Det har lenge vært kjent at pavebesøket i Valencia sommeren 2006 var en lukrativ geskjeft for det såkalte Gürtel-nettverket. Regionspolitikere fra Partido Popular og ledelsen i tv-kanalen Canal Nou skal ha påsett at kontrakter knyttet til gjennomføringen av besøket gikk til nettverkets aktører. Nye vitnemål i saken avslører et bedrageri som var om mulig mer omfattende enn tidligere antatt.

Pave Benedikt XVI besøkte Valencia den 8. og 9. juli 2006. Den PP-styrte tv-kanalen Canal Nou hadde oppdraget med å dekke besøket, sette opp storskjermer og lydanlegg. De nye opplysningene i saken gjelder sikkerheten rundt disse installasjonene og firmaene som skal ha blitt leid inn for å passe på utstyret i dagene rundt besøket. Fem forskjellige selskaper skal ha fått betalt for oppgaven, et vakthold som skulle gå fra 24. juni da monteringen av anleggene startet tilbesøket var over den 9. juli.

I følge vitneuttalelser skal det imidlertid ha vært svært få vektere å se rundt anleggene. En ansatt i Radiotelevisió Valenciana (RTVV) sier i en vitneuttalelse at kun 37 vakter stod oppført i listene og at det stort sett bare var frivillige studenter som var der og passet på.

Tidligere sjef for Canal Nou, Pedro García, er én av de som i dag sitter på tiltalebenken. I følge kilder til avisen El País skal Garcías gevinst i bedrageriskandalen ha vært på 500.000 euro. I tillegg kommer bestikkelsene fra aktørene i Gürtel-nettverket i form av luksuriøse gaver som dyre klokker, dresser, sko etc.

Tidligere president i Valencia, Francisco Camps (PP), var mannen som ansatte García. García hadde før han fikk lederjobben i kanalen vært Camps-regjeringens pressetalsmann. I 2004 ble han utnevnt til leder av RTVV av Camps, en jobb han hadde frem til 2009. García trakk seg fra stillingen omtrent samtidig med at det fremkom informasjon som knyttet han til Gürtel-saken og skandalen rundt pave-besøket.

Utgiftene forbundet med vakthold for det tekniske utstyret er imidlertid bare en liten brikke i det store puslespillet av korrupsjon, bedrageri og underslag knyttet til pavens besøk.

Andre som står tiltalt i saken og som skal ha tjent store penger på arrangementet er Gürtel-nettverkets antatte leder Francisco Correa. I følge et regnestykke presentert i El País skal Correa, kjent som Gürtel, ha tjent hele 1,4 millioner euro på arrangementet.

To andre som tjente på begivenheten er Pablo Crespo og Álvaro Pérez «El Bigotes». Førstnevnte har en fortid i Partido Popular mens sistnevnte angivelig er en nær venn av både Pedro García fra Canal Nou og tidligere regionspresident Camps. Crespo skal ha tjent rundt 600.000 euro på besøket, Álvaro Pérez 500.000 euro, mens 200.000 euro gikk til selskapet Teconsa, et firma som skal ha fungert som stråmann for hele operasjonen.

Alt i alt skal det ha blitt fakturert for 7,4 millioner euro, mens de reelle kostnadene forbundet med besøket er beregnet til 3,2 millioner. Gjennom kommisjoner og overbetalte oppdrag skal millioner av euro ha godt i lommene på nettverks medlemmer.

Den 6. februar var det fem år siden etterforskningen i Gürtel-saken startet, en sak som betegnes som den største korrupsjonsskandalen i spansk demokratis historie.

Partido Popular er splittet på midten i abortspørsmålet. Mange av partiets folkevalgte er i likhet med opposisjonen imot det nye lovforslaget. Justisminister Alberto Ruiz-Gallardón og regjeringen insisterer likevel på reformen som gjør slutt på selvbestemt abort. Tirsdag 11. februar ble det stemt over forslaget etter at opposisjonspartiet PSOE hadde utfordret lovutkastet. PP hadde på forhånd forlangt at partiets medlemmer skulle holde seg til partiets offisielle kurs. Dermed vant de første runde. Den forestående lovbehandlingen i Kongressen er ventet utsatt til etter Europa-parlamentsvalget i mai.

