Home Blog Page 656

Spania ut av tiår i «søvne» ?

Spania kunne vært et mer effektivt og konkurransedyktig land dersom samfunnet var innrettet på en annen måte. Det er konklusjonen i en ny rapport om livsmønstre, arbeidsliv og familieliv. I følge rapporten er spanjolenes forhold til tid preget av at de befinner seg i feil tidssone og lever i en form for konstant «jet lag», alltid ute av døgnrytme. Hva er så løsningen på problemet? Jo, å stille klokken en time tilbake, til det som er Spanias egentlig tidssone.

 

Et ekspertpanel har på oppdrag av Kongressen kartlagt spanjolenes levesett og organisering i samfunnet. Som en del av utredningen har man sett på muligheten for å skifte tidssone fra dagens sentraleuropeiske tid, tilbake til vesteuropeisk tid. Livsmønstrene og hvordan folk innretter seg i hverdagen regnes for å være påvirket av at Spania egentlig, geografisk sett, lever i feil tidssone. Arbeidsdagen er ikke slutt før i åttetiden på kvelden, middagen spises tidligst klokken ni og tv-underholdningen (primetime tv) begynner først klokken ti på kvelden og varer til midnatt og senere. Hadde man fulgt vesteuropeisk tid som Spania egentlig tilhører, kunne jobben vært slutt klokken syv, middagen på bordet klokken åtte og tv-kvelden i gang klokken ni. I forbindelse med den nye rapporten har Kongressen bedt regjeringen om å gjøre detaljerte undersøkelser av de sosiale og økonomiske konsekvensene av en eventuell endring tilbake til gammel tidssone.

 

Hvorfor er Spania i feil tidssone?

I en reportasje i den spanske avisen El País fortelles historien om hvordan Spania havnet i feil tidssone. Det hele startet med Den internasjonale meridiankonferansen i Washington i 1884 der verdens ledende nasjoner ble enige om et felles referansepunkt for tidsberegning. Man hadde lenge hatt et ønske om at midt på dagen på klokken (12:00) skulle samsvare med midt på dagen for solen (høyest på himmelen) og at dette skulle være en noenlunde lik standard over hele kloden. Resultatet ble en tidssoneinndeling der Greenwich-meridianen som går gjennom London skulle være den internasjonale standarden, nullmeridianen. Spania havnet innunder vesteuropeisk tid, sammen med Storbritannia, Portugal og Frankrike. Men midt under andre verdenskrig, i 1942, påla tyskerne Frankrike å skifte til sentraleuropeisk tid, med den konsekvens at Storbritannia og Portugal fulgte etter. Det samme gjorde Spania, men av ulik årsak. Storbritannia ville ikke risikere å være i en annen tidssone en sine allierte i Frankrike, mens Spania skal ha skiftet tidssone fordi diktatoren Francisco Franco ville vise sympati med Hitler. Etter krigen skiftet Storbritannia og Portugal tilbake til vesteuropeisk tid, mens Frankrike og Spania ble værende i den nye tidssonen, Frankrike fordi deler av landet geografisk sett befant seg i sentraleuropeisk sone, mens Spania beholdt den nye tiden fordi Franco ikke ønsket å endre tilbake.

 

Det at Spania ikke skiftet tilbake var en stor feil, i hvert fall dersom man skal tro ekspertene. Bare en brøkdel av landets areal befinner seg øst for nullmeridianen, hovedsakelig bare Balearene og Catalonia nordøst i landet. Mesteparten av den iberiske halvøy ligger med andre ord på vest side og tilhører slik sett vesteuropeisk tid. Dersom Spania i dag endrer tilbake til gammel tid, er ideen at spanjolene vil få en riktigere døgnrytme i forhold til solen.

 

Ikke nok å stille klokken

 

Den nye rapporten, som formelt ble vedtatt i Kongressen torsdag 26. september, legger vekt på at Spania med sin oppstykking av arbeidsdagen skiller seg fra resten av Europa på en måte som ikke nødvendigvis er positiv. Det understrekes samtidig at det ikke holder bare å skifte tilbake til gammel tidssone. Forandringene som foreslås anses som krevende fordi det handler om å endre hverdagsrutiner og måten folk lever på. Jobbtider og skoletider må endres og forholdene må legges til rette ellers i samfunnet. Noen av eksemplene som nevnes er innføring av maks en time lunsjpause, økonomiske insentiver som motiverer folk til å endre rutinene og tilpasse seg systemet og at firmaer som endrer arbeidstiden for sine ansatte skal få skattefradrag eller bli tildelt poeng som gir høyere anseelse i anbudskonkurranser. Med klokken en time tilbake og med reorganisering av samfunnet blir det anslått at spanjolene kan frigjøre opptil én og en halv time per dag. Samtidig vil arbeidsrutinene være forbedret, arbeidsdagen mer effektiv og Spania mer samkjørt med resten av Europa.  

