Home Blog Page 651

122 nye bedrifter i Alfaz del Pi

Stadig flere ønsker å starte forretningsvirksomhet i Alfaz del Pi. I løpet av 2013 skal kommunen ha gitt konsesjon til 122 nye firmaer. I tillegg er et tilsvarende antall søknader til behandling.

Kommunerepresentant Vicente Soler sier til avisen Información at de fleste bedriftene velger å etablere seg i Albir. I følge ham er dette ikke rart fordi det handler om et område med høy aktivitet gjennom hele året, med kafeer og restauranter, butikker og kulturtilbud av forskjellige slag. I tillegg er Albir den delen av Alfaz del Pi kommune som har størst antall innbyggere, i overkant av ti tusen.

Kommunen stod ved utgangen av 2013 registrert med 21.969 innbyggere. Nærmere 57 prosent har annen nasjonalitet enn spansk.

Massive Attack til Low-festivalen

Legendariske Massive Attack har bekreftet deltagelse på musikkfestivalen «Low festival» i Benidorm. Det samme har det britiske indiepop- og rockbandet Kaiser Chiefs. De to musikkgruppene utgjør hovedattraksjonen på festivalen som går av stabelen 25. til 27. juli. Full oversikt alle band finnes på nettsiden www.lowfestival.es

Ikke lenger blant «verstingene» i EU

Spania er ikke lenger blant landene med størst økonomiske problemer i EU. Det konkluderer Europakommisjonen som plasserer landet utenfor gruppen av mest bekymringsverdige medlemsland. I følge kommisjonen er Italia den nye verstingen med foruroligende høy offentlig og privat gjeld og svak konkurranseevne. Samtidig understrekes det at også Spania har for høy gjeld og fremdeles befinner seg blant landene som trenger å gjøre endringer. Kommisjonen trekker frem arbeidsledigheten på 26 prosent som spesielt urovekkende og utelukker ikke behovet for nye arbeidsreformer.

EU-kommisjonens visepresident Olli Rehn (bilde) kunne onsdag 5. mars presentere en ny rapport der Spania ikke lenger er på listen over land med «eksessiv økonomisk ubalanse». Visepresidenten mener reformene har hjulpet og at landet nå opplever forbedringer på en rekke områder. Spania er fremdeles ansett for å være i økonomisk ubalanse, men ikke lenger på samme nivå som for eksempel Italia, Slovenia og Kroatia.

Begynnende økonomisk vekst og en sterk eksportindustri trekkes frem som viktige områder med fremgang, mens offentlig og privat gjeld samt den høye arbeidsledigheten anses som bekymringsverdig. Den økonomiske veksten gir forhåpninger, men er foreløpig ikke sterk nok til å skape store endringer i den høye gjelden og de høye ledighetstallene.

Det påpekes likevel at økonomien ser ut til å gå i riktig retning med landets økende eksport som en viktig faktor. Det legges også vekt på utviklingen i arbeidsmarkedet den siste tiden med tendenser til økt sysselsetting. Også banksektoren betegnes som et lyspunkt, med den positive effekten av støtten fra EU til kriserammede banker og svake banker som nå er ute av faresonen.

Nivået på både offentlig og privat gjeld betraktes imidlertid som ett problem. Olli Rehn understreker behovet for å fortsette med de økonomiske reformene for å sikre en positiv utvikling, en oppfatning som støttes av Det internasjonale pengefondet (IMF). EU-kommisjonen anser det høye gjeldsnivået blant spanske familier som spesielt urovekkende, noe som i all hovedsak tilskrives boliglånene og prisfallet i eiendomsmarkedet de siste seks årene. Mange har kjøpt hus til priser som i dag er langt over markedsverdi. I tillegg gjør den høye arbeidsledigheten at inntektene i mange husstander er forholdsvis lav, noe som fører til at nedbetalingen av gjeld går saktere enn ønsket. Både EU-kommisjonen og IMF mener Spania bør innføre nye reformer som kan stimulere til økt sysselsetting og redusere arbeidsledigheten.

«La Nucía» reddet av ny avtale

Det tradisjonsrike supermarkedet i La Nucía har det siste året vært truet av nedleggelse på grunn av økonomiske problemer og interne stridigheter. Uenighet på eiersiden har stått i veien for en løsning, men nå ser situasjonen ut til å være avklart. Supermarkedet skal overtas av den ene av de to brødrene som i sin tid startet butikken. I følge lokale kilder gjenstår det en del papirarbeid, men avtalen om overtagelse skal være klar.

