Spania kan bli tvunget til å løslate flere ETA-fanger. Det er konklusjonen etter at menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg mandag 21. oktober på nytt slo fast at den såkalte «Parot-doktrinen» strider med menneskerettskonvensjonen. Dommen anses som et hardt slag for Partido Popular og statsminister Mariano Rajoy (PP) som nylig kalte ordningen rettferdig, nødvendig og nyttig i kampen mot ETA.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avsa mandag 21. oktober en dom som krever umiddelbar løslatelse av ETA-fangen Inés del Río Prada, dømt til 3.828 år i fengsel for drapet på 24 mennesker. I følge dommen bryter Spania menneskerettskonvensjonens artikkel 5.1 (Retten til frihet og sikkerhet) og artikkel 7 (Ingen straff uten lov). Den nye avgjørelsen bekrefter domstolens egen dom fra i juli 2012 og kan ikke ankes.

Inés del Río Prada har sittet over 26 år i fengsel, men skulle etter reglene i den spanske straffeloven ha vært løslatt i 2008. Da den første Strasbourg-dommen ble avsagt i juli i fjor svarte Partido Popular og regjeringen Rajoy med å anke saken videre. Det er denne anken som nå har fått sin endelig avgjørelse.

Dersom regjeringen velger å innrette seg etter kravene i den nye dommen vil det kunne bety at de også må løslate flere andre ETA-fanger, noe partiet ikke ønsker. I følge opplysninger fra støttegruppen for løslatelse av ETA-fanger (Etxerat) er Parot-doktrinen gjort gjeldene for 94 medlemmer av organisasjonen, hvorav 74 fremdeles sitter fengslet.

Parot-doktrinen

Ordningen brukes i det som regnes som spesielt alvorlige tilfeller og betyr at det vanlige kravet til redusert soning i praksis ikke får anvendelse, slik som god oppførsel, jobb, studier eller andre forhold. I likhet med mange andre land har Spania et straffeutmålingssystem der folk på papiret kan idømmes langt flere år i fengsel enn det som er landets maksimumsstraff på 30 år. Ved å la krav på redusert straff gjelde for det kunstig høye antallet år og ikke for maksimumsstraffen på 30 kan fengslede holdes innesperret lenger enn det egentlig er anledning til. Doktrinen er oppkalt etter en høyesterettsdom fra 2006, som på denne måten hindret løslatelse av tidligere ETA-medlem Henri Parot.

Spansk økonomi ser bedre ut enn for bare få måneder siden. Det mener regjeringen som har justert sine prognoser for de neste tre årene. Finansminister Luis de Guindos betegner forrige kvartal som det siste med økonomisk nedgang og forespeiler en mer solid vekst i økonomien fra og med 2015.

I følge det nye budsjettet som ble overlevert Brussel torsdag 17. oktober skal Spanias bruttonasjonalprodukt gå fra en beskjeden økning på 0,7 prosent i 2014 til 1,2 prosent i 2015 og 1,7 prosent i 2016. De siste månedene har Spania opplevd økt interesse fra utenlandske investorer og en uttalt optimisme både fra landets regjering og fra aktører innen spansk næringsliv. Samtidig kommer det positive signaler fra markedet, med et oppsving på spanske børser.

Avisen El País skriver lørdag 19. oktober at spansk økonomi er på vei til å forlate de «røde tallene» og tar farvel med den lengste nedgangsperioden i landets moderne historie. Avisen skriver at investorene i markedet nå øyner starten på oppgangstider, men bemerker samtidig kontrasten mellom optimismen i økonomien og hverdagen til folk flest. Arbeidsledigheten er på over 26 prosent, offentlig administrasjon (nasjonalt, regionalt og kommunalt) er gjeldstynget og har måttet gjennomgå store innsparinger de siste årene og mange av de som har jobb har måttet tåle betydelige lønnskutt. Det refereres til økonomiske analyser som beskriver veien fremover som lang og ikke uten risiko. Samtidig påpekes det at det er i markedet de økonomiske endringene først blir annonsert, enten det handler om starten eller slutten på krisen. Og der er beskjeden klar. Spania har tatt det første skrittet ut av økonomisk nedgang.

Det nye høyhastighetstoget fra Alicante til Madrid skal gå i over 300 kilometer i timen fra og med 2014. I dag er hastigheten på rundt 200. Det statlige jernbaneselskapet Renfe lover fartsøkning, men tar forbehold om at alle tester går som de skal. Med en hastighetsøkning vil reisen til Madrid i fremtiden ta ca. to timer.

