Mandag 27. januar begynte arbeidet med høyhastighetstoget (AVE) som skal gå fra Valencia-regionen og nordover til Barcelona. Arbeidet starter med strekningen Castellón til Moncófar nord for Costa Blanca. Spanske myndigheter har sagt at utbyggingen i Comunidad Valenciana prioriteres og skal være ferdig i 2016. Da blir det mulig å reise med tog fra Alicante til Barcelona på tre timer.

Arbeidet inngår i byggingen av den såkalte Middelhavskorridoren som skal gå fra Frankrike i nord til Andalucia helt syd i Spania. Korridoren, som er ventet ferdig i 2030, bygges for både høyhastighetstog, vanlige passasjertog og godstog og har til hensikt å gjøre transport mellom nord og syd mer effektiv.

Spania har de siste årene satset stort på å bygge ut linjene. Arbeidet er også klassifisert som en viktig del av basisnettet i Europa. Rundt 40 prosent av finansieringen til utbyggingen i Spania kommer fra EU.

I desember åpnet AVE-forbindelsen fra Barcelona til Paris, en tur som tar litt over seks timer. Når traseene i både Valencia-regionen og Catalonia står klare vil man kunne komme seg med tog fra Costa Blanca til den franske hovedstaden på litt over ni timer. Det går også AVE-tog fra Alicante til Madrid, åpnet i juni i fjor.

(Bilde: La Rambla, Barcelona, Wikimedia Commons)

En ny og restriktiv abortlov vil være bra for spansk økonomi. Det mener komiteen bak Partido Populars nye lovforslag som ble lagt frem av justisminister Alberto Ruiz-Gallardón i desember. Loven vil i teorien gjøre slutt på kvinners rett til selvbestemt abort. Komiteen mener dette vil føre til færre aborter og flere fødsler, som igjen vil være bra for økonomien. Argumentet møter kritikk hos opposisjonen.

Det oppsiktsvekkende argumentet fremgår av dokumentet som følger PPs nye lovforslag. I følge den spanske radiostasjonen Cadena Ser presenteres argumentasjonen under en oppsummering av hvilken effekt loven generelt vil ha på samfunnet. Under punktet «økonomiske konsekvenser» heter det at loven vil føre til høyere fødselstall i Spania og at dette igjen vil få en «netto positiv» effekt på økonomien. Foruten å være et argument mange ikke hadde forventet skulle komme i en debatt om abort, mener kritikere av loven at selve resonnementet er feil.

Ett av PPs argumenter for den restriktive loven er å få ned antall aborter i Spania. Regjeringen argumenterer med at tallene ikke har gått ned siden innføringen av PSOEs og Zapateros lov om selvbestemt i 2010. Offisiell statistikk viser imidlertid at tallene gikk ned med 5 prosent i 2012.

I tillegg viser en rapport i det medisinske tidsskriftet The Lancet i 2012 basert på tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) at streng lovgivning ikke reduserer antall aborter. Inngrepene gjøres i stedet i skjul med økt risiko for kvinnens helse. I forarbeidene til loven blir det heller ikke utdypet på hvilken måte de økte fødselsratene skulle ha gitt den netto positive effekten på økonomien.

Partido Populars forslag til ny abortlov ble lagt frem av justisminister Alberto Ruiz-Gallardón (bilde) 20. desember i fjor. Ennå gjenstår det mye før loven eventuelt kommer til avstemning i nasjonalforsamlingen. Dokumentet er ute på høring der blant annet landets 17 regioner skal si sin mening. Flere organer har allerede sagt at de ikke støtter prosjektet. I tillegg har forslaget ført til dyp splittelse innad i PP, der flere sentrale partimedlemmer har tatt til orde mot de nye endringene.

Det nye lovforslaget gir kvinner rett til abort i kun to tilfeller. Det ene er hvis svangerskapet skyldes overgrep. Det andre er der kvinnens fysiske eller psykiske helse er truet. Forslaget innebærer at dagens lov fra 2010 forsvinner, en lov som gir kvinner rett til selvbestemt abort inntil 14 uker inn i svangerskapet. I 2012 ble det offisielt utført rundt 112.300 aborter i Spania.

Den høyreekstreme spanske politikeren Blas Piñar er død 95 år gammel. Piñar regnes som den som tok over arven etter Franco. Han var en svoren katolikk og blir i avisen El País betegnet som et ikon for det ekstreme høyre i Spania. Etter diktatorens død stiftet han partiet Fuerza Nueva, senere Frente Nacional og var blant annet medlem av parlamentet fra 1979 til 1982.

Piñar er kjent for åpent å ha forsvart Francos statskupp i 1936, var imot at regimet skulle oppløses og var helt frem til det siste en ivrig deltaker i de årlige 20. november-markeringene av diktatorens død. Blas Piñar døde i sitt hjem i Madrid 28. januar.

(Foto: Blas Piñar under en hyllest av Francisco Franco og stifteren av Falangistpartiet José Antonio Primo de Rivera i Madrid 18. november 2007, Manuel Escalera)

Mørk hud og blå øyne. Det er beskrivelsen av et menneske i en helt ny studie av 7000 år gamle skjeletter funnet i fjellene i Castilla og León. Foruten å være den eldste komplette arvemessige informasjonen man har om et menneske fra forhistorisk tid, har det aldri før blitt funnet så tidlige spor etter denne kombinasjonen av hudfarge og øyenfarge i Europa. Mannen er fra tiden før jordbruket da mennesker var jegere og samlere, men har den samme DNA-kombinasjonen for blå øyne som dagens nord-europeere.

