Home Blog Page 655

Taper milliarder på ulovlig tobakksalg

I følge en nye studie taper den spanske stat 1.038 millioner euro i skatter og avgifter i året på ulovlig tobakksalg. Det vil si, dette er summen de kunne ha tjent dersom tobakken i stedet hadde blitt solgt på lovlig måte. I følge undersøkelsen som er gjort for den spanske tenketanken Think-Com har 3,3 prosent av de spurte kjøpt smuglerrøyk minst en gang i løpet av inneværende år. De fleste oppgir den høye prisen på tobakk som årsak til at de bryter loven.

 

Mye av smuglertobakken som selges i Spania kommer fra Kanariøyene, Gibraltar og Andorra. Tobakksalget på disse stedene er til dels orientert mot den illegale industrien. I følge tall fra spanske myndigheter importerte Gibraltar rundt 140 millioner sigarettpakker i 2012, mens innbyggertallet bare er på rundt tretti tusen. I følge tall fra spansk tollvesen ble det samme år konfiskert 723.000 røykpakker på grensen. Det tilsvarende tallet for Andorra var på 500.000. I følge spansk politi kommer også store deler av den illegale tobakken fra gamle sovjetstater som Ukraina og Hviterussland samt fra landene rundt Persiabukten. Alt i alt ble det beslaglagt ca. fem millioner smuglerpakker i Spania i 2012.

 

Offisielle utsalgssteder, «estancos» og tobakksbutikker, melder om fall i omsetningen. Skal man tro bransjen utgjør det illegale markedet i dag rundt 12 prosent av salget. For fem år siden skal denne andelen ha vært på bare 5 prosent.

 

Nedgangstider har bidratt til lavere salg og tilsvarende økning i illegalt salg mener bransjefolk. Ordinær pris på en pakke røyk i Spania i dag er på rundt 4,5 euro, mens smuglerrøyken selges for så lite som én euro. Disse faktorene, sammen med røykeloven, regnes som årsaken til nedgangen i tobakksalget. I tillegg kommer prisøkningen på tobakk. Moms og avgifter utgjør omtrent 80 prosent av prisen på en røykpakke, noe som betyr rundt 10 milliarder euro i årlige inntekter for den spanske stat.

 

 

Roser spanjolenes bankreformer

EUs sentralbanksjef Mario Draghi roser reformene i spansk banksektor og hvordan bankhjelpen fra EU er blitt brukt. Sentralbanksjefen mener utviklingen har gått i riktig retning og er optimistisk i forhold til en «stresstest» av spanske banker i 2014. På spørsmål om de spanske bankene kommer til å trenge mer hjelp svarer banksjefen at enkelte banker kanskje ikke vil bestå testen, men at det uansett er for tidlig å snakke om nye lån.

 

I følge sentralbanksjefen viser Spania en god utvikling opp mot neste års soliditetstest. Han understreker samtidig at det er vanskelig å forutse hva som vil skje med hver enkelt bank og vil derfor ikke utelukke nye runder med støtte.

 

Sentralbanken bestemte onsdag 2. oktober å la styringsrenten ligge uendret på 0,5 prosent. Draghi understreket samtidig at sentralbanken var forberedt på å ta i bruk de virkemidlene de har hvis nødvendig og omtalte den økonomiske veksten i eurosonen som «svak, sårbar og usikker».

 

Den spanske bankkrisen

 

Den spanske stat har tilsammen skutt inn over 61,3 milliarder euro i spanske banker siden 2009. Over halvparten av pengene stammer fra bankstøtten som den spanske regjeringen fremforhandlet i EU i 2012. Spania har til nå lånt 37,9 milliarder av de 100 milliarder euroene EU har satt som tak. Spanias finansminister Luis de Guindos har tidligere sagt om situasjonen i Spania at det var helt nødvendig med store tilskudd til bankene og at ingen nasjonal økonomi ville klart å komme seg ut av en finanskrise med så mye privat gjeld som den spanske banksektoren på ett tidspunkt hadde. Konsekvensene av boligboblen og spesielt bankenes lån og investeringer de første årene etter 2000 var i følge Guindos utslagsgivende for nedgangen i spansk økonomi.

Vil frata Camps (PP) ærestittel

0

Tidligere Valencia-president Francisco Camps (PP) fortjener ikke tittelen som æresborger av Torrevieja. Det mener opposisjonspartiet Los Verdes. Partiet har søkt om å få æresbevisningen annullert med den begrunnelse at de ikke ønsker at byen skal assosieres med korrupte politikere.