Laveste inflasjon på fire år

0

Inflasjonen i Spania er for øyeblikket satt til 0,3 prosent, over ett prosentpoeng lavere enn i august og det laveste nivået på fire år. Det viser foreløpige beregninger fra det nasjonale statistikkbyrået INE basert på konsumprisindeksen. Tallene bekreftes først i oktober, men dersom beregningene stemmer betyr det at inflasjonen har gått ned med over tre prosentpoeng siden september i fjor da den generelle veksten i prisnivået var på 3,4 prosent. I følge INE skyldes den årlige nedgangen at man i september 2012 hadde et prishopp på konsumprodukter som følge av momsøkning. I tillegg har prisen på matvarer og alkoholfri drikke gått ned.

Forsøkte å sensurere tv-intervju

0

Amerikanske Bloomberg TV skal ha blitt presset til å fjerne deler av et tv-intervju de gjorde med Spanias statsminister Mariano Rajoy (PP). Rajoy og hans delegasjon, som for tiden er på rundreise i USA og Japan, skal etter intervjuet ha bedt om at deler av samtalen som handlet om korrupsjonsanklagene mot partiet ble fjernet. Bloomberg nektet imidlertid å følge oppfordringen og la i stedet hele intervjuet ut på internett.

 

Kilder hos Bloomberg sier til den spanske avisen El Mundo at Rajoys folk skal ha mislikt at statsministeren ble spurt om korrupsjonsanklagene og bedt dem fjerne denne delen av intervjuet. Tv-selskapet skal imidlertid ha vært klare på at dette var i strid med deres policy og at de derfor ikke kunne etterkomme ønsket. Rajoys delegasjon skal også før intervjuet ha forsøkt å få Bloomberg til å røpe hvilke spørsmål som ville komme, noe tv-selskapet avviste.

 

 

I løpet av intervjuet blir Mariano Rajoy (PP) spurt om korrupsjonssaken mot tidligere kasserer i partiet Luis Bárcenas og det skjulte regnskapet over donasjoner til partiet som PP skal ha hatt gående siden 1990-tallet. Intervjueren i Bloomberg vil blant annet vite hva Rajoy mente da han tidligere i år sa at eks-kassererens regnskapspapirer var falske «bortsett fra et par ting». Til det svarer statsministeren at enkelte deler av Bárcenas´ regnskapsføring var riktig, men at mesteparten var feil. Uten videre sammenheng går han deretter over til å snakke om regjeringens nye antikorrupsjonslovgivning. På nær sagt alle spørsmålene som handler om korrupsjon svarer statsministeren unnvikende og gjentar budskapet om at en nye lov er blitt vedtatt som skal forhindre korrupsjon i fremtiden. Rajoy blir også konfrontert med en spørreundersøkelse fra Spania der 72 prosent av de spurte svarte at de ikke trodde på statsministerens versjon av Bárcenas-saken. Til det varer Rajoy at han alltid jobber med å «endre prognosene» og viser til at regjeringen fikk snudd økonomien i Spania og vil nå jobbe for å snu folks meninger om partiet. Han blir også spurt om han kommer til å trekke seg dersom det blir bevist at de tre valgkampanjene han har bak seg som partileder ble ulovlig finansiert. Til det svarer Rajoy at «Det finnes ting som ikke lar seg bevise og at det derfor ikke gir mening å snakke om hva man vil eller bør gjøre dersom de skulle la seg bevise. Helt enkelt, de lar seg ikke bevise. Det forekom aldri ulovlig finansiering».  

 

Se intervjuet her.

PP tillater spydkasting på okse

0

Tyrefekting og okseløp er blant Spanias mest kontroversielle tradisjoner. I den lille byen Tordesillas i Castilla og León kombineres «leken» med spydkasting. Den som klarer å drepe den forvirrede oksen med spyd har vunnet konkurransen. I forbindelse med årets arrangement ble saken tatt opp i parlamentet i Madrid med forslag om et forbud mot slike tradisjoner. Onsdag 25. september ble forslaget nedstemt av regjeringspartiet Partido Popular.

