Home Blog Page 440

Dugnad etter fyrverkeriet i Altea

Fyrverkeriet Castell de l’Olla regnes som et av de viktigste kulturarrangementene i Altea. Rakettene som sendes opp fra flytebrygger i vannet har imidlertid også uheldige konsekvenser for miljøet. Nedfall av plast og annet materiale havner i naturen og krever opprydning både på land og i havet. Dagen etter arrangementet stilte frivillige fra organisasjonen De Amicitia opp til dugnad ved Playa de l’Olla, mens dykkere fra dykkesenteret Greenwichdiving gjorde opprydning på havbunnen.

Hvert år stiller Greenwichdiving opp for å rydde opp på havbunnen etter fyrverkeriet Castell de l’Olla. Søndag 13. august ble det tatt opp plast og annet søppel ikke bare fra kvelden før, men også fra andre kilder til forsøpling. Opprydningen er den første av tre større dugnader som senterets dykkere skal gjennomføre i Altea-bukta i år.

I tillegg deltok 18 frivillige fra naturvernorganisasjonen De Amicitia med opprydning i fjæra ved Playa de l’Olla.

Les også: Unikt fyrverkeri i Altea


Takker for hjelpen

Byråden for turisme i Altea, Anna Alvado, takker Greenwichdiving for uvurderlig hjelp.

På Altea kommunens hjemmesider understreker hun viktigheten av dykkerens innsats: «Takket være dette dykkerfirmaet – av frivillige miljøvernerne, ikke et offentlig firma – fantes det søndag formiddag ingen spor etter arrangement».

Byråden benytter også anledningen til å takke ungdommene i De Amicitia for opprydningen på stranden og for arbeidet de gjør i Altea generelt.

«Vi er heldige som kan regne med hjelpen fra disse jentene og guttene» sier hun til media og omtaler ungdommenes miljøbevissthet som et eksempel til etterfølgelse.

Altea kommune opplyser på sin hjemmeside at over 50.000 mennesker var på stranden Playa de l’Olla og området rundt under fyrverkeriet 12. august.

Les også: Pionerprosjekt på havbunnen på Costa Blanca 

Barcelona: Sagrada Familia var det egentlige bombe-målet

Terrorangrepet på Las Ramblas i Barcelona var forholdsvis improvisert. Etter at en bombe under forberedelse hadde gått av i et hus i Alcanar onsdag kveld improviserte terroristene et enklere angrep med biler dagen etter. Den egentlige planen var å plassere bomber laget av gassflasker i varebilder ved tre steder i Barcelona. Kirken Sagrada Familia skal ha vært hovedmålet. Arkitekten Gaudi’s mesterverk er et Europas mest bestøkte turistattraksjoner og mottar hvert år over fire millioner besøkende.

Det andre målet var Las Ramblas hvor rundt 300.000 fotgjengere passerer daglig. Poliet er ikke helt sikre på hva de tredje målet var, men man antar den tredje bomben var ment plassert i byens havneområde.

 

Barcelona: La Sagrada Familia skal innvies

Profil – Antoni Gaudi

13 døde i terrorangrepet i Barcelona

13 personer er bekreftet døde i terrorangrepet i Barcelona der en varebil torsdag 17. august kjørte inn i folkemengden i gågaten Las Ramblas i sentrum av byen. Det utelukkes ikke at dødstallene kan stige i det et hundretalls personer er skadet, flere av dem alvorlig. Politiet pågrep torsdag kveld en antatt gjerningsmann. Den islamske staten (IS) skal ha påtatt seg skylden for angrepet. Natt til fredag avverget politiet et nytt angrep i Cambrils (Tarragona). Fem antatte terrorister skal ha blitt ble drept av politiet.

Angrepet i Barcelona, som skjedde rett etter klokken fem om ettermiddagen torsdag 17. august, karakteriseres som et terrorangrep av spansk politi. Sentrum av Barcelona ble kort tid senere avsperret og butikker og restuaranter evakuert. Spanias statsminister Mariano Rajoy reiste samme kveld til den katalanske hovedstaden.

