Innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) innrømmer at det ble skutt med gummikuler og røykgranater under drukningstragedien i Ceuta. Det kom frem under høringen i Kongressen torsdag 13. februar. I følge innenriksministeren ble det skutt mens immigrantene befant seg i vannet, men kun for å avskrekke og markere grensen. Minst 12 mennesker druknet i kaoset som oppstod.

Opposisjonen hadde bedt innenriksministeren (bilde) forklare seg om tragedien i Ceuta som skjedde den 6. februar i år. I følge hans forklaring skal en gruppe på rundt to hundre afrikanere med opprinnelse syd for Sahara ha forsøkt å ta seg over grensen til den spanske enklaven som ligger i Marokko. Fernández Díaz gjentok det han hadde sagt tidligere om at immigrantene oppførte seg truende og at de skal ha kastet stein mot grensevaktene. I et siste desperat forsøk på å komme seg over til spansk territorium skal 14 av dem ha druknet. 12 personer er bekreftet døde, mens det fremdeles letes etter to savnede.

Det har kommet ulike versjoner fra forskjellig hold om hva som egentlig skjedde i Marokko. For eksempel nektet spanske myndigheter i Ceuta for at det var blitt brukt gummikuler og at det ikke under noen omstendighet var blitt skutt mens immigrantene befant seg i vannet, stikk i strid med innenriksministerens nye forklaring. Representanter for immigrantene har på sin side hele tiden hevdet at det ble skutt med gummikuler. Disse skuddene skal ha vært rettet mot dem da de forsøkte å ta seg over grensegjerdet. Det hevdes også at politiet brukte tåregass da de var i vannet, noe som skal ha ført til trengsel og panikk blant immigrantene, og i følge forklaringen var den direkte årsaken til at folk druknet.

Regjeringen har lenge vært kritisert for sin håndtering av problemene både i Ceuta og den andre spanske byen Melilla. Blant annet ble grensegjerdene mellom Melilla og Marokko i november forsterket med knivbladspiraler for å stoppe immigrantene. Spania skal ha hatt slike gjerder før, i årene 2005 til 2007, men etter flere episoder med kuttskader bestemte PSOE og regjeringen Zapatero at det kontroversielle gjerdetillegget skulle fjernes. At ordningen ble gjeninnført i fjor har skapt sterke reaksjoner. Spanske og internasjonale menneskerettsorganisasjoner har protestert mot gjerdene som betegnes som inhumane.

Det blir også reagert på ordningen med at immigranter som har klart å ta seg over på spansk side blir returnert umiddelbart. I følge en uttalelse fra Guradia Civil er dette standard prosedyre. Problemet med immigranter i Afrika er stort og grupper på flere hundre personer kommer av gangen. Regjeringen kritiseres likevel for praksisen, fordi det strider med internasjonale konvensjoner at man returnerer folk uten noen form for hjelp og uten at saken er behandlet individuelt.

Det har lenge vært kjent at pavebesøket i Valencia sommeren 2006 var en lukrativ geskjeft for det såkalte Gürtel-nettverket. Regionspolitikere fra Partido Popular og ledelsen i tv-kanalen Canal Nou skal ha påsett at kontrakter knyttet til gjennomføringen av besøket gikk til nettverkets aktører. Nye vitnemål i saken avslører et bedrageri som var om mulig mer omfattende enn tidligere antatt.

Pave Benedikt XVI besøkte Valencia den 8. og 9. juli 2006. Den PP-styrte tv-kanalen Canal Nou hadde oppdraget med å dekke besøket, sette opp storskjermer og lydanlegg. De nye opplysningene i saken gjelder sikkerheten rundt disse installasjonene og firmaene som skal ha blitt leid inn for å passe på utstyret i dagene rundt besøket. Fem forskjellige selskaper skal ha fått betalt for oppgaven, et vakthold som skulle gå fra 24. juni da monteringen av anleggene startet tilbesøket var over den 9. juli.

I følge vitneuttalelser skal det imidlertid ha vært svært få vektere å se rundt anleggene. En ansatt i Radiotelevisió Valenciana (RTVV) sier i en vitneuttalelse at kun 37 vakter stod oppført i listene og at det stort sett bare var frivillige studenter som var der og passet på.

Tidligere sjef for Canal Nou, Pedro García, er én av de som i dag sitter på tiltalebenken. I følge kilder til avisen El País skal Garcías gevinst i bedrageriskandalen ha vært på 500.000 euro. I tillegg kommer bestikkelsene fra aktørene i Gürtel-nettverket i form av luksuriøse gaver som dyre klokker, dresser, sko etc.

