En dommer ved den nasjonale domstolen i Madrid har nedlagt forbud mot den planlagte demonstrasjonen i Bilbao lørdag 11. januar. Demonstrasjonen er til støtte for ETA-fanger i spanske og franske fengsler med krav om bedre soningsbetingelser og løslatelser. Politiet er bedt om å stoppe alle aktivister som ønsker å demonstrere, en jobb som kan bli svært vanskelig med tanke på antall mennesker som er ventet til markeringen. Regjeringen i Baskerland reagerer med vantro på avgjørelsen, mens statsminister Mariano Rajoy (PP) sier seg fornøyd med avgjørelsen.

Begrunnelsen for å forby demonstrasjonen skal være at arrangøren Tantaz Tanta angivelig kan knyttes til aksjonsgruppen Herrira, en organisasjon som i fjor fikk aksjonsforbud i to år på grunn av sin antatte forbindelse til ETA. Ofre for terror hadde på forhånd anmeldt demonstrasjonen og bedt om at den skulle stanses, en anmodning dommeren har valgt å følge. Både regionale og nasjonale politistyrker er instruert om å gjøre det de kan for å stoppe aksjonen.

Regionsregjeringen i Baskerland er overrasket over signalene fra Madrid og kaller dommerens avgjørelse «uforståelig». Talsmann for den baskiske regjeringen Josu Erkoreka viser til at man i flere år har hatt liknende markeringer og at avgjørelsen i Madrid ikke kommer til å stoppe folket fra å ytre sin mening. Erkoreka påpeker at dette er en sak som handler om å skape fred og der soningsbetingelsen til de over fem hundre ETA-fangene som sitter i fengsel er et viktig tema. Han legger også til at dette er noe majoriteten av baskerne stiller seg bak og mener den spanske stat nå må endre sin politikk og si ja til å delta i fredsforhandlinger.

ETA erklærte i 2011 en definitiv slutt på væpnede aksjoner, et løfte de har holdt frem til nå. Medlemmer av separatistgruppen har deltatt i fredsforhandlinger, men organisasjonen har ikke villet levere inn sine våpen eller erklære seg oppløst. I stedet har de stilt som krav at soningsbetingelsene for ETA-fanger skal bli bedre. ETA-fangene har ikke fått lov til å sone sammen, men er spredt på forskjellige fengsler rundt omkring i landet. Det har lenge vært et krav at fangene skal få lov til å sone nærmere hjemmet slik at de lettere kan få besøk av venner og familie. Det har også blitt stilt krav om at forfølgelsen av medlemmer som lever i eksil må stanse og at det skal forhandles om løslatelser.

Arbeidet med en fredelig løsning på konflikten i Baskerland har pågått i flere år og har blant annet vært ledet av Comisión Internacional de Verificación (CIV). Komiteen holdt så sent som i februar i fjor møter med regionspresidenten i Baskerland, Iñigo Urkullu, og en rekke andre politikere og representanter for den baskiske delen av befolkningen. På bakgrunn av møtene bekreftet komiteen at ETA hadde holdt sin del av avtalen om våpenhvile og hadde sluttet med de voldelige aksjonene. Komiteen omtalte situasjonen som en historisk god mulighet til å ende den mer enn femti år lange konflikten, og oppfordret politikere både i Baskerland og i Spania til ikke å la sjansen gå fra seg.

Partido Popular og regjeringen Rajoy har imidlertid konsekvent avvist all dialog med ETA eller andre som kan assosieres med organisasjonen. Innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) har sagt at regjeringen «ikke forhandler med terrorister» og at det eneste de forventer å høre fra ETA er at de «betingelsesløst annonserer slutten på organisasjonen». Også statsminister Mariano Rajoy har kommet med liknende uttalelser og har til nå ikke villet sende representanter til samtaler med organisasjonens medlemmer. Rajoy sier til media 10. januar at han støtter avgjørelsen om å forby demonstrasjonen i Bilbao.