Politiet hadde torsdag kveld pågrepet en av gjerningsmennene og funnet en varebil nummer to i byen Vic rett nord for Barcelona. En person skal også være pågrepet. Den islamske staten (IS) skal ha påtatt seg skylden for angrepet.

Angrepet i Barcelona er det alvorligste terrorangrepet i Spania siden 11. mars 2004 da 191 mennesker ble drept og 1460 skadet i Madrid.

Les også: Tretten drepte etter masse-påkjørsel i Barcelona

 

 

 

 

Tretten drepte etter terror-attentat i Barcelona fire antatte gjerningsmenn drept Cambrils

Tretten er døde etter at en varebil har kjørte over en rekke fotgjengere, mange av dem turister, midt på Barcelonas hovedgate «Ramblas». Det utelukkes ikke at dødstallene kan stige videre da det er meldt om over hundre skadde, flere av dem alvorlig. De skadde er fra 18 forskjellige land, og det er til nå meldt om døde fra Spania, Tyskland og Belgia. Det er ikke meldt at nordmenn skal være blant de skadde. Fire ble skutt og drept i Camblis i det de forsøkte å kjøre over fotgjengere og angrepet folk med kniv i Camblis. I et hus i Alcanar gikk tyve gassflasker opp i lufta i det man tror var forberedelsen til et større angrep som feilet.

Politiet meldte fredag 18. at blant de fire var 17-åringen som man mistenkte kjørte bilen ned Las Ramblas. Lørdag melder politiet at man fortsatt søker etter gjerningsmannen en 22. åring fra Ripoll med røtter i Marokko.

Mindreåring hovedmann

Den antatte hovedmannen bak angrepet i Barcelona skal være en 17 år gammel gutt bosatt i Ripoll (Girona) med tilknytning til Spanias tidligere koloni Marokko.  Et halvt dusin menn har blitt pågrepet av politiet med mistanke om tilknytning til angrepet i Barcelona. De har blitt arrestert på forskjellige steder i Spania. Politiet pågrep tidligere den mistenktes storebror, men det viste seg at 18-åringen hadde stjålet ID-papirer til storebror.

Angrepet som skjedde rett etter klokken fem om ettermiddagen torsdag 17. august karakteriseres som et terrorangrep av spansk politi. Sentrum av Barcelona ble kort tid senere avsperret og butikker og restuaranter evakuert. Butikker i området stengte straks etter påkjørselen med turister og kunder inne i butikkene mens politiet søkte gjennom gatene i området på jakt etter den eller de som sto bak attentatet. Barcelonas metro og lokaltog sto stille i den katalanske hovedstaden.  Spanias statsminister Mariano Rajoy reiste samme kveld til den katalanske hovedstaden.

Angrepet skjedde med en leid varebil som ble kjørt inn på avenyen «Las Ramblas» og nedover i retning havnen. Bilen stoppet ved metro-stasjonen Liceu hvor føreren løp fra stedet. Avenyen er Barcelonas mest trafikkerte turistgate.

Onsdag 16. Aug 23.17: En 28 år gammel marokkaner er arrestert i Alcanar, han er født i Melilla som er spansk territorie. Vedkommende mistenkes for å være tilknytte angrepet i Barcelona.

Onsdag 16. Aug 23.17: I den samme byen (Alcanar) var det en eksplosjon samme kvelden hvor en person er meldt død. I den lille byen eksploderte et hus like før midnatt. Politiet jobber ut ifra teorien om at det ble jobbet med en kraftig bombe i huset. Tyve gassflasker forårsaket eksplosjonen. En døde og syv ble skadet i eksplosjonen.

Torsdag 17. Aug 16.50 En varebil kjører ned Las Ramblas i Barcelona – 13 personer blir drept.

