Streiken blant Coca-Cola ansatte i Alicante er i ferd med å merkes. Foreløpig går det greit for de fleste utsalgssteder, men hvis streiken fortsetter kan det bli tomt. I følge Alicante-avisen Información er allerede enkelte mindre serveringssteder i provinshovedstaden gått tomme og har måttet ta inn et annet Cola-merke for å dekke behovet. Selskapet Coca-Cola Iberian Partners annonserte i slutten av januar at de kommer til å stenge fire tapperier i Spania. Ca. 1.250 arbeidsplasser står på spill. De rundt 150 ansatte ved fabrikken i Alicante har streiket siden 3. februar.

I følge representanter for fagorganisasjonen utnytter nå Coca-Cola Iberian Partners situasjonen i spansk økonomi til å omstrukturere bedriften, en prosess som startet for ett år siden. Ingen av de fire fabrikkene som skal legges ned går spesielt dårlig. Selskapet mener imidlertid at man på lang sikt vil kunne oppleve problemer dersom man ikke gjør endringer nå. Omstruktureringen skal være mulig på grunn av Partido Populars nye arbeidsreform som har gjort det enklere for firmaer å si opp folk.

I januar opplyste selskapet at 500 av de 1.250 ansatte skulle omplasseres, mens 750 skulle sies opp eller førtidspensjoneres. Iberian Partners har per dags dato rundt 4.200 ansatte og står for tapping og distribusjon av Coca-Colas produkter i Spania, Portugal og Andorra.

Produksjonen i Alicante går helt tilbake til midten av 1960-tallet. Fabrikken skal for få år siden ha spesialisert seg på glassflaskeproduksjon, en omlegging som sies å ha vært vellykket og gjort anlegget til ett av de mest lønnsomme i selskapet. De ansatte stiller seg derfor uforstående til nedleggelsen.

Ordføreren i Alicante, Sonia Castedo (PP), beskyldes for å trenere rettsaken mot henne. Ordføreren ble tiltalt for korrupsjon høsten 2012 men har gjentatte ganger anket tiltalespørsmålet, noe som bidrar til å forsinke rettsbehandlingen. I følge dommeren i saken er det ikke presentert et eneste nytt argument, men kun gjentagelser av de samme påstandene som retten allerede har tilbakevist.

Etterforskningen av Castedo startet i begynnelsen av 2011. Hun var da mistenkt for å ha lekket informasjon fra reguleringsplanen for utbygging i Alicante til entreprenøren Enrique Ortíz. Dette skal ha skjedd på et tidspunkt da planen ennå ikke var godkjent. Ordføreren skal også ha gjort endringer for å tilpasse planen etter utbyggerens ønsker. Til gjengjeld skal hun ha mottatt bestikkelser i form av penger, gaver og feriereiser. Høsten 2012 ble det tatt ut tiltale. Etter det har ordførerens advokater anket tiltalespørsmålet hele fem ganger.

Allerede i april i fjor ble det antydet at ordføreren forsøkte å trenere rettsprosessen. Castedo ba da om et ekstraordinært rettsmøte for å legge frem sin versjon av saken. Under møtet skal hun ha brukt to timer på å hevde sin uskyld uten hverken å adressere punktene i tiltalen eller legge frem ny dokumentasjon i saken.

Castedo hevder på sin side, paradoksalt nok, at det er dommerne som drøyer rettssaken og ikke henne. Tidligere i år beskyldte hun rettsvesenet for å ha politiske motiver og at de bevisst forsøkte å holde liv i saken uten at det fantes et eneste bevis mot henne på at hun hadde gjort noe galt. Hensikten med det skulle være å skade kandidaturet hennes ved lokalvalget i 2015, inneforstått at hun måtte stille til valg med korrupsjonstiltalen hengende over seg istedenfor å være frikjent.

Foreløpig er det imidlertid lite som tyder på at det går mot en frikjennelse i saken. I motsetning til det Castedo selv gir inntrykk av finnes det nemlig en rekke bevis mot henne, blant annet flere opptak av telefonsamtaler som ordføreren har hatt med entreprenøren Ortiz og andre involverte i saken. Det finnes også bevis på at hun skal ha mottatt en bil uten vederlag og gjentatte ganger reist på familieferie med utbyggeren, reiser som han skal ha betalt for.

Europakommisjonen ber Spania redegjøre for omstendighetene rundt drukningstragedien i Ceuta der 15 immigranter mistet livet. Det reageres på at spanske grensevakter valgte å skyte med gummikuler mot immigrantene da de befant seg i vannet. EU krever nå svar på hva som egentlig skjedde og utelukker ikke sanksjoner dersom Spania har brutt med internasjonale konvensjoner.

Presset mot regjeringen og statsminister Mariano Rajoy i Ceuta-tragedien ser ikke ut til å avta. Opposisjonen var tidlig ute med kritikk av Guardia Civils måte å håndterte situasjonen på da en gruppe på rundt to hundre immigranter torsdag 6. februar forsøkte å ta seg inn i spanske Ceuta i Marokko. Nå har også EU-kommisjonen bedt regjeringen om en forklaring.