 

Los Verdes (De grønne) viser til at ekspresidenten har vært involvert i flere korrupsjonssaker blant annet Caso Gürtel og Caso Nóos og at han var en ivrig forsvarer av Torreviejas forrige ordfører, Pedro Hernández Mateo (PP), som i 2012 ble dømt til tre års fengsel for korrupsjon. Camps skal ha fått byens æresbevisning Hijo Adoptivo etter press fra Partido Popular. Los Verdes mener Camps fikk tittelen som en slags takk for sin støtte til Hernández Mateo.

 

Francisco Camps trakk seg som president i 2011 som følge av korrupsjonsanklager. Han stod da tiltalt i en bestikkelsessak som inngikk som en del av den pågående Gürtel-saken, men ble senere frikjent på grunn av bevisets stilling. Gürtel-saken handler om det korrupte næringslivsnettverket Gürtel som i årevis har drevet «forretninger» med Partido Popular i Valencia og som regnes for å stå bak omfattende korrupsjon og ulovlig finansiering av partiet. Camps navn dukker opp i en rekke sammenhenger som kan knyttes til saken og som gjør at ekspresidenten stadig vekk står i fare for å bli tiltalt på nytt. I tillegg er han under etterforskning i Caso Nóos.

 

Sistnevnte sak, også kjent som Urdangarín-saken, handler om ektemannen til prinsesse Cristina av Spania, Iñaki Urdangarín, og hans tidligere partner Diego Torres. De to står tiltalt for underslag av millioner av euro gjennom Instituto Nóos, en nonprofit organisasjon engasjert i veldedighetsprosjekter og sosialt arbeid. Ett av hovedpunktene i tiltalen involverer Partido Popular og den tidligere politiske ledelsen på Balearene og i Valencia. Francisco Camps (PP) skal sammen med tidligere president på Balearene, den korrupsjonsdømte Jaume Matas (PP), ha bevilget flere millioner euro til tvilsomme prosjekter som inngår i straffesaken mot Urdangarín og hans kollega. Også ordføreren i Valencia, Rita Barberá (PP), er innblandet i saken. Til nå har både Camps og Barberá hårfint sluppet unna tiltale.

 

Hijo Adoptivo (adoptert sønn) er en tittel som gis av kommuner og provinsmyndigheter til personer som har utmerket seg i sitt engasjement og arbeid for lokale interesser og som nyter en udiskutabel anerkjennelse blant innbyggerne. Los Verdes i Torrevieja mener dette langt fra er tilfelle for ekspresident Francisco Camps. Partiet anser politisk korrupsjon som ett av de største problemene for demokratiet i Spania i dag. Det legges vekt på at korrupsjon er ødeleggende for folks tiltro til det politiske system og bidrar til at millioner av spanjoler vender politikken og politikerne ryggen. Partiet ønsker ikke at Torrevieja kommune skal identifiseres med fenomenet og sier på sine hjemmesider at de forventer at den nåværende PP-ledelsen tar saken på alvor og fjerner Camps tittel. Partiet viser til at andre kommuner har gjennomført liknende prosedyrer.

 

 

PP arrangerte «skolemarked» med nazi-effekter

Partido Populars kommuneledelse i Quijorna (Madrid) arrangerte nylig et militært marked på en barneskole i byen hvor det blant annet ble solgt flagg med hakekors og fascistsymboler. Byens ordfører, Mercedes García (PP), skal selv ha gitt tillatelse til arrangementet. Dagen etter markedet skal ordføreren også ha deltatt i en markering for å hedre militære styrker som kjempet på Francos side under borgerkrigen. Opposisjonen reagerer sterkt på begge hendelsene og har bedt ordføreren om å trekke seg.

 

På markedet, som ble holdt lørdag 28. september, ble det solgt fotografier, militæruniformer og flagg, herunder naziflagg, fascistflagg og forskjellige effekter og tilbehør fra Franco-tiden. Opposisjonen i Quirjona har nå anmeldt PP-ordføreren for bruk av kommunens eiendom til et formål som er i strid med historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica).

