømte arkitekten Antoni Gaudì er i fokus i Sjømannskirken i Torrevieja tirsdag 18. mars.  I serien historie- og kulturforedrag, er det Berit Aarvold og Per Arne Skramstad som skal ta for seg mannen som har satt sitt tydelige preg på Barcelona

Antoni Gaudì sto bak byggverk som vekker stor oppsikt selv i dag – mer enn hundre år etter at de fleste av dem ble oppført. Arkitekturen er så ekstrem at den er nærmest uten sidestykke. Hvordan fikk Gaudì bygget så mange helt spesielle prosjekter? Hvem var det so finansierte byggingen, som må ha koster store summer i sin tid.

Antoni Gaudì er verdensberømt for sine arbeider. Sju av hans verk er på UNESCOs verdensarvliste. Hens helt særegne stil er ofte lett å identifisere, selv etter flere generasjoner har ingen annen arkitekt skapt noe lignende.

Det meste av det Gaudì skapte finner vi i Barcelona, men han sto også for prosjekter utenfor Catalonia.

Mannen selv var like uvanlig som det han skapte. Han var sykelig og svak, men samtidig utrolig sta og pågående. På slutten av sitt liv ble han mer og mer en religiøs og tilbaketrukket mann.  Hans liv endte tragisk – men etter sin død ble han hyllet som en nasjonal helt.

Alt dette er temaet for foredraget i Sjømannskirken tirsdag 18. mars om kvelden.

Altea-foto setter rekord på internett

Leger burde gi resept på spaserturer i Altea til lindring av stress. Det er rådet som følger et fotografi av en gate i byen som skal ha satt nye rekord i antall «likes» på Facebook-siden See Spain. Bildet inngår i en reklame for reisemål i Spania fra det statlige Instituto de Turismo de España (Turespaña).

Et fotografi av en idyllisk gågate i gamlebyen i Altea nord på Costa Blanca får uventet mye oppmerksomhet på sosiale medier. Nærmere syv tusen personer på Facebook sier de liker bildet og over tusen skal ha delt det med andre på sosiale medier. Ansvarlig for turisme i kommunen, Vigela Lloret, sier til avisen Información at interessen for Altea-bildet er et bevis på hvor viktig det er å satse på ny informasjonsteknologi i promoteringen av byen. Altea har de siste årene ønsket å utvikle sin digitale profil og gi folk tilgang til informasjon om byen via Internett, blant annet gjennom prosjektet «Visit Altea».

Vektleggingen av informasjonsteknologi er basert på undersøkelser som tilsier at rundt 70 prosent av alle feriereiser i dag blir valgt ut fra internettsøk og informasjon fra sosiale medier. Kommunen lanserte en helt ny hjemmeside for Altea i fjor. Dette følges opp i år med et nytt applikasjonsprogram for smarttelefoner som skal gi besøkende og andre informasjon om det som skjer i kommunen og hvilke tilbud som finnes.

Hun mener også at konseptet «Slow City» har vært en riktig måte å presentere byen på. Kommunen har vært opptatt av å markedsføre byen som stedet for historie, kultur og det gode liv. Med navnet Slow City ønsker man å fremheve Altea som et feriested der folk kan nyte de små tingene og oppleve livskvalitet. Den særegne stilen anses for å være byens varemerke og noe man ønsker å ta vare på og satse mer på i årene fremover.

 

Benidorm-korset ryddes for «minner»

Korset på fjellet ved Benidorm skal ryddes for blomster, lys, navn og private minneord som folk har hengt opp eller lagt der gjennom årene. Lokalbefolkningen og politikere i kommunen har lenge ønsket å fjerne gjenstandene og begrunner det med at stedet aldri har vært ment som et gravsted.

I en uttalelse fra kommunen heter det at man er klar over den sentimentale verdien plassen har hatt for mange, men at korset likevel nå skal tilbakeføres til sin opprinnelige form. De berørte har fått resten av mars måned på seg til å fjerne minnegjenstandene. Det som ikke hentes vil bli tatt ned av kommunen og kastet.

Korset i Benidorm er plassert på ett av høydepunktene i naturreservatet Sierra Helada rett opp fra byen. Det skal ha vært en gruppe religiøse menn på begynnelsen av 1960-tallet som fraktet det første korset opp dit, et trekors fra kirken San Jaime. Dette skjedde parallelt med at man hadde fått en begynnende turisme til byen. Handlingen skal ha vært motivert av en kristen misjon fra munkene på stedet om å markere avstand til det ryktet Benidorm allerede hadde fått på seg for å være et syndens sted. Etter dette har korset blitt byttet ut flere ganger. Tradisjonen med å strø asken til sine nærmeste på fjellet, eller henge opp navn- og minneplater på korset skal være av relativt nye dato. De siste årene har stadig flere ønsket å gjøre det samme, noe som har ført til at korset og området rundt i dag er full av minnegjenstander som foto, plaketter med navn og dato, blomster, stearinlys og tomme urner som folk har satt igjen. Fra og med april vil alle gjenstander bli fjernet og stedet vil bli pusset opp. I følge avisen Información vurderer kommunen å sette opp en sperring rundt selve korset som skal hindre folk i å henge opp ting