Stemmegivningen i Kongressen ga støtte til PPs reformforslag, men den stilnet ikke kritikken blant partiets medlemmer, skriver avisen El País. Foruten å begrense retten til abort til overgrepstilfeller og når kvinnens liv og helse står i fare, ønsker partiet å fjerne retten til abort ved påvist misdannelse på fosteret. Sistnevnte punkt ble utfordret av opposisjonen, men heller ikke her ble det gjort endringer. Dermed går utkastet til en av Europas mest restriktive abortlover videre til lovbehandling og avstemning i nasjonalforsamlingen, en foreløpig første seier for Justisminister Alberto Ruiz-Gallordón (bilde) som har kjempet lovforslaget frem.

At partiet svingte partipisken før avstemningen og mer eller mindre påla sine representanter å stemme for forslaget, forsvares med at PP hele tiden har hatt endring av abortloven i sitt partiprogram. I følge ledelsen er det medlemmenes plikt å følge opp løftet fra før valget i 2011.

Ikke alle i PP er enige i denne retorikken. Regionspresidenten i Comunidad Valenciana, Alberto Fabra, sier til radiostasjonen Cadena Ser at folk ikke stemte på partiet på grunn av abortspørsmålet, men for å få landet ut av økonomisk nedgang. På direkte spørsmål svarer Valencia-presidenten at den enkelte representants samvittighet bør være avgjørende ved en avstemning og ikke hva partiet mener.

En rekke regionspolitikere fra PP har markert motstand mot forslaget. Tydeligst på dette har kanskje partiets regionspresident i Extremadura vært, José Antonio Monago, som var av de første til åpent å kritisere lovforslaget. Monago sa blant annet i sin nyttårstale at at ingen kan ta fra en kvinne retten til å bli mor, men ingen bør heller pålegge henne å bli det. Uttalelsen kom kort tid etter at statsminister Mariano Rajoy hadde bedt partimedlemmene om ikke å gå ut offentlig med personlig synspunkter. Etter det har flere av partiets profilerte politikere kritisert loven.

Før avstemningen 11. februar uttrykte også samtlige opposisjonpartier i Kongressen at de var imot loven. Reformen ble omtalt som alt fra «rettighetsberøvende» og «patriarkalsk» til «foreldet norm» og «fascist-reform». Nestleder i PSOE, Elena Valenciano, mente PP var i ferd med å skape nye skiller blant kvinner i Spania. I følge henne vil man med den nye loven få to typer kvinner i fremtiden, de som har råd til å reise til utlandet for å ta abort og de som blir nødt til å gjøre det i skjul her hjemme.

Forslaget til ny abortlov ble vedtatt av regjeringen fredag 20. desember etter å ha blitt utsatt i en rekke ganger. Lovforslaget skulle egentlig videre til behandling i parlamentet nå, men prosessen er igjen utsatt, denne gang til etter Europa-parlamentsvalget i mai. Dersom loven skulle bli vedtatt innebærer det at dagens lov settes til side, en lov PSOE og regjeringen Zapatero fikk innført i 2010 og som gir kvinner rett til selvbestemt abort inntil 14 uker ut i svangerskapet.

En spansk domstol har utstedt arrestordre på Kinas tidligere president og fire andre politiske ledere. Begrunnelsen for avgjørelsen er folkemordene som skal ha funnet sted i Tibet på 1980 og 1990 tallet. Reaksjonene fra Beijing har ikke latt vente på seg. Kinas utenriksdepartement mener domstolen har gjort feil og sier de forventer at Spania ordner opp i problemet.

Den nasjonale domstolen i Madrid (Audiencia Nacional) utstedte mandag 10. februar arrestordre på tidligere president i Kina, Jiang Zemin (blide), tidligere statsminister Li Peng og tre andre politikere fra kommunistpartiet. De fem er tiltalt for folkemord, tortur og forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med konflikten med Tibet på 1980 og 1990 tallet. Beslutningen kommer etter at Foreningen for støtte til Tibet i Spania og en tibetansk buddhistmunk med spansk nasjonalitet anmeldte forholdet i 2008.

