EUs sentralbanksjef Mario Draghi sier nei til å fjerne 500-seddelen. Flere spanske politikere har foreslått å ta bort den høyeste av eurosedlene som ledd i kampen mot skatteunndragelse og hvitvasking av penger. Draghi innrømmer muligheten for at seddelen kan bli brukt til økonomisk kriminalitet, men mener en eventuell fjerning ikke vil ha noen hensikt og dessuten er kostbar.

Forslaget om å fjerne seddelen ble lagt frem for sentralbanken etter at Spanias opposisjonsleder Alfredo Pérez Rubalcaba (PSOE) tidligere år snakket om muligheten for en slik løsning. Den spanske opposisjonslederen mente seddelen sjelden ble brukt av folk og at det også var uklart hvor viktig den var som betalingsmiddel (offisielt).

Sentralbanksjef Draghi mener imidlertid at seddelen, som tilsvarer rundt 4000 norske kroner, har en legitim funksjon. Foruten å være et viktig verdipapir brukes 500-euroen ved kjøp og salg av varer og tjenester og som alternativ pengeplassering i spesielle situasjoner både innenfor og utenfor eurosonen, sier han. Draghi gjør oppmerksom på at høye sedler heller ikke er spesielt for eurosonen og viser blant annet til USA som har 100 dollarsedler i stort omløp. Han påpeker også at seks av landene i eurosonen (Østerrike, Belgia, Tyskland, Italia, Luxemburg og Holland) hadde sedler i størrelsesordenen 200 til 500 euro før felles mynter og sedler ble innført i januar 2002.

Spanias svarte økonomi ble tidligere i år anslått til å ligge på rundt 20 prosent av bruttonasjonalprodukt, i underkant av 200 milliarder euro. Landets finansminister Luis de Guindos har gitt uttrykk for støtte til forslaget fra PSOE om å fjerne 500-seddelen og sagt at man må gjøre det man kan for å bekjempe skatteunndragelse. Uttalelsen fikk ekstra oppmerksomhet da finansministeren la til at han heller aldri hadde sett en 500-seddel. Eurosedlene finnes i valørene 5, 10, 20, 50, 100, 200 og 500. I Norge er til sammenlikning den høyeste seddelen 1000-kroner.

Nye studier viser at forskjellene i Spania øker. I følge den katolske veldedighets-organisasjonen Cáritas, befinner nå tre millioner av landets innbyggere seg under fattigdomsgrensen, en fordobling siden 2008 da nedgangstidene startet. Samtidig har antallet millionærer det siste året økt med 13 prosent.

De store forskjellene får den katolske kirkes nødhjelpsorganisasjon Cáritas til å rope et varsko. Organisasjonen melder om en sterk økning i antallet fattige i Spania og viser til at tre millioner mennesker lever på mindre enn 307 euro i måneden (2.500 kroner). I følge lederen for Cáritas i Spania, Sebastián Mora, øker forskjellene mellom de som har tilgang til velferdsgoder og de som ikke har det. I fjor ga organisasjonen hjelp til over 1,9 millioner mennesker i Spania. Blant de gruppene som er mest utsatt for fattigdom finner man familier med arbeidsledige, innvandrere, alenemødre og barn. Kvinner er generelt høyt representert blant de som mottar hjelp, det samme gjelder yngre par i alderen 20 til 40 år som har barn.

Cáritas-lederen sammenlikner Spanias kamp for å komme seg ut av økonomisk nedgang med å «komme seg ut av tunnelen» og at det må skje uten at tusenvis blir igjen. I følge Mora handler ofte forslagene til hvordan de økonomiske problemene skal løses om å komme seg raskt fremover uten å se tilbake. Det påpekes at mange sliter med å dekke utgifter til helt elementære ting som mat, bolig, klær og sko. Familiemedlemmer hjelper hverandre, unge flytter hjem igjen til mor og far, samtidig som sosialhjelpen redder mange. Slik har de fleste så langt klart å opprettholde en slags minimumsstandard gjennom krisen, men situasjonen, både for familiens og det offentliges evne til å hjelpe, blir i følge Cáritas stadig vanskeligere.

