Torrevieja skal kobles til høyhastighetstoget som går fra Alicante til Madrid (AVE). Ekspressbusser skal gå i skytteltrafikk fra Eras de la Sal midt i hjertet av byen og ut til togstasjonen i Villena. Det er ventet at den nye kombinasjonen med buss og tog skal gjøre det mulig å reise fra Torrevieja til den spanske hovedstaden på litt over tre timer.

En helt ny bussterminal skal bygges ved Eras de la Sal i havneområdet i sentrum av Torrevieja. Ekspressbussene skal gå til den nye AVE-stasjonen i Villena ca. 9 mil nord for byen. Villena er første stopp etter Alicante på vei til Madrid.

Busselskapet ALSA har fått oppdraget og vil samarbeide med det spanske jernbaneselskapet Renfe, noe som blant annet betyr at kostnadene for bussturen skal bakes inn i togbilletten slik at de reisende kun trenger ett reisedokument. Det er også planlagt at ALSA skal stå for et liknende transporttilbud nord på Costa Blanca, mellom Benidorm og Villena.

Hurtigtogforbindelsen mellom Alicante og Madrid åpnet i juni i fjor og inngår i det nye rutenettet for høyhastighetstog i Spania, Alta Velocidad Española (AVE). Etter Alicante stopper toget i Villena, Albacete og Cuenca før endestasjonen i Madrid.

Det er ikke gitt noen dato for når bussforbindelsen i Torrevieja åpner. Kommunen opplyste imidlertid tirsdag 18. februar at det var kjøpt inn materialer for 46.000 euro til å bygge den nye bussterminalen.

Å skyte mot immigranter i vannet, det være seg med gummikuler eller røykgranater, kan ikke forsvares. Det mener lederen for opposisjonspartiet PSOE, Alfredo Pérez Rubalcaba. Minst 15 immigranter mistet livet 6. februar da de forsøkte å svømme fra Marokko over til spansk territorium i Ceuta. Spanske grensevakter valgte å skyte i vannet for å «avskrekke», noe som skal ha ført til panikk blant immigrantene. EU-kommisjonen har bedt Spania om en skriftlig forklaring på det som skjedde.

Under et Kongress-møte tirsdag 18. februar forsvarte både innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) og statsminister Mariano Rajoy (PP) Guardia Civils handlemåte i Ceuta. Regjeringen ønsker også å endre spansk lov slik at Guardia Civil får bredere fullmakter til å aksjonere når liknede situasjoner oppstår i fremtiden. Meldinger om at så mange som 30.000 immigranter fra nasjoner syd for Sahara nå planlegger å ta seg over på spansk side har fått innenriksministeren til å ytre ønske om hjelp fra EU.

Det er foreløpig uklart hvem som ga ordre om at det skulle skytes mot immigrantene. Flere av representantene i Kongressen mener drukningstragedien er en skandale og at lederen for Guardia Civil, Arsenio Fernández de Mesa, bør trekke seg. Guardia Civil og spanske myndigheter i Ceuta skal først ha nektet for at det ble brukt anti-opprørsutstyr av noe slag. Senere kunne den spanske innenriksministeren bekrefte at det var skutt med både gummikuler og røykgranater. I følge ham ble disse virkemidlene tatt i bruk for å avskrekke og for å markere grensen til spansk territorium.

Alfredo Pérez Rubalcaba (PSOE) mener politiet har handlet feil. I et intervju med radiostasjonen COPE sier opposisjonslederen at det handler om to ting, «en handling som ikke lar seg forsvare og en løgn fra lederen av Guardia Civil». I følge Rubalcaba er det på høy tid med en evaluering av den spanske grensekontrollen. Han påpeker at han generelt har et godt inntrykk av Guardia Civil og har selv jobbet sammen med dem som innenriksminister i den forrige regjeringen. Han stiller seg imidlertid svært kritisk til det som nå har skjedd og anser det som «uetisk» og «uakseptabelt» at det ble skutt mot personer i vannet.