Torsdag 17. Aug En fører blir skutt og drept av politiet ved et sjekkpunkt inne i Barcelona. Den spanske føreren skal ha forsøkt å stikke fra kontrollen og skal ha kjøpt på en politibetjent. Vedkommene hadde ikke noe med angrepet å gjøre og er ifølge medier ustraffet.

Torsdag 17. Aug 19.30 En person er arrestert i byen Ripoll, leiebilen brukt i angrepet på Las Ramblas ble leid i vedkommedes navn.

Fredag 18. Aug 01.15 Natt til fredag skyter og dreper sivil-politiet fire menn i en bil i Cabmrils (Tarragona). Dette skjedde på strand-promenaden i byen. Bilen, en Audi A3, var i ferd med å kjøre ned fortjengere på samme måten som i Barcelona. Politi på stedet skjøt mot bilen, en Audi A3, som førte til at den kjæsjet og ble kastet rundt. Fire menn løp fra bilen i ført falske selvmords-vester, de fem skal ha vært væpnet med kniver i det politiet skjøt dem. Flere er skadde, to av dem alvorlig etter påkjørslene i Cambrils.

Lite IS støtte i Spania

IS, den såkalte islamske sier de står bak angrepet. Det er kjent at folk har dratt fra Spania til f.eks. Syria for å kjempe, men dette i langt mindre omfang enn fra f.eks. Frankrike. Innvandrere er som oftest bedre integret i det spanske samfunnet enn hva som er tilfellet i f.eks. Frankrike og Belgia.

Angrepet i Barcelona er det alvorligste terrorangrepet i Spania siden 11. mars 2004 da 191 mennesker ble drept og 1460 skadet i Madrid.

Liknende angrep i USA få dager tilbake

En ung kvinne i tyveårene ble få dager tilbake påkjørt og drept i Charlottesville i USA 12. august av en terrorist tilhørende en neo-nazi gruppe med tilknytning til Ku Klux Klan. Tidligere har samme metoder blitt brukt i Tyskland, Frankrike og Storbritannia.


 

Nytt angrep i Catalonia: Fem terrorister drept

Politiet i Catalonia skal natt til fredag 18. august ha avverget et nytt angrep i byen Cambrils 11 mil syd for Barcelona. Fem personer skal ha forsøkt å kopiere angrepet fra Barcelona ved å kjøre inn på strandpromenaden i byen, men skal ha blitt skutt og drept av politiet. Et ukjent antall personer er påkjørt og skadet, to av dem alvorlig.

De drepte i Cambrils (Tarragona) var iført bombebelter og kan ha tilhørt samme terrorcelle som gjerningsmennene i Barcelona. Et hus i byen Alcanar lenger syd i Tarragona knyttes til handlingen. Politiet ble først oppmerksomme på boligen etter at den ble totalrasert av en eksplosjon onsdag 16. august.

Eksplosjonen ble først oppfattet som en ulykke. Senere har politiet gjort funn som tyder på at huset var et tilholdssted for terroristene. Politiet undersøker om eksplosjonen i Alcanar kan ha fremskyndet terrorangrepet i Barcelona og senere i Cambrils. Foreløpig er ingen opplysninger bekreftet.



Hovedmannen fra Barcelona ikke tatt

Politiet har pågrepet én person i forbindelse med terrorangrepet i Barcelona. Mannen ble arrestert kort tid etter hendelsen, basert på identitetspapirer politiet fant i varebilen som ble brukt i angrepet. Varebilen skal ha vært leid i denne personens navn. 

Det ble først opplyst i spanske aviser at mannen var 28 år, av marokkansk opprinnelse og med lovlig opphold i Spania. Senere er det sådd tvil om identiteten i det dokumentasjonen kan ha vært stjålet. Den pågrepne som fremdeles holdes av politiet skal i avhør ha opplyst at broren hans som hadde stjålet dokumentet. 

Politiet bekrefter samtidig at den hovedmistenkte i terrorangrepet ikke er tatt. Etter angrepet ble en nye varebil funnet i byen Vic rett nord for Barcelona, som knyttes til angrepet. Den islamske staten (IS) skal ha påtatt seg ansvaret for angrepet.

