Home Blog Page 652

Stortrives i Albir

Den gjennomgående tilbakemeldingen blant folk om Albir, er at byen er helt topp og at de trives. Langtidsferierende drømmer om å bo i Albir deler av året. Andre har gjort alvor av planene, og har byttet ut vinter og snø med sol og behagelig temperatur.
Det er slutten av februar og sommertemperaturer. Langs strandpromenaden rusler folk for å nyte duften og synet av Middelhavet. Utekaféene er fulle av folk som koser seg i sola.
Familien Poulsen fra Asker nyter strandlivet i en levegg. I Norge er det vinterferie. Barna Tobias (16), Kristoffer (14) og Lea (12) har ingenting imot å bytte ut skiferie mot strand og palmer.
⁃    Vi har feriert i Albir hvert eneste år siden 2000, forteller Harald Poulsen.
⁃    Vi trives så godt, legger han til.

Familien Poulsen har blitt kjent med andre nordmenn som har jevnaldrende barn.
⁃    Slik har de fått venner her, skyter mor Camilla inn.
Barna har kost seg på Terra Mitica og i Aqualandia. De er enige om at det har vært ei kort, men flott uke. Og neste år er familien her igjen.

Ved en av uterestaurantene sitter Silvia Sæther og Mona Randem fra Oslo. De to er barndomsvenninner og på langtidsferie.
-Hva bruker dere tiden til?
-Først og fremst nyter vi det gode liv, smiler Mona mellom en munnfull lunsj.
-Vi spiser ute hver dag og koser oss i finværet!

Venninnen Silvia legger til at de to også drar på turer i området.
-Vi har vært i Guadalest, i Calpe og i småbyene rundt her. Det er helt fantastisk natur som byr på allsidige opplevelser. Og så er det så er det så rent og pent her i Albir, sier Silvia entusiastisk.
De to har også vært på Benidorm Palace og Silvia legger begeistret ut om underholdningen. Venninneparet er skjønt enige om at de kommer tilbake.

I hovedgata har Harald Pedersen fra Trondheim slått seg ned med noe kaldt å drikke.
Han og kona har vært langtidsferierende siden 1984.
-Vi trives så godt her i Albir. Det er sosialt og vi treffer alltid noen vi kan slå av en prat med, sier han.
-Etter hvert har vi jo blitt kjent med andre nordmenn. Vi har vært her i så mange år at vi har sett det meste. Nå nyter vi bare pensjonisttilværelsen. Vi skal til Norge i mai, men returnerer når vinteren nærmer seg, sier Pedersen.

Ragnar Andersen fra Moss sitter ved bokkaféen og forteller at han stortrives i Albir. Det er første året han og hans kone leier i Albir. Andersen har vært i Benidorm tidligere og i fjor var ekteparet i Santa Pola.
-Jeg liker at det er rent og pent her, og at det er moderne. Vi kommer garantert tilbake hit neste år.
-Hva bruker du tiden til?
-Jeg går turer, blant annet til fyret. Ellers drar vi gjerne til nabobyene Alfaz og Altea. Vi har også tenkt oss på Benidorm Palace.  I dag har vi vært på marked i Alfaz, sier han og nikker i retning ryggsekken som inneholder nye klær, frukt og grønt.

Artikkelen er skrevet av Inger Kristin Wessel

Finestrat på gjeldstoppen i Spania

Finestrat kommune nord på Costa Blanca får ikke orden på økonomien. Kommunens kontroll med regnskapene for 2009, 2010 og 2011 betegnes som «inadekvat» av spanske skattemyndigheter. Partido Popular som sitter med styringen har de siste årene forsøkt å rette på problemene ved å sette opp så å si alle kommunale avgifter inkludert eiendomsskatten. Likevel ender kommunen opp med landets nest høyeste gjeld per innbygger. Myndighetene i Madrid har nå varslet at de kommer til å gripe inn dersom kommunen ikke får kontroll på økonomien.