Forholdet mellom Spania og Kina har vært anspent helt siden Audiencia Nacional i november i fjor gjorde alvor av anmeldelsen. Den spanske avisen El País skriver at arrestordren har gitt statsminister Mariano Rajoy (PP) og regjeringen en strid de ikke vil ha og som de ønsker å legge død så fort som mulig.

Det er imidlertid lite regjeringen på papiret kan gjøre med saken. Etter spansk lov kan enhver forbrytelse mot menneskeheten begått i Spania såvel som i andre land påtales ved spanske domstoler.

Skal noe gjøres må det med andre ord en lovendring til. Det vet Partido Popular som allerede har gått inn for å endre den aktuelle paragrafen. Partiet begrunner dette med et ønsket om å unngå det de kaller «uhensiktsmessige disputter som kun genererer diplomatiske konflikter». Tirsdag 11. februar forsøkte partiets representanter i Kongressen å få støtte for en lovendring. Den fikk de ikke. Samtlige av de andre partiene stemte imot forslaget.

Imellomtiden har Beijing lagt press på Madrid om å omgjøre arrestordren. Etter alt å dømme er sannsynligheten liten for at den 87 år gamle Jiang Zemin, landets president fra 1993 til 2003, noensinne havner på en tiltalebenk i Spania. Men dersom situasjonen skulle forverres er det mye som står på spill. I følge El País skal forsøket på å trekke Kinas tidligere ledere for retten ha skapt uro blant kinesiske investorer i Spania, som frykter de økonomisk konsekvensene av eventuelle sanksjoner fra hjemlandet.

Spanias eksport til Kina var i 2012 på over 3,7 milliarder euro. Samtidig ble det importert varer for rundt 17 milliarder.

Partido Popular vil sette ned merverdiavgiften på tyrefekting. Den kontroversielle «sporten» fikk i likhet med de fleste andre sektorer en momsøkning i 2012, en økning regjeringen nå ønsker å gjøre om. Reduksjonen skjer i forbindelse med at avgiftene for hele kultursektoren er oppe til vurdering. Angivelig jobbes det med et forslag om moms på 10 prosent istedenfor dagens 21 prosent. Også andre avgifter vurderes redusert. En komplett skattereform er ventet i mars, der lavere moms er ett av tiltakene.

Partido Popular har siden i fjor kommet med løfter om reduksjon av skatter og avgifter. Partiet er i utgangspunktet for et lavt skatte- og avgiftsnivå, men har grunnet landets økonomiske situasjon de siste to årene sett seg nødt til å sette opp skatter og avgifter på en rekke områder, inkludert inntektsskatt (IRPF) og merverdiavgift (IVA). Lavere offentlig underskudd og prognoser om økonomisk vekst i 2014 gjør at partiet nå er i gang med en skattereform der satsene skal reduseres på en rekke områder.

Regjeringen håper at lavere skatter vil stimulere forbruket og få fart på økonomien og sysselsettingen i landet. Finansminister Luis de Guindos har tidligere sagt at dagens modell ikke gir de riktige incentivene til å sikre økonomisk vekst. Derfor går regjeringen blant annet inn for at inntektsskatten skal tilbake til 2011-nivå og at momsen skal reduseres.

Innen kulturfeltet er allerede merverdiavgiften på salg av kunst vedtatt redusert fra 21 til 10 prosent. Mandag 10. februar ble det gitt løfter om at tyrefekting også skal få en tilsvarende avgiftsreduksjon.

At tyrefektingsindustrien er blant de første postene på regjeringens liste over avgiftsreduksjoner er ikke tilfeldig. Tyrefekting og okseløp fikk i november i fjor offisiell status som spansk kulturarv. Forslaget ble vedtatt av Partido Popular med støtte fra Unión del Pueblo Navarro (UPN). Selve initiativet til lovforslaget kom fra tyrefektingens egne representanter, med en underskriftskampanje der nærmere 600.000 spanjoler hadde skrevet under – inkludert statsminister Mariano Rajoy (PP) og tidligere regionspresident i Madrid, Esperanza Aguirre (PP).

