Home Blog Page 654

Prinsesse Cristina risikerer ny tiltale

Det spanske kongeparets datter Infanta Cristina ble tidligere i år fritatt for bedragerianklager i Urdangarín-saken. En stund hadde hun status som tiltalt, men fikk senere gjort om tiltalebeslutningen. Nå står imidlertid prinsessen igjen i fare for å havne på tiltalebenken. I følge nye opplysninger i saken skal hun ha fått overført 150.000 euro til sin personlige konto, penger som kan knyttes til bedragerispørsmålet.

 

Caso Urdangarín har pågått i snart to år. Først ble det tatt ut tiltale mot prinsessens ektemann Iñaki Urdangarín og hans kompanjong Diego Torres. De to ble tiltalt for bedrageri av flere millioner euro gjennom organisasjonen Instituto Nóos. Senere ble også prinsessen trukket inn. Hun og ektemannen ble beskyldt for å ha brukt sin status som medlemmer av kongehuset til å skaffe offentlige støtte til organisasjonens prosjekter, for deretter å overføre pengene til seg selv via firmaet Aizóon. Prinsessen ble tiltalt i april i år, men domstolen på Palma på Mallorca bestemte senere at tiltalen skulle frafalles. Samtidig ble det opplyst at spørsmålet om skatteunndragelse og hvitvasking av penger fremdeles ikke var avklart. Det er etterforskningen av dette forholdet som nå kan føre til en ny tiltale.

 

 

Konkret handler det om to overføringer på 125.000 og 25.000 euro som skal ha blitt gjort i 2006. På det tidspunktet var aktiviteten i Instituto Nóos på sitt høyeste. De to beløpene skal først ha blitt overført til en konto som Infanta Cristina og ektemannen hadde sammen, for deretter å bli overført til prinsessens personlige bankkonto. Dommeren i saken har bedt skattemyndighetene om mer informasjon i saken og vil på bakgrunn av denne avgjøre hvorvidt det skal tas ut ny tiltale mot prinsessen.

PSOE brukte kommunepenger til valgkamp

0

Opposisjonspartiet PSOE i Torrevieja skal ha brukt penger fra kommunen til å finansiere partiets valgkamp i 2007. Pengene skulle egentlige ha gått til partiets representanter som godtgjørelse for utgifter forbundet med vervet i kommunen, men ble i stedet brukt til å dekke partiets valgkamputgifter. Forholdet innebærer brudd på regelen om at kommunale midler ikke skal gå til politisk propaganda og kampanjevirksomhet. PSOEs kommunerepresentanter skal ha blitt enige om å la pengene fra kommunen i perioden 2007 til 2011 gå til nedbetaling av et lån på 80.000 euro som partiet tok opp for å drive valgkamp i 2007. Tilsammen 42.000 euro skal ha blitt nedbetalt på denne måten. Partiene Los Verdes og Partido Popular har sagt de vil anmelde forholdet.

Ny lov skal «beskytte» tyrefekting

Partido Popular vil med sitt flertall i Kongressen påse at tyrefekting og okseløp i fremtiden får status som «nasjonal kulturarv». På denne måten beskytter man dyreplageriet og ikke dyrene. Lovforslaget er allerede vedtatt i ett av to kamre i nasjonalforsamlingen og skal nå behandles i senatet. Flere partier er imot, mens det største opposisjonspartiet PSOE avstår fra å stemme.

Med det nye lovforslaget vil PP gjøre «fiesta de toros» (oksefeststevner) til en del av landets offisielle kulturarv. Arrangementer med tyrefekting og okseløp vil dermed få en beskyttet status i hele Spania. Dersom loven blir vedtatt vil regionale og kommunale myndigheter i prinsippet være forpliktet til å bevare og fremme den kontroversielle tradisjonen i overensstemmelse med bestemmelser i grunnloven. Opposisjonspartiet PSOE har ikke villet stemme over forslaget. De ønsker hverken å forby eller fremme tyrefekting og begrunner standpunktet med den store splittelsen spørsmålet skaper hos tilhengere og motstandere av arrangementene. Den aktuelle lovteksten er nå oversendt senatet for godkjennelse. Dersom det ikke gjøres endringer, vil loven tre i kraft umiddelbart etter vedtakelse og offentliggjøring.

