Tidligere redaktør i El Mundo, Pedro J. Ramírez, beskylder Partido Popular for å drive kontroll med spanske aviser. Redaktøren måtte nylig trekke seg på grunn av avisens dårlige økonomi. I følge Ramírez er imidlertid det bare en side av saken. Den tidligere avissjefen hevder at det er avisens dekningen av korrupsjonsskandalene i PP som er den egentlige grunnen til avskjedigelsen.

El Mundo er regnet som en konservativ og PP-vennlig avis og har mer eller mindre støttet partileder Mariano Rajoy i de siste tre parlamentsvalgene. I et intervju med The New York Times sier den avgåtte Ramírez at han hadde et godt forhold til Rajoy helt frem til han ble statsminister.

Avisen har de siste to årene fulgt PPs korrupsjonsskandaler tett og blant annet bidratt med svært kompromitterende informasjon om statsminister Mariano Rajoy. I følge Ramírez var det dette som kostet ham jobben.

«Dette er et eksempel på maktbruk fra en regjering som ønsker å sende en beskjed, ikke bare til El Mundo, men til hele mediasektoren, om at alle som opptrer på en måte regjeringen ser på som upassende vil måtte betale for det» sier Ramírez. Han mener dette har vært spesielt graverende under regjeringen Rajoy, som han hevder har utnyttet tiden med svak økonomi til å presse media til «lydighet, underdanighet og selvsensur».

Den avgåtte redaktøren går ikke nærmere inn på hvordan dette konkret skal ha ført til hans oppsigelse. Den spanske storavisen skal ha lidt økonomisk under krisen, blant annet på grunn av sviktende annonseinntekter og problemer med omlegging til digital betalavis. Ramírez beskylder Rajoy for å ha drevet heksejakt på ham og redaksjonen og at dette skal ha startet etter at Ramírez gjorde et fire timer langt intervju med partiets tidligere kasserer Luis Bárcenas. Intervjuet førte til at PP-ledelsen og Rajoy ble satt i et svært dårlig lys. Rajoy reagerte senere med å beskylde El Mundo for å ha «manipulert» informasjon fra en «kriminell kilde».

I likhet med andre aviser har El Mundo skrevet om etterforskningen av den korrupsjonstiltalte og varetektsfengslede eks-kassereren. Avisen har hatt en aktiv rolle i å avsløre hvordan Partido Popular helt siden 1990-tallet skal ha operert med doble regnskap. Det er blitt skrevet om Bárcenas´ bokføring av ulovlig donasjoner til partiet fra næringslivet og aktører innen bygge- og eiendomsbransjen i Spania. I den sammenheng er det også blitt skrevet om bonusutbetalingene som skal ha gått til medlemmer av partiledelsen og der Mariano Rajoy angivelig er blant de som har mottatt konvolutter med kontanter fra Bárcenas.

Samtidig med avsløringene om korrupsjon hos regjeringspartiet har El Mundo slitt økonomisk. I november 2013 skal eierselskapet RCS MediaGroup ha måttet gå inn med 400 millioner euro for å redde avisen. Dette skal være den offisielle forklaringen på hvorfor Ramírez måtte gå, noe han selv ikke benekter men heller ikke bekrefter.

Den avgåtte avissjefen sier han ikke ønsker å fremstille seg selv som en martyr eller et offer. Likevel mener han at det som har skjedd med El Mundo er et «symptom» på hvordan demokratiet i Spania er på vei til å forringes under statsminister Mariano Rajoy. På spørsmål om ryktene om en fallskjerm på 20 millioner euro, svarer den avgåtte El Mundo-sjefen at han heller ville ha endt sine dager i avisen enn å få penger for å trekke seg som redaktør. Pedro J. Ramírez har vært sjef i El Mundo i nærmere 25 år, en avis han selv var med på å starte i 1989.

Lørdag 1. februar tok titusener av mennesker til gatene i Madrid i protest mot Partido Populars nye abortlov. Demonstrasjonen er den første store markeringen siden regjeringen i desember la frem lovforslaget som gjør slutt på selvbestemt abort. En rekke kvinneorganisasjoner var representert, støttet av opposisjonspartiene i Kongressen og spanske fagforeninger.

Markeringen i Madrid er den største demonstrasjonen siden justisminister Alberto Ruiz-Gallardón 20. desember i fjor presenterte regjeringens forslag til ny abortlov, en lov som kun tillater abort ved overgrep eller når det er fare for kvinnens liv og helse. Demonstrasjonen der tusenvis av kvinner og menn i alle aldre deltok skal ha fått svar fra PPs landsmøte i Valladolid samme kveld. Justisminister Ruiz-Gallardón som har ledet arbeidet med reformen forsikret forsamlingen om at protestene ikke kom til å stoppe regjeringen.

