Bilsalget for september var hyggelig lesning for bilbransjen i Spania og i Norge. Begge land kunne notere seg for en markant økning i bilsalget. I Spania kommer brorparten av økningen på grunn av at regjeringen har innført en ny form for vrakpant– til glede både for bilkjøperne og for bilprodusentene. Generelt økte bilsalget i Europa i forrige måned.

Mens hjelpeorganisasjon Caritas roper varsko om de sosiale forskjellene som utvikler seg i Spania, så melder Caritas i Norge at spanske arbeidsinnvandrere sliter tungt og har det meget vanskelig på det norske arbeidsmarkedet.

Postkasserader ved hovedveien kan bli fremtiden for flere som bor på Costa Blanca. Fra og med november kutter postvesenet (Correos) i tjenestene for hele Alicante-provinsen. Bemanningen skal reduseres med 10 prosent og det innføres endringer i leveringsrutinene. Endringene vil først og fremst merkes hos folk som bor i rurale områder eller i områder med spredt bebyggelse.

Nedskjæringene begrunnes med at det ikke lenger er like stort behov for tradisjonelle posttjenester. Krisetider med nedleggelse av bedrifter skal ha gitt mindre pågang. I tillegg har ny teknologi og elektroniske medier tatt over for mye av korrespondansen som før gikk via posten. Postmengden i Alicante-provinsen skal som følge av dette ha gått ned med 24 prosent (30 prosent på landsbasis).

Nedgangen i etterspørselen gjør at posten ønsker å redusere bemanningen og heller la hver enkelt postmann få ansvar for flere ruter. Det er ventet at bemanningen vil reduseres med rundt 10 prosent. I tillegg skal det forandres på leveringsrutinene i mindre urbane strøk. Fra og med november vil postmannen på slike steder kun stoppe ved hovedveiene, noe som innebærer at folk må gå sammen om å sette opp postkasser ved innkjøringen til urbanisasjoner. Etter alt å dømme vil posten selv informere den enkelte husstand som berøres av omleggingen. Endringene skal ikke gjelde for mer urbane områder.

I følge kilder til avisen Información tilsier allerede postens lovverk fra 2007 at levering utenfor urbane strøk skal skje ved hovedveien. Dette er imidlertid kun blitt praktisert noen få steder til nå. Fra og med november skal dette gjelde de fleste steder. Fagorganisasjonene er sterkt imot de nye endringene, som de mener fører til en betydelig reduksjon i tilbudet til innbyggerne i provinsen. Det fryktes at nedskjæringene også vil føre til at det tar lenger til før posten kommer frem.

Hva har korrupsjonstiltalte PP-politikere med Barack Obama å gjøre? Ganske mye, om man skal tro lederen for opposisjonspartiet Los Verdes i Valencia. Partilederen har nemlig bedt om at data som USA eventuelt har fra spionasje i Spania blir inkludert som bevismateriale i Bárcenas-saken.

Toni Roderic i Los Verdes mener dommeren i korrupsjonssaken mot Partido Populars tidligere kasserer Luis Bárcenas burde ha tilgang til det som kan finnes av hemmelige opptak og e-poster relatert til saken. «Det virker opplagt at USAs NSA burde ha opptak i relasjon til Bárcenas-saken, i og med at de har spionert på forretningsmenn, politikere og regjeringsmedlemmer fra alle de europeiske landene» sier partilederen i det som må forstås som en et spark både til PP og USA. Opposisjonslederen oppfordrer dommeren i saken om å be om å få utlevert materiale fra samtaler mellom statsminister Mariano Rajoy og Bárcenas, mellom andre medlemmer av PPs ledelse og Bárcenas og mellom PPs ledelse og lederne for de firmaene som i en årrekke skal ha stått bak den svarte finansieringen av PP. Roderic tar avstand fra avlyttingen som USA (eventuelt) har gjort i Spania. Men når informasjonen først er der, bør den brukes slik at dommeren i Bárcenas-saken kan ha nytte av den og få bekreftet den ulovlige finansieringen av PP og dets ledelse, foreslår han.

Spanias regjering skal foreløpig ikke ha mottatt noe bekreftelse fra amerikanske myndigheter på at USA har overvåket spanske innbyggere. Det er i hvert fall beskjeden utenriksminister José Manuel García-Margallo (PP) nylig kom med til spanske medier. Etter at nyheten om USAs overvåking i Europa ble kjent i juli i år, skal statssekretæren i det spanske utenriksdepartementet ha formidlet landets bekymring til høytstående personer i Washington. I tillegg skal Spania i august ha bedt om en avklaring på spørsmålet via USAs ambassade i Madrid. I følge utenriksministeren venter man fremdeles på svar.