Tidligere president i Valencia, Francisco Camps (PP), var mannen som ansatte García. García hadde før han fikk lederjobben i kanalen vært Camps-regjeringens pressetalsmann. I 2004 ble han utnevnt til leder av RTVV av Camps, en jobb han hadde frem til 2009. García trakk seg fra stillingen omtrent samtidig med at det fremkom informasjon som knyttet han til Gürtel-saken og skandalen rundt pave-besøket.

Utgiftene forbundet med vakthold for det tekniske utstyret er imidlertid bare en liten brikke i det store puslespillet av korrupsjon, bedrageri og underslag knyttet til pavens besøk.

Andre som står tiltalt i saken og som skal ha tjent store penger på arrangementet er Gürtel-nettverkets antatte leder Francisco Correa. I følge et regnestykke presentert i El País skal Correa, kjent som Gürtel, ha tjent hele 1,4 millioner euro på arrangementet.

To andre som tjente på begivenheten er Pablo Crespo og Álvaro Pérez «El Bigotes». Førstnevnte har en fortid i Partido Popular mens sistnevnte angivelig er en nær venn av både Pedro García fra Canal Nou og tidligere regionspresident Camps. Crespo skal ha tjent rundt 600.000 euro på besøket, Álvaro Pérez 500.000 euro, mens 200.000 euro gikk til selskapet Teconsa, et firma som skal ha fungert som stråmann for hele operasjonen.

Alt i alt skal det ha blitt fakturert for 7,4 millioner euro, mens de reelle kostnadene forbundet med besøket er beregnet til 3,2 millioner. Gjennom kommisjoner og overbetalte oppdrag skal millioner av euro ha godt i lommene på nettverks medlemmer.

Den 6. februar var det fem år siden etterforskningen i Gürtel-saken startet, en sak som betegnes som den største korrupsjonsskandalen i spansk demokratis historie.

Partido Popular er splittet på midten i abortspørsmålet. Mange av partiets folkevalgte er i likhet med opposisjonen imot det nye lovforslaget. Justisminister Alberto Ruiz-Gallardón og regjeringen insisterer likevel på reformen som gjør slutt på selvbestemt abort. Tirsdag 11. februar ble det stemt over forslaget etter at opposisjonspartiet PSOE hadde utfordret lovutkastet. PP hadde på forhånd forlangt at partiets medlemmer skulle holde seg til partiets offisielle kurs. Dermed vant de første runde. Den forestående lovbehandlingen i Kongressen er ventet utsatt til etter Europa-parlamentsvalget i mai.

Stemmegivningen i Kongressen ga støtte til PPs reformforslag, men den stilnet ikke kritikken blant partiets medlemmer, skriver avisen El País. Foruten å begrense retten til abort til overgrepstilfeller og når kvinnens liv og helse står i fare, ønsker partiet å fjerne retten til abort ved påvist misdannelse på fosteret. Sistnevnte punkt ble utfordret av opposisjonen, men heller ikke her ble det gjort endringer. Dermed går utkastet til en av Europas mest restriktive abortlover videre til lovbehandling og avstemning i nasjonalforsamlingen, en foreløpig første seier for Justisminister Alberto Ruiz-Gallordón (bilde) som har kjempet lovforslaget frem.

At partiet svingte partipisken før avstemningen og mer eller mindre påla sine representanter å stemme for forslaget, forsvares med at PP hele tiden har hatt endring av abortloven i sitt partiprogram. I følge ledelsen er det medlemmenes plikt å følge opp løftet fra før valget i 2011.

Ikke alle i PP er enige i denne retorikken. Regionspresidenten i Comunidad Valenciana, Alberto Fabra, sier til radiostasjonen Cadena Ser at folk ikke stemte på partiet på grunn av abortspørsmålet, men for å få landet ut av økonomisk nedgang. På direkte spørsmål svarer Valencia-presidenten at den enkelte representants samvittighet bør være avgjørende ved en avstemning og ikke hva partiet mener.

En rekke regionspolitikere fra PP har markert motstand mot forslaget. Tydeligst på dette har kanskje partiets regionspresident i Extremadura vært, José Antonio Monago, som var av de første til åpent å kritisere lovforslaget. Monago sa blant annet i sin nyttårstale at at ingen kan ta fra en kvinne retten til å bli mor, men ingen bør heller pålegge henne å bli det. Uttalelsen kom kort tid etter at statsminister Mariano Rajoy hadde bedt partimedlemmene om ikke å gå ut offentlig med personlig synspunkter. Etter det har flere av partiets profilerte politikere kritisert loven.