Les også:

13 personer bekreftet døde i terrorangrepet i Barcelona

Alicante med i flyplass-streiken

Streiken i sikkerhetskontrollen på Barcelona lufthavn sprer seg til andre flyplasser i Spania. Alicante og Valencia er blant stedene som nå vil kunne bli berørt. Streiken som har pågått siden 4. august vil dersom landets regjering og fagforbundene ikke blir enige fortsette på utvalgte dager fra 15. september og fremover.

Onsdag 16. august ble det bestemt at 8.200 fagorganiserte skal tas ut i streik på gitte datoer og tidspunkter fra 15. september og fremover. Streiken er av nasjonale- og sikkerhetsmessige grunner begrenset ved lov. Selskapene som er ansvarlig for sikkerhetskontrollen er pålagt å opprettholde minst 90 prosent drift. Streiken vil derfor skje til gitte datoer og tidspunkter. Streiken vil kunne gi lange køer i sikkerhetskontrollen, men vil normalt ikke føre til kanselleringer. Spania-farere som skal reise i de aktuelle tidsrommene oppfordres likevel til å beregne ekstra god tid når de skal reise.

 

Kritikk av PPs arbeidsreform

Årsaken til streiken er uenigheten mellom Spanias regjering og ansatte ved flyplassene (vekterselskapene og ansatte i det spanske flyplasselskapet Aena). De fagorganiserte krever lønn og arbeidsbetingelser fastsatt ved lov, et direktiv de mener må gjelde for alle flyplasser i Spania. Organisasjonene mener lønnen ikke burde kunne presses nedover av andre aktører i bransjen, men være garantert gjennom loven.

Det konservative Partido Populars arbeidsreform fra 2012 har gjort det lettere for billigere aktører å presse seg inn på markedet. Det spanske arbeiderpartiet PSOE har hele tiden vært kritiske til reformen og legger skylden for dagens flyplasstreik på PP-regjeringen.

 

Torrevieja: Filmet toppløse på stranden

0

En ung kvinne på ferie i Torrevieja skal ha fått lite eller ingen hjelp av politiet etter å ha blitt filmet toppløs ved Playa de las Ortigas. Kvinnen hadde lagt merke til at den samme mannen hadde filmet henne i to dager på rad. Han skal også ha filmet andre kvinner. Da den spansktalende kvinnen rapporterte hendelsen til politiet, fikk hun beskjed om at lite kunne gjøres. En av betjentene skal angivelig ha ment at filmingen ikke var ulovlig.

I frustrasjon over situasjonen har kvinnen som ble filmet i Torrevieja delt historien på Facebook. Hendelsen skal ha skjedd den 12. august i år ved Playa de las Ortigas mellom Torrevieja og Guardamar del Segura. Kvinnen skal ha blitt spurt av lokalt politi om hun vurderte å trekke tilbake anmeldelsen. Spørsmålet fikk hun etter at mannen som hadde filmet henne hadde hevdet at han angret på ugjerningen. Kvinnen skal ha fått hjelp av to andre på stranden til å holde mannen igjen og konfiskere telefonen han filmet med, men til liten nytte.  

 

 

 

 

 

Bier måtte fjernes fra badestranden

Når bier svermer kan de slå seg ned på de uvanligste steder. Det fikk badegjestene nylig oppleve ved stranden Carrerlamar i El Campello syd for Benidorm. Det lokale brannvesenet ble tilkalt og to brannmenn iført birøkterdrakt kom til for å fjerne svermen som hadde tatt tilhold i toppen av en parasoll.

Ved Playa de San Juan i Alicante opplevde man i begynnelsen av august en liknende situasjon som i Campello. Også da hadde biene slått seg ned i toppen av en parasoll. Bier som svermer er normalt ikke farlige, i det de er fullt beskjeftiget med å finne et nytt tilholdssted. Svermingen er en del av biens naturlige formeringsprosess.