 

Mercedes García var selv tilstede på markedet, men skal i følge henne selv ikke ha lagt merke til de tvilsomme symbolene. Dagen etter skal ordføreren imidlertid også ha deltatt og holdt tale i en minnemarkeringen for en infanteribataljon som stod på fascistenes side ved statskuppet i 1936 og starten på den spanske borgerkrigen. Markeringen skal ha foregått ved et minnesmerke som i følge opposisjonen har en påskrift av «fascistisk og antidemokratisk» karakter.

 

Quijorna ligger ca. fire mil vest for hovedstaden Madrid i et område som opplevde harde kamper under borgerkrigen. Som ledd i republikanernes kamp mot fascistene skal byen ha blitt totalt ødelagt etter et bombeangrep i juli 1937.

 

 

Anmelder kommunen i Alfaz del Pi

Partido Popular i Alfaz del Pi har anmeldt PSOE og kommuneledelsen for forsømmelse av opplysningsplikten. Utgangspunktet for saken skal være at ledelsen ønsker å låne 1,2 millioner euro til å betale 38 fakturaer. PP som sitter i opposisjon har bedt om å få utgiftene dokumentert, men dette skal ha blitt avvist. Partiet har derfor anmeldt saken til politiet. Hensikten med anmeldelsen skal være å formalisere forholdet med tanke på et fremtidig oppgjør med kommuneledelsen.

 

 

Det er ikke første gang PP i Alfaz del Pi går til anmeldelse av ledelsen i kommunen. Så sent som i april i år leverte partiet inn en klage på PSOE til distriktsdomstolen i Benidorm. Angivelig manglet det fakturaer for flere tusen euro. PP har tidligere også beskyldt kommuneledelsen og ordfører Vicente Arques (PSOE) for økonomisk vanstyre og for sløsing med kommunens penger. Blant annet ble det reagert på at budsjettet for 2013 ble vedtatt fire måneder for sent, og at mer enn 10 % av budsjettpengene var satt av til lønninger til PSOEs ledelse og deres private rådgivere. I følge PP har kommuneledelsen lenge ført en politikk der Alfaz del Pi kommunes utgifter finansieres gjennom lån og kreditter. PP mener pengebruken er uforsvarlig og at ledelsens lånepraksis var direkte årsak til at man ikke klarte å få på plass budsjettet i fjor.  

Slipper ikke lenger unna

Etter nesten ti år med utsettelser kan straffesaken mot forretningsmannen og PP-politikeren Carlos Fabra endelig starte. Den tidligere provinspresidenten i Castellón har vært under etterforskning siden 2003 og er tiltalt for omfattende korrupsjon og skattesvindel. Aktoratet i saken har bedt om 13 års fengsel.

 

Fabra har ved hjelp av sine advokater og et utall innsigelser og anker av tiltalespørsmålet klart å utsette straffesaken mot seg i over ni år, en sak som handler om misbruk av stillingen som provinspresident, bestikkelser og fire tilfeller av skatteunndragelse. To eller tre rettsinstanser, fire forskjellige statsadvokater og hele ni dommere har vært involvert saken.

 

 

Mens etterforskningen har pågått har den kontroversielle provinspolitikeren fortsatt i sine stillinger og verv i Partido Popular. Fra 1995 og helt frem til 2011 var han president for Partido Popular i provinsen Castellón. Etter det gikk han over til å bli sjef for flyplassen i samme provins, et prosjekt han selv står bak og som i dag er blitt én av Valencias største tapsmaskiner med en gjeld på flere titalls millioner euro. Flyplassen alene skal ha kostet over 150 millioner euro å bygge og ble offisielt åpnet av PP i 2011 uten at noen fly har fått lande. Deretter har det påløpt millioner i vedlikeholdsutgifter, drift og promotering av et anlegg som aldri har vært i bruk og som mange mener ligger i et område der det ikke er behov for noen flyplass. Carlos Fabra er i dag leder for handelskammeret i Castellón.

Egen hundestrand i Villajoyosa

Kommunen i Villajoyosa vurderer å opprette en egen strand for hunder. Forslaget fremmes etter initiativ fra byens mange hundeiere som mener det i dag ikke finnes en eneste park eller andre steder der hunder kan møtes og omgås fritt. Forslaget får kritikk fra folk som frykter at hundene vil være til bry for andre strandgjester og at strandområdene skal forvandles til rene hundetoaletter. En representant for kommunen opplyser til avisen Información at Villajoyosa har rundt 12 kilometer med kyst hvorav ca. 3,5 kilometer er badestrand. Kommunen har foreløpig ikke bestemt seg for hvor en hundestrand eventuelt skal ligge.