Spania har i likhet med mange andre europeiske land en mørk fortid der jøder ble forfulgt og jagd ut av landet. I Spania skjedde dette på ordre av kongeparet Isabella I og Ferdinand II i 1492. Etterkommerne til de bortviste familiene kan imidlertid snart bli tilbudt spansk nasjonalitet. Det vil si rundt 3,5 millioner såkalte «sefardiske jøder», jøder med opprinnelse fra Den iberiske halvøy. Et lovforslag som gjør dette mulig skal nå til behandling i det spanske parlamentet.

Jødene som holdt til i Spania for over fem hundre år siden ble utvist av landet i forbindelse med gjenerobringen av Spania fra maurerne. Det fryktede kongeparet Isabella I og Ferdinand II, også kjent som «De katolske monarker», tvang kristendommen gjennom og krevde at den skulle være eneste religion i Spania. Muslimene var beseiret og alle som ikke bekjente seg til den kristne tro og lære måtte dra, jødene inkludert.

Regjeringen Rajoy (PP) har nå tatt første skritt i prosessen med å få en lov gjennom som skal gjenopprette historien. Tilbudet om spansk nasjonalitet skal gis til alle jøder som kan dokumentere at deres forfedre var fra Spania fra tiden før 1492. Antallet jøder som på denne måten kan «få tilbake» sin spanske nasjonalitet er estimert til 3,5 millioner. Det skal ikke være noe krav at nye statsborgere må si fra seg andre nasjonaliteter de måtte ha, noe som gjør tilbudet attraktivt for mange.

Nyheten om den nye loven har allerede ført til interesse fra jøder verden over. Flere israelske aviser skal ha skrevet om saken, blant annet avisen Yedioth Ahronoth som har trykket en liste over 5.200 jødiske etternavn som stammer fra familier i Spania og Portugal. Mange sefardiske jøder snakker fremdeles en type blandingsspråk (jødespansk) med innslag av spansk og andre iberiske språk som portugisisk, asturiansk og katalansk.

Arven etter forfedrene og den sefardiske kulturen skal være godt bevart hos familiene i generasjoner. Enkelte etterkommere skal også ha klart å ta vare på nøkkelen til huset der forfedrene en gang bodde. Men selv om nyheten om det spanske lovforslaget har skapt entusiasme hos mange, er det fremdeles for tidlig å feire ny nasjonalitet. Regjeringen vedtok fredag 7. februar et såkalt «forprosjekt» til loven. I følge avisen El País vil lovbehandlingen ta tid. En ny lov, dersom den blir vedtatt i parlamentet, vil sannsynligvis ikke være klar før om flere måneder.

Høye bølger, sterk vind og snø i høyden. Slik lyder for øyeblikket værvarslet fra spansk meteorologisk institutt, Agencia Estatal de Meteorología (AMET). Syklonværet «Stephanie» kom søndag 9. februar innover kysten nordvest i landet. Det merkes på værforholdene. Mest utsatt er stedene langs Atlanterhavskysten, men også Middelhavskysten og lenger syd i landet vil det neste døgnet bli berørt. Varselet for hele Comunidad Valenciana er satt til oransje som betyr fare for ekstremvær.

I provinsen Alicante og langs Costa Blanca er det også ventet sterk vind. Varselet ved kysten er midlertid «gult» som betyr mindre voldsomt vær og vil normalt ikke være til hinder for «vanlig aktivitet». Verre er det andre steder i landet.

Siden forrige uke har uværet herjet i Nord-Spania med store ødeleggelser blant annet i regionen Cantabria. I regionshovedstaden Santander er de materiale ødeleggelsene så store at kommunen har søkt om status som katastroferammet område. Samtidig har flere havner syd i Andalucia holdt stengt det siste døgnet på grunn av det dårlige været. I løpet av det neste døgnet er det foruten sterk vind mange steder, ventet mye nedbør og snø i høyereliggende områder. Veier og havner i flere regioner nord og nordvest i landet vil kunne bli stengt det neste døgnet på grunn av snø.

