Den baskiske separatistgruppen ETA har levert inn første runde med våpen, ammunisjon og eksplosiver. Overleveringen skal ha skjedd i Toulouse i Frankrike i nærvær av to representanter for den internasjonale fredskommisjonen Comisión Internacional de Verificación. Et opptak av seansen er formidlet gjennom BBC World.

Lederen for fredsarbeidet Ram Manikkalingam sa på pressekonferansen fredag 21. februar at overleveringen ble ansett som et «troverdig» og «viktig» skritt på vei mot full avvæpning. Kommisjonen håper nå på samarbeid fra samtlige politiske partier i Spania og vil arbeide målrettet videre for å sikre en varig fred på konflikten.

Partido Popular har til nå ikke villet anerkjenne kommisjonens arbeid. Før overleveringen 21. februar sa innenriksminister Jorge Fernández Díaz at det holdt med politiet og Guardia Civil for «å verifisere» om ETA virkelig leverte inn sine våpen.

Prinsesse Cristinas forklaring i Palma på Mallorca tidligere i måneden skaper overskrifter i spanske aviser. Prinsessen som står tiltalt for skatteunndragelse og hvitvasking av penger skal i følge avisen El País ha svart «vet ikke» 182 ganger, «husker ikke» 55 ganger og «det er ukjent for meg» 52 ganger. Spørsmålene handlet om de økonomiske disposisjonene som hun og ektemannen Iñaki Urdangarín har gjort i den såkalte Urdangarín-saken.

Prinsessens ektemannen og hans tidligere kompanjong Diego Torres er tiltalt for bedrageri og underslag av 5,8 millioner euro gjennom nonprofit-organisasjonen Instituto Nóos. Både hertugen og hertuginnen av Palma de Mallorca er i den sammenheng beskyldt for å ha brukt sin status som kongelige til å skaffe offentlig støtte til prosjekter ved instituttet, for deretter å overføre deler av pengene til seg selv via firmaet Aizóon – et foretak de to eier sammen. Prinsessen er tiltalt for hvitvasking av penger og skatteunndragelse i forbindelse med forvaltningen og bruken av midlene fra dette selskapet.

I følge dommeren i saken har hun brukt av overskuddet i firmaet til personlige formål uten å skatte av pengene. At prinsessen den 8. februar i år måtte svare mye «vet ikke» og «husker ikke» styrker neppe saken hennes. Samtidig hører det med til historien at forhøret varte i seks og en halv time og bestod av intet mindre enn fire hundre spørsmål.

Under rettsmøtet skal prinsessen ha hevdet seg uvitende til alle tvilsomme disposisjoner, enten det handlet om driften av selskapet Aizóon, finansieringen eller spørsmålene om skatt. Hun skal også ha sagt at hun ikke kjente til at kredittkortene hun hadde brukt var knyttet opp mot firmaets kontoer. Skal man tro prinsessens versjon, stolte hun helt og holdent på ektemannen og overlot styringen av økonomien til ham.

Ektemannen Urdangarín har da også vært den store syndebukken i saken og ble anklaget for bedrageri allerede i slutten av 2011. Kong Juan Carlos fratok ham alle offisielle representasjonsoppgaver umiddelbart etter at anklagene ble kjent og sa i sin jule- og nyttårstale at likhet for loven gjaldt for alle, en kommentar som ble oppfattet som myntet på svigersønnen.

Allerede i mai 2012 var Urdangarín klar til å si seg skyldig i saken og tilbakebetale 3,7 millioner euro mot at han skulle slippe fengsel og kona holdes utenfor saken. Tilbudet ble imidlertid avvist av domstolen. Tidligere i år ønsket han igjen å forhandle. Denne gangen var summen på tilbakebetalingen hevet til seks millioner euro.