 

 

Gassrigg kobles til jordskjelv

Det er registrert økt seismisk aktivitet i havområdene utenfor kysten av Castellón nord for Costa Blanca. Tirsdag 1. oktober skal man ha hatt rundt tjue mindre skjelv ved gassriggen Castor som ligger i havet rett ut fra byen Vinaròs. Ett av skjelvene skal ha blitt målt til 4,2 på Richters skala, noe som har fått regionale myndigheter til å iverksette en beredskapsplan for kommunene Peñíscola, Vinaròs og Benicarló. Situasjonen er imidlertid ikke mer alvorlig enn at man opprettholder kontakt mellom brannvesenet i provinsen Castellón, regionalt politi og regionale- og kommunale myndigheter.

 

 

Årsaken til at man nå opplever flere jordskjelv enn normalt er foreløpig ikke kjent. Man vet fra tidligere at det aktuelle området er naturlig utsatt for seismisk aktivitet. Eksperter mener likevel at skjelvene kan være relatert til virksomheten ved Castor-riggen. Det spanske industridepartementet ba derfor 26. september om at produksjonen ved anlegget skulle stanses inntil videre. Siden 13. september skal det være registrert rundt 300 mindre skjelv i området.

FN-utsending med kritikk av Spania

0

Spania gjør ikke nok for å oppklare forsvinningssaker etter borgerkrigen og Franco-diktaturet. Det er den foreløpige konklusjonen til FN-utsendingen som har hatt i oppgave å utrede forholdet. Utsendingens representanter mener den spanske regjeringen må gjøre mer for å hjelpe ofrenes familier. I en uttalelse heter det at Spania må «påta seg ansvaret» og utarbeide en «nasjonal plan» for oppklaring av forsvinningssaker og at bortføringer og drap må straffeforfølges.

 

FN-utsendingen som de siste dagene har besøkt Spania påminner spanske myndigheter om at de mange uoppklarte forsvinningssakene etter Franco-tiden ikke er foreldet, men anses som «pågående forbrytelser» som landet er forpliktet til å etterforske. Loven fra 1977, som ga Francos menn amnesti for ugjerningene, bør i følge utsendingen annulleres og de mer enn 114.000 forsvinningene som den spanske dommeren Baltasar Garzón identifiserte i 2008 må følges opp.

 

FN-utsendingens representanter mener det er beklagelig at det per dags dato ikke pågår en eneste etterforskning av disse forholdene og at ingen noensinne har blitt dømt for de mange forbrytelsene. Det beklages også at spanske domstoler ikke har tatt tak i de sakene man kjenner til, der massegraver er åpnet og der man har funnet klare bevis for at folk er blitt bortført og drept. Det reageres på at familiene etter ofrene praktisk talt ikke får hjelp fra staten til å oppklare sakene og at oppfølgingen er partipolitisk avhengig og variere fra region til region. FN-utsendingen mener forsvinningssakene er et nasjonalt anliggende og at hver sak må behandles likt. Videre blir det sagt at historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica), som skal gi kompensasjon for ofrene etter Franco og gjenopprette historien, har sine begrensninger og uansett ikke er fulgt opp slik det var tenkt. Her ser mann at de fleste politiske partiene ønsker en bedre oppfølging, men at regjeringspartiet Partido Popular er imot.

 

FN-representantene har under sitt opphold i Spania også besøkt det nasjonale monumentet og minnesmerket etter de falne i borgerkrigen i Valle de los Caídos utenfor Madrid. Representantene støtter konklusjon til den PSOE og den Zapatero-oppnevnte komiteen fra 2011 som skulle utrede monumentets videre skjebne og som kom frem til at graven til tidligere diktator Francisco Franco måtte flyttes slik at monumentet kunne få en endret betydning og bli et reelt minnesmerke over de falne fra begge sider i borgerkrigen.

 

 

Rapporten fra FN-utsendingen skal ferdigstilles og presenteres for FNs menneskerettighetsråd i 2014. Spania vil formelt sett ikke bli pålagt å gjøre noe. FN vil imidlertid komme med en ny evaluering om to år for å se om Spania har fulgt rapportens oppfordringer.

