Høye bølger, sterk vind og snø i høyden. Slik lyder for øyeblikket værvarslet fra spansk meteorologisk institutt, Agencia Estatal de Meteorología (AMET). Syklonværet «Stephanie» kom søndag 9. februar innover kysten nordvest i landet. Det merkes på værforholdene. Mest utsatt er stedene langs Atlanterhavskysten, men også Middelhavskysten og lenger syd i landet vil det neste døgnet bli berørt. Varselet for hele Comunidad Valenciana er satt til oransje som betyr fare for ekstremvær.

I provinsen Alicante og langs Costa Blanca er det også ventet sterk vind. Varselet ved kysten er midlertid «gult» som betyr mindre voldsomt vær og vil normalt ikke være til hinder for «vanlig aktivitet». Verre er det andre steder i landet.

Siden forrige uke har uværet herjet i Nord-Spania med store ødeleggelser blant annet i regionen Cantabria. I regionshovedstaden Santander er de materiale ødeleggelsene så store at kommunen har søkt om status som katastroferammet område. Samtidig har flere havner syd i Andalucia holdt stengt det siste døgnet på grunn av det dårlige været. I løpet av det neste døgnet er det foruten sterk vind mange steder, ventet mye nedbør og snø i høyereliggende områder. Veier og havner i flere regioner nord og nordvest i landet vil kunne bli stengt det neste døgnet på grunn av snø.

Kristne i Spania er ikke enige med Den katolske kirke i synet på homofili og abort. Det viser en ny internasjonal undersøkelse foretatt i tolv katolske land. Av de spurte i Spania svarer det store flertallet at de er for den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Det samme gjelder abortspørsmålet der de fleste svarer at de er helt eller delvis for abort. Kirkens øverste ledere i Spania mener på sin side at homofilt ekteskap er feil og at abort bør forbys. I følge resultatene i undersøkelsen er spanske kristne blant de mest liberale katolikkene i verden.

Den nye undersøkelsen er gjort av kommunikasjonsbyrået Bendixen & Amandi for den nord-amerikanske og spanskspråklige tv-kanalen Univision. I ett utvalg på ett tusen spanske katolikker svarer 64 prosent at de er for at personer av samme kjønn skal få gifte seg, mens 88 prosent sier at de er for abort enten helt eller delvis. I tillegg mener 73 prosent av de spurte at katolske prester bør ha lov til å gifte seg.

Resultatet er som avisen El País skriver langt unna oppfatningen til for eksempel den nyutnevnte spanske kardinalen Fernando Sebastián. Sebastián er anmeldt og risikerer å bli tiltalt for diskriminerende og hatefulle uttalelser etter at han tidligere i år sa i et intervju at homofili var en «defekt» som kunne helbredes med den rette behandlingen.

De siste årene finnes det en rekke eksempler på slike uttalelser fra kirkens ledere i Spania. Under en tv-sendt gudstjeneste i april 2012 kom biskop Juan Antonio Reig Plà med liknende uttalelser der han blant annet sammenliknet homofili med «sykdom» og «helvete».

Også kirkens syn på abort strider med det de fleste spanjolene sier i undersøkelsen. Det spanske rådet av biskoper uttalte nylig at «ingen har rett til å ta livet av et uskyldig menneske» og at uansett hvor restriktiv abortloven er vil den «alltid være urettferdig». Det siste var en kommentar til PPs nye abortlovforslag der abort bare skal være lov når kvinnen har vært utsatt for overgrep eller når hennes liv og helse er i fare. Undersøkelser viser at den nye loven møter generell motstand hos spanjoler flest. Kirken mener på sin side at lovforslaget ikke går langt nok i å beskytte det ufødte liv. Dersom loven blir vedtatt, betyr det slutten på kvinners rett til selvbestemt abort.

Rådet av biskoper ledes av erkebiskopen i Madrid, Antonio María Rouco Varela, som tidligere har sagt at han anser fri abort som et stort problem for Spania. Biskopen mener synet på abort sammenfaller med synet på homofilt ekteskap. Holdningen til abort ville i følge den kontroversielle biskopen vært annerledes, dersom troen på den tradisjonelle ekteskapsformen mellom mann og kvinne hadde stått sterkere i samfunnet. I følge han bør abort kriminaliseres og homofilt ekteskap forbys.