 

Vil ha «kjøpesenter» til Altea

Altea kommune ønsker å legge til rette for etablering av et nytt handelssenter i byen. Det understrekes at man ikke ønsker et stort kjøpesenter av typen som er planlagt i omkringliggende kommuner, men et sted som er tilpasset Altea og som tar vare på lokal og tradisjonell handel. Målet med senteret er å skape økonomisk vekst og økt sysselsetting i kommunen.

Kommuneledelsen i Altea mener det er viktig å planlegge en utvidelse av butikktilbudet i byen før de store kommersielle senterne kommer på plass i nabokommunene. Ordfører Miguel Ortiz (PP) understreker at det handler om et handelssted som skal stå i forhold til det som kjennetegner byen og dens «særegne identitet». Ordføreren nevner eksisterende kjøpesentere i Ondara og Finestrat som eksempler på hva man ikke ønsker. Han understreker samtidig at det ikke er snakk om at en kommune er bedre eller dårligere enn andre, men at hver by har sine individuelle behov.

For Alteas del handler dette om å etablere et handelssenter som i følge ordføreren står i forhold til byens «egne karakteristikker og merke av identitet». Ordføreren minner om at kommunen de siste tre årene har jobbet med konseptet «Slow City» som handler om de små tingene og det å få frem livskvalitet som det viktigste for byen.

Kommunen ønsker å tiltrekke seg besøkende fra områdene rundt og håper at de som besøker byen benytter anledningen til å handle i butikkene. Det understrekes at man ønsker å satse på tradisjonell handel og forvandle Alteas eksisterende handelsområder til hyggelige og attraktive steder. Målet med et nytt kjøpesenter er å stimulere økonomien og skape flere arbeidsplasser i kommunen.

Rekordhøy gjeld, men innenfor målet

Spanias samlede gjeld var i 2013 på 960,6 milliarder euro. Det er rekord og tilsvarer 93,9 prosent av bruttonasjonalprodukt. Beløpet gjelder all offentlig administrasjon, stat, region, provins og kommune medberegnet. Selv om gjelden aldri før har vært så høy, ligger den under grensen regjeringen hadde satt på forhånd. Av alle landets regioner har Comunidad Valenciana den høyeste gjelden i forhold til BNP, mens Catalonia ligger øverst i absolutte tall.

Regjeringen hadde på forhånd satt seg som mål at den samlede offentlige gjelden ikke skulle overstige 94,2 prosent av BNP og er derfor fornøyd med resultatet på 960,64 milliarder euro som tilsvarer 93,9 prosent. Av landets 17 regioner hadde Catalonia nok en gang landets høyeste gjeld med på 57,1 milliarder. Deretter fulgte Comunidad Valenciana med 31,8 milliarder og Andalucia på 23,9 milliarder. I relative tall havner imidlertid Valencia på gjeldstoppen, med en minus som tilsvarer ca. 33 prosent av BNP.

De to kommunene som hadde høyest gjeld var landets to største byer, Madrid med en gjeld på 7 milliarder euro og Barcelona med 1,1 milliard. Finansdepartementet i Spania påpeker at selv om gjelden har økt til nye høyder, ser man tendenser til at gjeldsøkningen er i ferd med å bremse opp. Siden 2010 og 2011 skal gjelden ha vokst med et betraktelig lavere tempo, en utvikling departementet venter vil fortsette i tiden fremover.

IMF: Forskjellene øker mest i Spania

De økonomiske forskjellene øker mer i Spania enn i noe annet land i EU. Det viser en ny rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Dataene som er hentet inn for perioden 2007 til 2012 viser at forskjellene øker i så å si alle land, men at tendensen er sterkest i Spania. Økonomiske nedgangstider og innsparinger får skylden. IMF advarer landene mot utviklingen og kommer med forslag til tiltak som skal utjevne forskjellene.

Færre mennesker i EU lever i dag i fattigdom enn for tyve år siden. Samtidig viser statistikken at forskjellene mellom fattig og rik øker. IMF har tatt for seg perioden 2007 til 2012 og konkluderer med at økonomiske nedgangstider og innsparingstiltak i de forskjellige landene har rammet skjevt. Dårligst plassert på listen er Spania der gapet mellom fattig og rik de siste seks årene har økt mer enn i noe annet land i EU.