 

 

Toppløse protester i Kongressen

Tre kvinner avbrøt onsdag 9. oktober et møte i nasjonalforsamlingen i protest mot Partido Populars nye abortlov. De tre kvinnene skal ha tatt av seg på overkroppen og ropt slagord for fri abort. Situasjonen tilspisset seg da den ene av aktivistene havnet på utsiden av rekkverket til amfiet med stor fare for å falle ned. Sikkerhetsvakter skal imidlertid ha klart å få henne ned og ført de tre aktivistene ut av salen. Mens enkelte medlemmer fra opposisjonspartiet Izquierda Unida valgte å applaudere protesten, ble det ropt «ut, ut» blant PPs representanter. Avbrytelsen kom under justisminister Alberto Ruiz-Gallardóns tale, som etter hendelsen skal ha kritisert opposisjonen for å gi støtte til aksjonistene.

 

 

PPs nye abortlov er ventet vedtatt i oktober. Det er ennå ikke kjent hvilke endringer regjeringen ønsker å gjøre. Justisminister Ruiz-Gallardón (PP) har imidlertid sagt at den nye loven kommer til å reflektere Partido Populars syn på abort. Partiet hadde strengere abortlov som valgsak foran parlamentsvalget i 2011 og har tidligere sagt at de ønsker å skjerpe kontrollen med abort og gjøre det vanskeligere for kvinner å avbryte svangerskapet. Partiet har blant annet foreslått at alle kvinner formelt må begrunne hvorfor de ønsker å avbryte svangerskapet før abort kan innvilges. I tillegg ønsker partiet å forhindre at jenter under 18 år tar abort uten foreldrenes samtykke.

Galicia: Bombeattentat mot PP-ordfører

Rådhuset i den lille kommunen Beade i Galicia ble mandag 7. oktober delvis rasert etter at en bombe gikk av i første etasje av bygget. Ingen kom til skade i eksplosjonen, men det antas at angrepet var rettet mot byens ordfører Senén Pousa (PP) som er selverklært tilhenger av Spanias tidligere diktator Francisco Franco.

«Mine ideer om Franco lar seg ikke fjerne med bomber» sier ordføreren til spanske aviser etter eksplosjonen. Den 74 år gamle ordføreren skal aldri ha lagt skjul på sin fascinasjon for Franco og ga blant annet et intervju med avisen El País for en måned siden, der han åpent stod frem som tilhenger av den tidligere diktatoren.

Bomben (angivelig en trykkoker full av sprengstoff) skal ha gått av i firetiden om morgenen og var så sterk at vinduene i helsesenteret på andre siden av gaten ble knust. Inne i rådhuset er skadene betydelige. Interiøret i første etasje er totalt ødelagt, vinduer blåst ut og deler av vegger og tak er borte. Ingen har så langt påtatt seg ansvaret for handlingen.

Detonerte bombe i kirke

 

Eksplosjonen i Beade skjer kun får dager etter at en bombe bestående av eksplosiver og en gassbeholder gikk av i La Basílica del Pilar i Zaragoza (Aragón). Bomben skal ha blitt plassert under kirkeorgelet og eksploderte mens kirken holdt åpent. Bare tilfeldigheter gjorde at ingen kom til skade. I motsetning til rådhuset i Beade skal det kun ha blitt mindre skader i kirken. Det er foreløpig ingenting som knytter de to hendelsene sammen. Politiet jobber etter en teori om at venstreradikale står bak Zaragoza-bomben. Det er ikke første gang en bombe plasseres i en kirke. Den 7. februar i år klarte politiet å forhindre at en bombe bestående av 1.200 gram sprengstoff gikk av i La Catedral de La Almudena i Madrid. I dette tilfellet skal anarkistgruppen «Comando Insurreccionalista Mateo Morral» ha påtatt seg ansvaret. Mateo Morral er navnet til en kjent spansk anarkist som stod bak attentatforsøket mot Kong Alfonso XIII og Victoria Eugenia i 1906.