«Dere har mitt personlige løfte om at det ikke finnes et eneste rop eller en fornærmelse som får denne regjeringen til fravike sitt løfte om å oppfylle programmet med å regulere kvinnens og den unnfangedes rettigheter» sa justisministeren som la til at spørsmålet om abort ikke handlet om «moral» eller å holde valgløfter, men om «forsvar av grunnleggende rettigheter».

Paradoksalt nok er forsvar av rettigheter det samme argument som brukes av motstanderne av loven. Leder av opposisjonspartiet PSOE, Alfredo Pérez Rubalcaba, kritiserte tidligere i år PPs abortlov som ett eksempel på hvordan regjeringen generelt er i ferd med å undergrave spanjolenes rettigheter.

Først kom arbeidsreformen som fratok arbeidstakere rettigheter de hadde kjempet for i årevis. Så kom loven om borgersikkerhet som i følge opposisjonlederen er en ren ordenslov der politiet får utvidet rett til å gripe inn overfor demonstranter og slå ned på politisk motstand. Deretter kom loven om privat sikkerhet som gir private vaktselskaper rett til å forfølge, anholde og ransake folk på åpen gate. Tilslutt kom abortloven som fratar kvinner retten til selvbestemt abort.

Demonstrasjonen i Madrid fikk i følge avisen El País støtte fra flere europeiske byer. Markeringen skal også ha vært motivert av to andre protester fra den siste tiden, nærmere bestemt aksjonen mot byggingen av en stor og kostbar aveny i nabolaget Gamonal i Burgos nord i Spania og mot privatiseringen av sykehus i Madrid. I begge kommunene ha PP måttet gjøre om på sine vedtak på grunn av massive protester fra innbyggerne.

Forslaget til nye abortlov er i disse dager ute på høring der blant annet alle landets autonome regioner skal gi tilbakemelding. Flere regioner har allerede antydet at de ikke støtter prosjektet. I tillegg har forslaget møtt motstand innad i PP, hvor en rekke sentrale partimedlemmer har tatt til orde mot loven. Mye tyder derfor på at det nye lovforslaget kommer til å gjennomgå endringer før debatten starter i Kongressen. Blant annet har det vært antydet paragrafen som forbyr abort ved påvist misdannelse hos fosteret skal endres slik at inngrep tillates i slike tilfeller. Behandlingen av loven vil trolig bli utsatt til etter Europa-parlamentsvalget i mai.

Antall selvmord i Spania gikk i 2012 opp med 11,3 prosent fra året før. Det viser tall fra Instituto Nacional de Estadística (INE), offentliggjort fredag 31. januar. 3.539 personer begikk selvmord, det høyeste antallet siden 2005. Av disse var 2.724 menn og 815 kvinner.

Økonomiske nedgangstider og høy arbeidsledighet har de siste årene gjort livet vanskelig for mange spanjoler. Likevel er det ingen tydelig sammenheng mellom dette og økningen i antall selvmord. Det finnes eksempler på at husutkastelser har vært oppgitt som årsak til selvmord (personer som har måttet forlate sine hjem fordi de ikke har hatt økonomi til å betale boliglån eller husleie). Uoffisielle tall viser at det forekom syv slike dødsfall i 2012. Tallet er imidlertid for lavt til å kunne forklare økningen i selvmordsraten.

I følge ekspertuttalelser i avisen El País må man lete andre steder for å finne svar. Psykiater Santiago Durán-Sindreu ved Hospital de Sant Pau i Barcelona sier til avisen at det er en tilfeldig sammenheng i tid mellom økonomisk nedgang og økt selvmordsrate. Durán-Sindreu som jobber med å forebygge selvmord ser heller ikke på økningen fra 2011 til 2012 som dramatisk. Tallene beveger seg noe opp og ned, men holder seg innen et visst nivå som også var det samme før krisen. Likevel mener han det er grunn til å reagere på økningen og at helsemyndighetene bør ta tallene alvorlig. Han etterspør en plan for forebygging av selvmord slik man har i andre EU-land og slik man nylig har kommet i gang med i Catalonia.

Selvmord utgjør den største dødsårsaken blant de «eksterne årsakene» og har siden 2007 ligget høyere enn dødsfall i trafikken. Denne endringen skyldes imidlertid den sterke nedgangenen i dødsfall i trafikken og ikke en økning i antall selvmord. I 2012 døde 1.915 personer i trafikkulykker. I 2000 var tallet 4.173.

Sammenlikner man Spania med andre land i verden er nivået på selvmord ikke spesielt høyt. I følge en oversikt for 2011fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) er det 6,2 selvmord per 100.000 innbyggere i Spania. Selvmordsraten er for eksempel høyere i både Danmark (10,1), Sverige (11,7 (2010)), Norge (12,1) og Finland (16,4). Høyest på statistikken av de 34 landene som står oppført ligger imidlertid Japan (20,9), Ungarn (22,8) og Sør-Korea (33,3).