Partido Populars ungdomsorganisasjon Nuevas Generaciónes (NNGG) er igjen i søkelyset etter at ett av organisasjonens medlemmer skal ha kommet med drapstrusler mot et parlamentsmedlem fra partiet Izquierda Unida. Drapstruslene skal ha blitt fremsatt på sosiale medier i forbindelse med den nye ETA-dommen i Strasbourg. NNGG tar selv avstand fra truslene og har igangsatt en prosess som trolig ender med at vedkommende blir utvist fra partiet.

Det er tredje gang på kort tid at NNGG havner i søkelyset på grunn av uheldige opptredener fra partiets medlemmer. Tidligere i år ble det klart at flere av organisasjonens medlemmer var blitt avbildet på internett mens de gjorde fascisthilsen og poserte foran flagg med fascistiske og nazistiske symboler. Saken skapte sterke reaksjoner i media og ble klagd inn til EU-kommisjonen i Brussel som svarte med å be spanske politikere om å være tydeligere på å fordømme fremmedfiendtlige og diskriminerende holdninger. Noe senere fikk NNGGs ungdomsleder i provinsen Huesca i Aragón kritikk for å ha lagt ut nakenbilder av en neddopet jente på Twitter, noe som av enkelte ble oppfattet som harselas over temaet vold mot kvinner.

Den siste saken skal også ha skjedd på det sosiale mediet Twitter. Ett av NNGGs partimedlemmer i Madrid skal ha kommet med drapstrusler mot parlamentsmedlemmet Alberto Garzón fra sosialistpartiet Izquierda Unida (IU), angivelig fordi vedkommende uttrykte støtte til den nye ETA-dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Dommen slår fast at den såkalte Parot-doktrinen som Spania har brukt til å holde ETA-fanger fengslet strider med menneskerettskonvensjonen.

IU-medlemmet Garzón skal ha applaudert avgjørelsen og kalt dommen en god nyhet fordi lover og regler burde være basert på «godt skjønn og menneskerettigheter, og ikke hat». Uttalelsen ble ikke godt mottatt hos Jaime Mora fra NNGG som skal ha svart med å legge ut en melding på Twitter der han kommer med drapstrusler mot Garzón og «hans sort». NNGG skal kort tid etter ha tatt avstand fra Moras uttalelser og opplyst at de vil igangsette en prosess som sannsynligvis leder til at vedkommende blir utvist fra partiet. Mora skal etterpå ha beklaget drapstruslene og trukket seg fra partiet på eget initiativ.

Nuevas Generaciones del Partido Popular

Partiet ble opprinnelig stiftet i 1977 under navnet Nuevas Generaciones de Alianza Popular. Etter at Alianza Popular skiftet navn til Partido Popular i 1989, endret ungdomsorganisasjonen navnet til Nuevas Generaciones del Partido Popular (Nye generasjoner av Partido Popular). Mange av dagens PP-politikere har en fortid i NNGG.

Sommeren 1997 ble ett av NNGGs partimedlemmer i Baskerland, Miguel Ángel Blanco Garrido, bortført og drept av medlemmer av ETA. Drapet skal ha vært en ren henrettelse etter at daværende regjering ledet av José María Aznar (PP) ikke ga etter for trusler og krav om å løslate ETA-fanger fra spanske fengsler. Regjeringen skal ha fått 48 timer på seg til å oppfylle kravet. Femti minutter etter at tidsfristen hadde gått ut skal Miguel Ángel Blanco Garrido ha blitt skutt to ganger i hodet og senere dødd som følge av skadene.

Parot-doktrinen

Ordningen brukes i det som regnes som spesielt alvorlige tilfeller og betyr at det vanlige kravet til redusert soning i praksis ikke får anvendelse, slik som god oppførsel, jobb, studier eller andre forhold. I likhet med mange andre land har Spania et straffeutmålingssystem der folk på papiret kan idømmes langt flere år i fengsel enn det som er landets maksimumsstraff på 30 år. Ved å la krav på redusert straff gjelde for det kunstig høye antallet år og ikke for maksimumsstraffen på 30 kan fengslede holdes innesperret lenger enn det egentlig er anledning til. Doktrinen er oppkalt etter en høyesterettsdom fra 2006, som på denne måten hindret løslatelse av tidligere ETA-medlem Henri Parot. Partido Popular har hele tiden vært tilhenger av ordningen og mener den er et nødvendig hjelpemiddel i kampen mot ETA.