EU-kommisjonens ansvarlige for innenlandssaker Cecilia Malmström (bilde) betegner handlemåten til de spanske grensevaktene som bekymringsverdig og ønsker mer informasjon om omstendigheten som førte til at 15 immigranter druknet.

Innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) innrømmet i Kongressen torsdag 13. februar at det ble skutt med gummikuler og røykgranater i retning immigrantene, men at det kun var for å avskrekke og markere grensen til spansk terrirorium. Både spanske myndigheter i Ceuta og sjefen for Guardia Civil har vært tilbakeholdne med informasjon og hevdet først at det i ikke ble brukt slikt utstyr.

Etter at det ble klart at gummikuler var tatt i bruk, har både Fernández Díaz og Spanias visestatsminister Soroya Sáenz de Santamaría (PP) gått ut og forsvart handlingene. Guardia Civil har også lagt ut en video med opptak av det som skjedde i et forsøk på å legitimere aksjonen. Videoen viser immigranter som står på land på marokkansk side av grensen og kaster stein mot grensevaktene.

Videopptaket er ment å tjene som bevis for at immigrantene oppførte seg truende og at bruken av gummikuler derfor var nødvendig. Senere har det imidlertid kommet frem at opptakene er fra et tidspunkt da tragedien allerede var et faktum og immigrantene hadde fått vite om de omkomne. Steinkastingen skal med andre ord ha vært en reaksjon på dette. I følge uttalelser fra immigrantene forårsaket skuddene fra Guardia Civil trengsel og panikk i vannet, som igjen førte til at folk druknet.

Det antas at Guardia Civil sitter på videopptak av hele hendelsesforløpet inkludert da det ble skutt med gummikuler. Dette matereialet er foreløpig ikke offentliggjort. Hva disse opptakene eventuelt inneholder vil kunne bli avgjørende for den videre utviklingen i saken. I sin uttalelse påminner Cecilia Malmström om at det påligger Europakommisjonen å ta affære dersom EUs regler er blitt brutt.

Det er heller ikke første gang kommisjonen reagerer på Spanias grensekontroller i Nord-Afrika. Malmström skal også ha uttrykt bekymring i desember i fjor, da det ble kjent at Spania var i gang med å sette opp knivbladspiraler på grensegjerdene ved Melilla, den andre spanske byen i Marokko. Malmström skal ha ment at gjerdetilleggene ikke kom til å hindre immigranter i å ta seg over på spansk side, men kun føre til større skader. Innenriksminister Fernández Díaz skal i et møte med kommisjonen ha uttrykt irritasjon over Malmströms uttalelser. EU-kommisjonen tonet senere ned kritikken og vedkjente at grensekontroller var noe hvert enkelt medlemsland selv styrte over og at Spania strengt tatt ikke hadde brutt EUs lover.

Denne gangen anses imidlertid situasjonen som annerledes. Spanias måte å styre grensekontrollen på i Ceuta kan ha bidratt til at immigrantene mistet livet. Malmström vedkjenner som sist at Spania selv bestemmer over grensekontrollen, men påminner om at virkemidlene som tas i bruk alltid bør være hensiktsmessige og stå i forhold til de utfordringene man står overfor. Hun påpeker at medlemslandene er forpliktet til å behandle immigranter på en verdig måte og respektere menneskerettighetene. Det er nå ventet at EU-kommisjonen vil komme med en formell anmodning til Spania om å gi en forklaring på det som skjedde.

De to spanske enklavene Ceuta og Melilla er EUs eneste landegrense til Afrika. De to byene som begge ligger langs middelhavskysten i Marokko er derfor blitt et attraktivt sted for afrikanske immigranter hovedsaklig fra land syd for Sahara som ønsker oppholdstillatelse i Europa. Også Italia er i en liknende situasjon med flyktninger som kommer over i båt fra Nord-Afrika. Både Spania og Italia skal flere ganger ha bedt de andre medlemslandene i EU om hjelp til å håndtere situasjonen.

Ordføreren i Valencia, Rita Barberá (PP), sier nei til en familie som ønsker å åpne en massegrav fra diktaturets dager. Saken gjelder en mann som ble bortført av Francos menn i 1947 og som gjenlevende familie flere ganger har søkt om å få grave opp og gi en verdig begravelse. Ordføreren kunne ha gitt tillatelsen, men sier nei og krever at familien skaffer seg dom på at graven skal åpnes.

Avdødes datter Pilar Alcorisa (73) var seks år da faren ble bortført. Avisen El País forteller historien om hvordan familien fra byen Higueruelas siden 2009 har forsøkt å få tillatelse fra kommunen til å åpne massegraven i Cementerio Civil i Valencia. Et team med arkeologer skal ha tatt prøver og bekreftet at faren, Teófilo Alcorisa, befinner seg i denne graven. Også avdødes sønn Pedro Alcorisa har engasjert seg for familien, men har med sine 93 år ikke lenger krefter til å fronte saken.

