Den 23. januar er det 25 år siden den verdenskjente kunstneren Salvador Dalí døde. Med sine 84 år og svært omfattende produksjon rakk den spanske maleren å bli en av vår tids mest kjente kunstnere. Samtidig var han også en kontroversiell figur med sin eksentriske og opphøyde stil og sine uklare politiske holdninger. Et kvart århundre etter hans bortgang er arven etter Dalí fremdeles gjenstand for diskusjon.

Salvador Dalí regnes som en av de største kunstnerne i det tyvende århundre. Spesielt har hans malerier og hans nøyaktige og naturalistiske stil kombinert med bisarre uttrykk og elementer fra drømmeverden gjort hans motiver til noen av de mest reproduserte verkene i verden. Men i likhet med andre store kunstnere er Dalí også kontroversiell. Hans tilsynelatende aksept av tidligere diktator Francisco Franco og det gamle regimet har skapt tvil rundt hans person både i og utenfor Spania.

Etter Den spanske borgerkrigen og Den annen verdenskrig valgte Dalí i motsetning til mange kunstnere som levde i eksil å reise hjem og bosette seg i Spania. Han skal ha uttrykt sympati med Franco og møtt ham ved flere anledninger. Han skal også ha påtatt seg oppgaven med å male et portrett av diktatorens barnebarn Carmen Martínez-Bordiú.

Den kontroversielle forbindelsen til fortiden og hans grenseløse person gjør at mange enten velger kunstneren bort eller skaper et skille mellom Dalí som kunstner og Dalí som person. Som kunstner er han regnet som svært innflytelsesrik og håndtverksmessig dyktig, med nøyaktige naturalistiske gjengivelser og en avansert behandling av farger, lys og mørke. Han var også vitenskapelig opptatt og brukte blant annet instrumenter til å inkorporere optiske illusjoner og effekter i sine arbeider. Ved siden av grandiose malerier og grafiske arbeider lagde han skulpturer og smykker og utforsket andre medier som film og fotografi.

Salvador Dalí er kanskje mest kjent som representant for surrealismen som tok form på 1920-tallet. Hans mest kjente motiv regnes for å være «La persistencia de la memoria» (Minnenes utholdenhet) fra 1931 der han introduserer de smeltende klokkeskivene forstått som et symbol på det relative i tid og rom. Maleriet ble senere sett på som en slags tolkning av Albert Einsteins relativitetsteori. Konfrontert med smmenlikningen skal imidlertid Dalí ha sagt at motivet ikke var inspirert av relativitetsteorien, men var resultat av surrealistens persepsjon av en Camembert ost som smelter i solen.

Salvador Dalí ble født i Figueres i Girona-provinsen nord i Catalonia den 11. mai 1904, hvor han også døde 23. januar 1989 i en alder av 84 år. I Figueres ligger også det gamle teateret som han og hans kone Gala overtok og gjorde om til museum, offisielt åpnet i 1974 og i dag kjent som Teatro-Museo Dalí.

Coca-Colas tapperi i Alicante skal legges ned etter 50 års drift. I tillegg skal anleggene i Colloto i Asturias, Fuenlabrada utenfor Madrid og Palma på Mallorca legges ned. Stengingen begrunnes med behov for økt effektivitet og lønnsomhet og vil gå utover 1.250 ansatte (150 i Alicante). Fagorganisasjonene stiller seg uforstående til nedleggelsene fordi alle de fire produksjonsanleggene angivelig går med overskudd. Tillitsvalgte i Alicante ber regionsregjeringen i Valencia om å komme på banen og redde bedriften.

Produksjon og distribusjon av Coca-Cola i Spania, Andorra og Portugal har siden februar i fjor gjennomgått en omstrukturering der landenes til sammen åtte tapperier nå er samlet under selskapet Iberian Partners. I følge selskapet består produksjonen av 24 forskjellige merker, 69 forskjellige Coca-Cola-produkter og et totalsalg på mer enn 3,3 milliarder liter drikke i året. Det som nå skjer må forstås som andre runde i omleggingsprosessen, en operasjon som ansatte har fryktet men som de ikke er blitt informert om før nå. Av de 1.250 som berøres av nedleggelsene skal etter planen 500 omplasseres, mens 750 skal sies opp eller førtidspensjoneres. Iberian Partners har per dags dato rundt 4.200 ansatte.

For Alicante vil 150 jobber bli direkte berørt og 150 indirekte. Produksjonen i Alicante går helt tilbake til midten av 1960-tallet. Fabrikken la for få år siden over til å spesialisere seg på glassflaskeproduksjon, en omlegging som skal ha vært vellykket og i følge kilder til avisen Información har gjort anlegget til det nest mest lønnsomme i selskapet. Det kommer derfor som en overraskelse på de ansatte at bedriften nå skal legges ned. Dersom prosessen ikke lar seg stoppe vil anlegget stenge om få måneder.