Samtidig som situasjonen forverres blant de med minst resurser, øker rikdommen i andre enden av skalaen. Antallet spanske innbyggere registrert med en formue på over en million dollar (ca. 740.000 euro) økte fra i fjor til i år med 47.000 personer. Tallene er hentet fra en oversikt over rikdom i verden (Global Wealth Report) som hvert år publiseres av den sveitsiske banken Credit Suisse. Spania havner som nummer åtte på listen over land med flest nye millionærer. Størst økning opplever USA, foran Frankrike og Tyskland. I følge oversikten har antallet millionærer i Spania gått opp med 13 prosent fra midten av 2012 til midten av 2013 og utgjør nå tilsammen 402.000 personer. Økningen skjer mens landet opplever den lengste perioden med økonomisk nedgang på femti år, med en historisk høy arbeidsledighet på 26 til 27 prosent og med harde innsparinger og kutt i offentlig sektor.

Spanske skattemyndigheter mener PP i Valencia ble finansiert med svarte penger i årene 2007 og 2008. Partiet skal i denne perioden ha brukt over tre millioner euro på valgkampanjer, penger som angivelig kan spores tilbake til Orange Market – ett av firmaene i det korrupte nettverket Gürtel.

I følge avisen El Mundo sitter spanske likningsmyndigheter (Agencia Tributaria) på opplysninger som tilsier at det har foregått illegal finansiering av Partido Popular i Comunidad Valenciana tilsvarende et beløp på 2.960.000 euro i 2007 og 405.450 euro i 2008. Det skal også foreligge anklager om juks med merverdiavgiften i samme periode. Generelt mener likningsmyndighetene at PPs offisielle regnskaper ikke gjenspeiler partiets virkelige økonomiske situasjon for de to årene.

I 2007 var det regionsvalg i Valencia noe som innebærer at en eventuell illegal finansiering også betyr «valgfusk» i form av brudd på valgloven. I denne perioden var Francisco Camps (PP) regionspresident, en politiker som trakk seg på grunn av korrupsjonsanklager i 2011 og som for øyeblikket knyttes til to forskjellige korrupsjonssaker (Caso Gürtel og Caso Urdangarín).

Firmaet det refereres til i de nye opplysningene, Orange Market, er et eventbyrå som i mange år hadde ansvaret for Partido Populars møter og arrangementer i Valencia. Selskapet inngår som en viktig brikke i Gürtel-saken, en svært omfattende korrupsjonssak som ble innledet i 2009 og som handler om hvordan et nettverk av forretningsmenn og byggefirmaer i Valencia i mange år har donert ulovlig høye beløp til Partido Popular og bestukket partiets politikere. Til gjengjeld skal nettverket og dets antatte leder Francisco «Gürtel» Correa ha oppnådd eiendomskontrakter og oppdragsvirksomhet med det offentlige i Valencia-regionen. En rekke medlemmer av Partido Popular i Valencia er tiltalt i saken. Partiets tidligere kasserer Luis Bárcenas, som ble avslørt med millionbeløp på konto i Sveits, er en av dem. På tiltalebenken finner man også partiets ordfører i Castellón, Alfonso Bataller, tidligere president i Valencia-parlamentet og ordfører i Novelda, Milagrosa Martínez, tidligere visepresidenten i Valencia, Vicente Rambla, tidligere nestleder i PP i Valencia, Ricardo Costa, tidligere kasserer i PP i Valencia, Yolanda García og tidligere visesekretær for PP i Valencia, David Serra

Tilliten til spansk økonomi er tilbake. Det mener Spanias statsminister Mariano Rajoy (PP). I følge statsministeren har regjeringens reformer ikke bare fungert som de skal, de har også vært rettferdige. Uttalelsen kommer få dager etter rapporten fra Europarådet som kritiserer Spania for å gjennomføre reformer som skaper fattigdom og bidrar til å undergrave menneskerettighetene.