Liknende situasjoner har også oppstått i Norge, med blant annet bisvermer midt i Oslo sentrum. Normalt blir biene hentet av en profesjonell birøkter som finner en bikube biene kan plasseres i.

I følge Norsk Birøkterlag er det når kolonien får en ny dronning at biene flytter på seg. Den gamle dronningen drar da av gårde med rundt halvparten av biene for å lete etter et nytt sted å etablere seg.

Før arbeidsbiene reiser fyller de seg med honning for å klare seg på reisen. Med honning i kroppen er det vanskeligere for biene å bøye seg for å stikke. Biene er i tillegg først og fremst fokusert på å finne seg et nytt hjem. Derfor regnes de som spesielt fredelige når de svermer. 

La Nucía får russisk-ortodoks kirke

La Nucía nord på Costa Blanca har sagt ja til byggingen av en russisk ortodoks kirke i byen. Kommunen har allerede godkjent prosjektet og stilt en tomt på 6.000 kvadratmeter til disposisjon i gaten Sorolla. Den lokale menigheten har i dag medlemmer fra forskjellige land som Russland, Ukraina, Bulgaria, Polen og Spania.

Den russisk-ortodokse Serafim av Sarov-kirken i Marina Baja har i flere år ønsket seg en egen kirke i distriktet. Prest Adam Kondraciuk sier i et intervju med lokal presse at mange har vist toleranse for et slik prosjekt i regionen, men at La Nucía er den eneste kommunen som har gjort alvor av planene. På den 6.000 kvadratmeter store tomten skal det foruten en kirke bygges et kultursenter for formidling av den ortodokse tradisjonen.

Menigheten på Costa Blanca har i dag medlemmer fra forskjellige land som Russland, Moldova, Ukraina, Georgia, Bulgaria, Polen, Spania med fler.

I forbindelse med offentliggjøringen av det nye prosjektet den 1. august i år ble det holdt en egen messe på den aktuelle tomten der kirken skal bygges i Carrer Sorolla i La Nucía. Gudstjenesten ble ledet av biskop Nestor av Korun (Paris) som er høyeste åndelige leder for den russisk-ortodokse kirke i middelhavslandene.

Mistenkelig skogbrann gjorde Terra Mítica mulig

25 år er gått siden skogbrannen som gjorde byggingen av fornøyelsesparken Terra Mítica i Benidorm mulig. Et vernet naturområde med 450 hektar furuskog ble ødelagt. Brannen som skjedde i august 1992 ble av mange sett på som mistenkelig, men aldri oppklart. Fire år senere ble arealet omregulert slik at byggingen av parken kunne starte.                                                                                                                                                      

Det er aldri blitt bevist at brannen i Benidorm ble påtent for å få området omregulert til utbygging. Det man imidlertid vet er at skogen brant og at tomten få år senere ble ekspropriert slik at den storstilte fornøyelsesparken kunne bli bygget.

Senere, i 2005, oppdaget spanske skattemyndigheter uregelmessigheter hos selskapene som stod bak prosjektet. Avsløringen ble starten på opprullingen av en omfattende svindelsak der det etter hvert viste seg at millioner av euro hadde havnet i lommene på utbyggerne. I dag regnes Terra Mítica-saken som en av de største svindel- og korrupsjonsskandalene i Valencia-regionens historie.


Et korrupt prosjekt

Da tema- og fornøyelsesparken Terra Mítica åpent dørene i 2000, midt under den spanske byggeboomen, hadde den kostet det offentlige nærmere 400 millioner euro. Tolv år senere ble parken solgt for 67 millioner euro.

I 2005 oppdaget spanske skattemyndigheter uregelmessigheter i regnskapet til de som stod bak prosjektet. Etter hvert viste det seg at millioner av euro var blitt svindlet under utbyggingen. Bak bedrageriet stod et nettverk av politikere, forretningsmenn og utbyggere.

