Rafael Blasco fra Partido Popular risikerer 14 års fengsel for millionsvindel med bistandsmidler. Forholdet går tilbake til perioden 2008 til 2010 da den profilerte Valencia-politikeren satt i Francisco Camps regionsregjering. Et svindlernettverk bestående av et tyvetalls personer står tiltalt i saken med påstander om fengsel på mellom fire og fjorten år. Nettverket skal ha lurt til seg offentlige midler for flere millioner euro, penger som skulle gått til utviklingsprosjekter i den tredje verden.

Caso Blasco, eller Caso de la Cooperación som den også heter, regnes som en av Comunidad Valencianas største korrupsjonssaker. Hele 28 personer er involvert.

De første arrestasjonene ble foretatt i februar 2012. I juni samme år ble også Rafael Blasco siktet i saken. Han var på det tidspunktet parlamentarisk leder for Partido Popular i Valencia-parlamentet, en stilling han er permittert fra på grunn av saken.

Under Blascos ledelse i årene 2008 til 2010 skal offentlige midler for et sted mellom fire og seks millioner euro ha havnet på avveier, penger som det ble sagt skulle gå til utviklingsprosjekter i blant annet Nicaragua og på Haiti, men som aldri nådde frem.

Som leder for regionens utviklingsprogram skal Rafael Blasco ha bevilget penger til en rekke prosjekter i den tredje verden gjennom et firma som angivelig ble drevet av en av hans nære venner, forretningsmannen Augusto César Tauroni. Sistnevnte regnes som lederen for nettverket og er den eneste av de tiltalte som så langt er blitt varetektsfengslet.

Relasjonen mellom Tauroni og Blasco regnes som sentral i saken. Blasco har hevdet at han ikke ble kjent med Tauroni før i 2010. Etterforskningen i saken avslører imidlertid at de to kjente hverandre i hvert fall så tidlig som i 2001 og 2002 da de var involvert i forretninger sammen.

Blasco er tiltalt for misbruk av offentlige midler, korrupsjon og dokumentforfalskning. Han skal ha brutt reglene for tildeling av bistandsmidler i eget departement (Cooperación y Solidaridad) og utøvet press overfor sine ansatte om å godkjenne prosjekter som egentlig ikke oppfylte betingelsene for støtte. I følge tiltalen skal Blasco, sammen med flere aktører i det private næringsliv, ha gjort avtaler på Valencia-administrasjonens vegne der formålet var å kanalisere penger over til private selskaper. Statsadvokatens antikorruspjonsenhet har bedt om 11 års fengsel for Tauroni og 14 års fengsel for Blasco. De andre i saken risikerer dommer på mellom fire og tretten år.

Fem personer er arrestert av spansk politi for forsøk på organhandel. De fem arresterte, som alle er av utenlandsk opprinnelse, skal ha havnet under etterforskning i 2012 etter å ha forsøkt å skaffe en leverdonor blant papirløse immigranter. En privat klinikk i Valencia-regionen skal ha havnet i søkelyset etter å ha gjennomført tester av flere personer. Leveren skulle selges til en velstående politiker fra Libanon som hadde reist til Spania etter tips om at spanske klinikker var gode på denne typen operasjoner. Det skal være første gang en slik sak er avslørt i Spania.

Ti år er gått siden Spania ble offer for ett av historiens verste terrorangrep i europeisk sammenheng. 191 mennesker ble drept og nærmere to tusen ble skadet da bomber gikk av på fire forskjellige lokaltog i Madrid om morgenen den 11. mars 2004. Den baskiske separatistgruppen ETA fikk først skylden for angrepet. Senere ble det klart at en islamistisk terrorcelle med forbindelser til al-Qaida hadde stått bak handlingen.