Slik det fremgår av undersøkelsen til Univision, møter den konservative holdningen til Den katolske kirke motstand fra mange kristne i Spania. Talsperson for den kristne organisasjonen Redes Cristianas, Evaristo Villar, er ikke overrasket over resultatene i undersøkelsen. Villar sier til El País at starten på et menneskeliv er et vitenskapelig spørsmål og at loven man har nå har ikke skapt spesielle problemer. Her siktes det til dagens abortlov som PSOE og regjeringen Zapatero innførte i 2010 og som gir kvinner rett til selvbestemt abort frem til 14 uker ut i svangerskapet. Villar sier til avisen at nettverket han representerer er imot PPs og justisminister Gallardóns nye lovforslag og vil at man beholder den loven man har i dag. Han mener i tillegg at den spanske kirken er utakt med folks oppfatning og at den trenger å komme nærmere realitetene i dagens samfunn og bli mer moderne.

Av landene i undersøkelsen er spanske kristne klart blant de mest liberale. I aldersgruppen mellom 18 og 34 år er for eksempel hele 83 prosent for homofilt ekteskap. Ser man derimot på gjennomsnittet for de 12 landene i undersøkelsen fremgår det at kun rundt 30 prosent er for homofilt ekteskap er på. Spania har med sine 64 prosent den mest liberale kristne befolkningen i den katolske delen av verden. Det ligger også godt over gjennomsnittet blant katolske land i Europa der bare gjennomsnittet ligger på 38 prosent. Afrikanske og asiatiske katolikker er gruppen som er sterkest imot homofilt ekteskap, en andel på henholdsvis 99 og 84 prosent.

Prinsesse Cristina avla lørdag 8. februar forklaring i bedragerisaken mot hennes mann Iñaki Urdangarín. Prinsessen står tiltalt for skatteunndragelse og hvitvasking av penger gjennom et firma hun eier sammen med ektemannen. Under rettsmøtet skal prinsessen ikke uventet ha vært avmålt i svarene og holdt seg til «manuskriptet». Den mest hyppige responsen skal ha vært av typen «Vet ikke», «Husker ikke» og «Jeg stolte på ektemannen». Prinsessen er den første kongelige i spansk historie som må stille i retten og forsvare seg i en straffesak.

Det kanskje sterkeste kortet i Infanta Cristinas forsvar kom fra advokaten som argumenterte med at prinsessen var husmor med fire barn, hadde full jobb ved siden av og i tillegg drev med representasjonsoppgaver på vegne av det spanske kongehuset, noe som blant annet gjorde at hun hadde mer enn hundre reisedager i året. Dermed ble det ikke tid til å sette seg inn i alt ektemannen drev med av økonomiske disposisjoner. Hun stolte på ham. Hennes deltakelse i forretningene var stort sett begrenset til å skrive under på papirer.

Helt siden etterforskningen av Iñaki Urdangarín startet i november 2011 har det vært tvil om prinsessens rolle i saken. I april i fjor fikk hun status som medtiltalt til underslag. Domstolen i Palma på Mallorca bestemte imidlertid senere at tiltalen skulle frafalles. I begynnelsen av januar i år ble hun imidlertid tiltalt på nytt, denne gangen for skatteunndragelse og hvitvasking av penger.

Begrunnelsen for den nye tiltalen var at prinsessen hadde brukt av midlene som ektemannen Urdangarín skal ha underslått. I oktober kom det blant annet frem at prinsessen hadde fått overført 150.000 euro til sin personlige konto, penger som kunne knyttes til bedragerispørsmålet. Videre skal hun, som eier av halvparten av firmaet Aizóon, ha bidratt til at ektemannen kunne gjøre sine disposisjoner. Prinsessens underskrift dukker angivelig opp på flere sentrale dokumenter i saken.

Prinsessen hadde i samråd med sine advokater valgt ikke å anke tiltalen denne gangen. Begrunnelsen for å godta et avhør i retten, skal ha vært ønsket om å renvaske seg og en gang for alle bli ferdig med saken.

Hvorvidt prinsessen lyktes med det gjenstår å se. Under rettsmøtet 8. februar skal hun ha hevdet seg uvitende til alle tvilsomme disposisjoner, enten det handlet om driften av selskapet Aizóon, finansieringen eller spørsmålene om skatt. Hun skal også ha sagt at hun ikke kjente til at kredittkortene hun hadde brukt var knyttet opp mot firmaets kontoer.