Søndagsåpent i Torrevieja ingen suksess

0

Butikkene i Orihuela Costa og Torrevieja har hatt søndagsåpent siden juli men selger svært lite. Kunder kommer innom, både spanske og utenlandske, men de færreste kjøper noe. Handelsstanden konkluderer med at folk ennå ikke er vant til å shoppe på søndager.

 

Både Orihuela Costa og Torrevieja har nylig fått status som Zona de Gran Afluencia Turística (sone med mye turisme), en godkjennelse som gis av regionale myndigheter i Valencia og som innebærer at butikkene har lov til å holde åpent på søndager. I juli, august og september var det også søndagsåpent, men konsesjonen var begrenset til sommermånedene.

 

Det er med andre ord først nå de to feriestedene kan nyte den nye statusen med regulært søndagsåpent. Foreløpig har det imidlertid ikke vært så mye å nyte. Omsetningen er klart dårligst på søndager og mange steder går salget for tregt til at det lønner seg å holde åpent. I følge avisen Información melder butikkeierne om masse folk. De kommer til strandpromenaden, går tur, kjøper noe å drikke og spise men handler lite. Butikkene holder likevel åpent fordi man regner med at det tar tid før folk venner seg til det nye tilbudet. Innimellom blir det også ett og annet salg.

 

Vil innføre nye regler

 

Åpningstider skal i fremtiden bestemmes av hver enkelt kommune. Reglementet er ennå ikke vedtatt, men Alberto Fabra (PP) og regionsregjeringen i Valencia mener kommunene fremover bør få anledning til å tilpasse åpningstidene etter lokale behov. Målet er økt forretningsvirksomhet og mer turisme. Tiltaket ble lansert i september og inngår i en større handlingsplan for økonomisk vekst.

Grease i Torrevieja

0

Musikalen «Grease» går av stablelen i Torrevieja 17.-20. oktober i byens teater «Teatro Municipal». For billetter og mer informasjon se: www.greaseelmusical.es  

Den amerikansk musikalen hadde opprinnelige premiere på Broadway 14. februar 1972. Den ble vist på et teater i New York hele 3388 ganger fra 1972 til1980. Handlingen foregår i et high school-miljø på 1950-tallet og forteller om ungdommene Danny Zuko og Sandy Dee som forelsker seg og møtes etter sommerferien på samme skole. Musikalen ble filmatisert i 1978 med John Travolta og Olivia Newton-John i hovedrollene som Danny og Sandy. 

Feil ga 10 milliarder ekstra i statsgjeld

Da Spanias regjering nylig la frem statsbudsjett for 2014 var statsgjelden satt til 99,8 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), litt over 1000 milliarder euro. Prosenttallet skulle imidlertid ha vært på 98,9, en forskjell på rundt 10 milliarder. Feilen er nå korrigert. I følge budsjettansvarlig representerer det ingen stor endring, men skaper likevel distanse til en gjeld på 100 prosent av BNP.

 

Spania har de siste årene sett seg nødt til å låne stadig mer penger for å finansiere landets budsjettunderskudd. I 2012 var statsgjelden på 84 prosent av BNP. Det vil si 882,3 milliarder euro, det høyeste i landets historie og 146 milliarder mer enn året før. De siste fem årene har statsgjelden økt med 500 milliarder euro. Målet for 2013 var satt til 91,4 prosent av BNP, men vil sannsynligvis bli høyere.

 

Regjeringen innrømmer at de gjerne skulle ha sett at gjelden var lavere enn den er. Økonomiminister Cristóbal Montoro (PP) karakteriserer situasjonen som bekymringsverdig, men har samtidig tro på at utviklingen er i ferd med å snu. Han legger vekt på at renten på spansk gjeld har gått ned og betegner regjeringens kutt i offentlige utgifter som nøkkelen til lavere gjeld.