Også EU-kommisjonen vil nå ha svar om det som skjedde i Ceuta. Kommisjonens ansvarlige for innenlandssaker Cecilia Malmström har betegnet grensevaktenes handlemåte som bekymringsverdig og bedt den spanske innenriksministeren om en skriftlig redegjørelse.

Forklaringer som er gitt av forskjellige hjelpeorganisasjoner i Ceuta og immigranter som var tilstede er at skytingen skapte kaos og panikk i vannet og at dette førte til at folk enten ble klemt i hjel eller druknet.

Villajoyosa kommune sier nei til Partido Populars nye abortlov. Samtlige partier i kommunen går inn for en felles erklæring imot regjeringens forslag om å gjøre slutt på fri abort. Det betyr at også PP-regjeringens eget lokallag i byen er imot det nye forslaget. Sammen med de tre andre partiene PSOE, Esquerra Unida og Gent per la Vila protesterer de mot lovforslaget til justisminister Alberto Ruiz Gallardón (PP) som kun tillater abort ved overgrep eller når kvinnens liv og helse står i fare.

Kommunen sier i et formelt skriv at de ikke godtar regjeringen Rajoys sololøp og mener man må komme til enighet med andre partier. De betegner det som «aggressivt» at regjeringen i statsråd 20. desember i fjor vedtok det nye lovforslaget, uten at en slik enighet var oppnådd. Kommunen ber regjeringen anerkjenne «retten til et fritt valgt svangerskap» som innebærer at kvinnen skal kunne «bestemme over sin graviditet» og når en gjennomtenkt og ansvarlig beslutning er tatt «at den respekteres».

Partido Popular er splittet i abortspørsmålet, men regjeringen har bedt om lydighet til partiets offisielle kurs og vist til arbeidsprogrammet fra før valget i 2011 der endring av abortloven var ett av valgløftene. En rekke regionspolitikere fra partiet har markert motstand mot de nye lovforslaget.

Streiken blant Coca-Colas ansatte i Alicante er i ferd med å merkes. Foreløpig går det greit for de fleste utsalgssteder, men hvis streiken fortsetter kan det bli tomt. I følge Alicante-avisen Información er allerede enkelte mindre serveringssteder i provinshovedstaden gått tomme og har måttet ta inn et annet Cola-merke for å dekke behovet. Selskapet Coca-Cola Iberian Partners annonserte i slutten av januar at de kommer til å stenge fire tapperier i Spania. Ca. 1.250 arbeidsplasser vil gå tapt. De rundt 150 ansatte ved fabrikken i Alicante har streiket siden 3. februar.

I følge representanter for fagorganisasjonen utnytter nå Coca-Cola Iberian Partners situasjonen i spansk økonomi til å omstrukturere bedriften, en prosess som startet for ett år siden. Ingen av de fire fabrikkene som skal legges ned går spesielt dårlig. Selskapet mener imidlertid at man på lang sikt vil kunne oppleve problemer dersom man ikke gjør endringer nå. Omstruktureringen skal ha blitt mulig på grunn av Partido Populars nye arbeidsreform som har gjort det enklere for firmaer å si opp folk.

I januar opplyste selskapet at 500 av de 1.250 ansatte skulle omplasseres, mens 750 skulle sies opp eller førtidspensjoneres. Iberian Partners har per dags dato rundt 4.200 ansatte og står for tapping og distribusjon av Coca-Colas produkter i Spania, Portugal og Andorra.

Produksjonen i Alicante går helt tilbake til midten av 1960-tallet. Fabrikken skal for få år siden ha spesialisert seg på glassflaskeproduksjon, en omlegging som sies å ha vært vellykket og gjort anlegget til ett av de mest lønnsomme i selskapet. De ansatte stiller seg derfor uforstående til nedleggelsen.

