Home Blog Page 660

Ekspressbuss til AVE-toget i Villena

Snart blir det enda enklere å reise til Madrid. Den planlagte buss-til-tog-forbindelsen mellom Benidorm-distriktet og det nye høyhastighetstoget (AVE) som går fra Alicante til Madrid er nær en løsning. Toget stopper i Villena, og Benidorm og Villena kommune er blitt enige om å opprette en rute for ekspressbusser som skal gå i skytteltrafikk mellom de to byene. Det ble først sagt at forbindelsen skulle være klar i oktober i fjor, men de to kommunene har ikke kommet videre med prosjektet før nå. Etter alt å dømme blir det nå fortgang i prosessen.

I følge Benidorm kommune vil den nye forbindelsen gjøre det komfortabelt og enkelt for de reisende å komme seg fra Benidorm til togstasjonen i Villena. I tillegg vil Villena få flere reisende til sin stasjon.

Hurtigtogforbindelsen mellom Alicante og Madrid åpnet i juni i fjor og inngår i det nye rutenettet for høyhastighetstog i Spania, Alta Velocidad Española (AVE). Benidorm kommune ønsket i utgangspunktet at bussene skulle gå til togstasjonen i Alicante. For å få til det var kommunen avhengig av et samarbeid med Alicante. De to kommunene klarte imidlertid ikke å komme til enighet.

Derfor har Benidorm sett etter andre løsninger og er nå blitt enige med kommunen i Villena om en forbindelse. Fra Alicante stopper AVE-toget i Villena, Albacete og Cuenca før endestasjonen i Madrid. Toget har en maksfart på 310 kilometer i timen. Det er ventet at den nye kombinasjonen med bus og tog skal gjøre det mulig å reise fra Benidorm til Madrid på under tre timer.

Rekordmange turister til Spania

Med strammere økonomi ble det mindre reising på spanjolene i fjor. Det gjorde ikke Spania til et mindre populært reisemål i utlandet. Foreløpige beregninger fra bransjeorganisasjonen Exceltur viser at turismen i det solfylte landet slo alle rekorder i 2013 med hele 60,4 millioner tilreisende. Det skal være første gang i historien at antall turister kommer over seksti millioner.

Ennå gjenstår det å bekrefte tallene skriver avisen La Razón. Det skjer først når den offisielle rapporten fra det spanske departement for turisme er klar om noen dager. Men så langt ser det ut til at det høye antallet turister har gjort at omsetningen totalt sett har økt med 0,6 prosent i 2013.

Det gjør turistnæringen til den viktigste motoren for spansk økonomi for øyeblikket og en garanti for landets solvens utad, mener visepresidenten i Exceltur, José Luis Zoreda. Omsetningen går i tillegg oppover mot slutten av året. Dersom man tar for seg de siste tre månedene i 2013 ser man derfor en enda kraftigere vekst i bransjens med et bruttoprodukt som er hele 3,4 prosent høyere sammenliknet med året før. Det lover godt for 2014.

Økt sysselsetting er en annen konsekvens av den økte turismen. I 2013 ble det i følge Exceltur netto skapt over 22.000 nye arbeidsplasser. Det gjør turistnæringen til en av de få sektorene i Spania som har klart å opprettholde nivået på antall jobber.

Men selv om man nå opplever rekordhøyt antall turister har resultatet også en skyggeside mener organisasjonen. Den totale omsetningen ligger nemlig under nivået slik det var i 2007 før den økonomiske krisen, nærmere bestemt en nedgang på 0,9 prosent – tre desimaler mer enn det Spanias bruttonasjonalprodukt totalt sett gikk ned i samme periode.

Visepresident Zoreda understreker derfor behovet for å få lettet på skattetrykket innen næringen med langt lavere moms (IVA). Dette bør skje så fort som mulig. Regjeringen må skape et økonomisk insentiv for vekst slik de har gjort i bilbransjen mener Zoreda.