La Braña 1 (bilde) er navnet huleboeren fra fjellene i Cantabria har fått av forskerne som jobber på prosjektet, et menneske fra 7000 år tilbake – til det som kalles mesolittisk tid. I en hule høyt opp i fjellene i Valdelugueros i provinsen León ble restene etter to mennesker fra denne perioden funnet i 2006. Ved hjelp av arvematerialet fra en visdomstann fra det best bevarte av de to skjelettene, har en gruppe forskere kommet frem til den uventede DNA-kombinasjonen.

Mesolittisk tid er perioden for 10.000 til 5.000 år siden, da mennesker var jegere og samlere og levde som nomader. Denne perioden befinner seg mellom paleolittisk tid, som regnes som første fase av steinalderen og neolittisk tid da man begynte med jordbruk og husdyrhold. I følge forskningsleder Carles Lalueza‐Fox er det mest oppsiktsvekkende med funnet at et menneske fra denne perioden har afrikanske genkombinasjoner i det pigment-arvestoffet som i dag finnes hos lyse europeere.

Enda mer overraskende skal det ha vært å oppdage at han hadde de genvariantene som gir blå øyne. I følge forskningsleder Lalueza‐Fox er dette synlige egenskaper fra en bestemt type gener som uten tvil er nord-europeiske.

Oppdagelsen kan bidra til nye forståelser om menneskets opprinnelse og utvikling. Forskerteamet som jobber på prosjektet vil nå forsøke å analysere genmaterialet til det andre av de to forhistoriske menneskene fra hulen i Valdelugueros i håp om å finne mer informasjon om menneskets avstamning i Europa. Prosjektet ledes av det spanske Consejo Superior de Investigaciones Científicas (CSIC), i samarbeid med Center for GeoGenetikk ved Universitetet i København. Resultatet er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

(Bilde: La Braña 1, CSIC)

Statsminister Mariano Rajoy (PP) tillater ikke den planlagte folkeavstemningen om uavhengighet i Catalonia. Rajoy sier i en uttalelse at det ikke kommer til å bli noe referendum så lenge han er statsminister. Presidenten i Catalonia, Artur Mas, etterspør på sin side vilje til dialog og mener Rajoy burde lære av Storbritannia der regjeringen for lengst har akseptert at skottene skal ha folkeavstemning.

Lørdag 25. januar kom Spanias statsminister Mariano Rajoy til Barcelona for å delta på Partido Populars katalanske partikongress der mottoet for anledningen var «Juntos sumamos» (Sammen teller vi). Fra talerstolen slo Rajoy fast at han ikke kommer til å tillate oppdeling av Spania og at en folkeavstemning om uavhengighet er uaktuelt. «Så lenge jeg er statsminister blir dette illegale referendumet ikke holdt» lovet statsministeren og mente diskusjonen om uavhengighet hverken hjelper Spania eller Catalonia. For å understreke poenget hentet Rajoy ammunisjon fra dypet av spansk kultur og sa at han hverken ønsket at noen skulle nekte spanjolene Salvador Dalí (født i Catalonia) eller at Spania skulle frata katalanerne Goya (født i Aragón).

At folkeavstemning er en demokratisk rett, var statsministeren enig i, men «ikke overalt, ikke til enhver tid, ikke på hvilken som helst måte og ikke om hvilken som helst sak». Rajoy ville etter dette vite fra forsamlingen av applauderende partikollegaer hva som manglet ved katalanernes beslutning om folkeavstemning. Svaret hadde partilederen selv, nemlig «respekten for loven».

Det katalanske parlamentet med regionspresident Artur Mas (CiU) i spissen ble i desember i fjor enige om at datoen for folkeavstemning skulle være 9. november 2014. Da skal innbyggerne ta stilling til det todelte spørsmålet «ja» eller «nei» til å endre styreform til stat og dernest om denne staten skal være uavhengig fra Spania. Da beslutningen ble annonsert, møtte den sterk motstand fra regjering i Madrid. Justisminister Alberto Ruiz-Gallardón (PP) betegnet beslutningen som grunnlovsstridig og mente en eventuell folkeavstemning i Catalonia ville frata andre spanjoler retten til å bestemme over Spania.

Folk flest i Catalonia er imidlertid klare for å avgi sin stemme om spørsmålet. Det viser meningsmålingene. Å stoppe denne prosessen kan bli vanskelig. Situasjonen sammenliknes med Skottland, der folket etter planen går til urnene 18. september – snaue to måneder før Catalonia.

President Artur Mas sa i et intervju med BBC i midten av januar at han ønsket at Spania i likhet med Storbritannia hadde en mer konstruktiv holdning til spørsmålet om folkeavstemning. Mens regjeringen Rajoy (PP) nekter å tillate et referendum har den britiske regjeringen forhandlet med regjeringen i Skottland. Storbritannia har godtatt skottenes beslutning og sagt at de også vil respektere utfallet av folkeavstemningen, mens i Spania har partene så langt ikke vært i dialog om spørsmålet – mye fordi PP fra dag en har signalisert at både folkeavstemning så vel som et eventuelt ja til uavhengighet er uaktuelt.

I intervjuet sier Artur Mas at han misunner skottene deres forhandlingspartner og mener den britiske mentaliteten har gjort dialog mulig, mens man i Spania har en regjering som nekter å snakke om saken. I sammenlikningen av de to landene sier den katalanske presidenten at Storbritannia ser ut til å gjøre det de kan for at Skottland ikke skal velge uavhengighet, mens Spania og Partido Popular forsøker å forhindre selve valget. På spørsmål om den grunnlovsmessige lovligheten av folkeavstemningen svarer Mas at man har funnet hele fem forskjellige innfallsvinkler som alle like lovlige.

(Bilde: Markering av den katalanske nasjonaldagen i Barcelona 11. september 2012, Wikimedia Commons)