Overtegned emisjon for Sabadell

0

Den katalanske finansinstitusjonen Banco Sabadell har oppnådd 100 % dekning for en kapitalutvidelse på over 1,3 milliarder euro. Banken som overtok CAM i 2011 hadde satt seg som mål å utvide kapitalen med 732 millioner euro innen utgangen av september. Før det hadde banken allerede sikret avtaler med utenlandske investorer for 650 millioner euro. SabadellCAM, som overtok for gamle Caja Mediterráneo i Comunidad Valenciana, Murcia og på Balearene, regner med et tilskudd på 70 millioner euro. Banco Sabadells administrerende direktør, Jaume Guardiola, var i innspurten selv på rundreise i Valencia for å sikre avtaler med lokale investorer. Banco Sabadell, som er den fjerde største privat finansierte bankgruppen i Spania, ser nå på mulighetene for en fremtidig ekspansjon i utlandet.

Guidede turer i Sierra Helada

Ønsker du å oppleve naturen i Sierra Helada og lære mer om stedets historiske betydning? I oktober, november og desember blir det arrangert guidede turer ut til de gamle vakttårnene La Torre Bombarda og Les Caletes, til klippene Penyes del Albir samt vandring langs gjeterveien Colada de la Cala og Colada del Campo Santo. Turene ledes av eksperter fra kommunen i Benidorm og Alfaz del Pi og personale fra Parque Natural de Sierra Helada.

 

Benidorm og Alfaz del Pi kommune har gått sammen om å arrangere fire forskjellige turer der det vil bli gitt detaljert informasjon underveis om Sierra Heladas kulturhistorie og dyre- og planteliv. Rutene har forskjellig vanskelighets grad. Den lengste og vanskeligste turen, Ruta de los atajadores de les Penyes d l’Albir, er på seks timer og går ut til klippene i Albir. Turen ut til vakttårnene La Torre Bombarda og Les Caletes er enklere og tar rundt fire timer. Det samme gjelder rutene som går langs gjeterveien Colada de La Cala, også på fire timer, og Ruta de la Colada del Campo Santo, ca. tre og en halv time.

 

På Alfaz del Pi kommunes hjemmesider kan man lese om noe av historien til Sierra Helada. På 1500-tallet var kysten av Valencia og Costa Blanca ett av de mest utsatte stedene for angrep og plyndring fra sjørøvere i hele Spania. Kong Felipe II beordret derfor byggingen av et større forsvarssystem med vakttårn langs middelhavskysten og på øygruppen Balearene. Tårnene ble bygget på strategiske plasser for å beskytte kystbyer og overvåke strender, elveutløp og laguner der piratene kunne komme til med båt. La Torre Bombarda i Sierra Helada inngikk i dette forsvarssystemet og ble bygget for å overvåke Altea-bukten og strandområdene ved Albir. På samme sted ligger i dag Albir fyr som ble bygget tre hundre år senere og som i år feirer 150 års jubileum.

 

Datoene for de forskjellige turene er 20. oktober for Ruta de los atajadores de les Penyes d l’Albir, 24. november for La Torre Bombarda og les Caletes, 6. oktober for Colada de la Cala og 16. desember for Colada del Campo Santo. For mer informasjon og påmelding gå inn på Alfaz del Pi kommunes hjemmesider (www.lalfas.es).  

Aquapolis i Torrevieja

Storebroren blant badeparkene i Torrevieja-området er Aquapolis som ligger like nord for sentrum, ikke langt fra Carrefour og Habaneras. Sommersesongen 2014 starter 6. juni. Denne parken passer godt for dem som liker fart. Ved Aguapolis er det mange artige sklier for store og små, i tillegg til flere bassenger med ulik dybder. Det er også gode serveringsmuligheter. Pizzeria, hamburgerbar, kafeteria, kiosk og restaurant er på området. Det er også et eget piknikområde hvor du kan nyte medbragt. Prisene er som følger; barn under tre år går gratis, barn inntil 11 år og pensjonister betaler 19 Euro, mens voksne betaler 24 euro. 

Alicante
clear sky
18 ° C
18.4 °
17.4 °
62 %
3.6kmh
0 %
tir
22 °
ons
19 °
tor
16 °
fre
14 °
lør
13 °
Fuengirola
few clouds
15.8 ° C
15.8 °
15 °
70 %
7.7kmh
20 %
tir
19 °
ons
18 °
tor
15 °
fre
15 °
lør
14 °