Alt i alt ser likevel fremtiden lys ut med store, men begrunnede, forventninger for 2014. Exceltur har satt seg som mål at næringen skal få en vekst som er 1,8 prosent høyere enn resultatet for 2013. Slik fremgang er mulig mener organisasjonen, fordi man generelt forventer en økning i forbruket hos turistene og fordi man regner med at antall ferierende som velger Spania som reisemål vil holde seg på et høyt nivå fremover. Det gjenstår en del før den nasjonale turismen er tilbake på det nivået man ønsker å se, sier Zoreda. Økt interesse fra utlandet kompenserer imidlertid en del. I tillegg gjør politisk uro i andre middelhavsland at flere enn normalt velger Spania som reisemål.

«Igjen trygt å investere i Spania»

Nedgangstider hører fortiden til, det er igjen trygt å investere i Spania. Det var Mariano Rajoys budskap under sitt første offisielle besøk i USA. Den spanske statsministeren fikk «audiens» hos president Barack Obama og var senere i møte med amerikanske selskaper og investorer. Foran næringslivsledere, diplomater og journalister betegnet Rajoy krisen som et tilbakelagt stadium og mente at ingen lenger snakket om nedgangstider og redningspakker, hverken i Spania eller noe annet EU-land.

Mariano Rajoy (PP) var tirsdag 14. januar i Washington for å møte representanter for store selskaper som Coca-Cola, General Electric, IBM, Intel og UPS. Senere holdt han tale i det amerikanske handelskammeret (USCC) der han snakket optimistisk om tendensene i spansk og europeisk økonomi. Beskjeden til forsamlingen var klar. Spania og EU er i økonomisk vekst og det verste av krisen ligger bak oss.

«Det finnes ikke lenger uro rundt euroen, ingen snakker om redningspakker hverken i Spania eller i noe annet land i unionen og rentenivået er ikke lenger noe problem for landenes økonomier» sa Rajoy som mente ingen heller snakket om at arbeidsledigheten var på vei oppover.

Tross sine 26 prosent gikk ledigheten i Spania beskjedent ned i året som var. Rajoy som snakket til representanter for et land med en ledighet på under syv prosent, var raskt ute med å påpeke at økt sysselsetting var regjeringens store prioritering fremover.

Dagen før var Rajoy i møte med president Barack Obama. Møtet var det første etter at han ble statsminister i Spania for over to år siden. Normalt går det kortere tid før den amerikanske presidenten inviterer en nyvalgt statsleder til Det hvite hus, noe kilder til avisen El País mente skyldtes at presidenten normalt er mest interessert i samtaler med land som innebærer et problem for USA eller som kan bidra til å løse nasjonens egne problemer og at Spania hverken tilhører den ene eller andre kategorien. Obama skal under møtet ha gratulert Rajoy med fremgangen i økonomien og reduksjonen i det offentlige underskuddet, men samtidig påminnet om behovet for å redusere arbeidsledigheten. Spanias forrige statsbesøk i Det hvite hus var José Luis Rodríguez Zapatero (PSOE) i oktober 2009.

(Bilde: Arkiv (2005), Wikimedia Commons)

 

Stor interesse for Costa Blanca på årets Reiselivsmesse på Fornebu

Interessen blant de besøkende for Spania generelt og Costa Blanca spesielt var stor under årets Reiselivsmesse i Telenor Arena på Fornebu. Tre dager til ende møttes fagfolk til drøftinger og avtaleskriving for kommende sesong, samt at tusenvis av reiselystne publikummere ønsket å hente inspirasjon og ideer for sine neste reiser.

Store navn til jazzfestivalen i Torrevieja

0

Den anerkjente svenske gitaristen Gustav Lundgren åpner jazzfestivalen i Torrevieja søndag 19. januar. Konserten spilles klokken 19:30 i Palacio de la Música hvor Gustav Lundgren Trio skal fremføre musikk av Django Reinhardt. Festivalen fortsetter med to konserter i februar og mars. Først ut er den spanske gruppen Celia Mur Quintet, etterfulgt av den kjente nordamerikanske jazzsangeren Randy Greer.