Terroraksjonen i Madrid var omfattende og svært nøye planlagt. Ti bomber gikk av på fire forskjellige lokaltog under morgenrushet. I tillegg ble tre andre bomber funnet udetonerte, hvorav den siste ble ett av politiets første spor i saken. Angrepene ble sett i sammenheng med Osama Bin Laden som hadde kommet med trusler mot Spania på grunn av landets militære engasjement i Afghanistan og Irak etter terroraksjonen i New York 11. september 2001. Trusselen skal ha blitt formidlet i et opptak som ble sendt på tv-kanalen Al Jazeera bare fem måneder før angrepet i Madrid. Etter hvert ble det avdekket at en islamistisk terrorgruppe med tilknytning til al-Qaida hadde stått bak aksjonen.

«Konspirasjonsteorien»

Etter terrorangrepet gikk regjeringen Aznar (Partido Popular) ut og sa at det var ETA som hadde stått bak handlingen. Uttalelsen førte til at de fleste politiske partier og spanske aviser til å begynne med formidlet det samme. Partido Popular mente ETA hadde sprengt bombene fordi de ønsket å ramme regjeringen foran parlamentsvalget i Spania, et valg som skulle holdes bare tre dager senere. Teorier om at andre personer kunne stå bak angrepet ble avfeid, ansett som uakseptable og villedende.

Parlamentsvalget i 2004 ble holdt den 14. mars. Partido Popular tapte valget og PSOE dannet ny regjering med José Luis Rodríguez Zapatero som statsminister. Enkelte konkluderte med at PP hadde tapt valget på grunn av sin håndtering av tragedien. Kvelden før valgdagen hadde tusenvis av mennesker samlet seg ble utenfor PPs hovedkontor i Madrid for å vise misnøye med at regjeringen fortsatt fremholdt at ETA var hovedmistenkt, selv om politiets etterforskning allerede pekte i en annen retning.

Selv om det i ettertid gjennom politi og rettsvesen er bevist at det ikke var ETA som stod bak angrepet men en gruppe ytterliggående islamister, har enkelte medlemmer av Partido Popular holdt på den såkalte «konspirasjonsteorien». Den 10. mars i år, dagen før tiårsmarkeringen av terrorhandlingene, mente partisekretær i PP, María Dolores de Cospedal, at man fremdeles burde holde døren åpen for nye fakta og at hun ikke ville utelukke noe i saken. Også regionspresidenten i Madrid, Ignacio González (PP), skal ha kommet med liknende uttalelser.

Foto: Stearinlys til minne om ofrene ved togstasjonen Atocha i Madrid, mars 2004 (Wikimedia Commons).

Ikeas varehus i Alfafar, like utenfor Valencia, åpner 17. juni. Butikken er den første i Valencia-regionen og blir den nest største i Spania med 37.300 kvadratmeter og 400 ansatte. Det har også vært planer om en butikk i Alicante men prosjektet har blitt utsatt grunnet politisk uenighet og korrupsjonsanklager i kommunen.

I følge avisen El País er Ikeas avdeling i Alfafar nå i full gang med å ansette medarbeidere etter å ha fått inn rundt 100.000 jobbsøknader til 400 stillinger. Det skal være første gang i den svenske møbelkjedens historie at de opplever så stor interesse for jobbene. Investeringene i forbindelse med den nye butikken skal være på rundt 60 millioner euro.

Butikken vil være en del av Alfafar Business park og er utstyrt med 2200 gratis parkeringsplasser.
Utvendig skal bygget være mer eller mindre ferdig, mens det fremdeles jobbes med utformingen innvendig. 350 arbeidere skal være involvert i byggingen. Når alt står ferdig er det anslått at rundt 500 personer har vært med på prosjektet. Varehuset er det femtende i rekken i Spania og blir sammen med butikken i Murcia det nærmeste til Cosa Blanca.