Illustrasjon: INE 2014

Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg roser Spania for løslatelsen ETA-fangen Inés del Río Prada. Den terrordømte aktivisten ble satt fri dagen etter at menneskerettsdomstolen hadde slått fast at den såkalte Parot-doktrinen som holdt henne fengslet var i strid med menneskerettskonvensjonen. Løslatelsen skjedde 22. oktober i fjor. Hun hadde da sittet i fengsel i 26 år. Etter det er ytterligere 71 ETA-fanger løslatt med samme begrunnelse.

Strasbourg-domstolens president Dean Spielmann (bilde) sier i en uttalelse at det ikke ville vært mulig å følge opp dommen raskere enn det Spania har gjort. Han karakteriserer domstolenes besluttsomhet som et eksempel til etterfølgelse og legger spesiell vekt på at løslatelsen skjedde tross sterkt politisk press fra regjeringen.

Partido Popular og regjeringen Rajoy ba først spanske domstoler om ikke å følge opp avgjørelsen. PP mente dommerne måtte vente til saken var behandlet av høyesterett i Madrid. Partiet ga også klart uttrykk for at de var imot dommen og så på Parot-doktrinen et nødvendig hjelpemiddel i kampen mot ETA. Statsminister Mariano Rajoy sa etter dommen at menneskerettsdomstolen hadde tatt «feil» og karakteriserte avgjørelsen som «misforstått».

Regjeringens anmodningen om å vente med løslatelsene ble imidlertid ikke fulgt. Senere kom også høyesterett frem til at dommen måtte respekteres. Da var allerede elleve ETA-fanger løslatt.

Parot-doktrinen er anvendt i det som regnes som spesielt alvorlige straffesaker og betyr at det vanlige kravet til redusert soning i praksis ikke får anvendelse. I likhet med mange andre land har Spania et straffeutmålingssystem der folk på papiret kan idømmes flere tusen år i fengsel, mens den reelle maksimumsstraffen er på 30 år. Ved å la fradraget i straff som er opparbeidet under soning gjelde for det kunstig høye antallet år og ikke for maksimumsstraffen på 30 år, kan fengslede holdes innesperret lenger enn loven egentlig gir anledning til. I følge Strasbourg bryter dette med menneskerettskonvensjonens artikkel 5.1 (Retten til frihet og sikkerhet) og artikkel 7 (Ingen straff uten lov). Doktrinen er oppkalt etter en høyesterettsdom fra 2006, som på denne måten hindret løslatelse av tidligere ETA-medlem Henri Parot, dømt til nærmere 4800 år i fengsel.

Den spanske reiselivsbransjen opplevde en markant vekst i 2013 og næringen utpeker seg ut som Spanias viktigste konkurransefortrinn i forsøket på å gjennreise landets økonomi. Turistene la igjen i Spania 59.082 millioner euro i fjor.

“Noe koker på internett» heter det på websiden til BulliPedia, verdens største nettbaserte leksikon om mat og kjøkken. Bak prosjektet står den spansk-katalanske mesterkokken Ferran Adrià, kjent fra gourmetrestauranten El Bulli på Costa Brava. Restauranten er nedlagt, men kunnskapen om matlaging har Adrià tatt med seg videre i flere innovative prosjekter. Ett av dem er det nye leksikonet, et arbeid som startet i 2012 og som lanseres «snart» skal man tro nettsiden.

BulliPedia vil bli et interaktivt nettleksikon, tenkt som et verktøy for matlaging der det er samlet, registrert og ordnet kunnskap om mat og matlagingens historie i den vestlige verden. I følge initiativtager og prosjektleder Ferran Adrià ble ideen til under arbeidet med kokeboken El Bulli 2005-2011, et syvbinds verk med oppskrifter fra den berømte restauranten.

Under en presentasjon av prosjektet i Madrid sier Adrià at teamet ønsket å analysere hva matlaging egentlig er, en jobb som kanskje kan virke enkel jobb, sier han, men som ikke er det. Han viser til at det finnes masse kategorier av produkter, råvarer, verktøy og teknikker og er overbevist om at mer kunnskap om kokkekunsten og dens historie vil endre vår måte å lage mat på.

Et team på 70 mennesker jobber på prosjektet. Til arbeidet har man benyttet bøker som går helt tilbake til 1200-tallet, vært i kontakt med eksperter på forskjellige områder og samarbeidet med universiteter for å samle inn så mye relevant informasjon som mulig. Fra og med 15. februar inviteres også publikum til å komme med innspill til prosjektet. Leksikonet vil bli tilgjengelig både på internett og som applikasjonsprogram til nettbrett.

Foto: Ferran Adriàs oliven i flytende form, David Monniaux.