Dersom prinsessen blir trodd i sin forklaring, vil ektemannen med andre ord regne med å måtte stå til ansvar ikke bare for den påståtte økonomiske kriminaliteten men også for å ha tatt seg friheter overfor sin kone og det spanske kongehuset. Ektemannen har allerede sagt seg villig til å påta seg all skyld i saken og har tilbudt å tilbakebetale en større sum penger. Han har hele tiden ment at prinsessen er uskyldig og at hun må holdes utenfor saken.

Iñaki Urdangarín og hans kompanjong Diego Torres står tiltalt for bedrageri og underslag av 5,8 millioner euro gjennom nonprofit-organisasjonen Instituto Nóos. Urdangarín er beskyldt for å ha brukt sin status som inngiftet i kongehuset til å skaffe offentlige støtte til en rekke prosjekter ved instituttet, for deretter å overføre deler av pengene til seg og sin kone via firmaet Aizóon – et foretak hertugparet eier sammen. Urdangarín var allerede i mai 2012 klar til å kjenne seg skyldig i saken og tilbakebetale 3,7 millioner euro mot at han skulle slippe fengsel. Tilbudet ble imidlertid avvist av domstolen. For noen dager siden var han igjen villig til å forhandle. Da var summen på tilbakebetalingen høynet til seks millioner euro.

Spanias flaggbærer i Sotsji-OL, Javier Fernández, har måttet be om unnskyldning etter uttalelser om homofile. Den 22 år gamle kunstløperen sa rett før vinterlekene startet at lovene til vertslandet burde respekteres og at debatten om Russlands og president Vladimir Putins anti-homolovgivning kunne vente til senere. Kommentaren skapte sterke reaksjoner på hjemmebane med kritikk blant annet fra organisasjonen Observatorio contra la Homofobia som mente den olympiske komité i Spania burde ta affære og dementere uttalelsene. Fernández har etter det gått ut og beklaget hendelsen.

I intervjuet med El Mundo fredag 7. februar sier Fernández at «De olympiske vinterleker er sport og ikke politikk. Jeg har min mening og legger meg ikke opp det hver og en måtte tenke, men jeg tror, enten man liker det eller ikke, at man må respektere lovene til det landet man besøker. For meg er det heller ikke noe stort dilemma. Det er bedre om de homoseksuelle begrenser seg noe disse dagene under lekene og fortsetter med sine liv etterpå».

Den doble europamesteren beklaget uttalelsen senere samme dag og sa på sin Twitter-konto at han aldri hadde hatt noe imot homofile og at kommentaren han hadde gitt til avisen var tatt ut av sammenheng.

Den baskiske separatistgruppen ETA kommer med nye løfter i den pågående fredsprosessen i Baskerland. Etter at gruppen i 2011 erklærte slutten på de voldelige aksjonene, har det vært press mot dem om å levere inn våpen og avvikle organisasjonen. Hvorvidt det er disse absolutte kravene de nå har planer om å innfri blir ikke opplyst. I et kommuniké til den baskiske avisen Gara begrenser de seg til å si at de vil komme med «betydelige bidrag» i prosessen.

I den nye beskjeden sier den forbudte organisasjonen at de opplever at «statene» (Spania og Frankrike) blokkerer fredsprosessen, men at flere initiativ i baskernes hjemland har gjort at man likevel har kommet til et «vendepunkt». Her nevnes organisasjonen for ETA-fanger (EPPK), som har lagt frem krav om løslatelser og bedre soningsbetingelser for de over 500 medlemmene som sitter i fengslet, fredskommisjonen opprettet av Foro Social, som består av en rekke sivile organisasjoner i Baskerland, og demonstrasjonen i Bilbao 11. januar i år.

I sistnevnte markering deltok over ett hundre tusen mennesker med krav om bedre soningsbetingelser for ETA-fanger og løslatelser, inkludert en rekke politiske partier – deriblant representanter for regjeringspartiet i Baskerland. Markeringen var samtidig et signal til Partido Popular og Spanias statsminister Mariano Rajoy om å endre den steile holdningen til konflikten og komme på banene i fredsforhandlingene.

ETA er igjen er klare til å delta i forhandlinger om en løsning på konflikten og sier de ønsker å bruke dialogen til å legge frem spørsmål som «direkte berører organisasjonen».

Euskadi Ta Askatasuna (ETA) ble dannet i 1958 som en politisk militant organisasjon til kamp for et uavhengig og fritt Baskerland. Organisasjonen regnes for å stå ansvarlig for drapet på 829 personer, 343 av dem sivile. I en tv-sendt tale 20. oktober 2011 kunngjorde den gjenværende ledelsen at det var slutt på de voldelige aksjonene.

