Mørk hud og blå øyne. Det er beskrivelsen av et menneske i en helt ny studie av 7000 år gamle skjeletter funnet i fjellene i Castilla og León. Foruten å være den eldste komplette arvemessige informasjonen man har om et menneske fra forhistorisk tid, har det aldri før blitt funnet så tidlige spor etter denne kombinasjonen av hudfarge og øyenfarge i Europa. Mannen er fra tiden før jordbruket da mennesker var jegere og samlere, men har den samme DNA-kombinasjonen for blå øyne som dagens nord-europeere.

La Braña 1 (bilde) er navnet huleboeren fra fjellene i Cantabria har fått av forskerne som jobber på prosjektet, et menneske fra 7000 år tilbake – til det som kalles mesolittisk tid. I en hule høyt opp i fjellene i Valdelugueros i provinsen León ble restene etter to mennesker fra denne perioden funnet i 2006. Ved hjelp av arvematerialet fra en visdomstann fra det best bevarte av de to skjelettene, har en gruppe forskere kommet frem til den uventede DNA-kombinasjonen.

Mesolittisk tid er perioden for 10.000 til 5.000 år siden, da mennesker var jegere og samlere og levde som nomader. Denne perioden befinner seg mellom paleolittisk tid, som regnes som første fase av steinalderen og neolittisk tid da man begynte med jordbruk og husdyrhold. I følge forskningsleder Carles Lalueza‐Fox er det mest oppsiktsvekkende med funnet at et menneske fra denne perioden har afrikanske genkombinasjoner i det pigment-arvestoffet som i dag finnes hos lyse europeere.

Enda mer overraskende skal det ha vært å oppdage at han hadde de genvariantene som gir blå øyne. I følge forskningsleder Lalueza‐Fox er dette synlige egenskaper fra en bestemt type gener som uten tvil er nord-europeiske.

Oppdagelsen kan bidra til nye forståelser om menneskets opprinnelse og utvikling. Forskerteamet som jobber på prosjektet vil nå forsøke å analysere genmaterialet til det andre av de to forhistoriske menneskene fra hulen i Valdelugueros i håp om å finne mer informasjon om menneskets avstamning i Europa. Prosjektet ledes av det spanske Consejo Superior de Investigaciones Científicas (CSIC), i samarbeid med Center for GeoGenetikk ved Universitetet i København. Resultatet er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

(Bilde: La Braña 1, CSIC)

Statsminister Mariano Rajoy (PP) tillater ikke den planlagte folkeavstemningen om uavhengighet i Catalonia. Rajoy sier i en uttalelse at det ikke kommer til å bli noe referendum så lenge han er statsminister. Presidenten i Catalonia, Artur Mas, etterspør på sin side vilje til dialog og mener Rajoy burde lære av Storbritannia der regjeringen for lengst har akseptert at skottene skal ha folkeavstemning.

Lørdag 25. januar kom Spanias statsminister Mariano Rajoy til Barcelona for å delta på Partido Populars katalanske partikongress der mottoet for anledningen var «Juntos sumamos» (Sammen teller vi). Fra talerstolen slo Rajoy fast at han ikke kommer til å tillate oppdeling av Spania og at en folkeavstemning om uavhengighet er uaktuelt. «Så lenge jeg er statsminister blir dette illegale referendumet ikke holdt» lovet statsministeren og mente diskusjonen om uavhengighet hverken hjelper Spania eller Catalonia. For å understreke poenget hentet Rajoy ammunisjon fra dypet av spansk kultur og sa at han hverken ønsket at noen skulle nekte spanjolene Salvador Dalí (født i Catalonia) eller at Spania skulle frata katalanerne Goya (født i Aragón).

At folkeavstemning er en demokratisk rett, var statsministeren enig i, men «ikke overalt, ikke til enhver tid, ikke på hvilken som helst måte og ikke om hvilken som helst sak». Rajoy ville etter dette vite fra forsamlingen av applauderende partikollegaer hva som manglet ved katalanernes beslutning om folkeavstemning. Svaret hadde partilederen selv, nemlig «respekten for loven».