Det så lenge ut til at Alicante skulle bli det første stedet i Valencia-regionen til å få en egen Ikea-butikk. Møbelkjeden har i flere år ønsket å bygge et kjøpesenter i Rabasa-området utenfor sentrum av Alicante by. Prosjektet har imidlertid blitt stoppet av korrupsjon og uenighet blant politikerne i kommunen. Ikea har vært avhengige av et et entreprenørfirma som ikke har klart å få godkjennelse til utbygging og der eieren Enrique Otiz er involvert i flere alvorlig korrupsjonssaker. Ordføreren i Alicante, Sonia Castedo (PP) er en av de som er innblandet i saken. De to står tiltalt for korrupsjon, sammen med tidligere ordfører i Alicante, Luis Díaz Alperi (PP).

Ikea har likevel ikke gitt opp planene i Alicante, men foreløpig virker det langt frem til en utbygging kan komme i gang. Millioninvesteringen varehuskjeden ønsker å gjøre i provinsen er kjærkommen blant de fleste politikere og hos lokalbefolkningen. Utbyggingen møter riktignok motstand hos lokale miljøvernere som mener naturområdene i Rabasa trenger bedre vern enn det er tatt høyde for i prosjektbeskrivelsen. Ved siden av korrupsjon og irregulære forhold i byggeprosjektet, er dette forhold som det må ordnes opp i før en eventuell utbygging kan starte. Da Ikea begynte sine forhandlinger i 2009 så det ut til at Rabasa-prosjektet skulle bli møbelkjedens første butikk i Valencia. I stedet ble det Alfafar ca. 14 mil lenger nord.

Aeropuerto de Castellón-Costa Azahar er endelig klar for flytrafikk. Flyplassen skal drives av det kanadiske selskapet SNC-Lavalin som har bundet seg til en avtale på tjue år. Starten på ordinær passasjertrafikk vil dersom alt går etter planen være i 2015. Selskapet skal imidlertid ha satt seg som mål å komme i gang med de første flyvningene allerede innen fem måneder. Den kontroversielle flyplassen har vært regnet som ett av Partido Populars skandaleprosjekter i Valencia-regionen.

Regionale myndigheter i Valencia har gjort en avtale med SNC-Lavalin som i første omgang skal vare i tjue år fremover. De første ti årene vil selskapet få tilført 24,5 millioner euro for å drive flyplassen. Etter 2024 er det meningen at selskapet skal begynne å betale for bruken av anlegget. Når den tid kommer håper man at antallet passasjerer per år skal ha kommet opp i 1,2 millioner.

Det er knyttet store forventninger til selskapet. I følge opplysninger fra regjeringen i Valencia driver SNC-Lavalin allerede 16 andre flyplasser i Europa og skal ha hatt til sammen over 58.000 flyvninger i fjor.

Dersom alt går i boks vil den nye avtalen være som «å våkne fra en dårlig drøm» skriver avisen El País. Flyplassen i Castellón har stått klar til bruk i nærmere tre år, men har til nå kun vært et pengesluk for det offentlige med tap på flere titalls millioner euro. Mangel på både passasjerer og fly har gjort at den kontroversielle investeringen på 150 millioner euro har vært referert til som «spøkelsesflyplassen». Prosjektet har blitt kritisert på grunn av beliggenheten, ca. fire mil fra provinshovedstaden Castellón de la Plana, og at det ikke er behov for en flyplass i dette området.

Den forrige sjefen for Aeropuerto de Castellón, Carlos Fabra (PP), skal de siste årene ha brukt rundt 50 millioner euro bare på å markedsføre flyplassen. Etter at han trakk seg fra stillingen i fjor, uten å ha landet en eneste avtale, skal løpende utgifter ha blitt redusert med over 80 prosent.

Carlos Fabras som regnes som drivkraften bak byggingen av flyplassen ble i november i fjor dømt til fire års fengsel for skatteunndragelse, forhold som går tilbake til perioden da han var president i provinsen (1995-2011). Etter å ha gått av som president i 2011 gikk han over til å bli sjef for flyplassen, et prosjekt han selv hadde drevet frem som politiker.