Tallene for 2013 er nå offisielt bekreftet av spanske myndigheter. Hele 60,6 millioner turister besøkte Spania i fjor, en økning på 5,6 prosent sammenliknet med 2012. Skal man tro statistikken gjør det Spania til det tredje mest besøkte landet i verden, kun overgått av USA og Frankrike. Av de spanske regionene som satte ny besøksrekord i fjor finner man Comunidad Valenciana, Kanariøyene, Balearene, Catalonia og Baskerland.

Valencia-regionen, med Alicante og Costa Blanca, øker mest av alle. I følge oversikten hadde regionen en økning i antall tilreisende på 11,4 prosent. Det ga 5,9 millioner turister (18,3 prosent av totalen for hele Spania). Den mest besøkte regionen er imidlertid Catalonia med hovedstaden Barcelona som det største reisemålet. Rundt 15,5 millioner turister besøkte denne regionen i fjor (25,8 prosent av totalen).

Det regnes for å være sol og varme og langstrakte strender som først og fremst lokker de ferierende til Spania. Den mest besøkte turistattraksjonen i landet er imidlertid arkitekten Antoni Gaudís kirkebygg Sagrada Familia i Barcelona (bildet). Den verdenskjente basilikaen hadde over 3,2 millioner besøkende i 2012 og har de siste årene hatt flere registrerte besøk enn både Alhambra-palasset i Granada og nasjonalgalleriet Museo del Prado i Madrid.

Mariano Rajoy (PP) mener prinsesse Cristina er uskyldig. Den spanske statsministeren er ikke redd for å kommentere den pågående rettssaken mot prinsessen og tar uten forbehold parti for frifinnelse. Prinsessen ble 7. januar tiltalt for skatteunndragelse og hvitvasking av penger gjennom et firma hun eier sammen med ektemannen Iñaki Urdangarín. Det er andre gang det tas ut tiltale mot henne i saken.

Dommeren som har ansvar for etterforskningen i Urdangarín-saken mener på bakgrunn av et omfattende bevismateriale at det er grunn til å tro at prinsesse Cristina både visste om ektemannens disposisjoner og brukte av pengene han skal ha underslått. Bevisene ser imidlertid ikke ut til å imponere Rajoy, som midt i rettsprosessen «erklærer» prinsessen for uskyldig.

«Jeg er overbevist om at prinsessen er uskyldig, det kommer til å gå bra med henne» sa Rajoy i et tv-intervju med Antena 3 mandag 20. januar. Han la til at han heller ikke så noe behov for at kongeparets yngste datter skulle tre ut av rollen som prinsesse for å beskytte kongehuset.

Rajoy ønsker i følge ham selv at det skal være likhet for loven og at prinsessen akkurat som alle andre bør omfattes av prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Det samme prinsippet er imidlertid også blitt brukt andre veien, mot prinsessen, i den forstand at kongelige ikke skal heves over loven. Hvordan man i den sammenheng skulle forstå betydningen av å ha fått landets statsministeren på sin side ble ikke diskutert.

Statsministeren ble også konfrontert med Partido Populars egen korrupsjonsskandale, den såkalte Bárcenas-saken. Den tidligere kassereren i PP, Luis Bárcenas, er tiltalt for korrupsjon, skatteunndragelse og hvitvasking av utallige millioner euro. Bárcenas hevder han ikke er alene om saken, men har han jobbet på instruks fra partiorganisasjonen og ført et skjult regnskap over donasjoner til partiet, med månedlige utbetalinger av kontanter i konvolutter til partiledelsen. Rajoy nekter for at så er tilfelle og har brutt kontakten med Bárcenas. Det skjedde imidlertid først etter at den tidligere regnskapsføreren begynte å snakke.

Rajoy fikk i det nye intervjuet spørsmål om han hadde brutt kontakten med kassereren, hvorpå han svarte et bekreftende ja. «Dette har jeg forklart i Kongressen, vi har gjort feil» sa statsministeren med referanse til kassereren og at partiet aldri burde ha stolt på ham. «Denne mannen har 25 eller 30 år bak seg i partiet og ledelsen har gjort en feil» gjentok statsministeren, en forklaring opposisjonen aldri har vært fornøyd med, men som har strandet i parlamentet fordi PP bruker sitt flertall til å blokkere flere runder med spørsmål om saken.

Statsministeren var heller ikke redd for å si sitt om katalanernes forestående folkeavstemning om uavhengighet. Flertallet i parlamentet i Catalonia har gått inn for folkeavstemning 9. november i år. Rajoy er imot hele prosjektet og mener en folkeavstemning er grunnlovsstridig. I intervjuet med Antena 3 avviser statsministeren enhver diskusjon og slår fast at folkeavstemningen ikke kommer til å bli noe av og at det ikke blir noen uavhengighet for noe territorium i Spania så lenge han er statsminister.

