Det spanske økokrim (UDEF) har lagt frem nye bevis i korrupsjonssaken mot Gürtel-nettverket og regjeringspartiet Partido Popular. Det handler blant annet om en liste der det står oppført gaver som nettverket skal ha gitt i smøring til forskjellige PP-topper fra slutten av 1990-tallet og fremover. Habana-sigarer, vinkasser, flatskjermer, eksklusive fyllepenner, mobiltelefoner, reiser og hotellopphold er noe av det som nevnes. Ett av navnene på listen er tidligere president i Comunidad Valenciana, Francisco Camps.

De nye bevisene fra det spanske Unidad de Delincuencia Económica y Fiscal skal være omfattende. På listen over PP-medlemmer som skal ha mottatt bestikkelser fra det korrupte nettverket finner man blant annet Álvaro Lapuerta og Luis Bárcenas. Begge har vært kasserere i partiet. Sistnevnte er allerede tiltat i saken og har sittet i varetekt siden juni i fjor.

Navn på både parlamentsmedlemmer og medlemmer av partiets sentralstyre fremgår i det nye materialet. Det samme gjør tidligere statsråd og president i Asturias, Francisco Álvarez Cascos. Cascos har også vært kalt inn som vitne i saken, men nektet kjennskap til både godtgjørelser og skjulte regnskaper.

I de nye bevisene finner man også tidligere president i Valencia, Francisco Camps (bilde). Camps har tidligere vært siktet i en separat del av Gürtel-saken, men ble frifunnet etter bevisets stilling i 2012. Forrige gang handlet det om sko og dresser, mens bevisene denne gangen viser at Gürtel-nettverket har betalt fire netter for Camps på luksushotell i Madrid.

Gürtel-saken:

Caso Gürtel er en svært omfattende korrupsjonssak som ble innledet i 2009 og som handler om hvordan et nettverk av forretningsmenn og byggefirmaer har donert ulovlig høye beløp til Partido Popular og bestukket partiets politikere i en årrekke. Til gjengjeld har nettverket, dets firmaer og kontakter oppnådd gunstige eiendomskontrakter og oppdragsvirksomhet med forskjellige kommuner. Ved siden av lederne i Gürtel-nettverket, står en rekke medlemmer av Partido Popular tiltalt i saken. Partiets tidligere kasserer Luis Bárcenas, som i fjor ble avslørt med millionbeløp på konto i Sveits, er en av dem. På tiltalebenken finner man også ordføreren i Novelda og tidligere president i Valencia-parlamentet, Milagrosa Martínez, tidligere visepresidenten i Valencia, Vicente Rambla, tidligere kasserer i PP i Valencia, Yolanda García og tidligere visesekretær for PP i Valencia, David Serra.

Den 6. februar er det fem år siden saken startet. Tidligere dommer Baltasar Garzón åpnet etterforskningen med mistanke om korrupsjon i Partido Popular i Madrid, Comunidad Valenciana og på Solkysten. Nettverkets antatte hovedmann Francisco «Gürtel» Correa ble varetektsfengslet samme dag og satt i fengsel til sommeren 2012 da han slapp ut mot kausjon på 200.000 euro (ca 1,7 millioner kroner).

Correa skal ha vært registrert som nullskattyter i Spania i årevis og er ved siden korrupsjonstiltalen anklaget for å ha svindlet staten for opp mot 18 millioner euro bare i inntektsskatt. Han skal blant annet ha drevet et eventbyrå som etter hvert tok seg av alle PPs møter og arrangementer. I tillegg skal han ha fungert som et bindeledd mellom PP-politikere og andre firmaer i nettverket, en organisasjon som også har flere advokater på «lønningslisten».