PP-regjeringen fratar folket rettigheter på flere områder. Det mener partileder i PSOE, Alfredo Pérez Rubalcaba. Statsminister Rajoy må velge hva slags høyreparti han ønsker at PP skal være sier opposisjonslederen og påpeker at den eneste partilederen i Europa som støtter regjeringens nye abortlov er Le Pen fra det høyreekstreme Front National i Frankrike.

Først kom arbeidsreformen som fratok arbeidstakere rettigheter de hadde kjempet for i årevis. Nå kommer loven om borgersikkerhet som i følge opposisjonlederen er en ren «ordenslov» der politiet gis økt rett til å gripe inn overfor demonstranter og slå ned på politisk motstand. Deretter kommer loven om privat sikkerhet som gir private vaktselskaper rett til å forfølge, anholde og ransake folk på åpen gate. Tilslutt kommer abortloven som fratar kvinnen retten til selvbestemt abort.

Sistnevnte lov møter også motstand innad i PP. Statsminister og partileder Mariano Rajoy har gjort det han kan for å unngå debatt og har bedt medlemmene i partiet om å ta diskusjonen bak lukkede dører. Det har ikke fungert.

De siste dagene har den ene PP-politikeren etter den andre gått ut med sitt personlige syn på saken. Mye tyder på at partiets forslag til ny abortlov (der abort bare skal være lov etter overgrep eller når kvinnens liv og helse står i fare) ikke er på bølgelengde hverken med det spanske folk eller majoriteten av partiets velgere.

I følge opposisjonleder Rubalcaba tilfredsstiller den nye loven utelukkende det «ekstreme høyre, den mest konservative delen av befolkningen som ønsker å påtvinge sin moral og som er i mindretall blant spanjoler». Opposisjonlederen oppfordrer statsministeren til å trekke lovforslaget tilbake og aldri ta det frem igjen. I følge Rubalcaba må PP bestemme seg for hvilke velgere de vil ha. Han påpeker at den eneste partilederen i Europa som støtter regjeringens nye abortlov er Le Pen fra det høyreekstreme Front National i Frankrike.

Flere av PPs mer profilerte politikere har sagt at de ønsker en mindre restriktiv abortlov. Diskusjon har tross Rajoys pålegg om munnkurv fortsatt og flere partimedlemmer har åpent uttalt til media at de vil ha endringer. Det er blant annet ytret ønske om at kvinner skal få beholde retten til å avbryte svangerskapet når det er påvist misdannelser på fosteret.

Torsdag 9. januar kom det signaler fra regjeringen om at lovforslaget vil bli endret, ikke vesentlig, men i deler av teksten. Det spanske justisdepartementet har også informert om at loven skal sendes ut på høring. Dersom lovforslaget vedtas slik det ser ut i dag, betyr det at PSOEs abortlov fra 2010 (som ga kvinner rett til selvbestemt abort inntil 14 uker inn i svangerskapet) helt og holdent settes til side.

Nærmere to tredjedeler av alle spanjoler mener kongen burde abdisere og mindre enn halvparten er for monarkiet. Det viser en fersk undersøkelse gjennomført på vegne av avisen El Mundo. Tirsdag 7. januar ble det også kjent at kongens yngste datter Cristina tiltales for skatteunndragelse og hvitvasking av penger. Det er første gang et medlem av den spanske kongefamilien trekkes for retten i en straffesak, en situasjon kongehuset helst ville vært foruten og som bidrar til å så tvil og monarkiets fremtid i Spania.

I en meningsmåling foretatt på vegne av avisen El Mundo svarer hele 62 prosent av de spurte ja til at kongen burde abdisere og vike plassen for sin sønn og tronarving Felipe. I tillegg svarer bare 49,9 prosent av de spurte at de er for monarkiet som styreform, en oppslutning som i følge målingene aldri har vært lavere.