 

 

Korreksjonen av beregningene for neste år, der 99,8 prosent ble rettet til 98,9 prosent, gir en statsgjeld på rett under 1000 milliarder euro. Det ble understreket at feilen kun var en skrivefeil og slik sett ikke hadde betydning for de øvrige beregningene i budsjettet.  

Dårligst i EU på språk

Spanjoler er blant de dårligste i EU til å snakke andre språk enn morsmålet. Det viser en ny undersøkelse fra Eurostat. To tredjedeler av EUs voksne befolkning kan minst ett annet språk, mens andelen for Spania er på bare 51 prosent. Bare Ungarn og Bulgaria kommer dårligere ut.

 

Undersøkelsen som er gjennomført av EUs eget statistikkbyrå Eurostat viser at språkkunnskapene i alderen 25 til 64 år varierer betraktelig fra land til land. Dataene som ble hentet inn i 2011 viser at 99 prosent av befolkningen i Luxemburg snakker minst ett utenlandsk språk. I Spania var andelen på 51 prosent, den laveste på listen sammen med Bulgaria på 39 prosent og Ungarn på 37. Land som Danmark og Sverige skårer til sammenlikning høyt, med andeler på henholdsvis 94 og 92 prosent.

 

Engelsk er det desidert største andrespråket i EU. I følge undersøkelsen var andelen som lærte engelsk på barne- og ungdomstrinnet hele 84 prosent (Storbritannia og Irland holdt utenfor). På videregående gikk andelen opp til 94 prosent. Deretter er det et stort sprang ned til fransk, tysk og spansk. Selv om det snakkes mer engelsk enn før blant yngre generasjoner i Spania, er nivået fremdeles lavt sammenliknet med de andre landene i EU. Skal man tro beregningene til Eurostat snakker omtrent halvparten av Spanias befolkning mellom 25 og 64 år kun sitt eget morsmål (katalansk, galicisk og baskisk inkludert). Til sammenlikning er gjennomsnittet i EU på 66 prosent.

 

Ingen kultur for engelsk

Problemet for mange spanjoler i dag, som selv har hatt engelsk på skolen, er at nivået på undervisningen har vært for dårlig. Mange av de lærerne som har hatt ansvaret for engelskundervisningen, har kunnet lite eller ingenting av språket selv. I tillegg har spanjolene tradisjonelt vært lite eksponert for engelsk. I motsetning til for eksempel de skandinaviske landene har Spania en lang tradisjon for å dubbe både tv og film. I tillegg har behovet for å snakke andre språk vært begrenset. Her er spanjolene til dels i samme båt som briter og irlendere. Spansk er et svært utbredt språk på verdensbasis. Det er ett av de seks offisielle språkene i FN, snakkes av rundt 500 millioner mennesker og er rangert som det tredje største språket i verden etter mandarinkinesisk og engelsk. Per dags dato er det ett av de mest brukte språkene på internett.

 

Vil heve nivået

Spania har lenge jobbet med å få opp nivået på engelsk. Engelskopplæring er blitt et stort marked med oppblomstring av skoler og kurs i byene og et utall engelsktalende som tilbyr privatundervisning. Det snakkes stadig mer engelsk i Spania, men selv blant yngre generasjoner er nivået fremdeles lavt sammenliknet med andre land. Det ønsker dagens politikere å gjøre noe med. Arbeidslivet krever engelskkunnskaper og skolesystemet er forventet å følge opp.

 

Engelskkunnskapene blant lærer er generelt lav. Derfor er det i mange regioner satt i gang en omstillingsprosess med økt vektlegging av språk der lærere sendes på engelskkurs ved siden av undervisningen. En av regionen der det er blitt satt inn store ressurser er Valencia. I grunnskolen, fra førskoletrinnet og oppover, gjennomgår man nå store endringer. Så mange som 90.000 treåringer og fireåringer er allerede i gang med trespråklig opplæring, spansk, engelsk og valensiansk. Innen syv år skal engelsk være obligatorisk på barnetrinnet i hele regionen. Regionale myndigheter har øremerket 600 stillinger til engelsk og tilsvarende færre i fransk. På den offentlige språkskolen Escuela de Idiomas var det i fjor satt av 7.000 plasser til engelskopplæring av skolelærere i Valencia, et antall som i inneværende skoleår skal opp til 8.000. Overgangen er smertefull for mange lærere som må kombinere undervisning med opplæring og som opplever at engelsken introduseres for brått og går på bekostning av andre fag. Dette var blant annet tilfelle for regionen Balearene der skoleåret startet med to ukers lærerstreik i protest mot de nye kravene.  