Kristne i Spania er ikke enige med Den katolske kirke i synet på homofili og abort. Det viser en ny internasjonal undersøkelse foretatt i tolv katolske land. Av de spurte i Spania svarer det store flertallet at de er for den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Det samme gjelder abortspørsmålet der de fleste svarer at de er helt eller delvis for abort. Kirkens øverste ledere i Spania mener på sin side at homofilt ekteskap er feil og at abort bør forbys. I følge resultatene i undersøkelsen er spanske kristne blant de mest liberale katolikkene i verden.

Den nye undersøkelsen er gjort av kommunikasjonsbyrået Bendixen & Amandi for den nord-amerikanske og spanskspråklige tv-kanalen Univision. I ett utvalg på ett tusen spanske katolikker svarer 64 prosent at de er for at personer av samme kjønn skal få gifte seg, mens 88 prosent sier at de er for abort enten helt eller delvis. I tillegg mener 73 prosent av de spurte at katolske prester bør ha lov til å gifte seg.

Resultatet er som avisen El País skriver langt unna oppfatningen til for eksempel den nyutnevnte spanske kardinalen Fernando Sebastián. Sebastián er anmeldt og risikerer å bli tiltalt for diskriminerende og hatefulle uttalelser etter at han tidligere i år sa i et intervju at homofili var en «defekt» som kunne helbredes med den rette behandlingen.

De siste årene finnes det en rekke eksempler på slike uttalelser fra kirkens ledere i Spania. Under en tv-sendt gudstjeneste i april 2012 kom biskop Juan Antonio Reig Plà med liknende uttalelser der han blant annet sammenliknet homofili med «sykdom» og «helvete».

Også kirkens syn på abort strider med det de fleste spanjolene sier i undersøkelsen. Det spanske rådet av biskoper uttalte nylig at «ingen har rett til å ta livet av et uskyldig menneske» og at uansett hvor restriktiv abortloven er vil den «alltid være urettferdig». Det siste var en kommentar til PPs nye abortlovforslag der abort bare skal være lov når kvinnen har vært utsatt for overgrep eller når hennes liv og helse er i fare. Undersøkelser viser at den nye loven møter generell motstand hos spanjoler flest. Kirken mener på sin side at lovforslaget ikke går langt nok i å beskytte det ufødte liv. Dersom loven blir vedtatt, betyr det slutten på kvinners rett til selvbestemt abort.

Rådet av biskoper ledes av erkebiskopen i Madrid, Antonio María Rouco Varela, som tidligere har sagt at han anser fri abort som et stort problem for Spania. Biskopen mener synet på abort sammenfaller med synet på homofilt ekteskap. Holdningen til abort ville i følge den kontroversielle biskopen vært annerledes, dersom troen på den tradisjonelle ekteskapsformen mellom mann og kvinne hadde stått sterkere i samfunnet. I følge han bør abort kriminaliseres og homofilt ekteskap forbys.

Slik det fremgår av undersøkelsen til Univision, møter den konservative holdningen til Den katolske kirke motstand fra mange kristne i Spania. Talsperson for den kristne organisasjonen Redes Cristianas, Evaristo Villar, er ikke overrasket over resultatene i undersøkelsen. Villar sier til El País at starten på et menneskeliv er et vitenskapelig spørsmål og at loven man har nå har ikke skapt spesielle problemer. Her siktes det til dagens abortlov som PSOE og regjeringen Zapatero innførte i 2010 og som gir kvinner rett til selvbestemt abort frem til 14 uker ut i svangerskapet. Villar sier til avisen at nettverket han representerer er imot PPs og justisminister Gallardóns nye lovforslag og vil at man beholder den loven man har i dag. Han mener i tillegg at den spanske kirken er utakt med folks oppfatning og at den trenger å komme nærmere realitetene i dagens samfunn og bli mer moderne.