La Nucía ble etablert av brødrene Enrique og Juan Bautista Mendoza på begynnelsen av 1980-tallet og var lenge en av de ledende matvarebutikkene i Marina Baixa-distriktet. Nedgangstider og økt konkurranse har imidlertid ført til tap av kunder. I oktober i fjor kom det frem at bedriften hadde gått fra nærmere en halv million kunder i 2009 til under fire hundre tusen i 2012. De ansatte har hele tiden ment at uenighet og dårlig ledelse var årsaken til problemene. Dette ser nå ut til å ha fått en løsning.

Den ene av brødrene som startet butikken, Enrique Mendoza, og hans sønn skal nå overta bedriften. Personalet har de siste årene blitt redusert fra en stab på rundt seksti til kun et tredvetalls ansatte. Mange av de som jobber der i dag har flere måneder med lønn utestående hos eierne. En del av den nye avtalen går ut på at denne lønnen skal betales og at all annen gjeld skal gjøres opp.

I følge kilder til avisen Información skal butikken kjøpes for litt over 2,2 millioner euro (ca. 18,2 millioner kroner) pluss gjeld til kreditorer for 1,5 millioner euro. De to brødrene har vært uenige om bedriftens fremtid og situasjonen skal ha vært usikker helt frem til det siste. I slutten av januar i år skal imidlertid butikken ha blitt lagt ut for salg, angivelig med kun en interessert kjøper, firmaet Aelia Invierte som eies av Enrique Mendoza og hans familie. Sønnen Julián Mendoza som driver selskapet sier til lokalavisen at arbeidet med det nye La Nucía kommer i gang så snart overtagelsen er klar.

Nå kan du surfe med 4G i Spania

NetCom har nå åpnet for at norske og svenske kunder kan benytte LTE 4G-nettet til såkalt roaming i Spania, men vær oppmerksom på at den nye tjenesten kan koste deg dyrt.

Ny politistasjon skal hindre grøftefyll

0

Torrevieja kommune vil opprette en ny politistasjon i byens havneområde. Poenget med enheten skal være å hindre såkalte «botellones», samlinger av ungdom og mindreårige som drikker på åpen gate. I tillegg skal det være behov for politi i området til å kontrollere trafikk, gi bøter og generelt opprettholde orden og sikkerhet. Den nye basen skal samkjøres med politistasjonen som for noen måneder siden ble opprettet ved Plaza de Capdepont ved Paseo de la Libertad.

Det har også blitt spekulert i om kommunen på nytt vil gå inn for en kommersialisering av havneområdet, noe den politiske ledelsen avviser. Den forrige PP-ledelsen i Torrevieja skal i følge avisen Información ha foreslått et slikt prosjekt, som endte opp med å bli skrinlagt grunnet manglende interesse fra kommersielle aktører. Prosjektet skal dessuten ha blitt ansett som altfor kostbart, med en prislapp på rundt 70 millioner euro.

Etter alt å dømme vil det ta noe tid før den nye politistasjonen kommer på plass. Havnen i Torrevieja er underlagt regionale myndigheter, noe som betyr at kommunen først må få planene godkjent av Generalitat Valenciana. Det nye politikontoret er tenkt lagt til bygningen der tollvesenet (Aduana) holder til i dag. Også det nasjonale politiet Guardia Civil er fra før av representert i havnen.

 

Spania danker ut Norge

Nordmenn som leier hytte har ikke lenger Norge med blant topp tre når de velger reisemål. Nå har Spania overtatt bronseplassen.

PP-politiker må ut med 2,3 millioner

Parlamentsmedlem for Partido Popular i Valencia og tidligere ordfører i Alicante, Luis Díaz Alperi, må ut med 2,3 millioner euro i et foreløpig erstatningskrav til den spanske stat. Alperi står tiltalt for korrupsjon og tre tilfeller av alvorlig skatteunndragelse. Aktoratet i rettsaken mot ham har bedt om ni år og ni måneders fengsel. Han står i tillegg tiltalt i en annen korrupsjonssak sammen med nåværende ordfører i Alicante, Sonia Castedo (PP). De to regionspolitikerne nekter å fratre sine stillinger og trosser dermed partiets uttalte mål om ikke å ha korrupsjonstiltalte politikere i «aktiv tjeneste».

Tidligere ordfører i Alicante, tidligere president i provinsen og nåværende medlem av parlamentet i Valencia, Luis Díaz Alperi (PP), har vært etterforsket for økonomisk kriminalitet mer eller mindre sammenhengende siden 1990-tallet. Han var ordfører i Alicante i tretten år fra 1995 til 2008. Da han tiltrådte som ordfører hadde han allerede en bedragerisak gående mot seg.

