Antall selvmord i Spania gikk i 2012 opp med 11,3 prosent fra året før. Det viser tall fra Instituto Nacional de Estadística (INE), offentliggjort fredag 31. januar. 3.539 personer begikk selvmord, det høyeste antallet siden 2005. Av disse var 2.724 menn og 815 kvinner.

Økonomiske nedgangstider og høy arbeidsledighet har de siste årene gjort livet vanskelig for mange spanjoler. Likevel er det ingen tydelig sammenheng mellom dette og økningen i antall selvmord. Det finnes eksempler på at husutkastelser har vært oppgitt som årsak til selvmord (personer som har måttet forlate sine hjem fordi de ikke har hatt økonomi til å betale boliglån eller husleie). Uoffisielle tall viser at det forekom syv slike dødsfall i 2012. Tallet er imidlertid for lavt til å kunne forklare økningen i selvmordsraten.

I følge ekspertuttalelser i avisen El País må man lete andre steder for å finne svar. Psykiater Santiago Durán-Sindreu ved Hospital de Sant Pau i Barcelona sier til avisen at det er en tilfeldig sammenheng i tid mellom økonomisk nedgang og økt selvmordsrate. Durán-Sindreu som jobber med å forebygge selvmord ser heller ikke på økningen fra 2011 til 2012 som dramatisk. Tallene beveger seg noe opp og ned, men holder seg innen et visst nivå som også var det samme før krisen. Likevel mener han det er grunn til å reagere på økningen og at helsemyndighetene bør ta tallene alvorlig. Han etterspør en plan for forebygging av selvmord slik man har i andre EU-land og slik man nylig har kommet i gang med i Catalonia.

Selvmord utgjør den største dødsårsaken blant de «eksterne årsakene» og har siden 2007 ligget høyere enn dødsfall i trafikken. Denne endringen skyldes imidlertid den sterke nedgangenen i dødsfall i trafikken og ikke en økning i antall selvmord. I 2012 døde 1.915 personer i trafikkulykker. I 2000 var tallet 4.173.

Sammenlikner man Spania med andre land i verden er nivået på selvmord ikke spesielt høyt. I følge en oversikt for 2011fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) er det 6,2 selvmord per 100.000 innbyggere i Spania. Selvmordsraten er for eksempel høyere i både Danmark (10,1), Sverige (11,7 (2010)), Norge (12,1) og Finland (16,4). Høyest på statistikken av de 34 landene som står oppført ligger imidlertid Japan (20,9), Ungarn (22,8) og Sør-Korea (33,3).

Illustrasjon: INE 2014

Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg roser Spania for løslatelsen ETA-fangen Inés del Río Prada. Den terrordømte aktivisten ble satt fri dagen etter at menneskerettsdomstolen hadde slått fast at den såkalte Parot-doktrinen som holdt henne fengslet var i strid med menneskerettskonvensjonen. Løslatelsen skjedde 22. oktober i fjor. Hun hadde da sittet i fengsel i 26 år. Etter det er ytterligere 71 ETA-fanger løslatt med samme begrunnelse.

Strasbourg-domstolens president Dean Spielmann (bilde) sier i en uttalelse at det ikke ville vært mulig å følge opp dommen raskere enn det Spania har gjort. Han karakteriserer domstolenes besluttsomhet som et eksempel til etterfølgelse og legger spesiell vekt på at løslatelsen skjedde tross sterkt politisk press fra regjeringen.

Partido Popular og regjeringen Rajoy ba først spanske domstoler om ikke å følge opp avgjørelsen. PP mente dommerne måtte vente til saken var behandlet av høyesterett i Madrid. Partiet ga også klart uttrykk for at de var imot dommen og så på Parot-doktrinen et nødvendig hjelpemiddel i kampen mot ETA. Statsminister Mariano Rajoy sa etter dommen at menneskerettsdomstolen hadde tatt «feil» og karakteriserte avgjørelsen som «misforstått».

Regjeringens anmodningen om å vente med løslatelsene ble imidlertid ikke fulgt. Senere kom også høyesterett frem til at dommen måtte respekteres. Da var allerede elleve ETA-fanger løslatt.