Finestrat kommune har de siste tolv årene vokst til det tredobbelte og teller i dag rundt syv tusen innbyggere. Næringsgrunnlaget var opprinnelig jordbruk, med dyrking av mandler, oliven og appelsiner. Fra rundt 1980 og fremover har økonomien blitt gradvis mer kommersialisert og sentrert rundt turisme. De siste ti, femten årene har det vært satset stort på boligutbygging og nye urbanisasjoner. Kommunen er også blitt base for en rekke bedrifter i provinsen, noe som har bidratt til å øke innbyggertallet.

Befolkningsvekst og utbygging har satt fart på økonomien, men har de siste årene ikke resultert i et økonomisk overskudd for kommunen. I likhet med mange andre kommuner har lokaløkonomien vært preget av sammenbruddet i boligmarkedet og de økonomiske nedgangstidene. En rapport fra spanske likningsmyndigheter viser at gjelden per innbygger i dag er på 1.841 euro, det nest høyeste i landet etter Madrid-kommunen Parla.

I rapporten som nylig ble lagt frem av opposisjonen fremgår det at PP ikke klarte å få regnskapet til å gå opp hverken i 2009, 2010 eller 2011. I 2012 skal kommuneledelsen ha forsøkt å øke inntektene ved å sette opp satsene på kommunale avgifter. Likevel endte Finestrat opp som landets nest mest gjeldstyngede kommune. Likningsmyndighetene har nå varslet at dersom gjelden fortsetter å øke og kommunen ikke klare å betjene løpende utgifter vil sentraladministrasjonen intervenere og øke kontrollen med midlene kommunen mottar fra Madrid. Finestrat har tradisjonelt vært en PSOE-ledet administrasjon, men har siden 2007 vært styrt av PP.

 

Regnskapsrot og manglende innsyn

Partido Popular mener vedtakene i Alfaz del Pi kommune går for raskt og tas uten tilstrekkelig høring og debatt. Det reageres også på at ledelsen har presentert ubetalte regninger for rundt 250.000 euro som verken var utgiftsført i fjorårets regnskap eller lagt inn i årets budsjett. I følge PP er det ikke bare uklart hva pengene ble brukt til, de skal også være overført til årets regnskap for å slippe unna kontroll fra sentrale myndigheter.

Enkelte kommuner kritiseres for treg saksbehandling. Det er øyensynlig ikke problemet i Alfaz del Pi. I forrige kommunestyremøte skal åtte separate saker ha blitt behandlet og vedtatt på 25 minutter. Det er i raskeste laget mener opposisjonen og kaller det en bevisst strategi fra kommuneledelsen. PSOE blir kritisert for mangel på innsyn og uklar økonomisk styring.

Lengst i kritikken som nå kommer går kommunerepresentant Maite Huerta fra Partido Popular (bilde). I følge den lokale opposisjonlederen omgår ordfører Vicente Arques de nye kravene til innsyn og kontroll fra myndighetene i Madrid. Hun mener kommuneledelsen har overført regninger for 250.000 euro fra 2013 til årets regnskap for å omgå kontrollen. Regningene skal ha blitt godkjent i form av et hastevedtak, der PP avstod fra å stemme i protest. Huerta hevder at ordfører Arques unngår kontroll av kommunen og motsetter seg Madrids krav til innsparinger for at de 14 medlemmene av kommuneledelsen skal kunne fortsette i sine betalte stillinger og ha 15 rådgivere på lønningslisten.

Det settes også spørsmålstegn ved kommuneledelsen forslag til ny reguleringsplan for utbygging. Ordføreren skal ha bestemt at planen skal vedtas så raskt som mulig, men uten å forklare hvorfor. I følge PP går kommuneledelsen på akkord med normal saksbehandling og lar ikke opposisjonen komme til med innsigelser eller spørsmål.