Billetter til konsertene fåes kjøpt på www.instanticket.es eller ved Teatro Municipal og koster 10 euro per konsert, 25 dersom man vil se alle tre oppvisningene. For mer informasjon gå inn på www.torrevieja.es.

 

Koster staten 15 milliarder euro

Saneringen av sparebanken CAM ser ut til å bli en langt dyrere affære enn tidligere antatt. I følge finansminister Luis de Guindos kan regningen havne på rundt 15 milliarder euro, eller 125 milliarder norske kroner. Totalt sett har krisen i den spanske banksektoren kostet staten rundt 61 milliarder euro.

Under en utspørring i Kongressen mandag 13. januar pekte finansministeren ut sparebankene Catalunya Caixa og Caja de Ahorros del Mediterráneo (CAM) som de to største pengeslukene etter bankkrisen. De to bankene ligger an til å koste staten til sammen rundt 27 milliarder euro.

I motsetning til Catalunya Caixa som fremdeles er under statens kontroll, ble CAM solgt til den katalanske banken Banco Sabadell i 2011 (for symbolske én euro). På tross av dette fortsetter de statlige utleggene til banken. Årsaken til det skal være at Banco Sabadell ved overtagelsen fikk avtale på at de ikke skulle ha ansvar for tap ved en eventuell ny forringelse av CAMs aktiva. I følge finansministeren er det nettopp det som nå skjer. De Guindos understreker at det ennå er for tidlig å si sikkert hva sluttregningen vil komme på, men foreløpige beregninger tyder på at den vil ligge på rundt 15 milliarder euro, et beløp som er langt høyere enn tidligere beregnet og som betegnes som uforholdsmessig stort i forhold til bankes størrelse.

CAM ble underlagt kontroll av den spanske sentralbanken i 2011 etter mistanke om irregulære forhold knyttet til eiendomsinvesteringer i utlandet og til tildeling av uvanlig høye bonuser til bankens ledelse. Senere samme år ble banken overtatt av Banco Sabadell. Ved overtagelsen skal det statlige fondet for restrukturering av banksektoren (FROB) ha estimert at banken kom til å trenge tilskudd på rundt 5,5 milliarder euro. Bare to uker senere kunne ledelsen i Banco Sabadell melde om at tapene sannsynligvis ville havne på rundt 17 milliarder euro, et tall som nå ser ut til å ha vært riktigere sannheten.

Før CAM ble tatt over av staten skal bankens ledelse flere ganger ha bli rådet til ikke å plassere mer penger i eiendom. Advarslene går helt tilbake til perioden 2004-2006 da banken fremdeles gikk i pluss. Ledelsen fikk da beskjed om at de hadde en uforholdsmessig tung pengeplassering i denne sektoren. De ansvarlige i banken skal imidlertid ha ignorert rådene og i stedet økt investeringene i eiendom fra rundt 20 prosent av bankens kapital i 2004 til 25 prosent i 2005 og 30 prosent i 2006. Etter at staten så seg nødt til å overta styringen av banken i 2011 ble det kjent at den tidligere ledelsen bare fra januar til juli det året hadde opparbeidet seg ny gjeld på over 1,1 milliarder euro.

Bankens tidligere ledelsen står i dag tiltalt for uforsvarlig forvaltning av kundenes sparepenger, bedrageri og underslag. Ledelsen er blant annet beskyldt for å ha løyet om bankens finansielle situasjon og for å ha sikret seg luksuriøse sluttpakker og pensjonsavtaler før tapene ble kjent. Nylig kom det blant annet frem at to personer fra bankens ledelse skal ha brukt nærmere fem millioner euro på diettutgifter og private lån til nærmeste familie. Medlemmer av ledelsen er også tiltalt for å ha søkt egen fortjeneste gjennom å satse bankens penger på kjøp og salg av eiendom i utlandet.

