Mariano Rajoy (PP) mener prinsesse Cristina er uskyldig. Den spanske statsministeren er ikke redd for å kommentere den pågående rettssaken mot prinsessen og tar uten forbehold parti for frifinnelse. Prinsessen ble 7. januar tiltalt for skatteunndragelse og hvitvasking av penger gjennom et firma hun eier sammen med ektemannen Iñaki Urdangarín. Det er andre gang det tas ut tiltale mot henne i saken.

Dommeren som har ansvar for etterforskningen i Urdangarín-saken mener på bakgrunn av et omfattende bevismateriale at det er grunn til å tro at prinsesse Cristina både visste om ektemannens disposisjoner og brukte av pengene han skal ha underslått. Bevisene ser imidlertid ikke ut til å imponere Rajoy, som midt i rettsprosessen «erklærer» prinsessen for uskyldig.

«Jeg er overbevist om at prinsessen er uskyldig, det kommer til å gå bra med henne» sa Rajoy i et tv-intervju med Antena 3 mandag 20. januar. Han la til at han heller ikke så noe behov for at kongeparets yngste datter skulle tre ut av rollen som prinsesse for å beskytte kongehuset.

Rajoy ønsker i følge ham selv at det skal være likhet for loven og at prinsessen akkurat som alle andre bør omfattes av prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Det samme prinsippet er imidlertid også blitt brukt andre veien, mot prinsessen, i den forstand at kongelige ikke skal heves over loven. Hvordan man i den sammenheng skulle forstå betydningen av å ha fått landets statsministeren på sin side ble ikke diskutert.

Statsministeren ble også konfrontert med Partido Populars egen korrupsjonsskandale, den såkalte Bárcenas-saken. Den tidligere kassereren i PP, Luis Bárcenas, er tiltalt for korrupsjon, skatteunndragelse og hvitvasking av utallige millioner euro. Bárcenas hevder han ikke er alene om saken, men har han jobbet på instruks fra partiorganisasjonen og ført et skjult regnskap over donasjoner til partiet, med månedlige utbetalinger av kontanter i konvolutter til partiledelsen. Rajoy nekter for at så er tilfelle og har brutt kontakten med Bárcenas. Det skjedde imidlertid først etter at den tidligere regnskapsføreren begynte å snakke.

Rajoy fikk i det nye intervjuet spørsmål om han hadde brutt kontakten med kassereren, hvorpå han svarte et bekreftende ja. «Dette har jeg forklart i Kongressen, vi har gjort feil» sa statsministeren med referanse til kassereren og at partiet aldri burde ha stolt på ham. «Denne mannen har 25 eller 30 år bak seg i partiet og ledelsen har gjort en feil» gjentok statsministeren, en forklaring opposisjonen aldri har vært fornøyd med, men som har strandet i parlamentet fordi PP bruker sitt flertall til å blokkere flere runder med spørsmål om saken.

Statsministeren var heller ikke redd for å si sitt om katalanernes forestående folkeavstemning om uavhengighet. Flertallet i parlamentet i Catalonia har gått inn for folkeavstemning 9. november i år. Rajoy er imot hele prosjektet og mener en folkeavstemning er grunnlovsstridig. I intervjuet med Antena 3 avviser statsministeren enhver diskusjon og slår fast at folkeavstemningen ikke kommer til å bli noe av og at det ikke blir noen uavhengighet for noe territorium i Spania så lenge han er statsminister.

Om konflikten i Baskerland og spørsmålet om ETA-fanger var statsministeren tilsvarende kort. Rajoy ble i programmet konfrontert med et foto av tidligere ETA-innsatte som går i demonstrasjonstog i den baskiske byen Durango, et bilde han karakteriserte som «støtende». Statsministerens parti Partido Popular og regjeringen har fått kritikk for ikke å benytte seg av sjansen til å forhandle frem en endelig slutt på ETA. Rajoy har konsekvent avvist all dialog med ETA eller andre som kan assosieres med organisasjonen, stikk i strid med rådet fra den internasjonale komiteen som de siste årene har jobbet for en fredelig løsning på konflikten.