Partiet er kritiske til hvorfor arbeidet med reguleringsplanen ikke blir gitt mer tid. Langt på vei antydes det at ordføreren kan ha gjort avtaler med utbyggere og eiendomsfirmaer som opposisjonen ikke har fått innsyn i. I tillegg mener partiet at den nye planen er lovstridig. Partiet har engasjert et advokatfirma til å se på saken. Juridiske eksperter på miljø mener det er fare for at Alfaz kommune er i ferd med å bryte både spanske miljøvernlover og EUs normer for naturforvaltning.

Kommuneledelsen er tidligere også blitt kritisert for ikke å gripe inn når private aktører har brutt miljøbestemmelser og byggeforskrifter. Irregulære forhold i forbindelse med påbygg på eiendommer, bygging av gjerder, bygging av private veier, montering av belysning, bygging i strandsonen og ulovlig felling av trær er noe av det som er blitt nevnt. Disse forholdene skal være anmeldt uten av kommuneledelsen har fulgt opp saken.

Den siste tiden har det også kommet spørsmål rundt anleggsarbeider som forgår på et område ved foten av Sierra Helada. Arbeidene skjer angivelig på vernet grunn, innenfor grensen til naturreservatet. I følge en en journalist fra lokalavisen Siete Dias er det ingen som har svar på hva som foregår på tomten, hvorfor det står en gravemaskin der og hvorfor tonnevis med stein er samlet i hauger.

Endrer loven for å unngå konflikt

Spanias universelle jurisdiksjon er snart historie. Regjeringspartiet Partido Popular er imot at landet skal ha mulighet til å påtale og dømme forbrytelser der de selv ikke er direkte berørt. Med absolutt flertall trosser partiet nå en samlet opposisjon og vedtar en lov som skal gjøre at nasjonen slipper å havne i ubehagelige konflikter med andre land. Beslutningen kommer etter at en spansk dommer i begynnelsen av februar utstedte arrestordre på Kinas tidligere president Jiang Zemin for tortur og folkemord i Tibet.

En dommer ved den nasjonale domstolen i Madrid utstedte 10. februar arrestordre på tidligere president i Kina, Jiang Zemin (bilde), tidligere statsminister Li Peng og tre andre politikere fra landets kommunistparti. De fem er tiltalt for folkemord, tortur og forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med konflikten med Tibet på 1980 og 1990 tallet. Beslutningen kom etter at Foreningen for støtte til Tibet i Spania benyttet seg av regelen om universal jurisdiksjon og anmeldte forholdet i 2008.

Kravet om utlevering av den tidligere presidenten ble ikke godt mottatt i Beijing. Kinas utenriksdepartementet reagerte umiddelbart og anmodet spanske myndigheter om å ordne opp i problemet. Få dager senere annonserte Partido Popular at de var i gang med å utarbeide et forslag til endring av loven.

Ønsket om ikke å skade relasjonen mellom de to landene skal ha vært avgjørende for beslutningen. Spanias handelsforbindelser til Kina er viktig for spansk økonomi med eksport og import for flere milliarder euro.

Partido Populars innsats for å få på plass en lovendring har etter at konflikten oppstod gått fort, så fort at opposisjonen nå beskylder partiet for å kutte hjørner og gå på akkord med demokratiske prinsipper.

Torsdag 27. februar fikk partiet vedtatt det nye lovforslaget som skal forhindre at landet i fremtiden havner i diplomatisk knipe. Forslaget går nå videre til overhuset der det etter alt å dømme blir vedtatt som lov og gitt tilbakevirkende kraft slik at konflikten med Kina kan unngås. Det samme vil gjelde flere andre saker, blant annet Spanias påtale av folkemord i Rwanda og tortur ved USAs fangeleir i Guantánamo, Cuba.

Partido Populars begrunnelse for å gjøre slutt på landets internasjonale domsmyndighet skal være å unngå konflikter med andre land som de mener ikke har noen hensikt. Partiet har tidligere betegnet de internasjonale sakene som «uhensiktsmessige disputter som kun genererer diplomatiske konflikter».