Det katalanske parlamentet med regionspresident Artur Mas (CiU) i spissen ble i desember i fjor enige om at datoen for folkeavstemning skulle være 9. november 2014. Da skal innbyggerne ta stilling til det todelte spørsmålet «ja» eller «nei» til å endre styreform til stat og dernest om denne staten skal være uavhengig fra Spania. Da beslutningen ble annonsert, møtte den sterk motstand fra regjering i Madrid. Justisminister Alberto Ruiz-Gallardón (PP) betegnet beslutningen som grunnlovsstridig og mente en eventuell folkeavstemning i Catalonia ville frata andre spanjoler retten til å bestemme over Spania.

Folk flest i Catalonia er imidlertid klare for å avgi sin stemme om spørsmålet. Det viser meningsmålingene. Å stoppe denne prosessen kan bli vanskelig. Situasjonen sammenliknes med Skottland, der folket etter planen går til urnene 18. september – snaue to måneder før Catalonia.

President Artur Mas sa i et intervju med BBC i midten av januar at han ønsket at Spania i likhet med Storbritannia hadde en mer konstruktiv holdning til spørsmålet om folkeavstemning. Mens regjeringen Rajoy (PP) nekter å tillate et referendum har den britiske regjeringen forhandlet med regjeringen i Skottland. Storbritannia har godtatt skottenes beslutning og sagt at de også vil respektere utfallet av folkeavstemningen, mens i Spania har partene så langt ikke vært i dialog om spørsmålet – mye fordi PP fra dag en har signalisert at både folkeavstemning så vel som et eventuelt ja til uavhengighet er uaktuelt.

I intervjuet sier Artur Mas at han misunner skottene deres forhandlingspartner og mener den britiske mentaliteten har gjort dialog mulig, mens man i Spania har en regjering som nekter å snakke om saken. I sammenlikningen av de to landene sier den katalanske presidenten at Storbritannia ser ut til å gjøre det de kan for at Skottland ikke skal velge uavhengighet, mens Spania og Partido Popular forsøker å forhindre selve valget. På spørsmål om den grunnlovsmessige lovligheten av folkeavstemningen svarer Mas at man har funnet hele fem forskjellige innfallsvinkler som alle like lovlige.

(Bilde: Markering av den katalanske nasjonaldagen i Barcelona 11. september 2012, Wikimedia Commons)

Den 23. januar er det 25 år siden den verdenskjente kunstneren Salvador Dalí døde. Med sine 84 år og svært omfattende produksjon rakk den spanske maleren å bli en av vår tids mest kjente kunstnere. Samtidig var han også en kontroversiell figur med sin eksentriske og opphøyde stil og sine uklare politiske holdninger. Et kvart århundre etter hans bortgang er arven etter Dalí fremdeles gjenstand for diskusjon.

Salvador Dalí regnes som en av de største kunstnerne i det tyvende århundre. Spesielt har hans malerier og hans nøyaktige og naturalistiske stil kombinert med bisarre uttrykk og elementer fra drømmeverden gjort hans motiver til noen av de mest reproduserte verkene i verden. Men i likhet med andre store kunstnere er Dalí også kontroversiell. Hans tilsynelatende aksept av tidligere diktator Francisco Franco og det gamle regimet har skapt tvil rundt hans person både i og utenfor Spania.

Etter Den spanske borgerkrigen og Den annen verdenskrig valgte Dalí i motsetning til mange kunstnere som levde i eksil å reise hjem og bosette seg i Spania. Han skal ha uttrykt sympati med Franco og møtt ham ved flere anledninger. Han skal også ha påtatt seg oppgaven med å male et portrett av diktatorens barnebarn Carmen Martínez-Bordiú.

Den kontroversielle forbindelsen til fortiden og hans grenseløse person gjør at mange enten velger kunstneren bort eller skaper et skille mellom Dalí som kunstner og Dalí som person. Som kunstner er han regnet som svært innflytelsesrik og håndtverksmessig dyktig, med nøyaktige naturalistiske gjengivelser og en avansert behandling av farger, lys og mørke. Han var også vitenskapelig opptatt og brukte blant annet instrumenter til å inkorporere optiske illusjoner og effekter i sine arbeider. Ved siden av grandiose malerier og grafiske arbeider lagde han skulpturer og smykker og utforsket andre medier som film og fotografi.