Det siste året med avsløringer om ulovlig finansiering av PP i Bárceans-saken inngår også i dramaet. Kassereren Luis Bárcenas som de siste årene skal ha hatt ansvar for de skjulte regnskapene til partiet, ble tiltalt i Gürtel-saken i 2009 men slapp senere fri fra anklagene. Det varte imidlertid ikke lenge før nye beviser igjen gjorde at han havnet på tiltalebenken. Avsløringen om at han hadde rundt 40 millioner euro på konto i Sveits var ett av momentene. Bárcenas sitter i dag varetektsfengslet, tiltalt for korrupsjon, skattesvindel og hvitvasking av penger. Statsminister Mariano Rajoy og resten av regjeringen hevder Bárcenas har vært alene om ugjerningene, mens Bárcenas selv har pekt ut den ene PP-toppen etter den andre som medvirkende. Han har også bekreftet at han hadde ansvaret for partiets skjulte regnskaper.

Forbindelsen mellom Gürtel-nettverket og Partido Popular er svært omfattende og går helt tilbake til José María Aznars tid, statsminister i Spania mellom 1996 og 2004. I 2002 skal Francisco Correa ha stått som vitne i bryllupet til Aznars datter, mens selskapet hans Special Events sponset deler av arrangementet.

Nettverkets gave til Aznar-familien utgjør i likhet med gavene til Camps og de andre medlemmene av PP kun en brøkdel av det man antar har foregått av bestikkelser og korrupsjon. Alle biter av informasjon er imidlertid viktig for domstolene i en sak som betegnes som spansk demokratis største korrupsjonsskandale, men der svært få er villige til å snakke. Det er lagt frem bevis for at over 120 millioner euro har gått fra PP-styrte kommuner og regioner til nettverkets forbindelser. Beløpet gjelder kun offentlige midler som har kommet fra forskjellige administrasjoner. All skatteunndragelse kommer i tillegg.

Rundt 95 prosent av alle spanjoler mener korrupsjon i Spania er et generelt problem. Det viser en ny undersøkelse gjort på vegne av Europakommisjonen. Undersøkelsen viser at spanske innbyggere er blant de mest skeptiske i EU. Bare italienere og grekere har mindre tiltro til systemet. Den nye undersøkelsen inngår i EUs nye anti-korrupsjonsrapport som ble lagt fem mandag 3. februar.

Medlemslandenes korrupsjon koster EU rundt 120 milliarder euro i året, omtrent like mye som unionens eget budsjett. I følge EU-kommisjonens Cecilia Malmström (bilde) har ikke finanskrisen hjulpet på problemet, snarere tvert om. Den svenske EU-politikeren kunne under fremleggelsen av den nye rapporten opplyse at man hadde indikasjoner på at korrupsjonen i EU har gått opp under krisen. Hun antydet også at korrupsjonen i seg selv var noe av årsaken til at det i det hele tatt hadde gått dårlig med EU-landenes økonomier.

I rapporten blir korrupsjon betegnet som et globalt problem som landene i EU på ingen måte er immune mot. Korrupsjonen inntar forskjellige former og varierer fra nasjons til nasjon, men gjør seg gjeldene hos alle medlemslandene. Problemet betegnes som ødeleggende for det enkelte lands politiske styring, for forvaltning av offentlige midler og for markedets konkurransedyktighet. «I ekstreme tilfeller» påvirker det også folks tillit til demokratiske institusjoner og prosesser.

På det siste punktet vil spørreundersøkelsen som er gjort blant EUs innbyggere kunne tjene som en viss indikasjon. I undersøkelsen svarer hele 76 prosent av de spurte (alle landene iberegnet) at de tror korrupsjon er et generelt problem for EU. Ser man på de forskjellige landene kommer Spania tredje dårligst ut etter Italia og Hellas. Mens 95 prosent av spanjolene mangler tiltro til landets institusjoner er den tilsvarende andelen hos italienere på 97 prosent og hos grekere på 99 prosent.

De nordiske landene skal være de eneste av EU-landene som skiller seg ut nevneverdig. I Danmark svarer 75 prosent av de spurte at de tror korrupsjon kun forekommer unntaksvis. For Finland er denne andelen 64 prosent og i Sverige 54 prosent.