I motsetning til ektemannen har prinsessens rolle i dramaet hele tiden vært forbundet med tvil. Først ble hun fritatt for bedragerianklager og nærmest erklært uskyldig. Så kom nytt bevismateriale for dagen i form at e-postkorrespondanser som endret på dette. Der fremgikk det at hun hadde mottatt beskjeder og blitt stilt spørsmål om forhold som kunne knyttes til bedragerispørsmålet. I april i fjor fikk hun status som medtiltalt til underslag, men anklagen skulle vise seg å bli kortlevd. Prinsessens advokater anket avgjørelsen og tiltalen ble trukket tilbake. Samtidig opplyste dommeren at spørsmålet om skatteunndragelse og hvitvasking av penger fremdeles ikke var avklart og skulle etterforskes videre. I begynnelsen av januar i år ble det tatt ut ny tiltale på dette punktet. Denne gangen var tiltalen utelukkende knyttet til disposisjonene i firmaet Aizóon og prinsessens personlige økonomi. Kongeparets yngste datter valgte ikke å anke beslutningen, angivelig i et forsøk på å renvaske seg og bli ferdig med saken.

Prinsesse Cristina av Spania er den syvende i arverekken til den spanske tronen. Hun skal være den første kongelige i spansk historie som har måttet stille i retten og forsvare seg i en straffesak.

Hele 85 prosent av de folkevalgte i Kongressen sier nei til Catalonias planer om uavhengighet. Det er første gang den spanske nasjonalforsamlingen tar stilling til spørsmålet etter at katalanerne lanserte ideen for to år siden. At den spanske stat skal bruke makt for å stoppe prosessen ble imidlertid avvist. Det spanskpatriotiske partiet UPyD hadde på forhånd foreslått at man skulle «true» katalanerne med sanksjoner. Dette fikk imidlertid ikke støtte hos PSOE som fikk punktet fjernet fra erklæringen.

Katalanernes uavhengighetsplaner har fra dag én møtt sterk motstand fra Partido Popular og regjering i Madrid. Både justisminister Alberto Ruiz-Gallardón og statsminister Mariano Rajoy betegner folkeavstemningen som grunnlovsstridig og har sagt at den ikke kommer til å bli noe av. Regjeringen får nå støtte fra parlamentet.

Partiet Unión Progreso y Democracia (UPyD) hadde lagt frem et forslag til en erklæring med to punkter. Det ene var at folkeavstemningen skulle forkastes og det andre at den spanske stat skulle iverksette sanksjoner dersom Catalonia ikke respekterte beslutningen. Det siste punktet ble forkastet etter ønske fra Partido Socialista Obrero Español (PSOE). Det første punktet ble imidlertid stående. Av representantene som var tilstede stemte 85 prosent nei til uavhengighetsplanene, 272 mot 43 stemmer.

Selv om regjeringen nå får støtte fra de folkevalgte i Kongressen, er tonen som statsminister Mariano Rajoy har lagt an i debatten langt krassere enn det som for eksempel kommer av ytringer fra landets nest største parti. Mens Rajoy mener at katalanernes folkeavstemning er uaktuell og ikke vil bli avholdt så lenge han er statsminister, holder PSOE døren på gløtt for forhandlinger og muligheten for at Catalonia kan få økt selvstendighet.

Partileder i PSOE, Alfredo Pérez Rubalcaba, har flere ganger foreslått at den spanske grunnloven burde endres i et forsøk på å imøtegå det katalanske initiativet og «redde» Spania fra oppsplitting. Partilederen mener Spania med sine 17 regioner allerede likner en føderasjon av stater og like godt kan ha en grunnlov som reflekterer dette. På den måten vil man kunne få i stand et slags kompromiss der Catalonia for eksempel får mer kontroll over egne skattepenger og at det katalanske språket får en høyere status enn i dag. Dersom katalanerne ikke tas på alvor, kan det bli vanskelig å stoppe ferden mot folkeavstemning og uavhengighet. Mange vil si seg enige med at PSOEs forslag er veien å gå, også blant politiske partier i Catalonia, men Partido Popular har så langt ikke vist interesse for forslaget.

