Etter å ha brutt sine egne valgløfter ved å øke skattene i første del av regjeringsperioden gjør statsminister Mariano Rajoy nå et desperat forsøk på å bedre den historisk lave tillitten til regjeringen gjennom å senke inntektsskatten for enkeltpersoner.

Tiltakspakken er utformet som en generell skattereduksjon for å styrke konkurranseevnen til den spanske økonomien og for å skape arbeidsplasser. Det forteller skatteminister Christobal Montoro (PP) når han etter et møte med de to største fagforeningene i Spania forklarer hovedkonturene av skattereformen som ble vedtatt fredag 13.juni.

I tillegg til den allerede varslede reduksjonen i selskapsskatten senker altså regjeringen også inntektsskatten for privatpersoner, noe som inkluderer både en reduksjon av skatteinnslaget for de med lave inntekter og skattesatsen for de med de høyeste inntektene.  Toppskatten reduseres fra 52 til 48 prosent for inntekter som overstiger 300.000 euro. Selvstendig næringsdrivende får også redusert skatt.

Som statsminister Mariano Rajoy allerede annonserte i dagene før detaljene i den nye tiltakspakken ble offentliggjort, reduseres selskapsskatten fra 30 prosent til 25 prosent. De største fagforeningene i Spania, Comisiones Obreras (CC OO) og Union General de Trabajadores (UGT), er kritiske til denne reduksjonen og mener skattelettelsen kun vil komme de største bedriftene til gode. Fagforeningene er dessuten forbauset over at regjeringen ikke har gjort noe med skattene på tobakk og alkohol, men sier de ønsker å lese det som står med liten skrift før de uttaler seg.

Tiltakspakken, som vil ifølge ministeren vil ’’intensivere den økonomiske oppgangen, ‘’ inneholder kreditter til små og mellomstore bedrifter, og investeringer rettet mot forskning og utvikling, transport og energisparing. Planen omfatter i tillegg investeringer på til sammen 6.3 milliarder euro, hvorav 2.67 milliarder vil komme fra privat sektor, og 3.63 milliarder fra offentlig sektor.

Den spanske ledigheten er på nesten 26 prosent, med mer enn halvparten av arbeidsstokken under 24 år helt uten arbeid.

Presidenten i EU-kommisjonen José Manuel Durao Barroso mener Banco de España må påta seg en stor del av skylden for nedgangstidene i Spania. Den spanske sentralbanken bidro i følge Barroso til sammenbruddet i eiendomsmarkedet ved å la «boligboblen» vokse og tillate at landets private gjeld ble altfor høy. Den avtroppende presidenten mener i tillegg at hverken EU eller valutaunionen kan klandres for problemene i europeisk økonomi de siste årene. Han innrømmer likevel at responsen fra EU da finanskrisen først var et faktum kunne vært bedre.

Veksten i økonomien er i dag tilbake både i Spania og i EU, noe mange mener er et resultat av de harde innsparingene unionens politikere har pålagt medlemslandene. I følge Barroso som for tiden nyter sine siste dager som president i Europakommisjonen hadde den positive utviklingen ikke vært mulig uten reformene. Når det gjelder skylden for problemene i Spania med sammenbruddet i eiendomsmarkedet og den påfølgende bankkrisen skal EU-kommisjonens president ha kommet med sterk kritikk av Banco de España. Den portugisiske politikeren skal i følge avisen El País ha ment at den spanske sentralbanken satt med hovedansvaret og at de begikk en rekke alvorlige feil. EU-kommisjonen skal før bankkrisen flere ganger ha forhørt seg om hvordan det gikk med de spanske bankene og da spesielt landets sparebanker der man fryktet insolvens. Banco de España skal imidlertid ha avvist problemene og hevdet at alt var i skjønneste orden.

(Les også: Kunne gjort mer for å forhindre bankkrisen)

I arbeidet med å få Spanias og andre medlemslands økonomier på rett kjøl har EU de siste årene stilt sterke krav til innsparinger. Under konferansen «Europa legger krisen bak seg» i Santander (Cantabria) mandag 16. juni forsvarte den avtroppende presidenten EUs sparepolitikk. Konferansen som ble arrangert av universitetet International University Menéndez Pelayo og den spanske journalistforeningen Associacion de Periodistas de Información Económica (APIE) hadde som tema hvordan EU skal gjenoppbygge sin posisjon i den globale økonomien etter mer enn fem år med nedgangstider. I forsvaret av EU viste Barroso til at også land som Island som ikke er medlem av unionen og Storbritannia som er utenfor valutasamarbeidet også har måttet gjøre store innsparinger. Å hevde at årsaken til nedgangstidene i Europa skyldtes EU-samarbeidet og euroen er feil mente Barroso og understreket at krisen begynte i USA med konkursen til den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers (september 2008).

Reformene i EU har i følge kommisjonens president vært den eneste riktige veien å gå. Han skal imidlertid ha innrømmet at man kunne ha handlet annerledes da krisen først var et faktum. Responsen fra EU var ikke tydelig nok og flere justeringer måtte gjøres underveis. Etter hvert kom imidlertid arbeidet med opprettelsen av den nye bankunionen i gang, noe Barroso betegnet som svært viktig.

Det tok imidlertid lang tid for landene å bli enige om en løsning. Som unnskyldning for nølingen fra EU viste Barroso igjen til de forskjellige medlemslandene og en manglende lojalitet overfor kommisjonen som utøvende maktorgan for EU. I følge Barroso er det en tendens blant nasjonale politikere til å skylde på EU når de møter kritikk på hjemmebane. Dersom avgjørelser oppfattes som upopulære hjemme får EU lett skylden, selv om landenes representanter selv har vært med på å fatte beslutningene.

Om situasjonen i Spania i dag skal Barroso ha sagt at resultatene av reformene har latt vente på seg, men at man i år ser positive endringer. Han skal ha lagt vekt på at det finnes et betydelig gap mellom den begynnende veksten i økonomien og hvordan folk flest opplever situasjonen. Mange spanjoler har foreløpig ikke sett mye til den fremgangen som økningen av landets bruttonasjonalprodukt innebærer, ei heller de bedre tidene de er blitt lovet av regjeringen Rajoy og Partido Popular. Barroso skal ha pekt ut arbeidsledigheten som den store utfordringen fremover, både for Spania (der den er på over 25 prosent) og for Den europeiske union.