«Jeg er klar over at vi ber folket ofre mye, men vi er nøye på at byrdene fordeles rettferdig» sier statsministeren som mener regjeringen var nødt til å gjøre en voldsom kursendring for å få økonomien tilbake på rett spor. I et ferskt intervju hevder Rajoy at regjeringen «arvet» en statlig gjeld som var uakseptabelt høy og at rentenivået gjorde det umulig for landet å oppnå nye lån.

Etter snart to år med reformer er tilliten til spansk økonomi i følge statsministeren tilbake og Spania er igjen inne på det internasjonale markedet. Rajoy mener dyptpløyende reformer og en streng budsjettpolitikk nå gjør at det går oppover igjen. Han anser landets situasjon for å være på rett vei og opplyser at det jobbes videre med å overkomme krisen. Videre hevder han at den kontroversielle arbeidsreformen har gitt økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet og gjort spansk økonomi mer konkurransedyktig og at eksporten til land utenfor eurosonen er i vekst. Statsministeren trekker også frem at det offentlige underskuddet er «betydelig redusert» og at man har klart «å refinansiere ruinerte banker». Radikale tiltak har kostet mye men gitt resultater konkluderer Rajoy og påpeker samtidig at det gjenstår mye arbeid. Han nevner blant annet behovet for å reformere landets pensjonssystem og at pensjonene skal modereres fra bunnen av.

Om korrupsjon sier Rajoy at krisen har gjort at det har blitt økt oppmerksomhet rundt landets korrupsjonsskandaler (Folk er opptatt av hvor alle pengene er blitt av, red.anm). Men i følge ministeren bør ikke feilene til et «fåtall personer» ødelegge det seriøse arbeidet som andre politikere driver med. Rajoy gjentar beskjeden fra tidligere om at han setter sin lit til at domstolene finner ut av sakene og stoler på deres uavhengige arbeid. «Ikke bare fordømmer jeg korrupsjon, jeg kjemper også mot den med en nasjonal plan for å styrke demokratiet» sier Rajoy som selv er anklaget for korrupsjon. På spørsmål om hvordan han skal klare å gjenvinne folkets tillit, svarer han at gode løsninger og gode resultater er svaret. I følge Rajoy er hans høyeste mål å føre landet ut av nedgangstider, bekjempe arbeidsledigheten og øke folks livskvalitet.

Kritikken fra Europarådet

I en nye rapport fra Europarådet får Spania kritikk for de omfattende kuttene som de siste årene er gjort innen helse, velferd og utdanning. Rådet mener dette har ført til økt fattigdom i spanske familier. Mye av kritikken er rettet mot reformene innen utdanning, en sektor som siden 2010 har fått budsjettene kuttet med til sammen 6,7 milliarder euro. Innsparingene har i følge rapporten bidratt til å undergrave målet om like muligheter for barn og unge og skapt en situasjon som går på akkord med menneskerettighetene og retten til utdanning.

Formuen til den tidligere ledelsen i sparebanken CAM er inndratt. Leiligheter, landsteder, garasjeplasser, biler, aksjer og andre verdier. De berørte i saken er bankens tidligere president Modesto Crespo, eksdirektør María Dolores Amorós, hennes etterfølger Roberto López Abad og to tidligere underdirektører. De fem står anklaget for bedrageri og underslag og for å ha bidratt til å ruinere en av de sterkeste finansinstitusjonene i Spania. Inndragelsene kommer etter at de tiltalte ikke har betalt det foreløpige erstatningskravet på 35 millioner euro som ble fastsatt for noen måneder siden. Formålet med erstatningen er å unngå at pengene forsvinner før det foreligger dom i saken. Retten har begrunnet kravet med at man sitter på saksinformasjon som blant annet tilsier at den tidligere ledelsen løy om situasjonen i CAM da banken allerede var i problemer og passet på å sikre seg gunstige lønns- og pensjonsavtaler før situasjonen ble kjent.