 

Arrangementet Toro de la Vega skal ha forgått i Tordesillas siden middelalderen. Løpet følger en bestemt løype der en terget okse jages gjennom byens gater og ut i et åpent område. Rundt et hundretals utvalgte matadorer, noen til fots andre til hest, forsøker så med spyd å forhindre at oksen kommer til mål. Dersom den klarer å passere målstreken, får den lov til å leve. Arrangementet er svært kontroversielt, men fremdeles lovlig og får derfor politibeskyttelse mot dyrevernaktivistene som hvert år forsøker å stoppe arrangementet. Tordesillas har rundt 9.000 innbyggere, men den årlige konkurransen trekker langt flere mennesker. I følge spansk politi var rundt 50.000 samlet til årets løp som ble arrangert den 17. september.

 

 

I forbindelse med årets stevne kom opposisjonspartiene Izquierda Plural og PSOE med et forslag i Kongressen om å forby slike tradisjoner. Saken var til behandling i landbrukskomiteen, men ble avvist av PPs representanter. Avgjørelsen er uten tvil et nederlag for dyrevernere og alle andre som er imot arrangementet. Likevel er det ikke sikkert at en nye lov hadde betydd så mye. En talsperson for dyrevernpartiet Partido Animalista Contra el Maltrato Animal (Pacma) sier til media at man med dagens nasjonale lovgivning ikke kan regulere forholdet fordi slike saker er underlagt den enkelte regions myndighet. Vil man disse tradisjonene til livs må man først endre lovsystemet slik at saken blir et nasjonalt anliggende. Bare da kan et generelt forbud for hele Spania innføres. Kun to av Spanias 17 regioner har til nå innført forbud mot okseløp og tyrefekting, Kanariøyene i 1991 og Catalonia i 2010.  

En «kolonial anakronisme»

Statsminister Mariano Rajoy (PP) holdt onsdag 25. september tale i FN der han omtalte Gibraltar som en «kolonial anakronisme». Den spanske regjeringssjefen påpekte at Gibraltar allerede i 1963 stod på FNs liste over land som burde avkoloniseres. I følge Rajoy skaper statusen som britisk koloni problemer både for de som bor på Gibraltar og de som bor i grensebyen La Línea. Samme dag som statsministeren holdt talen, startet EU-kommisjonens sin inspeksjon av grensekontrollen mellom landene.

 

Under sin tale til generalforsamlingen i FN ga Rajoy tydelig uttrykk for at Spania ikke har gitt opp kampen om suverenitet over Gibraltar og inviterte Storbritannia til dialog om spørsmålet. Sist gang de to landene var i samtale var under G-20 toppmøtet i St. Petersburg i begynnelsen av september. Da ble de to statslederne enige om å isolere temaet og ikke la konflikten gå utover det gode samarbeidet mellom landene.

 

Samtidig med Rajoys tale i FN, startet EU-kommisjonen sin inspeksjon på Gibraltar. En gruppe inspektører har fått som mandat å vurdere grensekontrollen mellom de to landene og problemene knyttet til smugling, blant annet av tobakk som er langt billigere på Gibraltar enn i Spania. Også spørsmålet om økonomisk kriminalitet og hvitvasking av penger inngår i konflikten. Det antas at millioner av spanske euro hvert år gjemmes bort på kontoer og i firmaer registrert på Gibraltar. Spanske myndigheter mener landet fungerer som et skatteparadis for spanjoler og at gibraltarske myndigheter gjør lite eller ingenting for å forhindre problemet.

 

Spania har tidligere også bedt EU-kommisjonen om også å ta stilling til spørsmålet om de rundt 70 betongblokkene som Gibraltar dumpet i Algeciras-bukten i juli. Gibraltar har sagt at betongelementene ble lagt ned for å skape et kunstig rev som skal stimulere det marine livet i havet, mens Spania hele tiden har ment at dumpingen ble gjort for å hindre spanske trålfiskere i å fiske i området, et spørsmål som inngår i den pågående konflikten om fiskerettigheter i havet utenfor Gibraltar. Spania har også tatt opp det de mener er Gibraltars forsøk på å utvide landareal ved å fylle inn havneområder med sand, områder som skal være tiltenkt boligutbygging. Også spørsmålet om «bunkering» er blitt tatt opp og handler om at Gibraltar, angivelig mot god betaling, tillater offshore tanking for lasteskip i grenseområdene mellom de to landene.

