Antallet 500-eurosedler som er i omløp i Spania har gått drastisk ned de siste årene. Den høyeste av eurosedlene har vært regnet som et attraktivt betalingsmiddel på det svarte markedet. Lavere etterspørsel etter seddelen tas derfor som en indikasjon på at det også har blitt mindre svart betaling i landet. I følge den spanske sentralbanken var det rundt 81,5 millioner eksemplarer av seddelen i sirkulasjon i november. Det tilsvarer 40,75 milliarder euro, en reduksjon på 28 prosent sammenliknet med starten på finanskrisen sommeren 2007.

Den store pengeseddelen som tilsvarer ca. 4000 norske kroner er tradisjonelt blitt assosiert med skatteunndragelse og hvitvasking av penger. Hvor mange 500-eurosedler som til enhver tid er i omløp, er avhengig av hva spanske banker ber om av sedler. Dette vil igjen styres av kundenes behov for kontanter. I følge avisen El País var det i oktober 2008 rundt 113 millioner av disse sedlene i omløp. Etter det har antallet gradvis gått nedover.

Flere spanske politikere har tildigere foreslått å fjerne pengeseddelen som ledd i kampen mot økonomisk kriminalitet. EUs sentralbanksjef Mario Draghi har imidlertid sagt nei til forslaget fordi han mener det ikke vil ha noen hensikt. I følge sentralbanksjefen har seddelen også en legitim funksjon. Foruten å være et viktig verdipapir brukes 500-euroen ved kjøp og salg av varer og tjenester og som alternativ pengeplassering. Draghi har også forsvart den høye euroseddelen med at den ikke er spesiell for eurosonen og har blant annet vist til USA som har 100-dollarsedler i stort omløp. Høye sedler er heller ikke et nytt fenomen i EU. Både Østerrike, Belgia, Tyskland, Italia, Luxemburg og Holland hadde penger i størrelsesordenen 200 til 500 euro før felles sedler og mynter ble innført i januar 2002.