Salvador Dalí er kanskje mest kjent som representant for surrealismen som tok form på 1920-tallet. Hans mest kjente motiv regnes for å være «La persistencia de la memoria» (Minnenes utholdenhet) fra 1931 der han introduserer de smeltende klokkeskivene forstått som et symbol på det relative i tid og rom. Maleriet ble senere sett på som en slags tolkning av Albert Einsteins relativitetsteori. Konfrontert med smmenlikningen skal imidlertid Dalí ha sagt at motivet ikke var inspirert av relativitetsteorien, men var resultat av surrealistens persepsjon av en Camembert ost som smelter i solen.

Salvador Dalí ble født i Figueres i Girona-provinsen nord i Catalonia den 11. mai 1904, hvor han også døde 23. januar 1989 i en alder av 84 år. I Figueres ligger også det gamle teateret som han og hans kone Gala overtok og gjorde om til museum, offisielt åpnet i 1974 og i dag kjent som Teatro-Museo Dalí.

Coca-Colas tapperi i Alicante skal legges ned etter 50 års drift. I tillegg skal anleggene i Colloto i Asturias, Fuenlabrada utenfor Madrid og Palma på Mallorca legges ned. Stengingen begrunnes med behov for økt effektivitet og lønnsomhet og vil gå utover 1.250 ansatte (150 i Alicante). Fagorganisasjonene stiller seg uforstående til nedleggelsene fordi alle de fire produksjonsanleggene angivelig går med overskudd. Tillitsvalgte i Alicante ber regionsregjeringen i Valencia om å komme på banen og redde bedriften.

Produksjon og distribusjon av Coca-Cola i Spania, Andorra og Portugal har siden februar i fjor gjennomgått en omstrukturering der landenes til sammen åtte tapperier nå er samlet under selskapet Iberian Partners. I følge selskapet består produksjonen av 24 forskjellige merker, 69 forskjellige Coca-Cola-produkter og et totalsalg på mer enn 3,3 milliarder liter drikke i året. Det som nå skjer må forstås som andre runde i omleggingsprosessen, en operasjon som ansatte har fryktet men som de ikke er blitt informert om før nå. Av de 1.250 som berøres av nedleggelsene skal etter planen 500 omplasseres, mens 750 skal sies opp eller førtidspensjoneres. Iberian Partners har per dags dato rundt 4.200 ansatte.

For Alicante vil 150 jobber bli direkte berørt og 150 indirekte. Produksjonen i Alicante går helt tilbake til midten av 1960-tallet. Fabrikken la for få år siden over til å spesialisere seg på glassflaskeproduksjon, en omlegging som skal ha vært vellykket og i følge kilder til avisen Información har gjort anlegget til det nest mest lønnsomme i selskapet. Det kommer derfor som en overraskelse på de ansatte at bedriften nå skal legges ned. Dersom prosessen ikke lar seg stoppe vil anlegget stenge om få måneder.

Tallene for 2013 er nå offisielt bekreftet av spanske myndigheter. Hele 60,6 millioner turister besøkte Spania i fjor, en økning på 5,6 prosent sammenliknet med 2012. Skal man tro statistikken gjør det Spania til det tredje mest besøkte landet i verden, kun overgått av USA og Frankrike. Av de spanske regionene som satte ny besøksrekord i fjor finner man Comunidad Valenciana, Kanariøyene, Balearene, Catalonia og Baskerland.

Valencia-regionen, med Alicante og Costa Blanca, øker mest av alle. I følge oversikten hadde regionen en økning i antall tilreisende på 11,4 prosent. Det ga 5,9 millioner turister (18,3 prosent av totalen for hele Spania). Den mest besøkte regionen er imidlertid Catalonia med hovedstaden Barcelona som det største reisemålet. Rundt 15,5 millioner turister besøkte denne regionen i fjor (25,8 prosent av totalen).

Det regnes for å være sol og varme og langstrakte strender som først og fremst lokker de ferierende til Spania. Den mest besøkte turistattraksjonen i landet er imidlertid arkitekten Antoni Gaudís kirkebygg Sagrada Familia i Barcelona (bildet). Den verdenskjente basilikaen hadde over 3,2 millioner besøkende i 2012 og har de siste årene hatt flere registrerte besøk enn både Alhambra-palasset i Granada og nasjonalgalleriet Museo del Prado i Madrid.