En dommer ved den nasjonale domstolen i Madrid har nedlagt forbud mot den planlagte demonstrasjonen i Bilbao lørdag 11. januar. Demonstrasjonen er til støtte for ETA-fanger i spanske og franske fengsler med krav om bedre soningsbetingelser og løslatelser. Politiet er bedt om å stoppe alle aktivister som ønsker å demonstrere, en jobb som kan bli svært vanskelig med tanke på antall mennesker som er ventet til markeringen. Regjeringen i Baskerland reagerer med vantro på avgjørelsen, mens statsminister Mariano Rajoy (PP) sier seg fornøyd med avgjørelsen.

Begrunnelsen for å forby demonstrasjonen skal være at arrangøren Tantaz Tanta angivelig kan knyttes til aksjonsgruppen Herrira, en organisasjon som i fjor fikk aksjonsforbud i to år på grunn av sin antatte forbindelse til ETA. Ofre for terror hadde på forhånd anmeldt demonstrasjonen og bedt om at den skulle stanses, en anmodning dommeren har valgt å følge. Både regionale og nasjonale politistyrker er instruert om å gjøre det de kan for å stoppe aksjonen.

Regionsregjeringen i Baskerland er overrasket over signalene fra Madrid og kaller dommerens avgjørelse «uforståelig». Talsmann for den baskiske regjeringen Josu Erkoreka viser til at man i flere år har hatt liknende markeringer og at avgjørelsen i Madrid ikke kommer til å stoppe folket fra å ytre sin mening. Erkoreka påpeker at dette er en sak som handler om å skape fred og der soningsbetingelsen til de over fem hundre ETA-fangene som sitter i fengsel er et viktig tema. Han legger også til at dette er noe majoriteten av baskerne stiller seg bak og mener den spanske stat nå må endre sin politikk og si ja til å delta i fredsforhandlinger.

ETA erklærte i 2011 en definitiv slutt på væpnede aksjoner, et løfte de har holdt frem til nå. Medlemmer av separatistgruppen har deltatt i fredsforhandlinger, men organisasjonen har ikke villet levere inn sine våpen eller erklære seg oppløst. I stedet har de stilt som krav at soningsbetingelsene for ETA-fanger skal bli bedre. ETA-fangene har ikke fått lov til å sone sammen, men er spredt på forskjellige fengsler rundt omkring i landet. Det har lenge vært et krav at fangene skal få lov til å sone nærmere hjemmet slik at de lettere kan få besøk av venner og familie. Det har også blitt stilt krav om at forfølgelsen av medlemmer som lever i eksil må stanse og at det skal forhandles om løslatelser.

Arbeidet med en fredelig løsning på konflikten i Baskerland har pågått i flere år og har blant annet vært ledet av Comisión Internacional de Verificación (CIV). Komiteen holdt så sent som i februar i fjor møter med regionspresidenten i Baskerland, Iñigo Urkullu, og en rekke andre politikere og representanter for den baskiske delen av befolkningen. På bakgrunn av møtene bekreftet komiteen at ETA hadde holdt sin del av avtalen om våpenhvile og hadde sluttet med de voldelige aksjonene. Komiteen omtalte situasjonen som en historisk god mulighet til å ende den mer enn femti år lange konflikten, og oppfordret politikere både i Baskerland og i Spania til ikke å la sjansen gå fra seg.

Partido Popular og regjeringen Rajoy har imidlertid konsekvent avvist all dialog med ETA eller andre som kan assosieres med organisasjonen. Innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) har sagt at regjeringen «ikke forhandler med terrorister» og at det eneste de forventer å høre fra ETA er at de «betingelsesløst annonserer slutten på organisasjonen». Også statsminister Mariano Rajoy har kommet med liknende uttalelser og har til nå ikke villet sende representanter til samtaler med organisasjonens medlemmer. Rajoy sier til media 10. januar at han støtter avgjørelsen om å forby demonstrasjonen i Bilbao.