Parot-doktrinen er anvendt i det som regnes som spesielt alvorlige straffesaker og betyr at det vanlige kravet til redusert soning i praksis ikke får anvendelse. I likhet med mange andre land har Spania et straffeutmålingssystem der folk på papiret kan idømmes flere tusen år i fengsel, mens den reelle maksimumsstraffen er på 30 år. Ved å la fradraget i straff som er opparbeidet under soning gjelde for det kunstig høye antallet år og ikke for maksimumsstraffen på 30 år, kan fengslede holdes innesperret lenger enn loven egentlig gir anledning til. I følge Strasbourg bryter dette med menneskerettskonvensjonens artikkel 5.1 (Retten til frihet og sikkerhet) og artikkel 7 (Ingen straff uten lov). Doktrinen er oppkalt etter en høyesterettsdom fra 2006, som på denne måten hindret løslatelse av tidligere ETA-medlem Henri Parot, dømt til nærmere 4800 år i fengsel.

Den spanske reiselivsbransjen opplevde en markant vekst i 2013 og næringen utpeker seg ut som Spanias viktigste konkurransefortrinn i forsøket på å gjennreise landets økonomi. Turistene la igjen i Spania 59.082 millioner euro i fjor.

“Noe koker på internett» heter det på websiden til BulliPedia, verdens største nettbaserte leksikon om mat og kjøkken. Bak prosjektet står den spansk-katalanske mesterkokken Ferran Adrià, kjent fra gourmetrestauranten El Bulli på Costa Brava. Restauranten er nedlagt, men kunnskapen om matlaging har Adrià tatt med seg videre i flere innovative prosjekter. Ett av dem er det nye leksikonet, et arbeid som startet i 2012 og som lanseres «snart» skal man tro nettsiden.

BulliPedia vil bli et interaktivt nettleksikon, tenkt som et verktøy for matlaging der det er samlet, registrert og ordnet kunnskap om mat og matlagingens historie i den vestlige verden. I følge initiativtager og prosjektleder Ferran Adrià ble ideen til under arbeidet med kokeboken El Bulli 2005-2011, et syvbinds verk med oppskrifter fra den berømte restauranten.

Under en presentasjon av prosjektet i Madrid sier Adrià at teamet ønsket å analysere hva matlaging egentlig er, en jobb som kanskje kan virke enkel jobb, sier han, men som ikke er det. Han viser til at det finnes masse kategorier av produkter, råvarer, verktøy og teknikker og er overbevist om at mer kunnskap om kokkekunsten og dens historie vil endre vår måte å lage mat på.

Et team på 70 mennesker jobber på prosjektet. Til arbeidet har man benyttet bøker som går helt tilbake til 1200-tallet, vært i kontakt med eksperter på forskjellige områder og samarbeidet med universiteter for å samle inn så mye relevant informasjon som mulig. Fra og med 15. februar inviteres også publikum til å komme med innspill til prosjektet. Leksikonet vil bli tilgjengelig både på internett og som applikasjonsprogram til nettbrett.

Foto: Ferran Adriàs oliven i flytende form, David Monniaux.

Mandag 27. januar begynte arbeidet med høyhastighetstoget (AVE) som skal gå fra Valencia-regionen og nordover til Barcelona. Arbeidet starter med strekningen Castellón til Moncófar nord for Costa Blanca. Spanske myndigheter har sagt at utbyggingen i Comunidad Valenciana prioriteres og skal være ferdig i 2016. Da blir det mulig å reise med tog fra Alicante til Barcelona på tre timer.

Arbeidet inngår i byggingen av den såkalte Middelhavskorridoren som skal gå fra Frankrike i nord til Andalucia helt syd i Spania. Korridoren, som er ventet ferdig i 2030, bygges for både høyhastighetstog, vanlige passasjertog og godstog og har til hensikt å gjøre transport mellom nord og syd mer effektiv.

Spania har de siste årene satset stort på å bygge ut linjene. Arbeidet er også klassifisert som en viktig del av basisnettet i Europa. Rundt 40 prosent av finansieringen til utbyggingen i Spania kommer fra EU.