Streiken blant Coca-Cola ansatte i Alicante er i ferd med å merkes. Foreløpig går det greit for de fleste utsalgssteder, men hvis streiken fortsetter kan det bli tomt. I følge Alicante-avisen Información er allerede enkelte mindre serveringssteder i provinshovedstaden gått tomme og har måttet ta inn et annet Cola-merke for å dekke behovet. Selskapet Coca-Cola Iberian Partners annonserte i slutten av januar at de kommer til å stenge fire tapperier i Spania. Ca. 1.250 arbeidsplasser står på spill. De rundt 150 ansatte ved fabrikken i Alicante har streiket siden 3. februar.

I følge representanter for fagorganisasjonen utnytter nå Coca-Cola Iberian Partners situasjonen i spansk økonomi til å omstrukturere bedriften, en prosess som startet for ett år siden. Ingen av de fire fabrikkene som skal legges ned går spesielt dårlig. Selskapet mener imidlertid at man på lang sikt vil kunne oppleve problemer dersom man ikke gjør endringer nå. Omstruktureringen skal være mulig på grunn av Partido Populars nye arbeidsreform som har gjort det enklere for firmaer å si opp folk.

I januar opplyste selskapet at 500 av de 1.250 ansatte skulle omplasseres, mens 750 skulle sies opp eller førtidspensjoneres. Iberian Partners har per dags dato rundt 4.200 ansatte og står for tapping og distribusjon av Coca-Colas produkter i Spania, Portugal og Andorra.

Produksjonen i Alicante går helt tilbake til midten av 1960-tallet. Fabrikken skal for få år siden ha spesialisert seg på glassflaskeproduksjon, en omlegging som sies å ha vært vellykket og gjort anlegget til ett av de mest lønnsomme i selskapet. De ansatte stiller seg derfor uforstående til nedleggelsen.

Ordføreren i Alicante, Sonia Castedo (PP), beskyldes for å trenere rettsaken mot henne. Ordføreren ble tiltalt for korrupsjon høsten 2012 men har gjentatte ganger anket tiltalespørsmålet, noe som bidrar til å forsinke rettsbehandlingen. I følge dommeren i saken er det ikke presentert et eneste nytt argument, men kun gjentagelser av de samme påstandene som retten allerede har tilbakevist.

Etterforskningen av Castedo startet i begynnelsen av 2011. Hun var da mistenkt for å ha lekket informasjon fra reguleringsplanen for utbygging i Alicante til entreprenøren Enrique Ortíz. Dette skal ha skjedd på et tidspunkt da planen ennå ikke var godkjent. Ordføreren skal også ha gjort endringer for å tilpasse planen etter utbyggerens ønsker. Til gjengjeld skal hun ha mottatt bestikkelser i form av penger, gaver og feriereiser. Høsten 2012 ble det tatt ut tiltale. Etter det har ordførerens advokater anket tiltalespørsmålet hele fem ganger.

Allerede i april i fjor ble det antydet at ordføreren forsøkte å trenere rettsprosessen. Castedo ba da om et ekstraordinært rettsmøte for å legge frem sin versjon av saken. Under møtet skal hun ha brukt to timer på å hevde sin uskyld uten hverken å adressere punktene i tiltalen eller legge frem ny dokumentasjon i saken.

Castedo hevder på sin side, paradoksalt nok, at det er dommerne som drøyer rettssaken og ikke henne. Tidligere i år beskyldte hun rettsvesenet for å ha politiske motiver og at de bevisst forsøkte å holde liv i saken uten at det fantes et eneste bevis mot henne på at hun hadde gjort noe galt. Hensikten med det skulle være å skade kandidaturet hennes ved lokalvalget i 2015, inneforstått at hun måtte stille til valg med korrupsjonstiltalen hengende over seg istedenfor å være frikjent.

Foreløpig er det imidlertid lite som tyder på at det går mot en frikjennelse i saken. I motsetning til det Castedo selv gir inntrykk av finnes det nemlig en rekke bevis mot henne, blant annet flere opptak av telefonsamtaler som ordføreren har hatt med entreprenøren Ortiz og andre involverte i saken. Det finnes også bevis på at hun skal ha mottatt en bil uten vederlag og gjentatte ganger reist på familieferie med utbyggeren, reiser som han skal ha betalt for.