Det finnes imidlertid eksempler på det motsatte. Hvorvidt arrestasjonen av Augusto Pinochet på slutten av 1990-tallet omfattes av partiets syn på saken er usikkert. Den tidligere chilenske diktatoren ble i 1998 arrestert i London tiltalt for tortur og drap i hjemlandet. Pågripelsen kom som følge av en internasjonal arrestordre fra den spanske dommeren Baltasar Garzón og ble betraktet som et gjennombrudd for prinsippet om universell jurisdiksjon i europeisk sammenheng.

 

Linje 9 Benidorm-Alfaz gjenåpnet

Trikkeforbindelsen mellom Benidorm og Alfaz del Pi er gjenåpnet. Strekningen har vært stengt i over tre måneder på grunn av vedlikehold og fornying av spor mellom stasjonene Benidorm og Disco Benidorm. Reisende har i denne perioden måttet ta buss for tog. Arbeidet har hatt ett budsjett på 3,3 millioner euro og inngår i oppgraderingen av TRAM Linje 9 mellom de to kommunene. Det resterende arbeidet er ventet ferdig i april.

 

Bensinavgift kjent ulovlig av EU

Ekstraavgiften som de fleste regioner i Spania har hatt på drivstoff er kjent ulovlig av Den europeiske unions domstol i Luxembourg. Avgiften har vært pålagt forbrukerne på toppen av andre bensinavgifter og ble kalt «helse-centen» fordi inntektene gikk til finansiering av regionale helsetilbud. EU-domstolen har nå slått fast at avgiften var ulovlig fordi den ikke hadde et klart definert formål knyttet til samfunnsøkonomiske konsekvenser av bensinforbruk og forurensning. Dersom spanske myndigheter skal tilbakebetale det de har tjent på avgiften, må de ut med 13 milliarder euro.

Dommen fra EU ble ikke slik spanske myndigheter hadde håpet på. Den delikate saken startet med at et katalansk transportbyrå klaget regionale myndigheter i Catalonia inn for EU med krav om å få tilbakebetalt rundt 45.600 euro for perioden 2005 til 2008. Firmaet hevdet at helse-centen (céntimo sanitario) var i strid med EUs regler.

Selskapet har nå fått medhold og kan gjøre alvor av kravet sitt. Det kan i teorien også alle andre i Spania som i perioden 2002-2011 har måttet betale avgiften. Til sammen handler det om et totalbeløp på 13 milliarder euro, penger regionene eventuelt staten skylder bilistene.

I Valencia-regionen skal helse-centen ha vært viktig for økonomien. Avgiften skal ha gitt myndighetene en ekstrainntekt på 200 millioner euro i året. Beløpet som Comunidad Valenciana potensielt skal tilbakebetale er på 1,3 milliarder euro. Regionsregjeringen har tidligere sagt at den spanske stat må ta regningen.

EU-domstolens avgjørelse gjelder i utgangspunktet bare for det katalanske firmaet som gikk til sak, og ikke noe om det totale erstatningskravet som eventuelt kan rettes mot den spanske stat. Dommen vil likevel anses som gjeldende rettspraksis og fungere som rettesnor dersom det skulle komme flere søksmål.

I teorien kan enhver bilist som har vært berørt av avgiften nå gå til sak. Muligheten for at det skjer regnes imidlertid som liten. Det antas at folk flest ikke vil kunne dokumentere utgiftene de har hatt til drivstoff, som igjen vanskeliggjør et eventuelt erstatningssøksmål. En annen løsning er at regjeringen kommer frem til en generell erstatning som gis til alle som har vært berørt av avgiften.

Hva Spania skal foreta seg er foreløpig et åpent spørsmål. Dommen som ble avsagt torsdag 27. februar slår fast at staten har et erstatningsansvar og begrunner det blant annet med at regjeringen ikke har vært i god tro i de årene avgiften er blitt krevd inn. EU-domstolen skal allerede i 2000, i en liknende sak, ha kommet med en avgjørelse om at slike avgifter ikke er lovlige. I tillegg har EU-kommisjonen tidligere antydet at helse-centen kunne være i strid med unionens vedtekter. Likevel ble ikke avgiften endret før i januar 2013.