Målet med EU-kommisjonen nye rapport er å bedre situasjonen hos medlemslandene. Kommisjonen vedkjenner samtidig at mange av tiltakene som bør iverksettes mot korrupsjon vil være et nasjonalt anliggende. Samtidig heter det at det er i unionens «felles interesse» at alle medlemslandene har en effektiv anti-korrupsjonspolicy og at EU vil bidra til at det enkelte land får på plass gode ordninger.

For Spanias del ble en ny lov vedtatt i november i fjor (La Ley de Transparencia, Acceso a la Información Pública y Buen Gobierno), der hensikten er å forebygge korrupsjon og legge til rette for mer gjennomsiktige prosesser i det politiske systemet, inkludert hos det enkelte politiske parti. Tiltroen til den nye loven har imidlertid vært begrenset av at regjeringspartiet Partido Popular, som står bak loven, selv befinner seg midt i en større korrupsjonssak uten å vise vilje til den samme åpenheten de har forfektet i den nye loven.

Tidligere redaktør i El Mundo, Pedro J. Ramírez, beskylder Partido Popular for å drive kontroll med spanske aviser. Redaktøren måtte nylig trekke seg på grunn av avisens dårlige økonomi. I følge Ramírez er imidlertid det bare en side av saken. Den tidligere avissjefen hevder at det er avisens dekningen av korrupsjonsskandalene i PP som er den egentlige grunnen til avskjedigelsen.

El Mundo er regnet som en konservativ og PP-vennlig avis og har mer eller mindre støttet partileder Mariano Rajoy i de siste tre parlamentsvalgene. I et intervju med The New York Times sier den avgåtte Ramírez at han hadde et godt forhold til Rajoy helt frem til han ble statsminister.

Avisen har de siste to årene fulgt PPs korrupsjonsskandaler tett og blant annet bidratt med svært kompromitterende informasjon om statsminister Mariano Rajoy. I følge Ramírez var det dette som kostet ham jobben.

«Dette er et eksempel på maktbruk fra en regjering som ønsker å sende en beskjed, ikke bare til El Mundo, men til hele mediasektoren, om at alle som opptrer på en måte regjeringen ser på som upassende vil måtte betale for det» sier Ramírez. Han mener dette har vært spesielt graverende under regjeringen Rajoy, som han hevder har utnyttet tiden med svak økonomi til å presse media til «lydighet, underdanighet og selvsensur».

Den avgåtte redaktøren går ikke nærmere inn på hvordan dette konkret skal ha ført til hans oppsigelse. Den spanske storavisen skal ha lidt økonomisk under krisen, blant annet på grunn av sviktende annonseinntekter og problemer med omlegging til digital betalavis. Ramírez beskylder Rajoy for å ha drevet heksejakt på ham og redaksjonen og at dette skal ha startet etter at Ramírez gjorde et fire timer langt intervju med partiets tidligere kasserer Luis Bárcenas. Intervjuet førte til at PP-ledelsen og Rajoy ble satt i et svært dårlig lys. Rajoy reagerte senere med å beskylde El Mundo for å ha «manipulert» informasjon fra en «kriminell kilde».

I likhet med andre aviser har El Mundo skrevet om etterforskningen av den korrupsjonstiltalte og varetektsfengslede eks-kassereren. Avisen har hatt en aktiv rolle i å avsløre hvordan Partido Popular helt siden 1990-tallet skal ha operert med doble regnskap. Det er blitt skrevet om Bárcenas´ bokføring av ulovlig donasjoner til partiet fra næringslivet og aktører innen bygge- og eiendomsbransjen i Spania. I den sammenheng er det også blitt skrevet om bonusutbetalingene som skal ha gått til medlemmer av partiledelsen og der Mariano Rajoy angivelig er blant de som har mottatt konvolutter med kontanter fra Bárcenas.

Samtidig med avsløringene om korrupsjon hos regjeringspartiet har El Mundo slitt økonomisk. I november 2013 skal eierselskapet RCS MediaGroup ha måttet gå inn med 400 millioner euro for å redde avisen. Dette skal være den offisielle forklaringen på hvorfor Ramírez måtte gå, noe han selv ikke benekter men heller ikke bekrefter.