De generelle konsekvensene av økonomisk nedgang regnes som hovedårsak til den skjeve utviklingen i EU. Samtidig mener IMF at de forskjellige landenes innsparingstiltak på flere områder har bidratt til å forsterke effekten, fordi man ser at inntektsforskjellene har økt i takt med at tiltakene er innført. IMF advarer landene mot utviklingen og kommer med forslag til tiltak som skal utjevne forskjellene, blant annet økning av eiendomsskatten og økning av inntektskatten for de med høyest inntekt.

IMF har generelt vært opptatt av at landene skal få ned de offentlige underskuddene gjennom reformer og innsparinger, mer enn å fokusere på økonomiske ulikheter. Enkelte reagerer defor på at organisasjonen nå argumenterer for å redusere inntektsforskjeller.

Avisen Huffington Post siterer lederen for Center for Global Development, Nancy Birdsall, som karakteriserer IMFs inntreden i debatten som «noe sen», men samtidig ønsker dem velkommen fordi organisasjonen anses som en viktig aktør i økonomisk politikk som kan påvirke landenes regjeringer. IMF begrunner engasjementet med at inntektsforskjellene har en negativ effekt på økonomisk vekst.

Den katolske kirkes nødhjelpsorganisasjon Cáritas advarte i november om en dramatisk forverring fattigdomsstatistikken i Spania. I følge organisasjonen er det spesielt skjevt fordelt mellom de som har tilgang til velferdsgoder og de som ikke har det. Blant de gruppene som i følge organisasjonen er mest utsatt for fattigdom finner man innvandrere, alenemødre, familier med arbeidsledige og barn som gruppe. Kvinner er generelt høyt representert blant de som mottar hjelp fra organisasjon, det samme gjelder yngre par i alderen 20 til 40 år med barn.

I følge en rapport fra Fundación BBVA og Instituto Valenciano de Investigaciones Económicas (IVIE) fra desember i fjor er hovedårsaken til de økonomiske og sosiale problemene i Spania den høye arbeidsledigheten på 26 prosent. I følge rapporten er husstandene med lavest inntekt de store taperne etter finanskrisen. Tall for hele landet viser at de 20 prosent rikeste kontrollerer rundt 40 prosent av inntektene, mens de 20 prosent fattigste har en andel på under syv prosent.

En rapport fra EUs statistikkontor Eurostat som ble offentliggjort på omtrent samme tid er 13,1 millioner spanjoler på en eller flere måter truet av sosial nød og fattigdom. Det vil si 28,2 prosent av befolkningen. Gjennomsnittet for EU ligger på 24,8 prosent, mens andelen for landene i Skandinavia til sammenlikning er på under 19 prosent.

Flyplass-drosjene tilbake på jobb

Drosjestreiken i Elche som har påvirket servicen ved Costa Blanca-flyplassen El Altet er avblåst. Fra og med klokken syv om morgenen fredag 14. mars er drosjesjåførene tilbake på jobb etter 24 timers streik.

Streiken var en protest mot det Elche-sjåførene mener er for dårlig oppsyn og kontroll med ikke-autoriserte taxier ved flyplassen. Taxiforbundet i Elche (Asociación de Auto-Taxis de Elche) har i lengre tid protestert på forholdene og blant annet stilt krav til lokale myndigheter om mer politi på området og opprettelse av et eget kontrollpunkt med bom ved drosjenes innkjøring til flyplassen.

Det reageres også på konkurransebetingelsene mellom taxier fra forskjellige kommuner i Valencia-regionen. Krangelen om kundene ved flyplassen har pågått i lengre tid og har tidvis vært så opphetet at det har kommet til fysiske konfrontasjoner, blant annet for ett år siden da sjåfører fra Elche, Alcoy og Torrevieja barket sammen. Elche-sjåførene har tidligere krevd enerett til passasjerene fordi flyplassen ligger i deres kommune.

Streiken torsdag 13. mars skulle egentlig vart frem til mandag 17. mars, men ble avblåst etter et møte mellom taxiforbundet og regionale samferdselsmyndigheter. Sjåførene skal ha fått et løfte om at myndigheten vil se på muligheten for å imøtegå forbundets krav.

 

Frp-topp kommer på besøk til Costa Blanca

Fremskrittspartiets Harald T. Nesvik besøker Costa Blanca. Både Alfaz dl Pi og Torrevieja får besøk av Frps parlamentariske leder. Harald T. Nesvik skal besøke Reuma Sol, samt holde foredrag i Alfaz del Pi og i Torrevieja under sitt opphold.

Rekordstort konfirmantkull

I april skal tretti norske ungdommer konfirmeres i sjømannskirka i Albir. Det har aldri tidligere vært en så stor gruppe, opplyser sjømannsprest Jo Inge Bolstad. Det er ti konfirmanter i sjømannskirka i Torrevieja. Konfirmasjonen er på Palmesøndag i sjømannskirka.