I desember åpnet AVE-forbindelsen fra Barcelona til Paris, en tur som tar litt over seks timer. Når traseene i både Valencia-regionen og Catalonia står klare vil man kunne komme seg med tog fra Costa Blanca til den franske hovedstaden på litt over ni timer. Det går også AVE-tog fra Alicante til Madrid, åpnet i juni i fjor.

(Bilde: La Rambla, Barcelona, Wikimedia Commons)

En ny og restriktiv abortlov vil være bra for spansk økonomi. Det mener komiteen bak Partido Populars nye lovforslag som ble lagt frem av justisminister Alberto Ruiz-Gallardón i desember. Loven vil i teorien gjøre slutt på kvinners rett til selvbestemt abort. Komiteen mener dette vil føre til færre aborter og flere fødsler, som igjen vil være bra for økonomien. Argumentet møter kritikk hos opposisjonen.

Det oppsiktsvekkende argumentet fremgår av dokumentet som følger PPs nye lovforslag. I følge den spanske radiostasjonen Cadena Ser presenteres argumentasjonen under en oppsummering av hvilken effekt loven generelt vil ha på samfunnet. Under punktet «økonomiske konsekvenser» heter det at loven vil føre til høyere fødselstall i Spania og at dette igjen vil få en «netto positiv» effekt på økonomien. Foruten å være et argument mange ikke hadde forventet skulle komme i en debatt om abort, mener kritikere av loven at selve resonnementet er feil.

Ett av PPs argumenter for den restriktive loven er å få ned antall aborter i Spania. Regjeringen argumenterer med at tallene ikke har gått ned siden innføringen av PSOEs og Zapateros lov om selvbestemt i 2010. Offisiell statistikk viser imidlertid at tallene gikk ned med 5 prosent i 2012.

I tillegg viser en rapport i det medisinske tidsskriftet The Lancet i 2012 basert på tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) at streng lovgivning ikke reduserer antall aborter. Inngrepene gjøres i stedet i skjul med økt risiko for kvinnens helse. I forarbeidene til loven blir det heller ikke utdypet på hvilken måte de økte fødselsratene skulle ha gitt den netto positive effekten på økonomien.

Partido Populars forslag til ny abortlov ble lagt frem av justisminister Alberto Ruiz-Gallardón (bilde) 20. desember i fjor. Ennå gjenstår det mye før loven eventuelt kommer til avstemning i nasjonalforsamlingen. Dokumentet er ute på høring der blant annet landets 17 regioner skal si sin mening. Flere organer har allerede sagt at de ikke støtter prosjektet. I tillegg har forslaget ført til dyp splittelse innad i PP, der flere sentrale partimedlemmer har tatt til orde mot de nye endringene.

Det nye lovforslaget gir kvinner rett til abort i kun to tilfeller. Det ene er hvis svangerskapet skyldes overgrep. Det andre er der kvinnens fysiske eller psykiske helse er truet. Forslaget innebærer at dagens lov fra 2010 forsvinner, en lov som gir kvinner rett til selvbestemt abort inntil 14 uker inn i svangerskapet. I 2012 ble det offisielt utført rundt 112.300 aborter i Spania.

Den høyreekstreme spanske politikeren Blas Piñar er død 95 år gammel. Piñar regnes som den som tok over arven etter Franco. Han var en svoren katolikk og blir i avisen El País betegnet som et ikon for det ekstreme høyre i Spania. Etter diktatorens død stiftet han partiet Fuerza Nueva, senere Frente Nacional og var blant annet medlem av parlamentet fra 1979 til 1982.

Piñar er kjent for åpent å ha forsvart Francos statskupp i 1936, var imot at regimet skulle oppløses og var helt frem til det siste en ivrig deltaker i de årlige 20. november-markeringene av diktatorens død. Blas Piñar døde i sitt hjem i Madrid 28. januar.

(Foto: Blas Piñar under en hyllest av Francisco Franco og stifteren av Falangistpartiet José Antonio Primo de Rivera i Madrid 18. november 2007, Manuel Escalera)