Statsminister Mariano Rajoy erklærer den økonomiske krisen i Spania for over og mener landet går nye og bedre tider i møte. I følge statsministeren har Spania gått fra tilbakegang til avansement, fra å være en truet økonomi til å få nytt håp. Mens Rajoy kommer med løfter om skattelette og økt sysselsetting, vil opposisjonen vite hva som skjer med abortloven, loven om borgersikkerhet, loven om privat sikkerhet og spørsmålet om uavhengighet i Catalonia.

Tirsdag 25. februar var den første av tre dager med debatt om rikets tilstand i den spanske Kongressen. Statsminister Mariano Rajoy (PP) holdt en nitti minutter lang tale der han blant annet lovet økt sysselsetting, skattelette og subsidiering av næringslivet. Han påpekte at det i dag er mindre arbeidsledighet enn for ett år siden (rundt 26 prosent istedenfor 27 prosent) og at Spania har gått fra å være en byrde til å bli en «motor» i EUs økonomi. I følge statsministeren har fremgangen gjort at regjeringen har justert sine økonomiske vekstprognoser for de neste to årene. Økningen i landets bruttonasjonalprodukt er nå satt til 1,0 prosent i år og 1,5 prosent til neste år.

Statsministeren høstet flere runder med applaus fra egne rekker, men fikk også kraftig kritikk av opposisjonen. Opposisjonspartiet PSOE mente statsministeren gjemte seg bak makroøkonomiske spørsmål, uten vilje til å snakke om livet til den jevne spanjol som i dag står konfrontert med kutt i en rekke velferdsordninger, sosiale stønader, helse og utdanning.

Partido Popular har siden de kom til makten i slutten av 2011 introdusert en rekke kontroversielle reformer og lovforslag. Under debatten i nasjonalforsamlingen ble statsministeren konfrontert med blant annet arbeidsreformen, som mange mener har fratatt arbeidstakere rettigheter de har kjempet for i årevis. Også den nye loven om borgersikkerhet fikk kritikk, en lov der politiet gis økt rett til å gripe inn overfor demonstranter og slå ned på politisk motstand. PSOE-leder Alfredo Pérez Rubalcaba har tidligere omtalt loven som en ren «ordenslov».

Sammen med loven om privat sikkerhet der private vaktselskaper gis rett til å forfølge, anholde og ransake folk på åpen gate, anses loven om borgersikkerhet som inngrep i folks fundamentale rettigheter. Det samme gjelder i følge opposisjonen forslaget til ny abortlov som fratar kvinnen retten til selvbestemt abort.

Rajoy ble også konfrontert med katalanernes forestående folkeavstemningen om uavhengighet. Statsministeren ble kritisert for sin manglende vilje til å gå i dialog med regionsregjeringen i Catalonia. En representant for det katalanske regjeringspartiet CiU mente at Partido Populars «klønete» måte å gå frem på ga næring til den katalanske uavhengighetskampen.

Etter en lang periode med nedgang i det spanske bilsalget, viser tallene for januar 2014 at salget stiger. Økningen var på 7,6 prosent.

Den baskiske separatistgruppen ETA har levert inn første runde med våpen, ammunisjon og eksplosiver. Overleveringen skal ha skjedd i Toulouse i Frankrike i nærvær av to representanter for den internasjonale fredskommisjonen Comisión Internacional de Verificación. Et opptak av seansen er formidlet gjennom BBC World.

Lederen for fredsarbeidet Ram Manikkalingam sa på pressekonferansen fredag 21. februar at overleveringen ble ansett som et «troverdig» og «viktig» skritt på vei mot full avvæpning. Kommisjonen håper nå på samarbeid fra samtlige politiske partier i Spania og vil arbeide målrettet videre for å sikre en varig fred på konflikten.

Partido Popular har til nå ikke villet anerkjenne kommisjonens arbeid. Før overleveringen 21. februar sa innenriksminister Jorge Fernández Díaz at det holdt med politiet og Guardia Civil for «å verifisere» om ETA virkelig leverte inn sine våpen.

Prinsesse Cristinas forklaring i Palma på Mallorca tidligere i måneden skaper overskrifter i spanske aviser. Prinsessen som står tiltalt for skatteunndragelse og hvitvasking av penger skal i følge avisen El País ha svart «vet ikke» 182 ganger, «husker ikke» 55 ganger og «det er ukjent for meg» 52 ganger. Spørsmålene handlet om de økonomiske disposisjonene som hun og ektemannen Iñaki Urdangarín har gjort i den såkalte Urdangarín-saken.

Prinsessens ektemannen og hans tidligere kompanjong Diego Torres er tiltalt for bedrageri og underslag av 5,8 millioner euro gjennom nonprofit-organisasjonen Instituto Nóos. Både hertugen og hertuginnen av Palma de Mallorca er i den sammenheng beskyldt for å ha brukt sin status som kongelige til å skaffe offentlig støtte til prosjekter ved instituttet, for deretter å overføre deler av pengene til seg selv via firmaet Aizóon – et foretak de to eier sammen. Prinsessen er tiltalt for hvitvasking av penger og skatteunndragelse i forbindelse med forvaltningen og bruken av midlene fra dette selskapet.

I følge dommeren i saken har hun brukt av overskuddet i firmaet til personlige formål uten å skatte av pengene. At prinsessen den 8. februar i år måtte svare mye «vet ikke» og «husker ikke» styrker neppe saken hennes. Samtidig hører det med til historien at forhøret varte i seks og en halv time og bestod av intet mindre enn fire hundre spørsmål.