 

Ny Høyre-avdeling håper på 50 medlemmer

Som tidligere omtalt i SpaniaPosten, så jobbes det med å etablere en ny avdeling for Høyre i Albir-området. Det blir etableringsmøte på Albir Playa Hotel & SPA fredag 21. mars, og håpet er at den nye avdelingen skal få ca. 50 medlemmer ved første registrering.

Den nye avdelingen for Høyre skal etter planen primært dekke områdene Alfaz del Pi, Albir, Altea, La Nucia og La Finestrat. Altså Costa Blanca nord. Initiativtakerne bak engasjementet har allerede fått tilbakemeldinger som avslører forholdsvis stor interesse.

–        Håpet er at vi skal samle ca. 50 personer eller få dette antallet som medlemmer ved oppstartstidspunktet. Alt over dette er en ekstra bonus, opplyser leder av Costa Blanca Høyre, Karl J. Bugge til SpaniaPosten. Laget i Torrevieja har ca. 70 medlemmer.

Strategien vil være at det skal etableres en politisk forening som skal operere selvstendig, gjerne sammen med Costa Blanca Høyre, når det gjelder besøk av profilerte politikere. På den måten kan man arrangere politiske møter både i Albir-området og i Torrevieja så å si samtidig, men den nyetablerte foreningen i Albir-området skal være selvstendig styrt av et eget styre. Lokalstyret vil være suverene i sine beslutninger så sant de ikke går på tvers av overordnede interesser.

– Vi ønsker altså å komme i kontakt med personer som kunne tenke seg å bruke litt av sin fritid i politisk sammenheng, påpeker Bugge.

Forventer at Jacoby trekker fulle hus

Trubaduren Louis Jacoby skal underholde i Sjømannskirkene på Costa Blanca i mars. Arrangørene både håper og tror at konsertene ville trekke mer eller mindre fulle hus. Sist gang Jacoby var i Spania strømmet nemlig folk til hans konserter.

Seks år med fall i boligprisene

Boligprisene i Spania falt med 4,2 prosent i 2013. Det viser en ny rapport basert på tall fra spanske takstfirmaer. Selv om nedgangen er mer moderat en før, var fjoråret det sjette året på rad med lavere priser. Kun 3 av 17 regioner opplevde oppgang, nærmere bestemt Kanariøyene, Madrid-regionen og Balearene. Alt i alt har boligprisene i Spania gått ned med nærmere tretti prosent siden begynnelsen av 2008.

I følge opplysninger fra det spanske utviklingsdepartementet (Ministerio de Fomento) var prisnedgangen i 2013 mer forsiktig enn de foregående årene. Man må angivelig tilbake til 2010 for å finne en like beskjeden nedgang. Fjoråret inngår imidlertid i en nedgangsrekke på seks år, med et fall i kvadratmeterprisen på 27,3 prosent. I føste kvartal av 2008 lå gjennomsnittlig kvadratmeterpris på over 2.100. I dag er prisen på ca. 1.450 euro. Prisene går ned i alle regioner så nær som Kanariøyene, Madrid og Balearene. Der gikk prisene opp med henholdsvis 0,2 prosent, 1,8 prosent og 3,2 prosent.

Dataene er hentet fra foreningen for takstfirmaer i Spania (ATASA) som følger reguleringer bestemt av det spanske økonomidepartementet.

 

Frem og tilbake til Ibiza i stiv kuling

Den årlige vinterregattaen 200 Millas A2 i Altea går av stabelen fredag 28. februar til søndag 2. mars. Årets konkurranse er ventet å bli tøff grunnet meldinger om vind opptil stiv kuling. Starten på seilasen går klokken tolv fredag ettermiddag ved Club Náutico Altea. De 32 båtene som deltar må ta seg ut til Balearene og seile rundt øya Ibiza før de setter kursen tilbake til Altea, en ferd på ca. 200 nautiske mil. Beste seiltid skal være på 26 timer, en rekord som fort kan ryke dersom vinden holder seg.

