De økonomiske forskjellene øker mer i Spania enn i noe annet land i EU. Det viser en ny rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Dataene som er hentet inn for perioden 2007 til 2012 viser at forskjellene øker i så å si alle land, men at tendensen er sterkest i Spania. Økonomiske nedgangstider og innsparinger får skylden. IMF advarer landene mot utviklingen og kommer med forslag til tiltak som skal utjevne forskjellene.

Færre mennesker i EU lever i dag i fattigdom enn for tyve år siden. Samtidig viser statistikken at forskjellene mellom fattig og rik øker. IMF har tatt for seg perioden 2007 til 2012 og konkluderer med at økonomiske nedgangstider og innsparingstiltak i de forskjellige landene har rammet skjevt. Dårligst plassert på listen er Spania der gapet mellom fattig og rik de siste seks årene har økt mer enn i noe annet land i EU.

De generelle konsekvensene av økonomisk nedgang regnes som hovedårsak til den skjeve utviklingen i EU. Samtidig mener IMF at de forskjellige landenes innsparingstiltak på flere områder har bidratt til å forsterke effekten, fordi man ser at inntektsforskjellene har økt i takt med at tiltakene er innført. IMF advarer landene mot utviklingen og kommer med forslag til tiltak som skal utjevne forskjellene, blant annet økning av eiendomsskatten og økning av inntektskatten for de med høyest inntekt.

IMF har generelt vært opptatt av at landene skal få ned de offentlige underskuddene gjennom reformer og innsparinger, mer enn å fokusere på økonomiske ulikheter. Enkelte reagerer defor på at organisasjonen nå argumenterer for å redusere inntektsforskjeller.

Avisen Huffington Post siterer lederen for Center for Global Development, Nancy Birdsall, som karakteriserer IMFs inntreden i debatten som «noe sen», men samtidig ønsker dem velkommen fordi organisasjonen anses som en viktig aktør i økonomisk politikk som kan påvirke landenes regjeringer. IMF begrunner engasjementet med at inntektsforskjellene har en negativ effekt på økonomisk vekst.

Den katolske kirkes nødhjelpsorganisasjon Cáritas advarte i november om en dramatisk forverring fattigdomsstatistikken i Spania. I følge organisasjonen er det spesielt skjevt fordelt mellom de som har tilgang til velferdsgoder og de som ikke har det. Blant de gruppene som i følge organisasjonen er mest utsatt for fattigdom finner man innvandrere, alenemødre, familier med arbeidsledige og barn som gruppe. Kvinner er generelt høyt representert blant de som mottar hjelp fra organisasjon, det samme gjelder yngre par i alderen 20 til 40 år med barn.

I følge en rapport fra Fundación BBVA og Instituto Valenciano de Investigaciones Económicas (IVIE) fra desember i fjor er hovedårsaken til de økonomiske og sosiale problemene i Spania den høye arbeidsledigheten på 26 prosent. I følge rapporten er husstandene med lavest inntekt de store taperne etter finanskrisen. Tall for hele landet viser at de 20 prosent rikeste kontrollerer rundt 40 prosent av inntektene, mens de 20 prosent fattigste har en andel på under syv prosent.

En rapport fra EUs statistikkontor Eurostat som ble offentliggjort på omtrent samme tid er 13,1 millioner spanjoler på en eller flere måter truet av sosial nød og fattigdom. Det vil si 28,2 prosent av befolkningen. Gjennomsnittet for EU ligger på 24,8 prosent, mens andelen for landene i Skandinavia til sammenlikning er på under 19 prosent.