Europakommisjonen ber Spania redegjøre for omstendighetene rundt drukningstragedien i Ceuta der 15 immigranter mistet livet. Det reageres på at spanske grensevakter valgte å skyte med gummikuler mot immigrantene da de befant seg i vannet. EU krever nå svar på hva som egentlig skjedde og utelukker ikke sanksjoner dersom Spania har brutt med internasjonale konvensjoner.

Presset mot regjeringen og statsminister Mariano Rajoy i Ceuta-tragedien ser ikke ut til å avta. Opposisjonen var tidlig ute med kritikk av Guardia Civils måte å håndterte situasjonen på da en gruppe på rundt to hundre immigranter torsdag 6. februar forsøkte å ta seg inn i spanske Ceuta i Marokko. Nå har også EU-kommisjonen bedt regjeringen om en forklaring.

EU-kommisjonens ansvarlige for innenlandssaker Cecilia Malmström (bilde) betegner handlemåten til de spanske grensevaktene som bekymringsverdig og ønsker mer informasjon om omstendigheten som førte til at 15 immigranter druknet.

Innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) innrømmet i Kongressen torsdag 13. februar at det ble skutt med gummikuler og røykgranater i retning immigrantene, men at det kun var for å avskrekke og markere grensen til spansk terrirorium. Både spanske myndigheter i Ceuta og sjefen for Guardia Civil har vært tilbakeholdne med informasjon og hevdet først at det i ikke ble brukt slikt utstyr.

Etter at det ble klart at gummikuler var tatt i bruk, har både Fernández Díaz og Spanias visestatsminister Soroya Sáenz de Santamaría (PP) gått ut og forsvart handlingene. Guardia Civil har også lagt ut en video med opptak av det som skjedde i et forsøk på å legitimere aksjonen. Videoen viser immigranter som står på land på marokkansk side av grensen og kaster stein mot grensevaktene.

Videopptaket er ment å tjene som bevis for at immigrantene oppførte seg truende og at bruken av gummikuler derfor var nødvendig. Senere har det imidlertid kommet frem at opptakene er fra et tidspunkt da tragedien allerede var et faktum og immigrantene hadde fått vite om de omkomne. Steinkastingen skal med andre ord ha vært en reaksjon på dette. I følge uttalelser fra immigrantene forårsaket skuddene fra Guardia Civil trengsel og panikk i vannet, som igjen førte til at folk druknet.

Det antas at Guardia Civil sitter på videopptak av hele hendelsesforløpet inkludert da det ble skutt med gummikuler. Dette matereialet er foreløpig ikke offentliggjort. Hva disse opptakene eventuelt inneholder vil kunne bli avgjørende for den videre utviklingen i saken. I sin uttalelse påminner Cecilia Malmström om at det påligger Europakommisjonen å ta affære dersom EUs regler er blitt brutt.

Det er heller ikke første gang kommisjonen reagerer på Spanias grensekontroller i Nord-Afrika. Malmström skal også ha uttrykt bekymring i desember i fjor, da det ble kjent at Spania var i gang med å sette opp knivbladspiraler på grensegjerdene ved Melilla, den andre spanske byen i Marokko. Malmström skal ha ment at gjerdetilleggene ikke kom til å hindre immigranter i å ta seg over på spansk side, men kun føre til større skader. Innenriksminister Fernández Díaz skal i et møte med kommisjonen ha uttrykt irritasjon over Malmströms uttalelser. EU-kommisjonen tonet senere ned kritikken og vedkjente at grensekontroller var noe hvert enkelt medlemsland selv styrte over og at Spania strengt tatt ikke hadde brutt EUs lover.

Denne gangen anses imidlertid situasjonen som annerledes. Spanias måte å styre grensekontrollen på i Ceuta kan ha bidratt til at immigrantene mistet livet. Malmström vedkjenner som sist at Spania selv bestemmer over grensekontrollen, men påminner om at virkemidlene som tas i bruk alltid bør være hensiktsmessige og stå i forhold til de utfordringene man står overfor. Hun påpeker at medlemslandene er forpliktet til å behandle immigranter på en verdig måte og respektere menneskerettighetene. Det er nå ventet at EU-kommisjonen vil komme med en formell anmodning til Spania om å gi en forklaring på det som skjedde.