 

 

Spørsmålet om Gibraltar var imidlertid bare ett av flere punkter Rajoy ønsket å ta opp i FN onsdag. Hovedformålet med talen var å argumentere for Spanias medlemskap i FNs sikkerhetsråd for perioden 2015 til 2016. Statsministeren påminnet forsamlingen om at Spania er den sjette største økonomiske bidragsyteren til FN og at landet har deltatt i en rekke prosjekter knyttet til arbeid med funksjonshemmede og i kampen mot fattigdom. Han la også vekt på at Spania siden 1989 har bidratt med 130.000 soldater til FNs fredsbevarende styrker. Rajoy snakket også om konflikten mellom Israel og Palestina og situasjonen i Syria.

Bankia kaster ut politikerne

Den spanske sparebanken Bankia har «sagt opp» rundt 800 av sine 1000 «eksterne» direktører. Banken som har eierandler i et utall spanske selskaper har innført forbud mot eksterne direktører, som politikere og representanter fra fagforbund. Direktører i bankens selskaper kan heller ikke ha andre betalte oppdrag utenfor banken. Bankia har blitt et symbol på spanske sparebanker med en uprofesjonell ledelse i hovedsak bestående av politikere. Bankia er en relativt ny konstruksjon fra 2010, hvor syv sparebanker fusjonerte og senere måtte reddes av den spanske staten. Banken ble den styrt av Rodrigo Rato fra Partido Popular. Den nå ganske så upopulære Rato satt som finansminister under regjeringen til Jose Maria Aznar. Det var Aznar-regjeringen som satte i gang mange av de tiltak og lover som satte i gang den «løssluppne» byggingen som førte til et totalt «krasj» i det spanske eiendomsmarkedet. Og Aznar regjeringen vedtok også nye lover ga kommuner og deres ordførere store fullmakter til selv å omregulere naturområder til boligfelt, noe som åpnet veien for mye korrupsjon.

Vil beskytte Sierra Helada

Alfaz del Pi kommune ønsker å hindre mer utbygging ved deler av Sierra Helada, naturreservatet som ligger i havgapet mellom Albir og Benidorm. Mer enn rundt fem mål (5.000m2) som grenseområdene opp mot naturparken skal omreguleres og vil skifte karakter fra å være bestemt for hotell- og boligutbygging til å være forbeholdt felles bruk (rekreasjon, sosiale og kulturelle formål). Hensikten med vedtaket er å beskytte det reservatet som regnes som ett av de viktigste bevarte naturområdene på Costa Blanca. I følge en uttalelse fra kommuneledelsen heter det at man ønsker å redusere de utbyggbare arealene i kommunen og utvide områdene som i dag er vernet.  

Prisen på strøm skal opp

0

Strøm skal bli dyrere i oktober. Det opplyser industriminister José Manuel Soria (PP). Økningen er på 3,1 prosent og skyldes konkurranse på leverandørsiden. Uten statlige subsidier ville økningen vært større. I tillegg til å ta noe av prisstigningen, lar staten sine avgifter ligge fast.

Det er fjerde gang i år at strømprisene stiger. Også i januar (+3), juli (+1,2) og august (+3,2) gikk satsene opp. Det siste året har imidlertid utviklingen også godt andre veien, i desember i fjor (-2,3) og i april i år (-6,6). Alt i alt er økningen fra oktober i fjor til oktober i år derfor ikke på mer enn 1 til 2 prosent. Sammenlikner man dagens prisnivå med nivået for ti år siden, er imidlertid økningen betraktelig. I følge tall fra bransjen gikk prisene på strøm i gjennomsnitt opp med 63 prosent fra 2003 til 2011.

Åpningstider overlatt til kommunene

0

Åpningstidene i butikkene bør i fremtiden kunne bestemmes av den enkelte kommune. Det mener Valencia-president Alberto Fabra (PP). Fabra begrunner forslaget med at kommunene bør få anledning til å tilpasse åpningstidene etter lokale behov. Tiltaket skal gi økt forretningsvirksomhet og mer turisme og inngår i en større handlingsplan for økonomisk vekst som ble presentert for regionsparlamentet tirsdag 24. september. Presidenten skal også ha benyttet anledningen til å kritisere PP-regjeringen i Madrid for å ha gitt Valencia en finansieringsplan som ikke er god nok. Comunidad Valenciana har de siste årene måttet gjøre store kutt i budsjettene for å nå regjeringens krav til innsparinger. I følge Fabra skyldes imidlertid ikke regionens økonomiske problemer at man har hatt for høye utgifter, men snarere at inntektene har vært for lave. En engasjert regionspresident skal ikke ha lagt noe i mellom, men bedt partifellene i Madrid om å komme opp med en bedre og mer rettferdig finansiering fremover.    