Saken som nå kommer opp for retten gjelder årene 2007 til 2010. Anklagen går ut på at Alperi i denne perioden skal ha betalt 682.651 euro for lite i skatt (ca. 5,7 millioner kroner). Skattemyndighetene mener PP-politikeren har latt være å føre opp inntekter på mer enn én og en halv million euro.

Alperi skal blant annet ha kjøpt en katamaran for deler av pengene verdt et sted mellom 800.000 og 900.000 euro. I tillegg til skatteunndragelsene står han tiltalt for bestikkelser i forbindelse med at denne båten i lengre tid har ligget til havn i Alicante uten at avgifter eller leie av båtplass er betalt. Derfor er også sjefen for båthavnen i Alicante på tiltalebenken.

For å sikre at ikke alle pengene er forsvunnet hvis Alperi blir dømt, har dommeren i saken allerede nå avkrevd ham et foreløpig erstatningsbeløp på 2,3 millioner euro. Alperi skal ha fått fem dager på seg til å betale inn beløpet.

I tillegg de de alvorlige beskyldningen om skattejuks er den 68 år gamle regionspolitikeren også innblandet i en annen stor korrupsjonssak, sammen med nåværende ordfører i Alicante, Sonia Castedo (PP). Saken inngår korrupsjonsskandalen kjent som Caso Brugal. De to står tiltalt for å ha lekket informasjon fra reguleringsplanen for utbygging i Alicante til entreprenøren Enrique Ortiz og skal til gjengjeld ha mottatt bestikkelser i form av kontanter, feriereiser og gaver. Også denne saken er ventet å komme opp for retten snart. Saken skal ha tatt ekstra lang tid blant annet grunnet de mange klagene og brevene fra Castedo som domstolene har måttet ta stilling til. Ordførerens advokater skal det siste året halvannet ha anket tiltalespørsmålet hele fem ganger.

Både Alperi og Castedo er eksempler på PP-politikere i Valencia-regionen som på tross av partiets løfter om opprydning i egne rekker fremdeles velger å stå i sine stillinger. På den måten sikrer de seg inntekt helt frem til dom er avsagt, en praksis partiet lenge er blitt kritisert for. President i Valencia og regionens partileder Alberto Fabra har varslet at PP fra nå av vil operere med strengere regler for korrupsjon. For få dager siden måtte partiets representant Angélica Such som er tiltalt i Gürtel-saken trekke seg. Det samme er er ventet for hennes medtiltalte i saken Milagrosa Martínez som har fått beskjed om at hun utvises av partiet dersom hun ikke sier fra seg plassen sin i regionsparlamentet. Sistnevnte er i tillegg ordfører i Novelda kommune.

 

Varsler flere og større strandbarer

Strandbarer og strandrestauranter langs Costa Blanca vil i fremtiden kunne bli både flere og større. Regjeringspartiet Partido Popular ønsker mer forretningsvirksomhet langs kysten og har med den nye kystlovreformen gått inn for en oppmyking av dagens reglement. Fra og med juli gis det mest sannsynlig klarsignal for at de såkalte «chiringuitos» kan bli dobbelt så store som i dag og settes opp med mindre avstand mellom seg enn før.

I utkastet til de nye bestemmelsene som avisen El País har fått tilgang til heter det at det lovlige arealet til serveringsstedene langs Spanias strender skal utvides til 300 kvadratmeter. Til sammenlikning tillot den gamle kystloven (Ley de Costas av 1988) kun 150 kvadratmeter. I tillegg skal avstanden mellom hvert serveringssted reduseres fra 200 til 150 meter og bare 75 meter hvis det dreier seg om to forskjellige typer forretningsvirksomhet.

Det gjøres imidlertid forskjell på bystrender og naturstrender. For sistnevnte kategori er reglene strengere. Her vil det ikke bli anledning til å bygge større enn 70 kvadratmeter og det stilles krav til at hele strandbaren består av deler som kan tas fra hverandre og fjernes. I tillegg må avstanden mellom serveringsstedene være på minst 300 meter.

 

Vil «redde» den ekte paellaen

0

Den spanske risretten paella regnes for å ha sin opprinnelse i Valencia-regionen. Det finnes forskjellige varianter av retten, men visse ingredienser må være med. Samtidig finnes det en grense for hva det er «lov» til å putte i risen hvis man ønsker å kalle det paella. Det mener i hvert fall initiativtakerne til den nylanserte internettsiden Wikipaella, et prosjekt som har til formål å bevare og videreføre den tradisjonelle retten i sin opprinnelige form.