Parlamentet i Catalonia har besluttet at det skal holdes folkeavstemning om uavhengighet 9. november i år. Innbyggerne skal da ta stilling til det todelte spørsmålet «ja» eller «nei» til å endre styreform til stat og dernest om denne staten skal være løsrevet fra Spania.

Torrevieja skal kobles til høyhastighetstoget som går fra Alicante til Madrid (AVE). Ekspressbusser skal gå i skytteltrafikk fra Eras de la Sal midt i hjertet av byen og ut til togstasjonen i Villena. Det er ventet at den nye kombinasjonen med buss og tog skal gjøre det mulig å reise fra Torrevieja til den spanske hovedstaden på litt over tre timer.

En helt ny bussterminal skal bygges ved Eras de la Sal i havneområdet i sentrum av Torrevieja. Ekspressbussene skal gå til den nye AVE-stasjonen i Villena ca. 9 mil nord for byen. Villena er første stopp etter Alicante på vei til Madrid.

Busselskapet ALSA har fått oppdraget og vil samarbeide med det spanske jernbaneselskapet Renfe, noe som blant annet betyr at kostnadene for bussturen skal bakes inn i togbilletten slik at de reisende kun trenger ett reisedokument. Det er også planlagt at ALSA skal stå for et liknende transporttilbud nord på Costa Blanca, mellom Benidorm og Villena.

Hurtigtogforbindelsen mellom Alicante og Madrid åpnet i juni i fjor og inngår i det nye rutenettet for høyhastighetstog i Spania, Alta Velocidad Española (AVE). Etter Alicante stopper toget i Villena, Albacete og Cuenca før endestasjonen i Madrid.

Det er ikke gitt noen dato for når bussforbindelsen i Torrevieja åpner. Kommunen opplyste imidlertid tirsdag 18. februar at det var kjøpt inn materialer for 46.000 euro til å bygge den nye bussterminalen.

Å skyte mot immigranter i vannet, det være seg med gummikuler eller røykgranater, kan ikke forsvares. Det mener lederen for opposisjonspartiet PSOE, Alfredo Pérez Rubalcaba. Minst 15 immigranter mistet livet 6. februar da de forsøkte å svømme fra Marokko over til spansk territorium i Ceuta. Spanske grensevakter valgte å skyte i vannet for å «avskrekke», noe som skal ha ført til panikk blant immigrantene. EU-kommisjonen har bedt Spania om en skriftlig forklaring på det som skjedde.

Under et Kongress-møte tirsdag 18. februar forsvarte både innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) og statsminister Mariano Rajoy (PP) Guardia Civils handlemåte i Ceuta. Regjeringen ønsker også å endre spansk lov slik at Guardia Civil får bredere fullmakter til å aksjonere når liknede situasjoner oppstår i fremtiden. Meldinger om at så mange som 30.000 immigranter fra nasjoner syd for Sahara nå planlegger å ta seg over på spansk side har fått innenriksministeren til å ytre ønske om hjelp fra EU.

Det er foreløpig uklart hvem som ga ordre om at det skulle skytes mot immigrantene. Flere av representantene i Kongressen mener drukningstragedien er en skandale og at lederen for Guardia Civil, Arsenio Fernández de Mesa, bør trekke seg. Guardia Civil og spanske myndigheter i Ceuta skal først ha nektet for at det ble brukt anti-opprørsutstyr av noe slag. Senere kunne den spanske innenriksministeren bekrefte at det var skutt med både gummikuler og røykgranater. I følge ham ble disse virkemidlene tatt i bruk for å avskrekke og for å markere grensen til spansk territorium.

Alfredo Pérez Rubalcaba (PSOE) mener politiet har handlet feil. I et intervju med radiostasjonen COPE sier opposisjonslederen at det handler om to ting, «en handling som ikke lar seg forsvare og en løgn fra lederen av Guardia Civil». I følge Rubalcaba er det på høy tid med en evaluering av den spanske grensekontrollen. Han påpeker at han generelt har et godt inntrykk av Guardia Civil og har selv jobbet sammen med dem som innenriksminister i den forrige regjeringen. Han stiller seg imidlertid svært kritisk til det som nå har skjedd og anser det som «uetisk» og «uakseptabelt» at det ble skutt mot personer i vannet.

