Caja de Ahorros del Mediterráneo (CAM) gikk fra å være en av Spanias sterkeste sparebanker til å bli en skandalebank med milliarder av euro i gjeld. Tapene skyldes i stor grad bankens feilslåtte investeringer i bygge- og eiendomsbransjen. Den spanske sentralbanken skal ved tre anledninger ha advart banken mot satsingen i eiendombransjen men ledelsen skal ikke ha lyttet til rådene. Tvert imot satset banken enda mer av kundenes penger på eiendom.

Skandalen i CAM går angivelig helt tilbake til perioden 2004-2006 da banken fremdeles gikk i pluss. Banken skal da ha blitt advart mot sin uforholdsmessig tunge pengeplassering i eiendomsmarkedet. Istedenfor å lytte til rådene skal de ansvarlige i banken ha økt investeringene og kastet seg ut i nye risikofylte prosjekter. I 2004 skal CAM ha hatt rundt 20 % av bankens kapital investert i eiendomsmarkedet. Dette gikk opp til 25 % det påfølgende året og 30 % i 2006.

I følge sentralbanken, som legger hele skylden for de enorme tapene på bankens egen ledelse, var det lite man kunne gjøre fordi banken i disse årene fremdeles kunne vise til positive tall. Mye tyder imidlertid på at banken allerede da var på god vei nedover.

Det hele endte med at staten i 2011 måtte gå inn og ta over styringen. Banken ble deretter tilført over 5,2 milliarder euro i ny kapital som en del av avtalen med den nye eieren Banco Sabadell. Hvor mye Banco Sabadell selv har måttet skyte inn er fremdeles uklart, men beløpet er blitt beregnet til et sted mellom 2,6 og 2,7 milliarder euro. Det endelige redningspakken for banken er med andre ord anslått til å ligge på rundt 8 milliarder euro (ca. 64 milliarder kroner).  

Minst seks personer fra CAMs tidligere ledelse sitter i dag på tiltalebenken. I tillegg til uforsvarlig forvaltningen av kundenes penger, er ledelsen anklaget for bedrageri og underslag av flere millioner euro. Tidligere president i banken Modesto Crespo er sammen med tidligere direktør Roberto López Abad og underdirektør María Dolores Amorós blant annet beskyldt for å ha sikret seg lukrative pensjonsavtaler på et tidspunkt da det var klart at banken var i alvorlige økonomiske problemer. De tre er mistenkt for dokumentforfalskning og bedrageri og har fått sine pensjonsavtaler satt på vent. I tillegg er den tidligere prosjektlederen for CAM eiendom, Daniel Gil, sammen med López Abad, tiltalt for grovt underslag i forbindelse med eiendomsinvesteringer i Mexico på rundt 4 milliarder euro. Penger skal også ha gått tapt på prosjekter i Den dominikanske republikk og på ferieøya Tenerife. CAMs gamle ledelse står i dag konfrontert med et foreløpig erstatningskrav på 35 millioner euro.

CAM ble overtatt av katalanske Banco Sabadell i desember 2011 for symbolske én euro. Den gamle Alicante- og Murcia-baserte sparebanken sluttet offisielt å eksistere som egen bank i mars 2012.

Dersom PP-regjeringen ikke tar hensyn til oppslutningen om uavhengighet i Catalonia kan Spania får et stort problem. Det uttalte regionspresident Artur Mas under feiringen av Catalonias nasjonaldag (La Diada) 11. september. I følge regionale myndigheter deltok intet mindre enn 1,6 millioner mennesker i markeringen. Det er andre år på rad at så mange mennesker tar til gatene for katalansk uavhengighet. Økt selvstendighet har blitt et stadig mer aktuelt spørsmål. Med årets markering ønsket katalanerne å vise at det ikke lenger finnes noen vei utenom folkeavstemning om uavhengighet i 2014.

I anledning dagen ble det arrangert en 400 kilometer lang menneskekjede tvers gjennom hele Catalonia. Arrangementet var nøye planlagt og en rekke veier ble stengt slik at flere hundre tusen mennesker kunne stå side om side og holde hånd gjennom 86 kommuner fra Alcanar i sør til La Jonquera i nord . Menneskekjeden gikk også gjennom Catalonias hovedstad Barcelona der man regner med at så mange som en halv million mennesker var ute i gatene for å feire dagen.