Før avstemningen 11. februar uttrykte også samtlige opposisjonpartier i Kongressen at de var imot loven. Reformen ble omtalt som alt fra «rettighetsberøvende» og «patriarkalsk» til «foreldet norm» og «fascist-reform». Nestleder i PSOE, Elena Valenciano, mente PP var i ferd med å skape nye skiller blant kvinner i Spania. I følge henne vil man med den nye loven få to typer kvinner i fremtiden, de som har råd til å reise til utlandet for å ta abort og de som blir nødt til å gjøre det i skjul her hjemme.

Forslaget til ny abortlov ble vedtatt av regjeringen fredag 20. desember etter å ha blitt utsatt i en rekke ganger. Lovforslaget skulle egentlig videre til behandling i parlamentet nå, men prosessen er igjen utsatt, denne gang til etter Europa-parlamentsvalget i mai. Dersom loven skulle bli vedtatt innebærer det at dagens lov settes til side, en lov PSOE og regjeringen Zapatero fikk innført i 2010 og som gir kvinner rett til selvbestemt abort inntil 14 uker ut i svangerskapet.

En spansk domstol har utstedt arrestordre på Kinas tidligere president og fire andre politiske ledere. Begrunnelsen for avgjørelsen er folkemordene som skal ha funnet sted i Tibet på 1980 og 1990 tallet. Reaksjonene fra Beijing har ikke latt vente på seg. Kinas utenriksdepartement mener domstolen har gjort feil og sier de forventer at Spania ordner opp i problemet.

Den nasjonale domstolen i Madrid (Audiencia Nacional) utstedte mandag 10. februar arrestordre på tidligere president i Kina, Jiang Zemin (blide), tidligere statsminister Li Peng og tre andre politikere fra kommunistpartiet. De fem er tiltalt for folkemord, tortur og forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med konflikten med Tibet på 1980 og 1990 tallet. Beslutningen kommer etter at Foreningen for støtte til Tibet i Spania og en tibetansk buddhistmunk med spansk nasjonalitet anmeldte forholdet i 2008.

Forholdet mellom Spania og Kina har vært anspent helt siden Audiencia Nacional i november i fjor gjorde alvor av anmeldelsen. Den spanske avisen El País skriver at arrestordren har gitt statsminister Mariano Rajoy (PP) og regjeringen en strid de ikke vil ha og som de ønsker å legge død så fort som mulig.

Det er imidlertid lite regjeringen på papiret kan gjøre med saken. Etter spansk lov kan enhver forbrytelse mot menneskeheten begått i Spania såvel som i andre land påtales ved spanske domstoler.

Skal noe gjøres må det med andre ord en lovendring til. Det vet Partido Popular som allerede har gått inn for å endre den aktuelle paragrafen. Partiet begrunner dette med et ønsket om å unngå det de kaller «uhensiktsmessige disputter som kun genererer diplomatiske konflikter». Tirsdag 11. februar forsøkte partiets representanter i Kongressen å få støtte for en lovendring. Den fikk de ikke. Samtlige av de andre partiene stemte imot forslaget.

Imellomtiden har Beijing lagt press på Madrid om å omgjøre arrestordren. Etter alt å dømme er sannsynligheten liten for at den 87 år gamle Jiang Zemin, landets president fra 1993 til 2003, noensinne havner på en tiltalebenk i Spania. Men dersom situasjonen skulle forverres er det mye som står på spill. I følge El País skal forsøket på å trekke Kinas tidligere ledere for retten ha skapt uro blant kinesiske investorer i Spania, som frykter de økonomisk konsekvensene av eventuelle sanksjoner fra hjemlandet.

Spanias eksport til Kina var i 2012 på over 3,7 milliarder euro. Samtidig ble det importert varer for rundt 17 milliarder.

Partido Popular vil sette ned merverdiavgiften på tyrefekting. Den kontroversielle «sporten» fikk i likhet med de fleste andre sektorer en momsøkning i 2012, en økning regjeringen nå ønsker å gjøre om. Reduksjonen skjer i forbindelse med at avgiftene for hele kultursektoren er oppe til vurdering. Angivelig jobbes det med et forslag om moms på 10 prosent istedenfor dagens 21 prosent. Også andre avgifter vurderes redusert. En komplett skattereform er ventet i mars, der lavere moms er ett av tiltakene.