Helt siden den famøse elefantjaktturen til Botswana i 2012 har det vært tvil om kongens popularitet. At kongen valgte å dra på en slik tur midt i krisetider ble tungt å svelge for selv de mest lojale tilhengerne av monarkiet. Turen kostet kongen æresmedlemskapet i World Wide Fund for Nature (WWF), en tittel han hadde hatt siden 1968.

I tillegg har helsen til den 76 år gamle monarken vært svekket av hoftebensbruddet som skjedde i Botswana og som var årsaken til at den hemmelige turen ble avslørt. Kongen måtte i all hast flys hjem til Spania og legges inn på sykehus, en situasjon det ble vanskelig å holde skjult for media. Kongen har etter dette vært operert fem eller seks ganger, både for hofteproblemene og for ryggproblemer, og har vært sykmeldt deler av tiden. Den svekkede helsesituasjonen regnes som en av årsakene til at mange nå mener kongen burde abdisere og la sønnen Felipe overta.

Men i følge eksperter på kongehuset vil kongen trolig ikke si fra seg tronen med det første. Kongen spilte en viktig rolle i Spanias overgang fra diktatur til demokrati i 1975 og har vært regnet som en av de mest populære monarkene i Europa. Å trekke seg mens problemene er som verst og avisene preges av skandaleoverskrifter kan gi inntrykk av et svekket kongehus. Kongen vil derfor trolig stå i stormen og vente med å abdisere til problemene er løst.

En av de største utfordringene kongen skal overkomme er bedragerisaken mot svigersønnen Iñaki Urdangarín og den nye tiltalen mot prinsesse Cristina. Kongens yngste datter fikk tirsdag 7. januar status som siktet i saken, beskyldt for skatteunndragelse og hvitvasking av penger. Saken startet da Urdangarín og hans kompanjong Diego Torres i slutten av 2011 ble tiltalt for bedrageri og underslag av 5,8 millioner euro gjennom nonprofit-organisasjonen Instituto Nóos. Kongehuset har siden det forsøkt å opprettholde et skille mellom ektemannens disposisjoner og prinsessens liv. Et slikt skille har imidlertid vist seg vanskelig.

I april 2013 fikk prinsessen status som medtiltalt til underslag. Senere ble hun fritatt fra tiltalen etter påtrykk fra statsadvokatens kontor og antikorrupsjonsenheten. Da provinsdomstolen på Mallorca trakk anklagen, ble det opplyst at prinsessen likevel ville bli etterforsket for skattejuks og hvitvasking av penger. Det er dette forholdet som nå har ført til ny tiltale.

Prinsessens eierinteresser og aktive rolle i styringen av firmaet Aizóon knytter henne til saken. Selskapet som hun eier sammen med ektemannen skal ha blitt brukt til overføring av pengene fra Instituto Nóos. Prinsessen skal ha brukt av midlene fra selskapet. Videre skal hun som eier av halvparten av firmaet ha gitt samtykke slik at ektemannen kunne gjøre sine disposisjoner, en mistanke som angivelig styrkes av at prinsessens underskrift dukker opp på flere sentrale dokumenter. Prinsessens advokat har annonsert at også den nye tiltalen vil bli anket. Dersom anklagen trekkes, vil hun sannsynligvis én gang for alle være ute av saken. Skulle det motsatte skje må hun møte i retten 8. mars og avgi forklaring.

Forslaget til ny og restriktiv abortlov skaper full splittelse i Partido Popular. Regjeringen la rett før jul frem et lovforslag som i teorien gjør slutt på kvinners rett til selvbestemt abort. Statsminister Mariano Rajoy (PP) var tidlig ute med å forsvare forslaget, men har etter det ikke villet snakke om saken. Nå har flere av partiets profilerte politikere signalisert at de er imot loven.

Den første i PP til åpent å kritisere loven var regionspresidenten i Extremadura, José Antonio Monago. I sin nyttårstale sa Monago at ingen kan ta fra en kvinne retten til å bli mor, men ingen bør heller pålegge henne å bli det. Uttalelsen ble umiddelbart møtt med kritikk av andre medlemmer av partiet som mente det var utidig av presidenten å ta opp saken i en tv-sendt nyttårstale.