Spørsmålet om uavhengighet for Catalonia møter sterk motstand hos Partido Popular. Artur Mas (CiU) og statsminister Mariano Rajoy (PP) har holdt flere møter der de har forsøkt å komme frem til enighet om en slags mellomløsning. På ett tidspunkt skal blant annet den katalanske presidenten ha sagt seg villig til å utsette folkeavstemningen til 2016. Dette har imidlertid skapt reaksjoner på hjemmebane der mer tydelige uavhengighetspartier har ment at avstemningen bør holdes til neste år, et standpunkt som nå ser ut til å være styrket. I 2014 vil det være 300 år siden Catalonia mistet sin suverenitet til Spania i den spanske arvefølgekrigen.

Polop kommune har søkt regionale myndigheter om konsesjon på å få innlagt gass. Selskapet Gas Natural Cegas skal allerede være engasjert som leverandør, men prosjektet mangler godkjennelse fra Generalitat Valenciana. Arbeidet er beregnet å koste i overkant av 332.000 euro og er et tilbud til alle husstander i Polop, samt enkelte andre områder som er tilsluttet kommunen. Dersom alt går etter planen vil Polop få innlagt gass før Benidorm drøye ti kilometer unna. I følge kilder til avisen Información har Benidorm lenge ønsket å installere gass, men skal grunnet politisk uenighet ikke ha kommet videre med prosjektet.

PPs kommuneledelse i La Nucía har vedtatt å sette opp prisen på vann med 30 til 40 prosent. Opposisjonspartiet PSOE reagerer på økningen og mener kommunen er i ferd med å bli én av de dyreste i Valencia-regionen. Partiet påpeker at ledelsen for bare to måneder siden økte avgiftene på tømming av søppel og at en økning av prisen på vann vil gå utover økonomien til kommunens innbyggere. Avgiftsøkningene representerer i følge opposisjonen et løftebrudd fra ordfører Bernabé Cano (PP) som under forrige valgkamp skal ha lovet gratis infrastruktur til velgerne.

På grunn av dårlig økonomi har kommuneledelsen i La Nucía vedtatt store økninger i så vel vann- og renovasjonsavgifter som i den kommunale vei- og eiendomsavgiften. Innbyggerne i kommunen deltok tidligere i år i en underskriftskampanje mot ledelsens avgiftspolitikk der det ble samlet inn rundt tusen underskrifter. Et overslag som ble presentert i avisen Información i mai viste at en husstand i La Nucia i år sammenliknet med i fjor kunne komme til å måtte betale mellom 300 og 400 euro mer i kommunale avgifter.

Spania mottok mandag 9. september den ærefulle internasjonale prisen Franklin D. Roosevelt International Disability Rights Award. Landet tildeles prisen for dets årelange innsats i kampen for funksjonshemmedes rettigheter og inkludering i samfunnet. Prisen ble overbragt av representanter for Franklin and Eleanor Roosevelt Institute og Lantos Foundation for Human Rights and Justice i en seremoni som ble holdt i FNs hovedkvarter i New York. Spanias dronning Sofía tok imot prisen på vegne av nasjonen, en pris som er på 50.000 euro og som går til den spanske organisasjonen for funksjonshemmede Comité Español de Representantes de Personas con Discapacidad (CERMI).

Spania skal ha vært ett av de første landene i verden til å undertegne FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter. I følge landets helse og sosialminister Ana Mato (PP), som også var tilstede under utdelingen, har Spania de siste årene lagt til grunn en modell der man forsøker å samarbeide med interesseorganisasjonene for funksjonshemmede på alle administrative nivåer. Ministeren mener Spania kan se tilbake på en utvikling de siste førti årene der landet har gått fra å betrakte funksjonshemmede som «behandlingstrengende objekter» til «rettighetshavende borgere».     

Informasjon ser stadig ut til å forsvinne i korrupsjonssaken mot den tidligere kassereren i Partido Popular, Luis Bárcenas. PP er flere ganger blitt bedt om å legge frem materiale i saken, informasjon som senere viser seg å være fjernet eller slettet. Det siste som nå er kommet frem er at avtalebøkene til Bárcenas også er blitt ødelagt.

I august ba dommeren i Bárcenas-saken PP om å overlevere to av datamaskinene som den tidligere kassereren hadde brukt da han jobbet for partiet. Da maskinene kom frem var den ene harddisken borte, mens den andre var blitt erstattet. De opprinnelige harddiskene var blitt fjernet i april, med den begrunnelse at maskinene var klargjort til bruk for andre ansatte i partiet. Nylig ble det klart at en tredje datamaskin som Bárcenas disponerte fikk minnet slettet så sent som i juli, seks dager etter at eks-kassereren ble varetektsfengslet.