Les også: Krever 8 år for Terra Mítica-leder

Etter mange års etterforskning ble parkens tidligere ledelse og eierne av firmaene som hadde stått for byggingen dømt for bedrageri og korrupsjon.

Dommen som ble avsagt i april i fjor ga fengselsstraffer på mellom 4 og 47 år. Totalt 38 personer stod tiltalt da saken begynte, 22 av dem ble dømt.


Den mistenkelige brannen

Men lenge før korrupsjonssaken ble kjent hadde folk spurt seg hvordan det var mulig at en gigantisk fornøyelsespark kunne bli bygget ved foten av Sierra Cortina, et av Benidorms siste gjenværende naturområder.

For å få svar på spørsmålet må man tilbake til den skjebnesvangre dagen den 11. august 1992 da 450 hektar vernet natur ble ødelagt av skogbrann.

Det som angivelig hadde vært Middelhavskystens største furuskog gikk tapt. Fire år senere ble arealet omregulert og byggingen av Terra Mítica kunne starte.


En manns overdådige ambisjoner

Byggingen av Terra Mítica er av spanske aviser blitt omtalt som én manns overdådige ambisjoner. Helt siden Spania og Valencia tapte konkurransen om Euro-Disney til Frankrike på midten av 1980-tallet skal den tidligere presidenten i Comunidad Valenciana og minister i Aznar-regjeringen Eduardo Zaplana fra Partido Popular ha hatt en drøm om en storstilt tema- og fornøyelsespark i Valencia.

Da skogbrannen i Sierra Cortina i 1992 oppstod var Zaplana ordfører i Benidorm. I likhet med tidligere ordførere i byen skal han ha vært imot utbygging i det aktuelle området. Den alminnelige oppfatningen hos byens ledelse var at arealet skulle beskyttes mot utbygging og få status som naturpark.

Da skadene etter brannen var et faktum, skal Zaplana ha kritisert regionale myndigheter i Valencia for manglende effektivitet i organiseringen av slukningsarbeidet. Tre år senere ble han selv president i regionen og kunne overraskende presentere planen for det som skulle bli Terra Mítica.


Omgikk byggeforbudet

Området der skogen brant var imidlertid fremdeles vernet og kunne etter regional lovgivning ikke tas i bruk til utbygging. Unntaket var dersom et eventuelt byggeprosjekt kunne sies å være av offentlig interesse for Valencia-regionen.

Les også: Nei til utbygging etter skogbrann

Unntaket skulle bli Zaplanas løsning. I 1995, tre år etter brannen, fikk den nyvalgte regionspresidenten fornøyelsesparken godkjent som «regional interesse» i Comunidad Valenciana.

Året etter ble tomten ekspropriert og omregulert. Selskapet som skulle styre prosjektet ble opprettet (Sociedad Parque Temático de Alicante) og byggingen av Terra Mítica kune godkjennes. I tillegg til parken skulle det bygges et hotell og to golfbaner.


Innvielse med pomp og prakt

Da Zaplana innviet anlegget den 27. juli 2000 var intet mindre enn 2.000 personer invitert. Blant gjestene var Spanias nåværende konge Felipe VI (den gang kronprins).

Byggingen hadde kostet det offentlige nærmere 400 millioner euro. Fornøyelsesparken skulle senere vise seg å bli et av Valencia-regionens største tapsprosjekter gjennom tidene. I 2012 ble den solgt til eierne av Aqualandia for 67 millioner euro.


Frykter at nye naturområder skal forsvinne

De siste ti årene er det registrert i gjennomsnitt rundt 13.000 skogbranner i året i Spania. I følge spanske World Wildlife Fund (WWF) skyldes 96 prosent av brannene menneskelig feil. Av disse er 55 prosent ansett som rene ildspåsettelser.

Resultatet av etterforskingen av skogbrannen i Benidorm i 1992 tydet på at den var påtent. Flere mistenkte ble avhørt og det ble foretatt en tidlig arrestasjon av en antatt pyroman. Arrestasjonen skal imidlertid ha vært et blindspor og saken forble uløst.

