Fagorganiserte i jernbaneselskapene Adif og Renfe setter hardt mot hardt og fortsetter streiken mot omstrukturering og nedskjæringer. Aksjonen innebærer reduserte tilbud i rushtiden på mandager og fredager fra klokken 07.00 til 09.00 om morgenen, fra klokken 15.00 til 17.00 på ettermiddagen og fra klokken 23.00 og 01.00 på kvelden og natten. Streiken startet mandag 4. november og skal etter planene fortsette hver mandag og fredag i hele november. Spansk departement for samferdsel har gitt garantier om et minstetilbud til de reisende i de aktuelle tidsrommene. Streiken gjelder høyhastighetstog (AVE) så vel som lokaltog (Cercanías/ Rodalies).

For mer informasjon gå inn på www.renfe.com

Per Sandberg fra Fremskrittspartiet besøker lokallagene i Spania i løpet av november. Datoen for møtet i Albir er 19. november. Møtet i Torrevieja går av stabelen dagen etter.

Spania setter opp aldersgrensen for giftermål fra 14 til 16 år. Lovendringen begrunnes med ønsket om en bedre beskyttelse av mindreårige. I følge regjeringen har man ønsket å basere den nye aldersgrensen på kriterier som er standard for de fleste EU-land. Det skal også gjøres endringer i straffeloven der seksuell lavalder skal opp fra 13 til 16 år.

I tillegg til den nye aldersgrensen har regjeringen vedtatt endringer for vigselsmyndighet ved borgerlig innstiftelse av ekteskap. Fra nå av skal ikke bare dommere kunne vie. I fremtiden skal dette også kunne gjøres av jurister i det offentlige, notarer og andre registreringsmyndigheter. Endringen gjelder også for innvilgelse av skilsmisse.

En 69 år gammel mann fra Harstad skal onsdag 30. oktober ha omkommet ved fjellet Puig Campana, som ligger mellom La Nucia, Polop og Finestrat. Mannen skal ha vært på tur med sin kone og venn da han fikk et illebefinnende og døde. Dødsårsaken er foreløpig ikke kjent. Mannen skal være sendt til obduksjon i Villajoyosa. I følge avisen Nordlys er dødsfallet bekreftet av Utenriksdepartementet (UD) i Norge. En representant for UD sier til avisen at det er opp til spansk politi å avgjøre når navnet på avdøde skal offentliggjøres og at dette har sammenheng med utarbeidelsen av dødsattesten.

Opposisjonspartiet PSOE har levert en formell anmodning til Kongressen om at graven til tidligere diktator Francisco Franco flyttes. Graven befinner seg i dag i basilikaen ved nasjonalmonumentet Valle de los Caídos utenfor Madrid. Kommisjonen som utredet spørsmålet konkluderte i 2011 med at graven måtte flyttes dersom monumentet skulle bli et nøytralt minnesmerke over ofrene etter den spanske borgerkrigen. Regjeringspartiet Partido Popular har til nå motsatt seg flytting.

PSOEs parlamentsgruppe har også bedt om at stifteren av det spanske fascistpartiet Falange Española, José Antonio Primo de Rivera, også flyttes slik at han ikke fortsetter å okkupere en plass som skiller seg ut ved monumentet. Både Primo de Rivera og Franco ligger i dag begravet i kirkegulvet i basilikaen som utgjør monumentets midtpunkt. PSOE anbefaler at Franco flyttes vekk fra De falnes dal til familiens gravsted eller en annen egnet plass.

Anmodningen begrunnes med at den «fremste eksponenten» for et totalitært regime i strid med friheten og verdigheten til samfunnets medlemmer ikke bør ligge på hedersplass ved monumentet.

PP har konsekvent sagt nei til å flytte graven og begrunnet det på forskjellige måter. Da partiet vant valget og dannet regjering i 2011 ble det sagt at det spanske folk sannsynligvis var mer opptatt av å få orden på økonomien enn å flytte den tidligere diktatoren. Det kanskje mest brukte argumentet er imidlertid at en eventuell flytting vil åpne gamle sår.

Beregninger tilsier at 33.847 mennesker ligger gravlagt på stedet, noe som gjør Valle de los Caídos til den største gravplassen for ofre etter den spanske borgerkrigen.

En ekstraavgift på drivstoff som brukes av regionene i Spania kan bli kjent ulovlig av EU-domstolen i Luxemburg. Avgiften som kalles «helse-centen» blir brukt til å få inn ekstra inntekter øremerket for regionale helsebudsjetter. Comunidad Valenciana innførte avgiften for ca. ti år siden og får inn rundt 200 millioner euro i året, en inntekt regionen er avhengig av i sine budsjetter. Dersom avgiften må fjernes vil Valencia i likhet med mange andre regioner slite med å få budsjettet til å gå opp. I tillegg risikerer man erstatningskrav fra alle de som i årevis har betalt avgiften.