Rajoy ble også spurt om den nye abortloven og regjeringens svært kontroversielle forslag om å gjøre slutt på selvbestemt abort i Spania. Spørsmålet sees i sammenheng med at regjeringen Rajoy og Partido Popular har måttet gi tapt for flere av sine kjernesaker og blant annet har stikk i strid med partiprogrammet måttet sette opp skatter og avgifter og slippe ETA-fanger ut av fengsel som følge av dommen fra menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Abortloven anses av mange som PPs forsøk på å gjenvinne terreng og bekrefte partiets tilhørighet til det katolske og konservative Spania.

Opposisjonspartiet PSOE er sterkt imot det nye lovforslaget og har bedt om en forklaring på hvorfor regjeringen ønsker å omgjøre loven om selvbestemt abort fra 2010 som de innførte. Partileder i PSOE, Alfredo Pérez Rubalcaba, har bedt Rajoy forkaste hele lovforslaget. I følge opposisjonslederen er dette en lovtekst som utelukkende tilfredsstiller det «ekstreme høyre, den mest konservative delen av befolkningen som ønsker å påtvinge sin moral og som er i mindretall blant spanjoler». Meningsmålinger foretatt at analysebyrået Metroscopia viser at 80 prosent av spanjolene er imot den nye loven.

PSOE reagerer på uttalelsene fra den spanske kardinalen Fernando Sebastián. Den nyutnevnte kardinalen sa nylig i et intervju at homofili var en mangel som kunne helbredes. Partiets ansvarlige for likestilling, Purificación Causapié, mener uttalelsene bidrar til å skape fordommer mot homofile. Hun minner om at det finnes flere forskjellige seksualiteter og betegner den enkeltes rett til å leve åpent med sin kjønnsidentitet som en grunnleggende frihet i et demokrati og at den katolske kirke bør respektere slike prinsipper.

Purificación Causapié (bilde), som er medlem av landsstyret i Spanias nest største parti Partido Socialista Obrero Español (PSOE), mener kardinalens uttalelser strider med grunnleggende demokratiske ideer om frihet og at dette er beskyttede prinsipper i den spanske grunnloven. Hun påminner den katolske kirke om at utsagnene er av den typen som i mange land bidrar til diskriminering og vold mot homofile.

Kardinal Fernando Sebastián sa nylig i et intervju med Malaga-avisen SUR at homofili var en «mangel» som kunne «normaliseres ved behandling». Deretter sammenliknet han homofili med sitt eget høye blodtrykk som han så på som en defekt som kunne korrigeres. Han mente også at det ikke var noen fornærmelse å påpeke overfor homoseksuelle at de hadde en mangel, fordi mange tilfeller av homoseksualitet kunne «helbredes og normaliseres med den rette behandlingen». I følge kardinalen handlet det om å fortelle sannheten og si fra når noen har en «defekt» – for «det ville en god venn ha gjort».

Det er ikke første gang slike uttalelser kommer fra høyt hold i den katolske kirke i Spania. Under en tv-sendt gudstjeneste i april 2012 kom den spanske biskopen Juan Antonio Reig Plà med liknende uttalelser der han sammenliknet homofili med sykdom og helvete. Uttalelsene ble direktesendt på spansk tv og møtte sterke reaksjoner, blant annet fra de to organisasjonene for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Spania, COLEGAS og FELGTB. I dette tilfellet ble saken også anmeldt, men ble senere henlagt.

Spanias befolkning fortsetter å synke. Det viser ferske tall fra spansk institutt for statistikk (INE) og bekrefter tidligere beregninger. Per 1. januar 2013 var innbyggertallet i Spania på 47.129.783 personer, 135.538 færre enn året før. Mens antallet innbyggere med spansk nasjonalitet øker noe, går antallet utlendinger ned med 190.020. Økonomiske nedgangstider og høy arbeidsledighet for skylden for utviklingen. I følge INEs prognoser vil tendensen fortsette i samme retning i årene fremover, med rundt 2,6 millioner færre innbyggere de neste ti årene.

Den nyutnevnte spanske kardinalen Fernando Sebastián mener homofili er en sykdom som kan kureres ved behandling. Uttalelsen kom i et intervju med den spanske avisen SUR i forbindelse med Pave Frans´ tildeling av nye kardinalembeter i Roma for noen dager siden. I følge den 84 år gamle kardinalen er homofili en «mangel som kan normaliseres ved behandling». Han mener kirken vil stå på de homofiles side og hjelpe, men at kirkens moralske krav ikke kan endres. Intervjuet med den nye kardinalen har skapte sterke reaksjoner i spanske medier.