CAM er imidlertid bare en av flere spanske sparebanker som er under etterforskning. Lånefest, nonchalante holdninger til sikkerhet og useriøs styring er ord som generelt sett brukes for å betegne mye av det som foregikk i spanske banker før krisen i eiendomsmarkedet slo inn for alvor. Nærmere hundre personer står i dag tiltalt for alt fra uaktsom styring og disponering av folks sparepenger til rent bedrageri og underslag. Så langt skal den spanske stat ha brukt 61 milliarder euro på sanering av de spanske bankene. Av dette beløpet har rundt 40 milliarder kommet gjennom lån fra EU.

Tegn til stabil vekst i økonomien

Den positive trenden i spansk økonomi ser ut til å fortsette. Tall fra tredje kvartal i fjor viste at økonomien etter to år med nedgang var tilbake i vekst med en beskjeden økning i bruttonasjonalprodukt på 0,1 prosent. Foreløpige beregninger viser at utviklingen har fortsatt i samme retning. Tallene for de siste tre månedene i fjor tyder på en ny økning på 0,3 prosent. Flere private finansinstitusjoner og banker har kommet frem til samme resultat. Dersom tallene er riktige vitner det om en økonomiske vekst som ikke har vært tydeligere siden begynnelsen av 2008. Resultatet gjør at regjeringen nå endrer sine prognoser for inneværende år og ser for seg økt sysselsetting allerede i første halvdel av 2014.

For fire måneder siden forespeilte regjeringen økt sysselsetting først i andre halvdel av 2014. Etter å ha sett de positive tallene for utgangen av 2013, endrer de nå prognosene og lover flere jobber og mindre arbeidsledighet allerede i løpet av første halvår. Det skal være snakk om en forsiktig fremgang, men likevel bedre enn tidligere forventet. Regjeringen har sagt at man ved utgangen av 2014 skal være nede i en ledighet på rundt 26 prosent. Dette endres nå til 25 prosent.

De nye resultatene har skapt optimisme hos regjeringen. Finansminister Luis de Guindos (bilde) mener at 2014 vil bli året der det spanske folk får merke at det virkelig går i riktig retning.

Samtidig opplever mange at det er for tidlig å starte feiringen. Avisen El País skriver mandag 13. januar at det i «skyggen av finansministerens analyser» finnes aspekter som gir grunn til bekymring. Landets offentlige gjeld har på to år fått en forholdsmessig økning fra 70 til 93 prosent av bruttonasjonalprodukt, en situasjon som i følge avisen skaper usikkerhet for fremtiden.

At ledigheten ser ut til å gå beskjedent nedover imponere heller ikke alle. Motstandere av regjeringens politikk mener at den nedgangen man nå ser i stor grad skyldes at folk har reist fra Spania og fått seg jobb i andre land, mens andre har mistet motivasjonen og meldt seg ut av systemet. Enkelte er overrasket over den optimismen regjeringen uttrykker med tanke på hvor stor del av befolkningen som for øyeblikket lever i en vanskelig situasjon.

Krever oversikt over ulovlige boliger

Opposisjonen i La Nucia kritiserer Partido Popular og kommuneledelsen for ikke å gjøre noe med ulovlige boliger i kommunen. Saken har kommet opp i forbindelse med eksplosjonen i et hus i urbanisasjonen Puerta de Hierro rett før jul, der tre leiligheter fikk skade og flere personer måtte evakueres. De aktuelle leilighetene skal ikke ha vært godkjente som boliger, men ment for kommersiell bruk. Opposisjonspartiet PSOE krever nå at kommuneledelsen kommer med en oversikt over hvor mange slike boliger det finnes i kommunen.