Ny skandale i PPs ungdomsparti

For kort tid siden ble representanter for Partido Populars ungdomsparti Nuevas Generaciones (NNGG) i Valencia avslørt med svært kompromitterende bilder på internett. Flere av partiets medlemmer var blitt avbildet mens de gjorde fascisthilsen og poserte foran flagg med fascistiske og nazistiske symboler. Nå har partiets medlemmer igjen havnet i søkelyset, denne gangen for å harselere over temaet vold mot kvinner.

NNGGs ungdomsleder i provinsen Huesca i Aragón skal ha lagt ut et bilde på Twitter av en halvnaken og tilsynelatende neddopet jente som bæres vekk av en mann under teksten «he ligado» (det ble noe på meg). Saken vekker avsky hos andre partier som mener NNGG-lederen bør trekke seg.

De forskjellige hendelsene oppfattes som at det eksisterer en ukultur i PPs ungdomsorganisasjon med aksept for mannsjåvinistiske og fascistiske holdninger. Ingen av tilfellene har så langt ført til sanksjoner eller ekskludering fra partiet. NNGG har imidlertid innledet en intern etterforsking av partimedlemmene som lot seg avbilde med fascistiske symboler i Valencia og utelukker ikke sanksjoner. Samtidig blir det påpekt at det handler om enkelttilfeller og at de aktuelle hendelsene ikke er representative for organisasjonen som sådan. Lederen for PP i Valencia, Serafín Castellano, sier til media at partiet tar avstand fra holdninger og opptredener som strider med bestemmelsene i grunnloven.  

Marbella: Fengsel for endemisk korrupsjon

Hovedmannen bak korrupsjonsskandalen Caso Malaya i Marbella, Juan Antonio Roca, er dømt til 11 års fengsel og 240 millioner euro i bot. Saken har vært under etterforskning siden 2005 og er den største kommunale korrupsjonssaken man kjenner til i spansk historie. Et større nettverk av personer fra spansk næringsliv er involvert, i tillegg til advokater, offentlige ansatte og politikere fra en rekke kommuner, deriblant to av Marbellas tidligere ordførere. Siden etterforskningen startet har nærmere hundre personer blitt arrestert. Flere er allerede dømt.

Dommen, som ble avsagt fredag 4. oktober, er den strengeste så langt i saken. I tillegg til Roca ble åtte andre personer dømt til fengsel, blant annet tidligere ordfører i Marbella, Julián Muñoz og hans etterfølger Marisol Yagüe (henholdsvis 2 og 6 år). Også Montserrat Corulla, som var ansatt i kommunen og en nøkkelperson i saken, ble dømt til fengsel i 4 år pluss en bot på 30 millioner euro.

Lengst straff fikk imidlertid hovedmannen Juan Antonio Roca, som ble dømt til 11 års fengsel for å ha misbrukt stillingen som rådgiver i Marbella kommunes etat for utbygging og for å ha ledet et større nettverk av korrupte aktører. Ved hjelp av funksjonæren Montserrat Corulla skal han ha hatt tilgang til kommunens skattepenger som han distribuerte til sine medsammensvorne og skal selv ha brukt millioner av euro på kjøp av luksuriøse biler, dyre eiendommer og verdifull kunst. På møtene i kommunen ble byggetillatelser bestemt mellom Roca, ordfører Marisol Yagüe og andre representanter for kommunens politiske ledelse. Konvolutter med kontanter skal ha blitt delt ut til ordføreren og ledelsen. Før dommen ble avsagt var det nedsatt påstand om 30 års fengsel og 810 millioner i bot for Roca. Aktoratet vurderer å anke dommen til høyesterett.