Internettprosjektet Wikipaella ble startet opp allerede i 2013, paellaens år. Det var imidlertid først den 20. februar i år at nettsiden ble lansert. I dag kan de som måtte ønske det gå inn på Wikipaella.org og finne ut hva en autentisk oppskrift inneholder og hva som er de mest utbredte variantene.

Primus motor for prosjektet er tre menn fra Valencia, Paco Alonso, Guillermo Navarro og José Maza, som fikk ideen til prosjektet etter å ha sett seg lei på retter som ble presentert som paella, men som i følge dem ikke var det. Med et ønske om å bevare tradisjonen og unngå en utvanning av begrepet, har de tre paella-entusiastene samlet inn oppskrifter fra 170 etablissementer i Valencia-regionen. Oppskriftene er hentet inn fra regionens tre provinser Castellón, Valencia og Alicante og inneholder forskjellige former for paella.

På bakgrunn av informasjonen som er samlet inn er det presentert tre akseptable hovedvarianter av den populære retten. Den ene er den tradisjonelle Paella Valenciana, som regnes for å ha sitt opphav i Albufera like utenfor Valencia by. I tillegg kommer den såkalte Arroz a Banda (Senyoret) og Paella med kanin og snegler.

Det skal være oppgittheten over det som anses som en løssluppen omgang med oppskriften i Valencia-regionen som først og fremst har motivert initiativtagerne til å lage den nye informasjonssiden. «Vi fordømmer offentlig overtredelsene som blir gjort med paellaen. Spesielt mye i Comunidad Valenciana», heter det i manifestet.

Det reageres imidlertid også på hvordan retten presenteres i utlandet. Den ene av de prosjektansvarlige Guillermo Navarro har erfaring med «paellaer» fra både USA og Storbritannia. I et intervju med avisen The Guardian trekker han frem oppskriften til Jamie Oliver som spesielt graverende. Den populære engelske tv-kokken skal ha introdusert spansk chorizo-pølse i risen, noe som er helt utenkelig for Navarro og som gjør at retten ikke lenger kan kalles paella mener han. Slike og andre «overtramp» har motivert etableringen av Wikipaella. Restauranter som respekterer oppskriften og serverer det som betegnes som autentiske paellaer vil bli navngitt og promotert på nettsiden.

Det understrekes på en tydelig måte at den sydlandske risretten opprinnelig kommer fra Valencia og at det kun er oppskriften derfra som gjelder. Skal det være en ekte paella må den lages etter det som er tradisjon i denne regionen. Samtidig blir det fremmehevet at paellaen tilhører «alle» og «ingen» og at retten kan tilberedes hvor som helst i verden. Å ivareta paellaens sosiale verdi som et høytidelig festmåltid blir også ansett som viktig. I følge manifestet bærer en paella-kjenner retten med seg i sitt hjerte og deler den med resten av verden.

I følge Wikipaella har de tre hovedkategoriene av paellaer kun fem ingredienser felles, nemlig ris, vann, olivenolje, tomat og salt. Derfra og ut varierer oppskriftene. Skal man lage den tradisjonelle valensianske paellaen må den foruten disse fem bestanddelene inneholde bønner (phaseolus vulgaris), johannesbrød (ceratonia siliqua), kylling, kanin og safran. Dette er i følge nettsiden ufravikelige ingredienser i en valensiansk paella. Deretter kan man eksperimentere og ta med andre råvarer som også er utbredt i Valencia-regionen. Kun ingredienser som brukes i mer enn fem prosent av oppskriftene er tatt med. Av de mer sjeldne råvarene kan nevnes and, svineribbe, kikerter, timian og kryddernellik.

 

Dansk Korbesøk på Costa Blanca den siste uken i mars

0

Det danske sangkor ”Lyngby Kammerkor” kommer på besøk og gir 3 konserter i Torrevieja-området. Koret består av godt 20 dyktige amatørsangere – og Lyngby ligger like utenfor København.

Flere svensker og nordmenn kjøper eiendom

0

Interessen for å kjøpe eiendom i Spania økte også i fjor blant utlendinger. Totalt var det 11,2 prosent flere eiendomsoverdragelser til uttlendingeri 2013 sammenlignet med året før. Skandinaver er den nest største kjøpegruppen og de står for 12 prosent av alle utenlandske eiendomskjøp.