Protokollen over hvem som kommer og går i partiets hovedkontor i Madrid er også borte, det samme gjelder avtalebøkene til Bárcenas som hans gamle sekretær skal ha oppbevart. Sekretæren forklarte i retten tirsdag 10. september at bøkene var blitt ødelagt på hennes eget initiativ fordi hun ikke lenger anså dem for å ha noen verdi etter at Bárcenas hadde forlatt partiet. Likevel innrømmet hun overfor dommeren at Bárcenas, da han for første gang ble tiltalt for korrupsjon i 2009, skal ha bedt henne om å flytte bøkene til et trygt sted. Da kassereren forlot partiet i fjor, skal hun ha kastet dem.

Ett av bevisene dommeren imidlertid har klart å sikre seg er en minnepenn Bárcenas selv skal ha oppbevart og som han utleverte til dommeren i saken etter at han var blitt fengslet. I følge avisen El País inneholder minnepennen kopier av de skjulte regnskapene til PP fra perioden 1993 til 1996. Rykter om at denne informasjonen skal være manipulert et avkreftet av tekniske etterforskere hos politiet. Det skal også finnes bevis for at PP i perioden 2001-2012 mottok ulovlig store donasjoner fra en rekke firmaer innen bygge- og eiendomsbransjen i Spania. Samtidig skal det ha foregått en månedlig distribusjon av konvolutter med kontanter til medlemmer av partiets ledelse.

Dommeren i straffesaken etter togulykken i Galicia har tatt ut tiltale mot fem ansatte fra det statlige jernbaneselskapet Adif. De fem anklages for å ha forsømt sikkerheten på strekningen Ourense-Santiago der ulykken skjedde den 24. juli i år. Også flere andre fra selskapet kan bli tiltalt. Dommeren ønsker navnet på alle som har hatt ansvar for sikkerheten på den aktuelle strekningen siden den åpnet i desember 2011. De ansvarlige anklages for å ha tatt i bruk den nye traseen uten at tilstrekkelige sikkerhetssystemer var på plass og for å ha unngått å ta de nødvendige forholdsreglene som kunne ha forhindret ulykken.

Fra før av er føreren av toget tiltalt i saken. Toget skal ha hatt en fart på over 190 kilometer i timen i en sving der det kun var tillatt med 80. Den altfor høye hastigheten regnes som en direkte årsak til at toget sporet av. Ulykken kostet 79 mennesker livet og over 150 ble skadet.

Regjeringspartiet Partido Popular åpner for forretningsvirksomhet i Spanias nasjonalparker. Partiet ønsker å utnytte markedspotensialet som ligger i aktiviteter forbundet med friluftsliv og turisme. Økt overnattingsvirksomhet, guidede turer og «motorfrie» overflyvninger er noe av det partiet ønsker å introdusere. Det understrekes at en eventuell kommersialisering ikke skal gå på akkord med vern av parkenes økosystemer. Miljøorganisasjonene frykter likevel konsekvensene av en eventuell lovendring.

Inntil nå har man hatt en ordning der kun et mindre område av nasjonalparken er gjort tilgjengelig for besøk og guiding. Regjeringen ønske å utvide dette området etter modell av afrikanske safariparker. Problemet er, mener miljøorganisasjonene, at de spanske nasjonalparkene ikke er store nok for slik kommersiell utnyttelse.  

I følge avisen El País sier regjeringen i sitt lovforslag at de ønsker å gi konsesjon på økt ferdsel til turisme- og rekreasjonsformål, der dette fremmer «sosioøkonomisk» utvikling i området og er forenelig med bevaring og vedlikehold av naturen. Ett av de mer problematiske temaene i forslaget skal være knyttet til spørsmålet om jakt. I dag er det kun parkenes egne forvaltninger som tar seg av kontroll og regulering av dyrebestanden. PP-regjeringen ønsker imidlertid å åpne for at private jaktlag også skal slippes til. Dette en farlig vei å gå mener miljøorganisasjonene.

Spania har i alt femten nasjonalparker, ti på den iberiske halvøy, fire på Kanariøyene og én på Balearene. Den nye lovteksten har ennå ikke vært til høring hos parkenes eget nettverk, Red de Parques Nacionales, en organisasjon der både regionale myndigheter og miljøvernere er representert. Etter høringen håper miljøorganisasjonene at den foreslåtte lovteksten vil bli endret.