Gir byggetillatelse til Oslo Kommune

Rådhuset i Altea har gitt grønt lys for at Oslo kommune kan få bygge et sykehjem på Montemolar like nord for Altea sentrum. Kommunen sier i en pressemelding at de gir tillatelsen etter å ha sett over alle tekniske og juridiske aspekt rundt det hele. Oslo kommune har ønsket å bygge sykehjem på en uregulert naturtomt og dermed vært avhengig av dispensasjoner og omregulering for å få bygge.

Millioner på avveie

Prosessen har vært svært uryddig fra Oslo kommunes side og over 30 millioner kroner er «borte» siden prosjektet ble påbegynt i 2005. Tomtekostnaden utgjør rundt 3 millioner av dette og bare «granskningen» som ble gjort i 2010 av kommune kostet skattebetalerne 3.8 millioner kroner. Konklusjonen fra rapporten ble publisert i 2010, men ført forsøkt «sensurert» av Oslo kommunes advokat i Spania. Carmen Sanz som også er formann i «Det spansk-norske Handelskammeret». I rapporten stod det blant annet at ”Oslo kommunes økonomiske interesser ble ikke tilstrekkelig ivaretatt”.

Til tross for at tillatelsen nå ligger på bordet foreligger det i Oslo kommune ingen planer om å faktisk bygge noe i Altea. Prosjektet ble skrinlagt i 2010, etter en offentlig høring og oppvask hvor man forsøkte å finne ut av hvordan prosjektet var strandet og hvordan man kunne ha brukt så mye penger på «ingenting». Det foreligger fra Oslo kommunes side vedtak om å selge tomten og man håper derifra at det kan være enklere å selge det med en byggetillatelse.

 

Kontroversielt prosjekt: Dette bildet er fra den aktuelle tomten, her står det skrevet "Nei til bygging på uregulert mark".

 

Politisk bom og dårlige rådgivere

Oslo kommune kjøpte naturtomta etter at den i praksis ble pekt ut for dem av en PP-byråd i Altea forrige gangen de satt ved makten i Altea. Dette i følge en av konsulentene Oslo kommune brukte i prosessen. Denne avsløringen kom i rapporten som «Price Waterhouse and Coopers» gjorde om prosjektet. Da PP tapte valget i 2007 og ble erstattet av PSOE ble kommunen møtt med formelle krav som nordmennene var lite villige til å tilfredstille og dermed ble det heller ikke utstedt noen byggetillatelse. Etter at PP igjen kom til makten igjen i Altea (2011) så man igjen med mer velvillighet på prosjektet. Og SpaniaPosten skrev den gangen hvordan Oslo kan få grønt lys med ny ordfører i Altea. Noe det første den nye ordføreren gjorde den gangen var å sende brev til Oslo kommune hvor han oppfordret dem til å hente frem igjen sykehjemsplanene fra skuffen. Oslo kommune gjorde ingenting den gangen men i august ba ombudsmannen for Valencia-regionen Altea kommune om å utstede en byggetillatelse, noe man i Altea nå har gjort i håp om at prosjektet kan skape arbeidsplasser under byggeperioden.

 

Har stor del av skylden: Jan Egil Clausen var direktør for omsorgsbygg i perioden man valgte tomt og valgte "rådgivere". Han leide inn tidligere kolleger og kjente og betalte ut millioner til den uten at det var gjort noe reelt arbeide for pengene.

 

Altea kommune huser i dag et sykehjem drevet av Bærum kommune i samarbeide med Stavanger kommune. Det ble åpnet i 2002 og i sin tid fullfinansiert av den norske stat gjennom et stipend på ca. 38 millioner NOK fra husbanken.

Erling Folkvord som har vært folkevalgt i Oslo i over 20år,  har tidligere gitt ut boken «Vår korrupte hovedstad». Her har han viet et eget kapittel til saken hvor Oslo kommune har brukt over 30 millioner kroner på en uregulert tomt noen kilometer utenfor sentrum av Altea. Store summer er betalt ut til selskap som ikke eksisterte og utbetalinger av «sorte penger» har blitt kamuflert i regnskapet av kommunens egne folk. «Venner og kjente» ble plassert i sentrale posisjoner og som Folkvord skrev i boka.

