Partido Popular er splittet på midten i abortspørsmålet. Mange av partiets folkevalgte er i likhet med opposisjonen imot det nye lovforslaget. Justisminister Alberto Ruiz-Gallardón og regjeringen insisterer likevel på reformen som gjør slutt på selvbestemt abort. Tirsdag 11. februar ble det stemt over forslaget etter at opposisjonspartiet PSOE hadde utfordret lovutkastet. PP hadde på forhånd forlangt at partiets medlemmer skulle holde seg til partiets offisielle kurs. Dermed vant de første runde. Den forestående lovbehandlingen i Kongressen er ventet utsatt til etter Europa-parlamentsvalget i mai.

Stemmegivningen i Kongressen ga støtte til PPs reformforslag, men den stilnet ikke kritikken blant partiets medlemmer, skriver avisen El País. Foruten å begrense retten til abort til overgrepstilfeller og når kvinnens liv og helse står i fare, ønsker partiet å fjerne retten til abort ved påvist misdannelse på fosteret. Sistnevnte punkt ble utfordret av opposisjonen, men heller ikke her ble det gjort endringer. Dermed går utkastet til en av Europas mest restriktive abortlover videre til lovbehandling og avstemning i nasjonalforsamlingen, en foreløpig første seier for Justisminister Alberto Ruiz-Gallordón (bilde) som har kjempet lovforslaget frem.

At partiet svingte partipisken før avstemningen og mer eller mindre påla sine representanter å stemme for forslaget, forsvares med at PP hele tiden har hatt endring av abortloven i sitt partiprogram. I følge ledelsen er det medlemmenes plikt å følge opp løftet fra før valget i 2011.

Ikke alle i PP er enige i denne retorikken. Regionspresidenten i Comunidad Valenciana, Alberto Fabra, sier til radiostasjonen Cadena Ser at folk ikke stemte på partiet på grunn av abortspørsmålet, men for å få landet ut av økonomisk nedgang. På direkte spørsmål svarer Valencia-presidenten at den enkelte representants samvittighet bør være avgjørende ved en avstemning og ikke hva partiet mener.

En rekke regionspolitikere fra PP har markert motstand mot forslaget. Tydeligst på dette har kanskje partiets regionspresident i Extremadura vært, José Antonio Monago, som var av de første til åpent å kritisere lovforslaget. Monago sa blant annet i sin nyttårstale at at ingen kan ta fra en kvinne retten til å bli mor, men ingen bør heller pålegge henne å bli det. Uttalelsen kom kort tid etter at statsminister Mariano Rajoy hadde bedt partimedlemmene om ikke å gå ut offentlig med personlig synspunkter. Etter det har flere av partiets profilerte politikere kritisert loven.

Før avstemningen 11. februar uttrykte også samtlige opposisjonpartier i Kongressen at de var imot loven. Reformen ble omtalt som alt fra «rettighetsberøvende» og «patriarkalsk» til «foreldet norm» og «fascist-reform». Nestleder i PSOE, Elena Valenciano, mente PP var i ferd med å skape nye skiller blant kvinner i Spania. I følge henne vil man med den nye loven få to typer kvinner i fremtiden, de som har råd til å reise til utlandet for å ta abort og de som blir nødt til å gjøre det i skjul her hjemme.

Forslaget til ny abortlov ble vedtatt av regjeringen fredag 20. desember etter å ha blitt utsatt i en rekke ganger. Lovforslaget skulle egentlig videre til behandling i parlamentet nå, men prosessen er igjen utsatt, denne gang til etter Europa-parlamentsvalget i mai. Dersom loven skulle bli vedtatt innebærer det at dagens lov settes til side, en lov PSOE og regjeringen Zapatero fikk innført i 2010 og som gir kvinner rett til selvbestemt abort inntil 14 uker ut i svangerskapet.