Partido Popular har siden i fjor kommet med løfter om reduksjon av skatter og avgifter. Partiet er i utgangspunktet for et lavt skatte- og avgiftsnivå, men har grunnet landets økonomiske situasjon de siste to årene sett seg nødt til å sette opp skatter og avgifter på en rekke områder, inkludert inntektsskatt (IRPF) og merverdiavgift (IVA). Lavere offentlig underskudd og prognoser om økonomisk vekst i 2014 gjør at partiet nå er i gang med en skattereform der satsene skal reduseres på en rekke områder.

Regjeringen håper at lavere skatter vil stimulere forbruket og få fart på økonomien og sysselsettingen i landet. Finansminister Luis de Guindos har tidligere sagt at dagens modell ikke gir de riktige incentivene til å sikre økonomisk vekst. Derfor går regjeringen blant annet inn for at inntektsskatten skal tilbake til 2011-nivå og at momsen skal reduseres.

Innen kulturfeltet er allerede merverdiavgiften på salg av kunst vedtatt redusert fra 21 til 10 prosent. Mandag 10. februar ble det gitt løfter om at tyrefekting også skal få en tilsvarende avgiftsreduksjon.

At tyrefektingsindustrien er blant de første postene på regjeringens liste over avgiftsreduksjoner er ikke tilfeldig. Tyrefekting og okseløp fikk i november i fjor offisiell status som spansk kulturarv. Forslaget ble vedtatt av Partido Popular med støtte fra Unión del Pueblo Navarro (UPN). Selve initiativet til lovforslaget kom fra tyrefektingens egne representanter, med en underskriftskampanje der nærmere 600.000 spanjoler hadde skrevet under – inkludert statsminister Mariano Rajoy (PP) og tidligere regionspresident i Madrid, Esperanza Aguirre (PP).

Spania har i likhet med mange andre europeiske land en mørk fortid der jøder ble forfulgt og jagd ut av landet. I Spania skjedde dette på ordre av kongeparet Isabella I og Ferdinand II i 1492. Etterkommerne til de bortviste familiene kan imidlertid snart bli tilbudt spansk nasjonalitet. Det vil si rundt 3,5 millioner såkalte «sefardiske jøder», jøder med opprinnelse fra Den iberiske halvøy. Et lovforslag som gjør dette mulig skal nå til behandling i det spanske parlamentet.

Jødene som holdt til i Spania for over fem hundre år siden ble utvist av landet i forbindelse med gjenerobringen av Spania fra maurerne. Det fryktede kongeparet Isabella I og Ferdinand II, også kjent som «De katolske monarker», tvang kristendommen gjennom og krevde at den skulle være eneste religion i Spania. Muslimene var beseiret og alle som ikke bekjente seg til den kristne tro og lære måtte dra, jødene inkludert.

Regjeringen Rajoy (PP) har nå tatt første skritt i prosessen med å få en lov gjennom som skal gjenopprette historien. Tilbudet om spansk nasjonalitet skal gis til alle jøder som kan dokumentere at deres forfedre var fra Spania fra tiden før 1492. Antallet jøder som på denne måten kan «få tilbake» sin spanske nasjonalitet er estimert til 3,5 millioner. Det skal ikke være noe krav at nye statsborgere må si fra seg andre nasjonaliteter de måtte ha, noe som gjør tilbudet attraktivt for mange.

Nyheten om den nye loven har allerede ført til interesse fra jøder verden over. Flere israelske aviser skal ha skrevet om saken, blant annet avisen Yedioth Ahronoth som har trykket en liste over 5.200 jødiske etternavn som stammer fra familier i Spania og Portugal. Mange sefardiske jøder snakker fremdeles en type blandingsspråk (jødespansk) med innslag av spansk og andre iberiske språk som portugisisk, asturiansk og katalansk.

Arven etter forfedrene og den sefardiske kulturen skal være godt bevart hos familiene i generasjoner. Enkelte etterkommere skal også ha klart å ta vare på nøkkelen til huset der forfedrene en gang bodde. Men selv om nyheten om det spanske lovforslaget har skapt entusiasme hos mange, er det fremdeles for tidlig å feire ny nasjonalitet. Regjeringen vedtok fredag 7. februar et såkalt «forprosjekt» til loven. I følge avisen El País vil lovbehandlingen ta tid. En ny lov, dersom den blir vedtatt i parlamentet, vil sannsynligvis ikke være klar før om flere måneder.