Monago er imidlertid ikke den eneste av partiets medlemmer som er imot det nye lovforslaget. Flere av PPs ledere i forskjellige regioner og kommuner har de siste dagene meldt seg på i debatten, deriblant presidenten i regionen Galicia, Alberto Núñez Feijóo, og presidenten i Castilla og León, Juan Vicente Herrera.

Under partiets sentralstyremøte i Madrid onsdag 8. januar, foreslo også parlamentsmedlem og visepresident i Kongressen, Celia Villalobos (PP), at partiets representanter skulle stå fritt til å stemme hva de ville når saken kom opp til behandling i nasjonalforsamlingen.

Også opposisjonspartiet PSOE har foreslått det samme og sagt at stemmegivningen bør gjøres hemmelig. På den måten kan hver og én stemme slik de selv mener er riktig, uten å frykte reprimander. Partiet har også bedt justisminister Alberto Ruiz-Gallardón (bilde) om en begrunnelse for det nye lovforslaget.

PSOE mener en strengere abortlov ikke kommer til å bidra til lavere aborttall, men kun øke antallet skjulte aborter som skjer uten profesjonell medisinsk assistanse. Også andre opposisjonspartier i Kongressen, har varslet at de vil kjempe mot den nye loven.

Forslaget til nye abortlov ble vedtatt av regjeringen fredag 20. desember og skal stemmes over i parlamentet i løpet av de nærmeste månedene. Det nye lovforslaget gir kvinner rett til abort i kun to tilfeller. Det ene er hvis svangerskapet skyldes et overgrep. Det andre er der kvinnens fysiske eller psykiske helse er truet. Forslaget innebærer at PSOEs abortlov fra 2010 forsvinner, en lov som ga kvinner rett til selvbestemt abort inntil 14 uker inn i svangerskapet.

Det spanske kongeparets yngste datter Infanta Cristina er tiltalt for skatteunndragelse og hvitvasking av penger. Forholdet inngår i straffesaken mot ektemannen Iñaki Urdangarín som er tiltalt for underslag av flere millioner av euro. Prinsessen ble også tiltalt i april i fjor, men anket saken og fikk medhold. Prinsessens advokat har allerede varslet at den nye tiltalen også vil bli anket.

Helt siden etterforskningen av Iñaki Urdangarín startet i november 2011 har det vært tvil om prinsesse Cristinas rolle i saken. Først ble det tatt ut tiltale mot ektemannen og hans kompanjong Diego Torres. De to ble tiltalt for bedrageri og underslag av 5,8 millioner euro gjennom nonprofit-organisasjonen Instituto Nóos. Senere ble også prinsessen trukket inn. Hun og ektemannen ble beskyldt for å ha brukt sin status som medlemmer av kongehuset til å skaffe offentlige støtte til prosjektene til Instituto Nóos, for deretter å overføre pengene til seg selv via firmaet Aizóon – et foretak hertugparet eier sammen.

I april 2013 fikk prinsessen status som medtiltalt til underslag. Domstolen på Palma på Mallorca bestemte imidlertid senere at tiltalen skulle frafalles. Samtidig ble det opplyst at spørsmålet om skatteunndragelse og hvitvasking av penger fremdeles ikke var avklart og skulle etterforskes videre. Det er denne etterforskningen som nå har ført til ny tiltale.

I følge dommeren i saken har prinsessen brukt av midlene som Urdangarín skal ha underslått. I oktober kom det blant annet frem at prinsessen hadde fått overført 150.000 euro til sin personlige konto, penger som kunne knyttes til bedragerispørsmålet. Videre skal hun, som eier av halvparten av firmaet Aizóon, «stilltiende» ha samarbeidet slik at ektemannen kunne gjøre sine disposisjoner. Prinsessens underskrift dukker angivelig opp på flere sentrale dokumenter.