Lederen for PSOE i La Nucia, Pepa Ivorra, sier til avisen Informacíon at man allerede har funnet flere irregulære forhold i urbanisasjonen der eksplosjonen skjedde. I tillegg er dette et generelt problem for La Nucia mener Ivorra. I følge ham har partiet hans på et tidliger tidspunkt advart om situasjonen.

PP skal ha stilt seg uforstående til kritikken og vist til at mange andre kommuner har det samme problemet. Svaret imponerer ikke Ivorra som mener dette er en dårlig unnskyldning. Han reagerer på at kommuneledelsen ennå ikke har svart på spørsmålet om lovligheten av boligene i Puerta de Hierro og viser til at flere av de som bor der venter på svar.

Torsdag 19. desember eksploderte det i en av urbanisasjonens boliger. Trykket av eksplosjonen var så kraftig at deler av tak og vegger på huset ble blåst bort. Eieren av boligen, en 59 år gammel mann, ble kjørt til sykehuset i Alicante med alvorlige brannskader. Ingen andre skal ha kommet fysisk til skade, men minst åtte personer måtte evakueres. Årsaken til ulykken skal ha vært en gassbeholder som mannen oppbevarte i huset.

Ny og tryggere 10-euro

Den europeiske sentralbank introduserer ny og mer sikker 10-euroseddel. Pengeseddelen kommer i sirkulasjon fra og med september og inngår i den nye serien eurosedler. Seddelen er utstyrt med en rekke spesielle kjennetegn som skal gjøre den vanskelig å forfalske. Nylig ble en bande tatt med en større mengde falske sedler i Alicante. I eurolandene generelt skal det ha blitt oppdaget betydelig flere falske sedler i 2013 enn året før. Utskiftingen av de gamle euroene startet med 5-euroen i mai i fjor og fortsetter nå med 10-euroen.

I følge avisen El Mundo skal det i alle eurolandene til sammen ha blitt oppdaget rundt 670.000 falske eurosedler i omløp i 2013, et antall som er 26,3 prosent høyere enn året før. Det er først og fremst valørene 20 og 50 euro som er gjenstand for forfalskning, etterfulgt av 100-euroseddelen. EU har imidlertid også registrert en økning i forfalskingen av 10-euroseddelen, rundt 6 prosent mer i 2013 sammenliknet med 2012.

Ti personer ble nylig pågrepet i Alicante for forfalskning av 20- og 50-eurosedler. Politiet skal ha startet etterforskningen i mars i fjor etter at en butikkeier hadde mottatt en falsk 50-euro av en kunde og anmeldt forholdet. Etter hvert ble det oppdaget falske penger i omløp flere steder i provinsen. De pågrepne skal ha blitt tatt med 8.000 euro i falske sedler.

 

Slutt på forvirring om ibéricoskinke

Spania innfører nye regler for merking av spansk ibéricoskinke. Reglene skal gjøre slutt på all forvirring om type og kvalitet på produktene og gjøre det lettere for forbrukerne å finne frem i butikkene.

Den nye merkingen inneholder kun fire kategorier; svart, rød, grønn og hvit merking som skal være festet synlig på skinken. Det svarte merket er forbeholdt ypperste kvalitet der skinken kommer fra hundre prosent iberisk gris og med det strengeste kravet til fôring, blant annet med kun naturlig beite om vinteren og fôring med eikenøtter. De tre andre kategoriene er grader av blandingsgris med mindre fritt beite og mindre eikenøtter, helt ned til hvit merking der grisen kun har fått tørrfôr.

(Bilde: Landbruksminister Miguel Arias Cañete viser frem de fire merkene på presskonferansen fredag 10. januar.)

 

Anker ikke tiltalen

Prinsesse Cristina vil likevel ikke anke tiltalen mot henne. Spanskekongens yngste datter ble 7. januar tiltalt for skatteunndragelse og hvitvasking av penger gjennom et firma hun eier sammen med ektemannen Iñaki Urdangarín. Avgjørelsen om ikke å anke betyr at prinsessen må stille i retten og avgi forklaring. Det skal være første gang et medlem av det spanske kongehuset trekkes for retten. Forholdet inngår i straffesaken mot ektemannen som sammen med sin tidligere kompanjong står tiltalt for underslag av flere millioner euro. Forsvareren påpeker at ingenting har endret seg og at prinsessen fremdeles anser seg som uskyldig i saken.