Under rettsmøtet skal prinsessen ha hevdet seg uvitende til alle tvilsomme disposisjoner, enten det handlet om driften av selskapet Aizóon, finansieringen eller spørsmålene om skatt. Hun skal også ha sagt at hun ikke kjente til at kredittkortene hun hadde brukt var knyttet opp mot firmaets kontoer. Skal man tro prinsessens versjon, stolte hun helt og holdent på ektemannen og overlot styringen av økonomien til ham.

Ektemannen Urdangarín har da også vært den store syndebukken i saken og ble anklaget for bedrageri allerede i slutten av 2011. Kong Juan Carlos fratok ham alle offisielle representasjonsoppgaver umiddelbart etter at anklagene ble kjent og sa i sin jule- og nyttårstale at likhet for loven gjaldt for alle, en kommentar som ble oppfattet som myntet på svigersønnen.

Allerede i mai 2012 var Urdangarín klar til å si seg skyldig i saken og tilbakebetale 3,7 millioner euro mot at han skulle slippe fengsel og kona holdes utenfor saken. Tilbudet ble imidlertid avvist av domstolen. Tidligere i år ønsket han igjen å forhandle. Denne gangen var summen på tilbakebetalingen hevet til seks millioner euro.

I motsetning til ektemannen har prinsessens rolle i dramaet hele tiden vært forbundet med tvil. Først ble hun fritatt for bedragerianklager og nærmest erklært uskyldig. Så kom nytt bevismateriale for dagen i form at e-postkorrespondanser som endret på dette. Der fremgikk det at hun hadde mottatt beskjeder og blitt stilt spørsmål om forhold som kunne knyttes til bedragerispørsmålet. I april i fjor fikk hun status som medtiltalt til underslag, men anklagen skulle vise seg å bli kortlevd. Prinsessens advokater anket avgjørelsen og tiltalen ble trukket tilbake. Samtidig opplyste dommeren at spørsmålet om skatteunndragelse og hvitvasking av penger fremdeles ikke var avklart og skulle etterforskes videre. I begynnelsen av januar i år ble det tatt ut ny tiltale på dette punktet. Denne gangen var tiltalen utelukkende knyttet til disposisjonene i firmaet Aizóon og prinsessens personlige økonomi. Kongeparets yngste datter valgte ikke å anke beslutningen, angivelig i et forsøk på å renvaske seg og bli ferdig med saken.

Prinsesse Cristina av Spania er den syvende i arverekken til den spanske tronen. Hun skal være den første kongelige i spansk historie som har måttet stille i retten og forsvare seg i en straffesak.

Hele 85 prosent av de folkevalgte i Kongressen sier nei til Catalonias planer om uavhengighet. Det er første gang den spanske nasjonalforsamlingen tar stilling til spørsmålet etter at katalanerne lanserte ideen for to år siden. At den spanske stat skal bruke makt for å stoppe prosessen ble imidlertid avvist. Det spanskpatriotiske partiet UPyD hadde på forhånd foreslått at man skulle «true» katalanerne med sanksjoner. Dette fikk imidlertid ikke støtte hos PSOE som fikk punktet fjernet fra erklæringen.

Katalanernes uavhengighetsplaner har fra dag én møtt sterk motstand fra Partido Popular og regjering i Madrid. Både justisminister Alberto Ruiz-Gallardón og statsminister Mariano Rajoy betegner folkeavstemningen som grunnlovsstridig og har sagt at den ikke kommer til å bli noe av. Regjeringen får nå støtte fra parlamentet.

Partiet Unión Progreso y Democracia (UPyD) hadde lagt frem et forslag til en erklæring med to punkter. Det ene var at folkeavstemningen skulle forkastes og det andre at den spanske stat skulle iverksette sanksjoner dersom Catalonia ikke respekterte beslutningen. Det siste punktet ble forkastet etter ønske fra Partido Socialista Obrero Español (PSOE). Det første punktet ble imidlertid stående. Av representantene som var tilstede stemte 85 prosent nei til uavhengighetsplanene, 272 mot 43 stemmer.

Selv om regjeringen nå får støtte fra de folkevalgte i Kongressen, er tonen som statsminister Mariano Rajoy har lagt an i debatten langt krassere enn det som for eksempel kommer av ytringer fra landets nest største parti. Mens Rajoy mener at katalanernes folkeavstemning er uaktuell og ikke vil bli avholdt så lenge han er statsminister, holder PSOE døren på gløtt for forhandlinger og muligheten for at Catalonia kan få økt selvstendighet.

Partileder i PSOE, Alfredo Pérez Rubalcaba, har flere ganger foreslått at den spanske grunnloven burde endres i et forsøk på å imøtegå det katalanske initiativet og «redde» Spania fra oppsplitting. Partilederen mener Spania med sine 17 regioner allerede likner en føderasjon av stater og like godt kan ha en grunnlov som reflekterer dette. På den måten vil man kunne få i stand et slags kompromiss der Catalonia for eksempel får mer kontroll over egne skattepenger og at det katalanske språket får en høyere status enn i dag. Dersom katalanerne ikke tas på alvor, kan det bli vanskelig å stoppe ferden mot folkeavstemning og uavhengighet. Mange vil si seg enige med at PSOEs forslag er veien å gå, også blant politiske partier i Catalonia, men Partido Popular har så langt ikke vist interesse for forslaget.

Parlamentet i Catalonia har besluttet at det skal holdes folkeavstemning om uavhengighet 9. november i år. Innbyggerne skal da ta stilling til det todelte spørsmålet «ja» eller «nei» til å endre styreform til stat og dernest om denne staten skal være løsrevet fra Spania.