Den nye AVE-forbindelsen åpnet i juni i år og har allerede en passasjerdekning på hele 85 prosent. På fire måneder har mer enn en halv million mennesker benyttet seg av tilbudet, noe som tilsvarer en økning i bruk av tog på denne strekningen på over 40 prosent. Det er også innledet et samarbeid mellom Renfe og Ferrocarriles de la Generalidad Valenciana som gjør at AVE-billettene er gyldige i overgang på lokaltog.

Spansk politi driver systematisk diskriminering av utlendinger og folk med annen hudfarge. Det er konklusjonen i en ny studie som er gjort av Universitetet i Valencia i samarbeid med Oxford University. Sjansen for å bli stoppet på gaten av politiet er dobbelt så høy for utlendinger som for spanjoler og enda mer hvis hudfargen er mørk.

Den nye rapporten som ble lagt frem torsdag 17. oktober er basert på en spørreundersøkelse fra Metroscopia med et utvalg på 2800 personer i Spania. Undersøkelsen viser at sigøynere, nord-afrikanere og folk med mørkt utseende har opptil ti ganger så stor sannsynlighet for å bli stoppet av politiet som folk med lys hudfarge. Det fremgår også at spanjoler med mørkt utseende er mer utsatt for å bli stoppet enn spanjoler som er lyse i huden og at muslimer har tre ganger så stor sannsynlighet for å bli stoppet som kristne.

Hele 60 prosent i kategorien «sigøynere» svarte at de var blitt stoppet og kontrollert av spansk politi minst én gang i løpet av de siste to årene. Denne andelen var på 45 prosent for folk med nord-afrikansk utseende, 39 prosent hos folk med afro-latinamerikansk utseende og 22 prosent hos folk med utseende assosiert med Andesfjellene. Til sammenlikning var andelen lyshudede som hadde blitt stoppet bare 6 prosent.

Tall fra det spanske innenriksdepartementet viser at 7,9 millioner mennesker ble stoppet og identifisert av politiet i Spania i fjor, et tall som regnes for å være uforholdsmessig høyt i et land med 47 millioner innbyggere. I undersøkelsen har man ønsket å finne ut mer om hensikten med denne praksisen blant annet i forhold til effektivitet i politiets arbeid. Konklusjonen er at politiets kontroller ikke nødvendigvis bidrar til lavere kriminalitet eller mer orden, men at det fører til diskriminering på grunn av den høye andelen av etniske minoriteter som ser ut til å bli valgt ut etter nasjonalitet og hudfarge.

I følge rapporten tyder mye på at politiet har organisert sin innsats på bakgrunn av etniske kriterier. Dette er en strategi som foruten å anses som systematisk diskriminerende, ikke regnes som effektiv for politiets arbeid. Seleksjon på bakgrunn av slike kategorier betegnes som «et betydelig ineffektivt kriterium for å indentifisere personer som kan ha begått kriminalitet». Det påpekes at det å bli stoppet og kontrollert av politiet på gaten kan være en svært belastende opplevelse. Forskerne mener dessuten at et uforholdsmessig høyt antall kontroller rettet mot etniske minoriteter vil kunne bidra til å svekke tilliten til politiet og øke konfliktnivået i samfunnet slik man blant annet har sett i land som Storbritannia, Frankrike og Sverige.

Valencia-regionen vil innføre et skattefradrag på 10 prosent av kostnadene forbundet med oppusning av leiligheter, hus og bygninger. Ordningen innføres i 2014 og skal gjelde alle typer utbedringsprosjekter, innvendig som utvendig. Tiltaket har til hensikt å stimulere til vedlikehold av eiendommer samt gi økt sysselsetting i regionen.

Det nye reglene vil i utgangspunktet kun gjelde for 2014 og 2015 og har et tak på 23.000 euro i individuelle likningsoppgaver og 37.000 for par med delt likning. Regionale myndigheter regner med at det i Alicante-provinsen alene vil være behov for oppusning og restaurering av rundt 32.000 boliger de neste to årene. Verdien av jobbene er anslått til 250 millioner euro.

Comunidad Valenciana ser for seg store investeringer innen denne sektoren i årene fremover. For hele regionen (Castellón,Valencia og Alicante) er det anslått at nærmere 300.000 boliger innen 2025 vil trenge fornyelse, noe som skal tilsvare investeringer på rundt to milliarder euro og 95.000 nye arbeidsplasser. Myndigheten håper på denne måten å kunne kompensere noe for de siste årene med tap av jobber i bygge- og anleggsbransjen.

Rapporten som er lagt frem i forbindelsen med de nye reglene viser at folk i gjennomsnitt bruker rundt 10.400 euro når de pusser opp (ca. 85.000 kroner). Nytt bad eller nytt kjøkken er de vanligste utbedringen som gjøres, til sammen 73 prosent av alle jobber.