Det skal ha vært nettopp sønnen som Francos menn den gang kom for å hente, angivelig fordi han var republikaner og betraktet som fiende av regimet. Da sønnen ikke var hjemme tok de i stedet med seg faren. Faren var 51 år da det skjedde og kom aldri tilbake. I følge opplysninger familien har fått, hengte han seg i fengselet. I dag ønsker barna at restene hans skal hentes opp, slik at han kan begraves i en egen grav.

Kommunen i Valencia har sagt nei og begrunner avslaget med at det er «teknisk» vanskelig å gjennomføre utgravningen. Eksperter på slike utgravninger sier at dette er et vanlig argument som brukes i slike saker. Rita Barberá som har vært ordfører for Partido Popular i Valencia siden 1991 er en kjent motstander av at Spanias mange massegraver skal åpnes. Hun har også motarbeidet PSOEs Historieminnelov av 2007 (La Ley de Memoria Histórica) som pålegger alle kommuner å fjerne Franco-symboler fra gater og offentlige bygg. Hun skal blant annet i 2010 ha sagt nei til fjerningen av en av byens Franco-statuer. Det måtte også dom til for at hun skulle fjerne den gamle diktatorens navn fra listen over æresborgere i Valencia, noe som skjedde så sent som i 2012.

På tross av motstand hos kommunen har familien Alcorisa ikke gitt opp kampen. FNs arbeidsgruppe for bortføringssaker har siden desember i fjor jobbet med saken og familien har fått tilbud om gratis rettshjelp fra advokatkontoret til den kjente spanske dommeren Baltasar Garzón som siden 2008 har jobbet for oppklaring av henrettelser, bortføringssaker og åpning av massegraver.

Rundt 140.000 mennesker skal ha blitt bortført av Franco under borgerkrigen og det påfølgende regimet. Oppklaringsgraden på slike saker i Spania er foreløpig dyster statistikk. I følge flere rapporter er Spania nummer to i verden på listen over land der færrest ofre for bortføring og drap er blitt gravet opp og identifisert. Bare Kambodsja har en dårligere statistikk. Den spanske regjeringen har flere ganger blitt kritisert av FN for ikke å ta et fullverdig oppgjør med borgerkrigen og diktaturet.

Innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) innrømmer at det ble skutt med gummikuler og røykgranater under drukningstragedien i Ceuta. Det kom frem under høringen i Kongressen torsdag 13. februar. I følge innenriksministeren ble det skutt mens immigrantene befant seg i vannet, men kun for å avskrekke og markere grensen. Minst 12 mennesker druknet i kaoset som oppstod.

Opposisjonen hadde bedt innenriksministeren (bilde) forklare seg om tragedien i Ceuta som skjedde den 6. februar i år. I følge hans forklaring skal en gruppe på rundt to hundre afrikanere med opprinnelse syd for Sahara ha forsøkt å ta seg over grensen til den spanske enklaven som ligger i Marokko. Fernández Díaz gjentok det han hadde sagt tidligere om at immigrantene oppførte seg truende og at de skal ha kastet stein mot grensevaktene. I et siste desperat forsøk på å komme seg over til spansk territorium skal 14 av dem ha druknet. 12 personer er bekreftet døde, mens det fremdeles letes etter to savnede.

Det har kommet ulike versjoner fra forskjellig hold om hva som egentlig skjedde i Marokko. For eksempel nektet spanske myndigheter i Ceuta for at det var blitt brukt gummikuler og at det ikke under noen omstendighet var blitt skutt mens immigrantene befant seg i vannet, stikk i strid med innenriksministerens nye forklaring. Representanter for immigrantene har på sin side hele tiden hevdet at det ble skutt med gummikuler. Disse skuddene skal ha vært rettet mot dem da de forsøkte å ta seg over grensegjerdet. Det hevdes også at politiet brukte tåregass da de var i vannet, noe som skal ha ført til trengsel og panikk blant immigrantene, og i følge forklaringen var den direkte årsaken til at folk druknet.

Regjeringen har lenge vært kritisert for sin håndtering av problemene både i Ceuta og den andre spanske byen Melilla. Blant annet ble grensegjerdene mellom Melilla og Marokko i november forsterket med knivbladspiraler for å stoppe immigrantene. Spania skal ha hatt slike gjerder før, i årene 2005 til 2007, men etter flere episoder med kuttskader bestemte PSOE og regjeringen Zapatero at det kontroversielle gjerdetillegget skulle fjernes. At ordningen ble gjeninnført i fjor har skapt sterke reaksjoner. Spanske og internasjonale menneskerettsorganisasjoner har protestert mot gjerdene som betegnes som inhumane.

Det blir også reagert på ordningen med at immigranter som har klart å ta seg over på spansk side blir returnert umiddelbart. I følge en uttalelse fra Guradia Civil er dette standard prosedyre. Problemet med immigranter i Afrika er stort og grupper på flere hundre personer kommer av gangen. Regjeringen kritiseres likevel for praksisen, fordi det strider med internasjonale konvensjoner at man returnerer folk uten noen form for hjelp og uten at saken er behandlet individuelt.