Det spanske økokrim (UDEF) har lagt frem nye bevis i korrupsjonssaken mot Gürtel-nettverket og regjeringspartiet Partido Popular. Det handler blant annet om en liste der det står oppført gaver som nettverket skal ha gitt i smøring til forskjellige PP-topper fra slutten av 1990-tallet og fremover. Habana-sigarer, vinkasser, flatskjermer, eksklusive fyllepenner, mobiltelefoner, reiser og hotellopphold er noe av det som nevnes. Ett av navnene på listen er tidligere president i Comunidad Valenciana, Francisco Camps.

De nye bevisene fra det spanske Unidad de Delincuencia Económica y Fiscal skal være omfattende. På listen over PP-medlemmer som skal ha mottatt bestikkelser fra det korrupte nettverket finner man blant annet Álvaro Lapuerta og Luis Bárcenas. Begge har vært kasserere i partiet. Sistnevnte er allerede tiltat i saken og har sittet i varetekt siden juni i fjor.

Navn på både parlamentsmedlemmer og medlemmer av partiets sentralstyre fremgår i det nye materialet. Det samme gjør tidligere statsråd og president i Asturias, Francisco Álvarez Cascos. Cascos har også vært kalt inn som vitne i saken, men nektet kjennskap til både godtgjørelser og skjulte regnskaper.

I de nye bevisene finner man også tidligere president i Valencia, Francisco Camps (bilde). Camps har tidligere vært siktet i en separat del av Gürtel-saken, men ble frifunnet etter bevisets stilling i 2012. Forrige gang handlet det om sko og dresser, mens bevisene denne gangen viser at Gürtel-nettverket har betalt fire netter for Camps på luksushotell i Madrid.

Gürtel-saken:

Caso Gürtel er en svært omfattende korrupsjonssak som ble innledet i 2009 og som handler om hvordan et nettverk av forretningsmenn og byggefirmaer har donert ulovlig høye beløp til Partido Popular og bestukket partiets politikere i en årrekke. Til gjengjeld har nettverket, dets firmaer og kontakter oppnådd gunstige eiendomskontrakter og oppdragsvirksomhet med forskjellige kommuner. Ved siden av lederne i Gürtel-nettverket, står en rekke medlemmer av Partido Popular tiltalt i saken. Partiets tidligere kasserer Luis Bárcenas, som i fjor ble avslørt med millionbeløp på konto i Sveits, er en av dem. På tiltalebenken finner man også ordføreren i Novelda og tidligere president i Valencia-parlamentet, Milagrosa Martínez, tidligere visepresidenten i Valencia, Vicente Rambla, tidligere kasserer i PP i Valencia, Yolanda García og tidligere visesekretær for PP i Valencia, David Serra.

Den 6. februar er det fem år siden saken startet. Tidligere dommer Baltasar Garzón åpnet etterforskningen med mistanke om korrupsjon i Partido Popular i Madrid, Comunidad Valenciana og på Solkysten. Nettverkets antatte hovedmann Francisco «Gürtel» Correa ble varetektsfengslet samme dag og satt i fengsel til sommeren 2012 da han slapp ut mot kausjon på 200.000 euro (ca 1,7 millioner kroner).

Correa skal ha vært registrert som nullskattyter i Spania i årevis og er ved siden korrupsjonstiltalen anklaget for å ha svindlet staten for opp mot 18 millioner euro bare i inntektsskatt. Han skal blant annet ha drevet et eventbyrå som etter hvert tok seg av alle PPs møter og arrangementer. I tillegg skal han ha fungert som et bindeledd mellom PP-politikere og andre firmaer i nettverket, en organisasjon som også har flere advokater på «lønningslisten».

Det siste året med avsløringer om ulovlig finansiering av PP i Bárceans-saken inngår også i dramaet. Kassereren Luis Bárcenas som de siste årene skal ha hatt ansvar for de skjulte regnskapene til partiet, ble tiltalt i Gürtel-saken i 2009 men slapp senere fri fra anklagene. Det varte imidlertid ikke lenge før nye beviser igjen gjorde at han havnet på tiltalebenken. Avsløringen om at han hadde rundt 40 millioner euro på konto i Sveits var ett av momentene. Bárcenas sitter i dag varetektsfengslet, tiltalt for korrupsjon, skattesvindel og hvitvasking av penger. Statsminister Mariano Rajoy og resten av regjeringen hevder Bárcenas har vært alene om ugjerningene, mens Bárcenas selv har pekt ut den ene PP-toppen etter den andre som medvirkende. Han har også bekreftet at han hadde ansvaret for partiets skjulte regnskaper.