Også EU-kommisjonen vil nå ha svar om det som skjedde i Ceuta. Kommisjonens ansvarlige for innenlandssaker Cecilia Malmström har betegnet grensevaktenes handlemåte som bekymringsverdig og bedt den spanske innenriksministeren om en skriftlig redegjørelse.

Forklaringer som er gitt av forskjellige hjelpeorganisasjoner i Ceuta og immigranter som var tilstede er at skytingen skapte kaos og panikk i vannet og at dette førte til at folk enten ble klemt i hjel eller druknet.

Villajoyosa kommune sier nei til Partido Populars nye abortlov. Samtlige partier i kommunen går inn for en felles erklæring imot regjeringens forslag om å gjøre slutt på fri abort. Det betyr at også PP-regjeringens eget lokallag i byen er imot det nye forslaget. Sammen med de tre andre partiene PSOE, Esquerra Unida og Gent per la Vila protesterer de mot lovforslaget til justisminister Alberto Ruiz Gallardón (PP) som kun tillater abort ved overgrep eller når kvinnens liv og helse står i fare.

Kommunen sier i et formelt skriv at de ikke godtar regjeringen Rajoys sololøp og mener man må komme til enighet med andre partier. De betegner det som «aggressivt» at regjeringen i statsråd 20. desember i fjor vedtok det nye lovforslaget, uten at en slik enighet var oppnådd. Kommunen ber regjeringen anerkjenne «retten til et fritt valgt svangerskap» som innebærer at kvinnen skal kunne «bestemme over sin graviditet» og når en gjennomtenkt og ansvarlig beslutning er tatt «at den respekteres».

Partido Popular er splittet i abortspørsmålet, men regjeringen har bedt om lydighet til partiets offisielle kurs og vist til arbeidsprogrammet fra før valget i 2011 der endring av abortloven var ett av valgløftene. En rekke regionspolitikere fra partiet har markert motstand mot de nye lovforslaget.

Streiken blant Coca-Colas ansatte i Alicante er i ferd med å merkes. Foreløpig går det greit for de fleste utsalgssteder, men hvis streiken fortsetter kan det bli tomt. I følge Alicante-avisen Información er allerede enkelte mindre serveringssteder i provinshovedstaden gått tomme og har måttet ta inn et annet Cola-merke for å dekke behovet. Selskapet Coca-Cola Iberian Partners annonserte i slutten av januar at de kommer til å stenge fire tapperier i Spania. Ca. 1.250 arbeidsplasser vil gå tapt. De rundt 150 ansatte ved fabrikken i Alicante har streiket siden 3. februar.

I følge representanter for fagorganisasjonen utnytter nå Coca-Cola Iberian Partners situasjonen i spansk økonomi til å omstrukturere bedriften, en prosess som startet for ett år siden. Ingen av de fire fabrikkene som skal legges ned går spesielt dårlig. Selskapet mener imidlertid at man på lang sikt vil kunne oppleve problemer dersom man ikke gjør endringer nå. Omstruktureringen skal ha blitt mulig på grunn av Partido Populars nye arbeidsreform som har gjort det enklere for firmaer å si opp folk.

I januar opplyste selskapet at 500 av de 1.250 ansatte skulle omplasseres, mens 750 skulle sies opp eller førtidspensjoneres. Iberian Partners har per dags dato rundt 4.200 ansatte og står for tapping og distribusjon av Coca-Colas produkter i Spania, Portugal og Andorra.

Produksjonen i Alicante går helt tilbake til midten av 1960-tallet. Fabrikken skal for få år siden ha spesialisert seg på glassflaskeproduksjon, en omlegging som sies å ha vært vellykket og gjort anlegget til ett av de mest lønnsomme i selskapet. De ansatte stiller seg derfor uforstående til nedleggelsen.