Den offisielle åpningen i 2011 ble av mange sett på som et rent PR-stunt i Partido Populars valgkamp i regionsvalget. Åpningen ble offisielt feiret av Fabra og den gang regionspresident i Valencia, Francisco Camps. Camps som noen måneder senere måtte trekke seg fra vervet som president på grunn av korrupsjonsanklager, proklamerte at åpningen av flyplassen markerte starten på en «sosioøkonomisk transformasjon» av Castellón som provins. Foruten korrupsjonsanklagene har PP blitt kritisert for en urealistisk satsing på provinsen Castellón og provinsens økonomiske potensial som reisemål for spanske og utenlandske turister. Castellón er i dag ett av områdene i Spania der flest hus står tomme. I følge tall fra spanske myndigheter skal provinsen i juni 2012 ha hatt nærmere 120.000 nye boliger til salgs.

Partido Populars forslag til ny lov om borgersikkerhet er i strid med Spanias grunnlov. Det mener det spanske domstolsrådet og anmoder regjeringen om å endre forslaget eller forkaste det. Også Europarådet har tidligere kommet med kritikk fordi loven anses for å gå på akkord med demokratiske prinsipper.

I det første utkastet til Ley de Protección de la Seguridad Ciudadana ble det foreslått bøter på opptil 600.000 euro (ca. 4,9 millioner kroner) for uanmeldte demonstrasjoner foran nasjonalforsamlingen i Madrid. Dette punktet møtte sterk motstand fra så mange hold at boten raskt ble justert ned til 30.000 euro. Saken handler imidlertid om langt mer enn størrelsen på bøter. I følge kritikerne av loven står fundamentale demokratiske prinsipper på spill, som ytringsfrihet, samlingsrett og demonstrasjonsrett.

Da innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) la frem det nye lovforslaget i november karakteriserte han loven som «helt nødvendig» for å hindre at «antisosiale» handlinger skulle gå ustraffet hen. Innenriksministeren forsvarte behovet for en strengere lov ved å vise til at antallet protester i gatene i Spania de siste årene hadde skutt i været. I følge departementet han styrer ble det gjennomført 14.721 demonstrasjoner i 2012 og 7.300 i 2013 (til og med oktober).

Lovforslaget har imidlertid møtt massiv motstand fra organisasjoner og institusjoner både i og utenfor Spania. Europarådets menneskerettskommissær Nils Muižnieks advarte i desember i fjor Spania mot å begå feilen der skylden for sosiale problemer trigget av den økonomiske krisen ble lagt på landets borgere – underforstått, at det både er legitimt og rimelig å forvente at folk protesterer i krisetider. Muiznieks varslet at han ville følge nøye med på den videre behandlingen av lovforslaget i den spanske kongressen fordi retten til å protestere mot myndighetene «bør respekteres og beskyttes».

Nå har også det øverste rådet for de spanske domstolene, El Consejo General del Poder Judicial, kommet med kritikk av forslaget. I en ny innstilling som rådet skal stemme over i mars heter det at flere av artiklene i loven er «uproporsjonale» i forhold til den spanske grunnloven.

Det reageres blant annet på at politiet skal få en utvidet rett til å bryte opp forsamlinger i det offentlige rom og at folk skal kunne arresteres for forseelser og mindre lovovertredelser som normalt ikke kvalifiserer til annet enn bøter. Politiet skal på samme grunnlag gis rett til å ransake folk, et punkt rådet mener er for løst behandlet fordi det ikke definerer grensene for hvordan slike ransakelser skal foregå.

Det reageres også på forslaget om at vaktselskaper i samarbeid med politiet skal kunne settes inn mot demonstranter. Regjeringen har parallelt med loven om borgersikkerhet også kommet med et forslag til ny lov om privat sikkerhet som gir de private vaktselskapene en utvidet rett til å forfølge, anholde og ransake folk på åpen gate.

Domstolsrådet har i sin innstilling konkludert med at flere av artiklene i det nye lovforslaget ikke er i harmoni med grunnloven. Dersom innstillingen blir vedtatt vil PP-regjeringen bli forelagt en formell anmodning om å endre eventuelt forkaste forslaget.