Forbindelsen mellom Gürtel-nettverket og Partido Popular er svært omfattende og går helt tilbake til José María Aznars tid, statsminister i Spania mellom 1996 og 2004. I 2002 skal Francisco Correa ha stått som vitne i bryllupet til Aznars datter, mens selskapet hans Special Events sponset deler av arrangementet.

Nettverkets gave til Aznar-familien utgjør i likhet med gavene til Camps og de andre medlemmene av PP kun en brøkdel av det man antar har foregått av bestikkelser og korrupsjon. Alle biter av informasjon er imidlertid viktig for domstolene i en sak som betegnes som spansk demokratis største korrupsjonsskandale, men der svært få er villige til å snakke. Det er lagt frem bevis for at over 120 millioner euro har gått fra PP-styrte kommuner og regioner til nettverkets forbindelser. Beløpet gjelder kun offentlige midler som har kommet fra forskjellige administrasjoner. All skatteunndragelse kommer i tillegg.

Rundt 95 prosent av alle spanjoler mener korrupsjon i Spania er et generelt problem. Det viser en ny undersøkelse gjort på vegne av Europakommisjonen. Undersøkelsen viser at spanske innbyggere er blant de mest skeptiske i EU. Bare italienere og grekere har mindre tiltro til systemet. Den nye undersøkelsen inngår i EUs nye anti-korrupsjonsrapport som ble lagt fem mandag 3. februar.

Medlemslandenes korrupsjon koster EU rundt 120 milliarder euro i året, omtrent like mye som unionens eget budsjett. I følge EU-kommisjonens Cecilia Malmström (bilde) har ikke finanskrisen hjulpet på problemet, snarere tvert om. Den svenske EU-politikeren kunne under fremleggelsen av den nye rapporten opplyse at man hadde indikasjoner på at korrupsjonen i EU har gått opp under krisen. Hun antydet også at korrupsjonen i seg selv var noe av årsaken til at det i det hele tatt hadde gått dårlig med EU-landenes økonomier.

I rapporten blir korrupsjon betegnet som et globalt problem som landene i EU på ingen måte er immune mot. Korrupsjonen inntar forskjellige former og varierer fra nasjons til nasjon, men gjør seg gjeldene hos alle medlemslandene. Problemet betegnes som ødeleggende for det enkelte lands politiske styring, for forvaltning av offentlige midler og for markedets konkurransedyktighet. «I ekstreme tilfeller» påvirker det også folks tillit til demokratiske institusjoner og prosesser.

På det siste punktet vil spørreundersøkelsen som er gjort blant EUs innbyggere kunne tjene som en viss indikasjon. I undersøkelsen svarer hele 76 prosent av de spurte (alle landene iberegnet) at de tror korrupsjon er et generelt problem for EU. Ser man på de forskjellige landene kommer Spania tredje dårligst ut etter Italia og Hellas. Mens 95 prosent av spanjolene mangler tiltro til landets institusjoner er den tilsvarende andelen hos italienere på 97 prosent og hos grekere på 99 prosent.

De nordiske landene skal være de eneste av EU-landene som skiller seg ut nevneverdig. I Danmark svarer 75 prosent av de spurte at de tror korrupsjon kun forekommer unntaksvis. For Finland er denne andelen 64 prosent og i Sverige 54 prosent.

Målet med EU-kommisjonen nye rapport er å bedre situasjonen hos medlemslandene. Kommisjonen vedkjenner samtidig at mange av tiltakene som bør iverksettes mot korrupsjon vil være et nasjonalt anliggende. Samtidig heter det at det er i unionens «felles interesse» at alle medlemslandene har en effektiv anti-korrupsjonspolicy og at EU vil bidra til at det enkelte land får på plass gode ordninger.

For Spanias del ble en ny lov vedtatt i november i fjor (La Ley de Transparencia, Acceso a la Información Pública y Buen Gobierno), der hensikten er å forebygge korrupsjon og legge til rette for mer gjennomsiktige prosesser i det politiske systemet, inkludert hos det enkelte politiske parti. Tiltroen til den nye loven har imidlertid vært begrenset av at regjeringspartiet Partido Popular, som står bak loven, selv befinner seg midt i en større korrupsjonssak uten å vise vilje til den samme åpenheten de har forfektet i den nye loven.