Av landene i undersøkelsen er spanske kristne klart blant de mest liberale. I aldersgruppen mellom 18 og 34 år er for eksempel hele 83 prosent for homofilt ekteskap. Ser man derimot på gjennomsnittet for de 12 landene i undersøkelsen fremgår det at kun rundt 30 prosent er for homofilt ekteskap er på. Spania har med sine 64 prosent den mest liberale kristne befolkningen i den katolske delen av verden. Det ligger også godt over gjennomsnittet blant katolske land i Europa der bare gjennomsnittet ligger på 38 prosent. Afrikanske og asiatiske katolikker er gruppen som er sterkest imot homofilt ekteskap, en andel på henholdsvis 99 og 84 prosent.

Prinsesse Cristina avla lørdag 8. februar forklaring i bedragerisaken mot hennes mann Iñaki Urdangarín. Prinsessen står tiltalt for skatteunndragelse og hvitvasking av penger gjennom et firma hun eier sammen med ektemannen. Under rettsmøtet skal prinsessen ikke uventet ha vært avmålt i svarene og holdt seg til «manuskriptet». Den mest hyppige responsen skal ha vært av typen «Vet ikke», «Husker ikke» og «Jeg stolte på ektemannen». Prinsessen er den første kongelige i spansk historie som må stille i retten og forsvare seg i en straffesak.

Det kanskje sterkeste kortet i Infanta Cristinas forsvar kom fra advokaten som argumenterte med at prinsessen var husmor med fire barn, hadde full jobb ved siden av og i tillegg drev med representasjonsoppgaver på vegne av det spanske kongehuset, noe som blant annet gjorde at hun hadde mer enn hundre reisedager i året. Dermed ble det ikke tid til å sette seg inn i alt ektemannen drev med av økonomiske disposisjoner. Hun stolte på ham. Hennes deltakelse i forretningene var stort sett begrenset til å skrive under på papirer.

Helt siden etterforskningen av Iñaki Urdangarín startet i november 2011 har det vært tvil om prinsessens rolle i saken. I april i fjor fikk hun status som medtiltalt til underslag. Domstolen i Palma på Mallorca bestemte imidlertid senere at tiltalen skulle frafalles. I begynnelsen av januar i år ble hun imidlertid tiltalt på nytt, denne gangen for skatteunndragelse og hvitvasking av penger.

Begrunnelsen for den nye tiltalen var at prinsessen hadde brukt av midlene som ektemannen Urdangarín skal ha underslått. I oktober kom det blant annet frem at prinsessen hadde fått overført 150.000 euro til sin personlige konto, penger som kunne knyttes til bedragerispørsmålet. Videre skal hun, som eier av halvparten av firmaet Aizóon, ha bidratt til at ektemannen kunne gjøre sine disposisjoner. Prinsessens underskrift dukker angivelig opp på flere sentrale dokumenter i saken.

Prinsessen hadde i samråd med sine advokater valgt ikke å anke tiltalen denne gangen. Begrunnelsen for å godta et avhør i retten, skal ha vært ønsket om å renvaske seg og en gang for alle bli ferdig med saken.

Hvorvidt prinsessen lyktes med det gjenstår å se. Under rettsmøtet 8. februar skal hun ha hevdet seg uvitende til alle tvilsomme disposisjoner, enten det handlet om driften av selskapet Aizóon, finansieringen eller spørsmålene om skatt. Hun skal også ha sagt at hun ikke kjente til at kredittkortene hun hadde brukt var knyttet opp mot firmaets kontoer.

Dersom prinsessen blir trodd i sin forklaring, vil ektemannen med andre ord regne med å måtte stå til ansvar ikke bare for den påståtte økonomiske kriminaliteten men også for å ha tatt seg friheter overfor sin kone og det spanske kongehuset. Ektemannen har allerede sagt seg villig til å påta seg all skyld i saken og har tilbudt å tilbakebetale en større sum penger. Han har hele tiden ment at prinsessen er uskyldig og at hun må holdes utenfor saken.