Caso Malaya, som er navnet etterforskerne ga saken, er svært omfattende og kompleks. Et eksakt beløp på hvor mye av offentlige midler som har kommet på avveier finnes ikke. I forbindelse med arrestasjonen av 29 personer i mars 2006, sakens første fase, ble det konfiskert penger og verdier for rundt 2,6 milliarder euro. Etter det gjennomførte politiet to store operasjoner til. Den ene i juni samme år, der 30 personer ble arrestert, den andre i november med nye tolv arrestasjoner. Da de siste arrestasjonene ble gjort i mai 2007, hadde hele 99 personer vært fengslet i saken tiltalt for forskjellige tilfeller av korrupsjon, bestikkelser og hvitvasking av penger. Saken har ikke vært begrenset til Marbella, men har hatt forgreninger til en rekke kommuner, blant annet Málaga, Madrid, Huelva, Cádiz, Murcia, Granada, Córdoba, Sevilla og Pamplona. I tillegg har folk fra et titalls andre kommuner vært under etterforskning.

Setter opp fartsgrensen til 130

PP-regjeringen går inn for å sette opp fartsgrensen fra 120 til 130 kilometer i timen. Samtidig skal bøtene for promillekjøring opp fra 500 til 1.000 euro. Endringene kommer samtidig med den laveste registreringen av dødsfall på spanske veier siden statistikken startet i 1965. Den nye fartsgrensen møter motstand hos organisasjonene for veitrafikkofre.

 

Regjeringens forslag til ny maksfart er ventet vedtatt i oktober og innebærer også at fartsgrensene settes ned. Mens motorveiene enkelte steder vil få den nye grensen på 130 er det ventet at strekninger som i dag har 100 km/t settes ned til 90 km/t, mens andre settes ned til 50. I tillegg skal flere veier i byer og tettbygde strøk gjøres om til 20- og 30-sone.

 

1.903 mennesker døde på spanske veier i 2012, det laveste tallet siden målingene startet i 1965. En reduksjon i antall dødsfall oppfattes positivt. Samtidig påpekes det at tallene fremdeles er høye, med et gjennomsnitt på mer enn fem dødsfall i trafikken per dag. Antall dødsfall utenfor tettbygde strøk har gått ned med rundt 10 prosent, mens de øker noe i byene. Samtidig som regjeringen ser muligheten til å sette opp fartsgrensen på motorveien, ønsker de derfor også lavere grenser i byene og på mindre veier.

 

Det spanske automobilforbundet (RACE) har tidligere uttalt at de er tilhenger av den nye grensen på 130, mens organisasjonene for veitrafikkofre (AESLEME, Stop Accidentes og PAT) mener høyere fartgrense vil øke dødstallene i trafikken. Det påpekes at folk har en tendens til å kjøre fortere enn det som er tillat, slik at økningen reelt sett betyr mer enn 130 kilometer i timen. Man risikere derfor at bilister som i dag allerede kjører i 130 og 140 kilometer i timen, øker hastigheten til 140 og 150.

 

 

Blant de nye endringene vil man også innføre strengere straffer for promillekjøring, med en dobling av bøtene fra 500 til 1.000 euro. Det skal også innføres promille- og ruskontroller for fotgjengere som bryter trafikkloven, både de som har vært innblandet i ulykker og ellers. I tillegg kommer det påbud om bruk av hjelm for barn på sykkel, mens en eventuell regelendring for voksne fremdeles er til debatt. Det innføres også nye regler for når barn kan gå fra barnesete til vanlig bilbelte, en grense som skal bestemmes av barnets høyde og som er forventet satt til 135 centimeter. Bruk at radardetektor i bil skal bli forbudt.

Alicante
clear sky
18 ° C
18.4 °
17.4 °
62 %
3.6kmh
0 %
tir
22 °
ons
19 °
tor
16 °
fre
14 °
lør
13 °
Fuengirola
few clouds
15.8 ° C
15.8 °
15 °
70 %
7.7kmh
20 %
tir
19 °
ons
18 °
tor
15 °
fre
15 °
lør
14 °