 

SpaniaPosten har fulgt saken fra 2005, her er noen av våre saker:

Altea: Sykehjems-skandalen i bokform (2011)

Oslo kan få grønt lys med ny ordfører i Altea (2011)

Mistillit mot Sylvi Listhaug (FrP) (2010)

Oslo kommunes Alteaprosjekt: Lovbrudd og hemmelighold (2010)

Sykehjemsskandalen: Nekter å ha mottatt ”kickback” (2010)

Har Oslo kommune dummet seg ut i Altea? (2010)

Tok med hjertebarnet til Spania (2010)

Sykehjemsprosjektet i Altea: Dyr granskning (2010)

Sykehjemsprosjektet i Altea: Straff for å omtale ”vennskapskorrupsjon”? (2010)

Oslo kommune: Ber om at rapport sensureres (2010)

Kommunerevisjonen skal granske Altea-prosjektet (2010)

Altea: Oslo kommune hadde kjennskap til svarte penger (2009)

Altea: Tidligere omsorgsbygg direktør anmeldt (2009)

Sykehjemsprosjektet i Altea granskes av Kommunerevisjonen (2009)

Fikk penger av Oslo Kommune under anbudsrunden (2009)

Krever granskning av millionutbetalinger (2009)

Åpen høring om Oslo kommunes sykehjemsprosjekt (2009)

Rådhuset kritiserer Oslo kommunes advokat Carmen Sanz (2009)

Farse om Oslo kommunes planlagte sykehjem i Altea (2009)

Benny Borg tilbake i Spania

0

Artisten Benny Borg har for lengs lagt sin elsk på Spania og har blitt en fast gjest langs kysten med turneer her siden 2008. Benny Borg har markert seg med mange sterke, underholdende og personlige forestillinger preget av Johnny Cash, Cornelis Vreeswijk, Elvis Presley og med sin egen selvbiografiske forestilling, ”På livets karusell”. Nå i oktober er Borg tilbake med første forestillingen i Torrevieja 17. oktober og i Alfaz del Pi 18. oktober.

Torrevieja
Torsdag den 17. oktober kl.19.00 i Restaurante José Luis II (tidligere El Paraiso) 
Plaza de los Halcones 27.  Billetter på Scandigo Supermercado C/ Fuensanta 54. Billettpris: 25 €

Alfaz del Pi
Fredag den 18. oktober kl. 19.30 ( dørene åpnes kl.19.00) i Casa de la Cultura. 
Billetter for Alfaz del Pi selges hos Den Norske Bokhandelen i Afaz og i Bok Cafe`n i Albir. Billettpris: 25 €.

Calahonda (Marbella)
Onsdag den 23. oktober kl. 19.00 i Den Norske Sjømannskirken, El Campanario. 
Billetter hos Den Norske Sjømannskirken, El Campanario, Billettpris 25 €.

Les reportasjene fra Benny Borgs tidligere besøk i Spania:

En allsidig veteran (2011)

Benny Borg gleder seg til ny turne (2011)

På Livets Karusell med Benny Borg (2008)

 

Castellón: Nytt arkeologisk funn

0

Byggingen av et supermarked i Burriana (Castellón) er inntil videre satt på vent etter at byggearbeidere for noen dager siden kom over en muslimsk grav fra før kong Jaume I´s tid. I følge arkeologene handler det om en familie med tre voksne og to barn. Fordi alle fem lå med ansiktet vendt mot Mekka, antar man at graven er muslimsk. I tillegg vet man at funnstedet befinner seg i et området som gjenerobreren Jaume den første av Aragón (1208-1276) ga til den religiøse og militære ridderordenen Calatrava og at det før det skal ha ligget et muslimsk nekropolis på stedet. Benrestene befinner seg nå på byens arkeologiske museum, der de vil bli rengjort og undersøkt.  

Alicante
clear sky
18 ° C
18.4 °
17.4 °
62 %
3.6kmh
0 %
tir
22 °
ons
19 °
tor
16 °
fre
14 °
lør
13 °
Fuengirola
few clouds
15.8 ° C
15.8 °
15 °
70 %
7.7kmh
20 %
tir
19 °
ons
18 °
tor
15 °
fre
15 °
lør
14 °