Iñaki Urdangarín og hans kompanjong Diego Torres står tiltalt for bedrageri og underslag av 5,8 millioner euro gjennom nonprofit-organisasjonen Instituto Nóos. Urdangarín er beskyldt for å ha brukt sin status som inngiftet i kongehuset til å skaffe offentlige støtte til en rekke prosjekter ved instituttet, for deretter å overføre deler av pengene til seg og sin kone via firmaet Aizóon – et foretak hertugparet eier sammen. Urdangarín var allerede i mai 2012 klar til å kjenne seg skyldig i saken og tilbakebetale 3,7 millioner euro mot at han skulle slippe fengsel. Tilbudet ble imidlertid avvist av domstolen. For noen dager siden var han igjen villig til å forhandle. Da var summen på tilbakebetalingen høynet til seks millioner euro.

Spanias flaggbærer i Sotsji-OL, Javier Fernández, har måttet be om unnskyldning etter uttalelser om homofile. Den 22 år gamle kunstløperen sa rett før vinterlekene startet at lovene til vertslandet burde respekteres og at debatten om Russlands og president Vladimir Putins anti-homolovgivning kunne vente til senere. Kommentaren skapte sterke reaksjoner på hjemmebane med kritikk blant annet fra organisasjonen Observatorio contra la Homofobia som mente den olympiske komité i Spania burde ta affære og dementere uttalelsene. Fernández har etter det gått ut og beklaget hendelsen.

I intervjuet med El Mundo fredag 7. februar sier Fernández at «De olympiske vinterleker er sport og ikke politikk. Jeg har min mening og legger meg ikke opp det hver og en måtte tenke, men jeg tror, enten man liker det eller ikke, at man må respektere lovene til det landet man besøker. For meg er det heller ikke noe stort dilemma. Det er bedre om de homoseksuelle begrenser seg noe disse dagene under lekene og fortsetter med sine liv etterpå».

Den doble europamesteren beklaget uttalelsen senere samme dag og sa på sin Twitter-konto at han aldri hadde hatt noe imot homofile og at kommentaren han hadde gitt til avisen var tatt ut av sammenheng.

Den baskiske separatistgruppen ETA kommer med nye løfter i den pågående fredsprosessen i Baskerland. Etter at gruppen i 2011 erklærte slutten på de voldelige aksjonene, har det vært press mot dem om å levere inn våpen og avvikle organisasjonen. Hvorvidt det er disse absolutte kravene de nå har planer om å innfri blir ikke opplyst. I et kommuniké til den baskiske avisen Gara begrenser de seg til å si at de vil komme med «betydelige bidrag» i prosessen.

I den nye beskjeden sier den forbudte organisasjonen at de opplever at «statene» (Spania og Frankrike) blokkerer fredsprosessen, men at flere initiativ i baskernes hjemland har gjort at man likevel har kommet til et «vendepunkt». Her nevnes organisasjonen for ETA-fanger (EPPK), som har lagt frem krav om løslatelser og bedre soningsbetingelser for de over 500 medlemmene som sitter i fengslet, fredskommisjonen opprettet av Foro Social, som består av en rekke sivile organisasjoner i Baskerland, og demonstrasjonen i Bilbao 11. januar i år.

I sistnevnte markering deltok over ett hundre tusen mennesker med krav om bedre soningsbetingelser for ETA-fanger og løslatelser, inkludert en rekke politiske partier – deriblant representanter for regjeringspartiet i Baskerland. Markeringen var samtidig et signal til Partido Popular og Spanias statsminister Mariano Rajoy om å endre den steile holdningen til konflikten og komme på banene i fredsforhandlingene.

ETA er igjen er klare til å delta i forhandlinger om en løsning på konflikten og sier de ønsker å bruke dialogen til å legge frem spørsmål som «direkte berører organisasjonen».

Euskadi Ta Askatasuna (ETA) ble dannet i 1958 som en politisk militant organisasjon til kamp for et uavhengig og fritt Baskerland. Organisasjonen regnes for å stå ansvarlig for drapet på 829 personer, 343 av dem sivile. I en tv-sendt tale 20. oktober 2011 kunngjorde den gjenværende ledelsen at det var slutt på de voldelige aksjonene.