Den avgåtte avissjefen sier han ikke ønsker å fremstille seg selv som en martyr eller et offer. Likevel mener han at det som har skjedd med El Mundo er et «symptom» på hvordan demokratiet i Spania er på vei til å forringes under statsminister Mariano Rajoy. På spørsmål om ryktene om en fallskjerm på 20 millioner euro, svarer den avgåtte El Mundo-sjefen at han heller ville ha endt sine dager i avisen enn å få penger for å trekke seg som redaktør. Pedro J. Ramírez har vært sjef i El Mundo i nærmere 25 år, en avis han selv var med på å starte i 1989.

Lørdag 1. februar tok titusener av mennesker til gatene i Madrid i protest mot Partido Populars nye abortlov. Demonstrasjonen er den første store markeringen siden regjeringen i desember la frem lovforslaget som gjør slutt på selvbestemt abort. En rekke kvinneorganisasjoner var representert, støttet av opposisjonspartiene i Kongressen og spanske fagforeninger.

Markeringen i Madrid er den største demonstrasjonen siden justisminister Alberto Ruiz-Gallardón 20. desember i fjor presenterte regjeringens forslag til ny abortlov, en lov som kun tillater abort ved overgrep eller når det er fare for kvinnens liv og helse. Demonstrasjonen der tusenvis av kvinner og menn i alle aldre deltok skal ha fått svar fra PPs landsmøte i Valladolid samme kveld. Justisminister Ruiz-Gallardón som har ledet arbeidet med reformen forsikret forsamlingen om at protestene ikke kom til å stoppe regjeringen.

«Dere har mitt personlige løfte om at det ikke finnes et eneste rop eller en fornærmelse som får denne regjeringen til fravike sitt løfte om å oppfylle programmet med å regulere kvinnens og den unnfangedes rettigheter» sa justisministeren som la til at spørsmålet om abort ikke handlet om «moral» eller å holde valgløfter, men om «forsvar av grunnleggende rettigheter».

Paradoksalt nok er forsvar av rettigheter det samme argument som brukes av motstanderne av loven. Leder av opposisjonspartiet PSOE, Alfredo Pérez Rubalcaba, kritiserte tidligere i år PPs abortlov som ett eksempel på hvordan regjeringen generelt er i ferd med å undergrave spanjolenes rettigheter.

Først kom arbeidsreformen som fratok arbeidstakere rettigheter de hadde kjempet for i årevis. Så kom loven om borgersikkerhet som i følge opposisjonlederen er en ren ordenslov der politiet får utvidet rett til å gripe inn overfor demonstranter og slå ned på politisk motstand. Deretter kom loven om privat sikkerhet som gir private vaktselskaper rett til å forfølge, anholde og ransake folk på åpen gate. Tilslutt kom abortloven som fratar kvinner retten til selvbestemt abort.

Demonstrasjonen i Madrid fikk i følge avisen El País støtte fra flere europeiske byer. Markeringen skal også ha vært motivert av to andre protester fra den siste tiden, nærmere bestemt aksjonen mot byggingen av en stor og kostbar aveny i nabolaget Gamonal i Burgos nord i Spania og mot privatiseringen av sykehus i Madrid. I begge kommunene ha PP måttet gjøre om på sine vedtak på grunn av massive protester fra innbyggerne.

Forslaget til nye abortlov er i disse dager ute på høring der blant annet alle landets autonome regioner skal gi tilbakemelding. Flere regioner har allerede antydet at de ikke støtter prosjektet. I tillegg har forslaget møtt motstand innad i PP, hvor en rekke sentrale partimedlemmer har tatt til orde mot loven. Mye tyder derfor på at det nye lovforslaget kommer til å gjennomgå endringer før debatten starter i Kongressen. Blant annet har det vært antydet paragrafen som forbyr abort ved påvist misdannelse hos fosteret skal endres slik at inngrep tillates i slike tilfeller. Behandlingen av loven vil trolig bli utsatt til etter Europa-parlamentsvalget i mai.