De to spanske enklavene Ceuta og Melilla er EUs eneste landegrense til Afrika. De to byene som begge ligger langs middelhavskysten i Marokko er derfor blitt et attraktivt sted for afrikanske immigranter hovedsaklig fra land syd for Sahara som ønsker oppholdstillatelse i Europa. Også Italia er i en liknende situasjon med flyktninger som kommer over i båt fra Nord-Afrika. Både Spania og Italia skal flere ganger ha bedt de andre medlemslandene i EU om hjelp til å håndtere situasjonen.

Ordføreren i Valencia, Rita Barberá (PP), sier nei til en familie som ønsker å åpne en massegrav fra diktaturets dager. Saken gjelder en mann som ble bortført av Francos menn i 1947 og som gjenlevende familie flere ganger har søkt om å få grave opp og gi en verdig begravelse. Ordføreren kunne ha gitt tillatelsen, men sier nei og krever at familien skaffer seg dom på at graven skal åpnes.

Avdødes datter Pilar Alcorisa (73) var seks år da faren ble bortført. Avisen El País forteller historien om hvordan familien fra byen Higueruelas siden 2009 har forsøkt å få tillatelse fra kommunen til å åpne massegraven i Cementerio Civil i Valencia. Et team med arkeologer skal ha tatt prøver og bekreftet at faren, Teófilo Alcorisa, befinner seg i denne graven. Også avdødes sønn Pedro Alcorisa har engasjert seg for familien, men har med sine 93 år ikke lenger krefter til å fronte saken.

Det skal ha vært nettopp sønnen som Francos menn den gang kom for å hente, angivelig fordi han var republikaner og betraktet som fiende av regimet. Da sønnen ikke var hjemme tok de i stedet med seg faren. Faren var 51 år da det skjedde og kom aldri tilbake. I følge opplysninger familien har fått, hengte han seg i fengselet. I dag ønsker barna at restene hans skal hentes opp, slik at han kan begraves i en egen grav.

Kommunen i Valencia har sagt nei og begrunner avslaget med at det er «teknisk» vanskelig å gjennomføre utgravningen. Eksperter på slike utgravninger sier at dette er et vanlig argument som brukes i slike saker. Rita Barberá som har vært ordfører for Partido Popular i Valencia siden 1991 er en kjent motstander av at Spanias mange massegraver skal åpnes. Hun har også motarbeidet PSOEs Historieminnelov av 2007 (La Ley de Memoria Histórica) som pålegger alle kommuner å fjerne Franco-symboler fra gater og offentlige bygg. Hun skal blant annet i 2010 ha sagt nei til fjerningen av en av byens Franco-statuer. Det måtte også dom til for at hun skulle fjerne den gamle diktatorens navn fra listen over æresborgere i Valencia, noe som skjedde så sent som i 2012.

På tross av motstand hos kommunen har familien Alcorisa ikke gitt opp kampen. FNs arbeidsgruppe for bortføringssaker har siden desember i fjor jobbet med saken og familien har fått tilbud om gratis rettshjelp fra advokatkontoret til den kjente spanske dommeren Baltasar Garzón som siden 2008 har jobbet for oppklaring av henrettelser, bortføringssaker og åpning av massegraver.

Rundt 140.000 mennesker skal ha blitt bortført av Franco under borgerkrigen og det påfølgende regimet. Oppklaringsgraden på slike saker i Spania er foreløpig dyster statistikk. I følge flere rapporter er Spania nummer to i verden på listen over land der færrest ofre for bortføring og drap er blitt gravet opp og identifisert. Bare Kambodsja har en dårligere statistikk. Den spanske regjeringen har flere ganger blitt kritisert av FN for ikke å ta et fullverdig oppgjør med borgerkrigen og diktaturet.