Bor du i Spania er sjansen for at det står «Fagor» på komfyren din stor. Den spanske hvitevareprodusenten trues nå av konkurs etter å ha opparbeidet seg en gjeld på 800 millioner euro. Selskapet er i forhandlinger med kreditorene i håp om å redde bedriften og 5.600 arbeidsplasser.

Fagor Electrodomésticos eies av Corporación Mondragón (MCC) og ble etablert i byen Mondragón i Baskerland i 1956. Selskapet er i dag regnet som den femte største produsenten av husholdningsapparater i Europa og har 5.642 ansatte fordelt på 13 fabrikker i fem land. Fagors markedsandel i Spania er på rundt 16 prosent, men nedgangstider har rammet selskapet hardt. Fall i etterspørselen og priskonkurransen med andre produsenter skal ha gitt store tap for bedriften. I tillegg anses ledelsen for å ha feilet i sin planlegging og styring av selskapet.

Fagor har siden 2008 opparbeidet seg en gjeld på rundt 800 millioner euro. I mai skal bedriften ha blitt tilført 120 millioner fra MCC, men eierne har nå sagt nei til nye innskudd. Onsdag 16. oktober innledet selskapet forhandlinger med kreditorene i håp om å redde bedriften. Ledelsen har erklært offisielt at Fagor er i konkursforhandlinger, noe som gir selskapet fire måneder på å få på plass en ny avtale.

Utenlandske investorer har i 2013 fått opp appetitten for det spanske eiendomsmarkedet etter nærmere fem år med lav interesse. Det skriver avisen El País som peker ut lavere priser som hovedårsaken til den økende investeringslysten. Mange firmaer som trakk seg ut av markedet da krisen slo inn er nå tilbake melder avisen.

I følge El País har prisnedgangen de siste årene gjort at investorer som ikke tidligere har villet gå inn på det spanske markedet nå åpner kontorer i byer som Madrid og Barcelona. I tillegg skal mange av firmaene som var representert her tidligere ha kommet tilbake. Prognoser om generell økonomisk vekst bidrar til å øke interessen.

Men selv om salget til utenlandske kjøpere har økt betraktelig og nå utgjør rekordhøye 17 prosent av alle transaksjoner, er eiendomsmarkedet fremdeles i nedgang på grunn av fall i etterspørselen på hjemmebane. Tall fra det spanske statistikkbyrået INE viser at salget i august måned falt med rundt 15 prosent sammenliknet med i fjor. Det gjør august til den dårligste måneden så langt i 2013 og fjerde måned på rad med nedgang. Samtidig viser tall fra bransjen at prisene på eiendom i gjennomsnitt har falt med nærmere 40 prosent siden desember 2007.

Regionspresidenten i Valencia, Alberto Fabra (PP), benekter at partiet har operert med skjulte regnskaper. Alle partiets kontoer og operasjoner har i følge presidenten vært lagt frem for revisjon. Uttalelsen kommer etter at det ble kjent at spanske likningsmyndigheter mener partiet ble ulovlig finansiert i årene 2007 og 2008.

I følge likningsmyndighetene skal Partido Popular i Valencia i den aktuelle perioden ha brukt over tre millioner euro på valgkampanjer, penger som angivelig kan spores tilbake til det korrupte nettverket Gürtel. Regionspresidenten vil ikke kommentere innholdet i opplysningene, men henviser til den pågående rettssaken (Gürtel-saken).

«De problemstillingene som er under rettslig prosess bør avklares hos domstolene, og vi vil selvfølgelig samarbeide i trå med prosedyrene for at sannheten skal komme frem, som er at PP ikke har skjulte regnskaper» sier Fabra. Han hevder videre at alle regnskapene fra partiets valgkampanjer frem til i dag har vært til offentlig revisjon hos myndighetene. I følge Fabra har partiet «absolutt ingenting» å skjule, men vil fortsette å jobbe for en «gjennomsiktig» partiøkonomi.

Alberto Fabra har på mange måter blitt sett på som mannen som skulle rydde opp i partiets problemer. Den tidligere ordføreren i Castellón tok over vervet som regionspresident i 2011 da hans forgjenger Francisco Camps (PP) måtte trekke seg på grunn av korrupsjonsanklager. Siden det har en rekke av partiets representanter i Valencia-parlamentet havnet på tiltalebenken for korrupsjon, blant annet partiets tidligere parlamentariske leder Rafael Blasco (PP). Per dags dato står ni av PPs parlamentsmedlemmer tiltalt i en eller flere korrupsjonssaker.