 

Alfaz del Pi: «Gjør mindre, men tjener mer»

Ordfører Vicente Arques (PSOE) og kommuneledelsen i Alfaz del Pi gjør stadig mindre, men tjener stadig mer. Det mener den lokale ukeavisen Siete Días. Avisen kritiserer kommunen for å sløse bort innbyggerens penger på høye lønninger, diettutgifter og rådgivere det ikke er bruk for. I siste utgave av avisen er kommunens lønningslister offentliggjort. Der fremgår det at ordføreren, når alle utgifter knyttet til vervet er tatt med, koster kommunen 366.000 euro i året (ca. 3 millioner kroner).

Siete Días kritiserer kommunens pengebruk og mener at både ordføreren og kommuneledelsen lever for godt på skattebetalernes penger. Ordfører Arques (bilde) blir blant annet kritisert for å ha en person ansatt hos seg som ikke har andre oppgaver enn å være ordførerens egen privatsjåfør. Avisen vil vite om denne mannen også får diettpenger mens han venter på at ordføreren skal fra sted til sted og om ordføreren utgiftsfører kilometerne og bompengene han betaler hver dag når han reiser til å fra jobb fra huset sitt i Alicante.

Siete Días har tidligere kritisert Arques for å pålegge innbyggeren i kommunen skatter og avgifter som han selv ikke trenger å betale fordi han bor i en annen kommune. I følge avisen har Arques, som har vært ordfører siden 2007, flyttet til Alicante og betaler hverken eiendomsskatt eller andre avgifter til kommunen. Han påvirkes dermed ikke av avgiftsøkningene han selv har gått inn for. Ordføreren skal tidligere ha sagt at han ikke mottar lønn fra kommunen, i det han som folkevalgt til parlamentet i Valencia får sin lønn derfra. Siete Días stiller seg imidlertid kritisk til riktigheten av dette og har tidligere hevdet at at Arques får utbetalt minst 50.000 euro i året bare i representasjonsoppgaver.

I siste utgave skriver avisen om de 27 medlemmene av kommunestyret som til sammen koster kommunen nærmere 400.000 euro, en gruppe politikere som i følge avisen gjør stadig mindre, men tjener stadig mer. Rådgivere og andre høyt betrodde personer blir også nevnt, en gruppe personer som til sammen angivelig koster kommunen nærmere 300.000 euro i året.

Kommuneledelsen i Alfaz del Pi har flere ganger blitt kritisert for sine prioriteringer. Da ordføreren for ett år siden fikk seg ny rådgiver, mente Siete Días at han hadde ansatt én av sine egne venner i partiet, en person som i følge avisen ikke hadde noen form for spesialkompetanse og som hverken jobbet eller bodde i kommunen. Det ble også hevdet at kommuneledelsen til sammen hadde et sted mellom 16 og 18 rådgivere men at antall var usikkert fordi ordføreren holdt det hemmelig.

Også opposisjonspartiet Partido Popular har reagert på ordførerens lederstil. Da kommuneledelsen vedtok budsjettet for 2014 i desember, mente PP at de var blitt ekskludert fra budsjettforhandlingene. Partiet skal ha kommet med flere forslag, men ikke fått svar på noen av dem. Da budsjettet skulle vedtas, skal opposisjonspartiet ikke ha fått mer enn 48 timer på seg til å lese gjennom dokumentet og komme med kommentarer, en tidsfrist som angivelig er det absolutte minimumet etter loven. PP hevdet at dette var en bevisst strategi fra ordførerens side for å forhindre at opposisjonen skulle få tid til å vurdere budsjettet.