Hertugparet har også fått deler av formuen beslaglagt, det vil si i alt 16 eiendommer som står registrert enten i Urdangaríns navn alene eller i begges navn. Den største av disse eiendommene en villa på tusen kvadratmeter som paret tidligere hadde som bolig i Barcelona. I tillegg er det tatt beslag i flere leiligheter som de to har blant annet på Mallorca. Beslagene er gjort som sikkerhet for et foreløpig erstatningskrav på rundt millioner euro som hertugen og hans kompanjong står solidarisk ansvarlige for.

Prinsesse Cristina er i forbindelse med den nye tiltalen kalt inn til avhør den 8. mars. Det skal være første gang i spansk historie at et ektefødt barn av kongen trekkes for retten for en kriminell handling. Mye tyder imidlertid på at det heller ikke denne gangen kommer til å bli noen rettssak for hennes del. Prinsessens advokat, Miquel Roca i Junyent, har allerede annonsert at tiltalen skal ankes. Etter offentliggjøringen tirsdag 7. januar sa advokaten at han var «fullt og helt overbevist» om at prinsessen er uskyldig.

Motstanden mot at prinsessen skal på tiltalebenken er også sterk på motsatt side av «salen». Både den spanske riksadvokaten, Eduardo Torres-Dulce, og lederen for antikorrupsjonsenheten på Mallorca, statsadvokat Pedro Horrach, har signalisert at de er imot tiltalen. I november antydet også den spanske avisen El Mundo at en historisk rettssak med prinsessen på tiltalebenken var lite sannsynlig. Avisen viste til situasjonen da Aizóon ble anmeldt av likningsmyndighetene for skatteunndragelse for årene 2007 og 2008. Tiltalen gjaldt da kun for ektemannen og ikke for den spanske prinsessen, selv om begge er ansvarlige for selskapet og hun eier halvparten.

Alicante-ordfører Sonia Castedo (PP) krever at rettssaken mot henne må starte. Den korrupsjonstiltalte ordføreren beskylder dommeren i saken for å drive et politisk spill ved å la etterforskningen trekke ut. I følge Castedo forsøker man å holde liv i saken uten at det finnes et eneste bevis på at hun har gjort noe galt og at målet kun er å skade hennes kandidatur ved lokalvalget i 2015.

Den 43 år gamle ordføreren står tiltalt for å ha lekket informasjon fra reguleringsplanen for utbygging i Alicante til entreprenøren Enrique Ortiz. Dette skal ha skjedd på et tidspunkt da planen ennå ikke var godkjent. Ordføreren skal også ha gjort endringer for å tilpasse planen etter utbyggerens ønsker. Til gjengjeld skal hun ha tatt imot bestikkelser i form av penger, gaver og feriereiser.

Høyesterett i Valencia bestemte i september 2012 at de ville gå videre med korrupsjonssaken. Domstolen mente at bevisene mot Castedo og hennes forgjenger Luis Díaz Alperi (PP) var så klare at saken måtte etterforskes videre. Kort tid etter ble det tatt ut tiltale.

Av bevismateriale finnes det blant annet en rekke opptak av telefonsamtaler som ordføreren har hatt med entreprenøren Ortiz og andre involverte i saken. Hun skal også ha mottatt en bil uten vederlag og gjentatte ganger ha reist på familieferie med Ortiz, reiser som skal ha blitt betalt av entreprenøren.

Ordføreren er imidlertid av en annen oppfatning. Hun hevder at saken er basert på «indisier, fortolkninger og beskyldninger» og at ingen har klart å demonstrere hvorfor hun i det hele tatt står tiltalt. I et intervju med det spanske nyhetsbyrået Efe sier Castedo at saken mot henne bevisst trekkes ut slik at den skal gå utover valgkampanjen hennes i regions- og kommunevalget i 2015.

Castedo har vært ordfører for Partido Popular i Alicante siden 2008. Hun er flere ganger blitt bedt om å trekke seg fra vervet på grunn av korrupsjon, men har blitt værende tross motstand fra en samlet opposisjon.