Den delikate avgiftssaken som nå skaper hodebry for spanske politikere startet da et katalansk transportbyrå klaget Catalonia inn for EU-domstolen med krav om å få tilbakebetalt rundt 45.600 euro. Firmaet hevdet at helse-centen (céntimo sanitario) var i strid med EUs regler om spesialavgifter.

EU-domstolens advokat, som har hatt ansvaret for saken, har kommet frem til at selskapet har rett og at pengene bør tilbakebetales. EU-reglene åpner for å pålegge spesialavgifter, forutsatt at de går til en helt konkret sak og ikke budsjetteres som vanlige avgiftsinntekter slik tilfellet er med helse-centen. Dersom domstolen følger advokatens anbefalingen, kan Spania komme til å måtte tilbakebetale rundt 13 milliarder euro, hvorav 1,3 milliarder påligger Comunidad Valenciana.

Den kontroversielle avgiften skal være regulert etter spanske forskrifter med en inntekt som er reservert for den enkelte regions helsebudsjett. Å miste denne inntekten kan etter forholdene skape store problemer for regionene. Dersom Comunidad Valenciana skulle bli konfrontert med et erstatningkrav, bør det i følge regionsregjeringen påligge staten og ikke regionene å betale.

I følge spanske aviser er saken bekymringsverdig fordi domstolen i 80 prosent av tilfellene følger de juridiske rådene fra advokatene. Spanske myndigheter har bedt om at dommen ikke skal få tilbakevirkende kraft slik at de unngår det enorme kravet.

Spania og Frankrike skal selv ha overvåket sine egne innbyggere og deretter delt informasjonen med USA. Det hevder sjefen for National Security Agency (NSA) i USA, general Keith Alexander. I følge den amerikanske generalen har hverken Edward Snowden som lekket informasjonen eller pressen som fikk tak i den visst hva de har sittet med av opplysninger.

NSA-sjef Keith Alexander skal overfor Kongressen i USA tirsdag 29. oktober ha forklart at teleovervåkningen i Spania og Frankrike, som ble avslørt for noen dager siden, er informasjon de to landene selv har skaffet til veie og er delt med NSA som ledd i sikkerhetssamarbeidet mellom USA og Europa. Generalen avviser beskyldningene om at USA på egen hånd skal ha overvåket innbyggere i allierte NATO-land.

I følge opplysningene som kom fra Snowden-dokumentene skal over 60 millioner samtaler i Spania ha blitt registrert av det amerikanske etterretningsorganet NSA mellom desember 2012 og januar 2013. For Frankrike skal antallet være enda høyere.

NSA-sjefen mener at det ikke er snakk om overvåking av sivile, men om deling av informasjon mellom NATO-land. Generalen sier til den amerikanske Kongressen at dette er data som USA og allierte i NATO har samlet inn for å kunne beskytte landene og gi støtte til militære operasjoner. I følge uttalelsene skal informasjonen ha blitt hentet inn ved baser som ligger utenfor de to landenes grenser og innebærer slik sett ikke et brudd på forbudet om overvåkning innad i landene.

Den nye informasjonen fra NSA-sjefen vil kunne bidra til å roe situasjonen som har oppstått ettersom det nå ser ut til at USA ikke har vært alene om overvåkningen, men at registreringen av dataene inngår i de allierte landenes felles forsvar og kamp mot terror.

Avsløringene om at statsledere fra 35 land skal ha blitt overvåket, deriblant Tysklands forbundskansler Angela Merkel, inngår imidlertid ikke i denne forklaringen. I følge den spanske avisen El País skal USAs president Barack Obama ha bedt om en gjennomgang av systemene til landets etterretningstjeneste for å unngå liknende situasjoner i fremtiden. Enkelttilfeller skal ikke ha blitt kommentert, men presidenten skal ha sagt at målet med systemene er å overvåke det man har behov for å overvåke og ikke all overvåkning teknologien tillater.

Spanias regjering har på sin side bedt lederen for Centro Nacional de Inteligencia (CNI), Félix Sanz Roldán, om å komme med en forklaring til nasjonalforsamlingen i Madrid. Statsminister Mariano Rajoy (PP) har bekreftet at den spanske etterretningslederen vil stille i Kongressen og informere om saken. Sanz Roldán har overfor spansk presse ikke villet gå i detalj om opplysningene i saken og begrunnet det med at han ikke kan gi informasjon om etterretning som involverer informasjon fra allierte land. Etterretningssjefen hevder imidlertid at byrået han leder «alltid holder seg innenfor loven».

I følge avisen El País skal det spanske CNI være i besittelse av topp moderne etterretningsutstyr. Tidligere statsminister José María Aznar (PP) skal på slutten av 2001 ha bedt USAs daværende president George W. Bush om å la Spania få tilgang til det siste innen denne typen teknologi. Spania skal også ha mottatt hjelp fra israelsk etterretning. Møtet med CNI-sjefen i Kongressen vil gå for lukkede dører.