25 år etter brannen skriver spanske Greenpeace om saken. Organisasjonen hverken bekrefter eller avkrefter mistanken om at utbygging skal ha vært motivet for den antatte ildspåsettelsen.

Greenpeace nøyer seg med å påpeke at man i etterforskningen av enkelte skogbranner i Spania hvert år finner indikasjoner på at slike motiver kan ha ligget bak brannen.

Organisasjonen viser til at Spanias økonomi har vært i vekst de siste fire årene og at interessen for nye byggeprosjekter er tilbake for fullt. Uavhengig av årsaken til brannen i Benidorm, fryktes det at nye naturområder skal forsvinne på bekostning av økonomiske interesser.

 

3.000 euro i bot for å bade på rødt

305 personer har til og med juli i år omkommet ved drukning i Spania. Det er over 14 prosent flere enn på samme tid i fjor. I et forsøk på å hindre flere ulykker har mange kommuner innført høye bøter for bading når det røde flagget er heist på stranden. Strengest er byen Cudillero i Nord-Spania der brudd på reglene bøtelegges med opptil 3.000 euro.

Andre steder som har strammet inn på reglene for bading ved kommunens strender er Xàbia nord på Costa Blanca. Under sommermånedene er byens befolkning tredoblet og kjente strender som Arenal fylles opp med badegjester. Kraftige strømninger i havet gjør at det røde flagget av og til må heises ved stranden. Brudd på badeforbudet kan gi bøter på 750 euro.

Les også: Ektepar druknet. Badet på rødt flagg

Det samme gjelder San Bartolomé de Tirajana på Gran Canaria. Å trosse det røde flagget kan gi bøter på mellom 750 og 1.500 euro. Kanariøyene er også den regionen som i fjor hadde fleste antall drukninger i Spania, 71 av en totalen på 437.

Strengest av alle er kommunenen Cudillero i Asturias helt nord i Spania. Der kan et brudd på badeforbudet koste opptil 3.000 euro.

Bøtene er ment å ha en preventiv effekt. Målet er ikke bare å redde liv for den eventuelle badegjesten, men også badevaktene som ofte må ut på farlige redningsaksjoner når rødt flagg er oppe.

Tallet på drukninger så langt i år (305 til og med juli måned) er ikke offisielt, men er basert på tellinger fra den spanske redningsorganisasjonen RFESS (Real Federación Española de Salvamento y Socorrismo). Organisasjonen har registrert en økning i antallet dødsfall på 14,6 prosent fra samme periode i fjor. De fleste ulykkene skjer ved badestrender, resten i innsjøer, elver, badebasseng og annet.

For mer informasjon om flaggkodene ved spanske strender, les: Har reddet 183 personer fra å drukne 

Regn og storm på Costa Blanca

Spansk meteorologisk institutt Aemet varsler kraftige regnbyger og storm på Costa Blanca. Prognosen gjelder fra og med ettermiddagen onsdag 9. august og frem til fredag 11. august. På det kraftigste vil man kunne komme opp mot 50 millimeter nedbør i timen. At temperaturene faller vil kunne bety et kjærkomment avbrekk fra varmen for mange. Samtidig innebærer varselet «reell fare» for komplikasjoner med kraftig vind og høy risiko for flom på utsatte steder.

Uværet gjelder også for deler av Balearene og rett nord og syd for Alicante-provinsen. Resten av Spania vil også bli preget av værendringer, med regn og noe lavere temperaturer. Etter fredag 11. august er det ventet at temperaturene igjen vil stige.

 


 

Alicante
clear sky
16 ° C
18 °
12.8 °
69 %
7.2kmh
0 %
ons
16 °
tor
21 °
fre
17 °
lør
14 °
søn
15 °
Fuengirola
light intensity drizzle
14 ° C
14.9 °
14 °
94 %
1kmh
75 %
ons
16 °
tor
17 °
fre
15 °
lør
15 °
søn
15 °