Årests regatta er den 28. i rekken og arrangeres av Club Náutico Altea i samarbeid med Altea kommune.

 

 

Guidede turer til Albir fyr

Alfaz del Pi kommune tilbyr nye runder med guidede turer til Albir fyr. Turene er åpne for alle, men det bes om at man melder seg på i forkant grunnet begrensede antall plasser. Førstkommende tur går søndag 2. mars klokken 10:30. Eksperter fra kommunen vil ha ansvaret for guidingen sammen med personal fra naturparken Sierra Helada.

Albir fyr ble bygget i 1863 og ligger lengst ut mot havet i nasjonalparken Sierra Helada. Utfluktene ut dit er i følge Alfaz kommunens hjemmeside blitt en av de mest attraktive aktivitetene i kampanjen «We love Sundays Albir». I 2013 hadde forskningssenteret som ligger ute ved fyret hele 157.886 besøkende.

Ute ved fyret ligger også ruinene etter La Torre Bombarda, et gammelt vakttårn fra 1500-tallet som ble bygget under Felipe II´s tid. Kysten av Valencia og Costa Blanca var ett av de mer utsatte stedene for angrep av sjørøvere i Spania. Kong Felipe beordret derfor byggingen av et større forsvarssystem med vakttårn som skulle beskytte byene mot pirater. La Torre Bombarda inngikk i dette forsvarssystemet og ble bygget for å overvåke Altea-bukten og strandområdene ved Albir.

Oppmøte for turen tur søndag 2. mars er ved parkeringsplassen ved inngangen til Sierra Helada i Albir. Turen er ca. fem kilometer og det anbefales komfortable klær og godt skotøy. Påmelding kan gjøres ved å henvende seg til Alfaz del Pi kommune eller direkte på e-postadressen museovillaromana@lalfas.com

 

 

 

Paco de Lucía er død

Den spanske flamenco-gitaristen Francisco Sánchez Gómez, bedre kjent som Paco de Lucía, er død 66 år gammel. Paco de Lucía var regnet som en av Spanias største nålevende musikere. Han bidro til å forme flamenco som musikktype og gjøre sjangeren kjent internasjonalt. Han ble også ansett for å ha klart å blande flamenco med andre musikktyper på en vellykket måte, spesielt jazz, men også blues, hinduisk musikk, arabisk musikk, salsa og bossa nova. Paco de Lucía døde av hjerteinfarkt i Cancún i Mexico tirsdag 25. februar.

Paco de Lucía ble født i Algeciras helt syd i Andalucia 21. desember 1947. Sine første gitartimer skal han ha fått allerede i barndommen av blant annet faren og storebroren Ramón de Algeciras. Sistnevnte ble en viktig samarbeidspartner som han spilte og opptrådte sammen med i en årrekke. I dette samarbeidet deltok også mellomstebror Pepe de Lucía, flamenco-sanger og produsent.

Hans kanskje mest kjente sang er Entre dos Aguas som ble utgitt på albumet Fuente y Caudal i 1973 og som regnes for å ha åpnet flamencoens verden for mange som til da ikke var spesielt interessert i denne musikkformen. Tittelen på sangen henspiller angivelig på fødebyen Algeciras som ligger «mellom to hav», Atlanterhavet og Middelhavet.

Gjennom sin livslange karriere har Paco de Lucía mottatt en rekke priser og æresbevisninger. Han var æresdoktor både ved Universitetet i Cádiz og ved Berklee College of Music i Boston. Han mottok også flere priser blant annet i 2004 da han ble tildelt den høyt anerkjente spanske utmerkelsen Premio Príncipe de Asturias de las Artes (Fyrsten av Asturias’ pris for kunst). Han skal ha fått prisen for sine rene tolkninger og sin evne til å krysse grenser og kombinere musikkstiler, noe som gjorde at han ble regnet som en musiker av universale dimensjoner