Om konflikten i Baskerland og spørsmålet om ETA-fanger var statsministeren tilsvarende kort. Rajoy ble i programmet konfrontert med et foto av tidligere ETA-innsatte som går i demonstrasjonstog i den baskiske byen Durango, et bilde han karakteriserte som «støtende». Statsministerens parti Partido Popular og regjeringen har fått kritikk for ikke å benytte seg av sjansen til å forhandle frem en endelig slutt på ETA. Rajoy har konsekvent avvist all dialog med ETA eller andre som kan assosieres med organisasjonen, stikk i strid med rådet fra den internasjonale komiteen som de siste årene har jobbet for en fredelig løsning på konflikten.

Rajoy ble også spurt om den nye abortloven og regjeringens svært kontroversielle forslag om å gjøre slutt på selvbestemt abort i Spania. Spørsmålet sees i sammenheng med at regjeringen Rajoy og Partido Popular har måttet gi tapt for flere av sine kjernesaker og blant annet har stikk i strid med partiprogrammet måttet sette opp skatter og avgifter og slippe ETA-fanger ut av fengsel som følge av dommen fra menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Abortloven anses av mange som PPs forsøk på å gjenvinne terreng og bekrefte partiets tilhørighet til det katolske og konservative Spania.

Opposisjonspartiet PSOE er sterkt imot det nye lovforslaget og har bedt om en forklaring på hvorfor regjeringen ønsker å omgjøre loven om selvbestemt abort fra 2010 som de innførte. Partileder i PSOE, Alfredo Pérez Rubalcaba, har bedt Rajoy forkaste hele lovforslaget. I følge opposisjonslederen er dette en lovtekst som utelukkende tilfredsstiller det «ekstreme høyre, den mest konservative delen av befolkningen som ønsker å påtvinge sin moral og som er i mindretall blant spanjoler». Meningsmålinger foretatt at analysebyrået Metroscopia viser at 80 prosent av spanjolene er imot den nye loven.

PSOE reagerer på uttalelsene fra den spanske kardinalen Fernando Sebastián. Den nyutnevnte kardinalen sa nylig i et intervju at homofili var en mangel som kunne helbredes. Partiets ansvarlige for likestilling, Purificación Causapié, mener uttalelsene bidrar til å skape fordommer mot homofile. Hun minner om at det finnes flere forskjellige seksualiteter og betegner den enkeltes rett til å leve åpent med sin kjønnsidentitet som en grunnleggende frihet i et demokrati og at den katolske kirke bør respektere slike prinsipper.

Purificación Causapié (bilde), som er medlem av landsstyret i Spanias nest største parti Partido Socialista Obrero Español (PSOE), mener kardinalens uttalelser strider med grunnleggende demokratiske ideer om frihet og at dette er beskyttede prinsipper i den spanske grunnloven. Hun påminner den katolske kirke om at utsagnene er av den typen som i mange land bidrar til diskriminering og vold mot homofile.

Kardinal Fernando Sebastián sa nylig i et intervju med Malaga-avisen SUR at homofili var en «mangel» som kunne «normaliseres ved behandling». Deretter sammenliknet han homofili med sitt eget høye blodtrykk som han så på som en defekt som kunne korrigeres. Han mente også at det ikke var noen fornærmelse å påpeke overfor homoseksuelle at de hadde en mangel, fordi mange tilfeller av homoseksualitet kunne «helbredes og normaliseres med den rette behandlingen». I følge kardinalen handlet det om å fortelle sannheten og si fra når noen har en «defekt» – for «det ville en god venn ha gjort».

Det er ikke første gang slike uttalelser kommer fra høyt hold i den katolske kirke i Spania. Under en tv-sendt gudstjeneste i april 2012 kom den spanske biskopen Juan Antonio Reig Plà med liknende uttalelser der han sammenliknet homofili med sykdom og helvete. Uttalelsene ble direktesendt på spansk tv og møtte sterke reaksjoner, blant annet fra de to organisasjonene for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Spania, COLEGAS og FELGTB. I dette tilfellet ble saken også anmeldt, men ble senere henlagt.

Spanias befolkning fortsetter å synke. Det viser ferske tall fra spansk institutt for statistikk (INE) og bekrefter tidligere beregninger. Per 1. januar 2013 var innbyggertallet i Spania på 47.129.783 personer, 135.538 færre enn året før. Mens antallet innbyggere med spansk nasjonalitet øker noe, går antallet utlendinger ned med 190.020. Økonomiske nedgangstider og høy arbeidsledighet for skylden for utviklingen. I følge INEs prognoser vil tendensen fortsette i samme retning i årene fremover, med rundt 2,6 millioner færre innbyggere de neste ti årene.

Den nyutnevnte spanske kardinalen Fernando Sebastián mener homofili er en sykdom som kan kureres ved behandling. Uttalelsen kom i et intervju med den spanske avisen SUR i forbindelse med Pave Frans´ tildeling av nye kardinalembeter i Roma for noen dager siden. I følge den 84 år gamle kardinalen er homofili en «mangel som kan normaliseres ved behandling». Han mener kirken vil stå på de homofiles side og hjelpe, men at kirkens moralske krav ikke kan endres. Intervjuet med den nye kardinalen har skapte sterke reaksjoner i spanske medier.