I april skal tretti norske ungdommer konfirmeres i sjømannskirka i Albir. Det har aldri tidligere vært en så stor gruppe, opplyser sjømannsprest Jo Inge Bolstad. Det er ti konfirmanter i sjømannskirka i Torrevieja. Konfirmasjonen er på Palmesøndag i sjømannskirka.

I april skal tretti norske ungdommer konfirmeres i sjømannskirka i Albir. Det har aldri tidligere vært en så stor gruppe, opplyser sjømannsprest Jo Inge Bolstad. Det er ti konfirmanter i sjømannskirka i Torrevieja. Konfirmasjonen er på Palmesøndag i sjømannskirka.

10 gutter og 20 jenter er samlet til undervisning annenhver torsdag. Det er en sammensveiset gjeng som sitter eller ligger lettere henslengt i sofakroken denne torsdag ettermiddagen før undervisningen tar til.
Alle synes det er stas å konfirmere seg i utlandet og at det skal bli kjekt å få familien på besøk.
De synes at det er topp å konfirmere seg i Spania og mener at mange norske konfirmanter misunner dem i så måte, selv om noen mener at det hadde vanket mer penger om den fant sted i Norge.
Alle konfirmantene kjenner hverandre godt fra før siden de er elever ved den norske skolen. Karoline Johannesen fra Stavanger har bodd 12 år i Spania og gleder seg til besøk fra Norge og til selskapet.
-Vi skal spise på restaurant. Det kommer mellom 20 og 30 gjester. Karoline skal i likhet med de andre jentene ikke ha bunad.
-Jeg har fått sydd en fin kjole, sier hun.
Markus Kvingeaalen fra Sogndal har bodd i Spania halvannet år og gleder seg i likhet med Karoline til besøk fra Norge.
-Vi skal spise ute etter seremonien. Jeg gleder meg til å få besøk av slekt fra Norge, og det blir kjekt for dem å ferie dagen min i her i Albir, mener han.
Konfirmantene løser seg opp fra sofagruppen og setter seg sammen i grupper ved ulike bord. Presten er ankommet og undervisningen tar til.
Siden gruppen skal til London hvor de blant annet skal se «Les Miserables», innleder Bolstad med regler om skikk og bruk i teatret. Etterpå vises klipp fra filmen og Bolstad forklarer underveis om tema og motiv. Noen hører etter og spør underveis mens andre finner det mer interessant å skravle med sidemannen eller å taste på smarttelefonen.
Noen av ungdommene har vært på teater tidligere og også sett «Les Miserables» som står på programmet.
Verdinormene i Les Miserables er like aktuelle i dag som da det var skrevet på 1800-tallet. Skritt for skritt tar Bolstad for seg handlingen og dens ingredienser.
Les Miserables av Viktor Hugo er beskrevet som en av verdens ti største romaner, men den fikk negative kritikker da den kom ut i 1862. «Les Miserables»- de elendige – beskriver livets kunstige helvete på jorden. Personlighetene representerer kontrastene. Elementene er urettferdighet og rettferdighet, godhet og ondskap, fordømmelse og makt, tilgivelse og forsoning. Romanen tar også for seg studentopprøret og den politiske situasjonen i Frankrike på den tiden.
Etter en pause med pizza fortsetter undervisningen hvor Bolstad knytter film og livets realiteter sammen.
Om få uker skal disse ungdommene prege historien i Albir som det første og største kullet av konfirmanter.

Artikkelen er skrevet av Inger Kristin Wessel