Saneringen av sparebanken CAM ser ut til å bli en langt dyrere affære enn tidligere antatt. I følge finansminister Luis de Guindos kan regningen havne på rundt 15 milliarder euro, eller 125 milliarder norske kroner. Totalt sett har krisen i den spanske banksektoren kostet staten rundt 61 milliarder euro.

Under en utspørring i Kongressen mandag 13. januar pekte finansministeren ut sparebankene Catalunya Caixa og Caja de Ahorros del Mediterráneo (CAM) som de to største pengeslukene etter bankkrisen. De to bankene ligger an til å koste staten til sammen rundt 27 milliarder euro.

I motsetning til Catalunya Caixa som fremdeles er under statens kontroll, ble CAM solgt til den katalanske banken Banco Sabadell i 2011 (for symbolske én euro). På tross av dette fortsetter de statlige utleggene til banken. Årsaken til det skal være at Banco Sabadell ved overtagelsen fikk avtale på at de ikke skulle ha ansvar for tap ved en eventuell ny forringelse av CAMs aktiva. I følge finansministeren er det nettopp det som nå skjer. De Guindos understreker at det ennå er for tidlig å si sikkert hva sluttregningen vil komme på, men foreløpige beregninger tyder på at den vil ligge på rundt 15 milliarder euro, et beløp som er langt høyere enn tidligere beregnet og som betegnes som uforholdsmessig stort i forhold til bankes størrelse.

CAM ble underlagt kontroll av den spanske sentralbanken i 2011 etter mistanke om irregulære forhold knyttet til eiendomsinvesteringer i utlandet og til tildeling av uvanlig høye bonuser til bankens ledelse. Senere samme år ble banken overtatt av Banco Sabadell. Ved overtagelsen skal det statlige fondet for restrukturering av banksektoren (FROB) ha estimert at banken kom til å trenge tilskudd på rundt 5,5 milliarder euro. Bare to uker senere kunne ledelsen i Banco Sabadell melde om at tapene sannsynligvis ville havne på rundt 17 milliarder euro, et tall som nå ser ut til å ha vært riktigere sannheten.

Før CAM ble tatt over av staten skal bankens ledelse flere ganger ha bli rådet til ikke å plassere mer penger i eiendom. Advarslene går helt tilbake til perioden 2004-2006 da banken fremdeles gikk i pluss. Ledelsen fikk da beskjed om at de hadde en uforholdsmessig tung pengeplassering i denne sektoren. De ansvarlige i banken skal imidlertid ha ignorert rådene og i stedet økt investeringene i eiendom fra rundt 20 prosent av bankens kapital i 2004 til 25 prosent i 2005 og 30 prosent i 2006. Etter at staten så seg nødt til å overta styringen av banken i 2011 ble det kjent at den tidligere ledelsen bare fra januar til juli det året hadde opparbeidet seg ny gjeld på over 1,1 milliarder euro.

Bankens tidligere ledelsen står i dag tiltalt for uforsvarlig forvaltning av kundenes sparepenger, bedrageri og underslag. Ledelsen er blant annet beskyldt for å ha løyet om bankens finansielle situasjon og for å ha sikret seg luksuriøse sluttpakker og pensjonsavtaler før tapene ble kjent. Nylig kom det blant annet frem at to personer fra bankens ledelse skal ha brukt nærmere fem millioner euro på diettutgifter og private lån til nærmeste familie. Medlemmer av ledelsen er også tiltalt for å ha søkt egen fortjeneste gjennom å satse bankens penger på kjøp og salg av eiendom i utlandet.

CAM er imidlertid bare en av flere spanske sparebanker som er under etterforskning. Lånefest, nonchalante holdninger til sikkerhet og useriøs styring er ord som generelt sett brukes for å betegne mye av det som foregikk i spanske banker før krisen i eiendomsmarkedet slo inn for alvor. Nærmere hundre personer står i dag tiltalt for alt fra uaktsom styring og disponering av folks sparepenger til rent bedrageri og underslag. Så langt skal den spanske stat ha brukt 61 milliarder euro på sanering av de spanske bankene. Av dette beløpet har rundt 40 milliarder kommet gjennom lån fra EU.