Nesten alle typer kriminalitet gikk ned siste året i Valencia regionen hvor Costa Blanca ligger. Antall registrerte innbrudd i gikk ned over 10 prosent.

Alle typer ran har gått ned. Antall registrerte veskenappinger er ned 4.2 prosent, innbrudd i boliger er ned med 11.4 prosent, ran med vold er ned med 8.9 prosent og antall stjålne biler er ned med 10.8 prosent.

Men ikke alle tall vitner om en positiv utvikling i 2017. I Valencia-regionen sett under ett er blant annet antall drap gått opp med hele 36.7 prosent. Kvinner som blir drept av menn de kjenner utgjør et stort antall i den dystre statistikken. Antall anmeldte voldtekter er ned i både Alicante og Valencia-provinsen, samtidig er antallet tredoblet i Castellon.

Når det gjelder vold mot kvinner ser man ofte et økende antall anmeldelser når økonomien går bedre. Kvinner er noe mindre økonomisk avhengig av menn som mishandler noe som fører til flere anmeldelser.

Nedgangen i ran og tyverier henger trolig sammen med bedre tider i Spania. Arbeidsledigheten er på vei ned.

Turisme er blitt en av Valencias aller viktigste næringer. I løpet av 2017 tok byen imot mer enn to millioner besøkende, det høyste som noen gang er registrert.

I følge kommunen var Valencia blant byene som vokste mest på turisme i Europa i fjor. Statistikken viser at folk også oppholder seg lenger i byen enn før, totalt 4,8 millioner overnattinger på hoteller og appartement, en økning på 6,6 prosent fra året før. De besøkende tilbringer i gjennomsnitt 2,4 dager i byen. Flesteparten kommer fra andre land i Europa som Italia, Nederland, Storbritannia og Tyskland. Det ventes at veksten vil fortsette i 2018.

Tallene ble lagt frem av byrådet under en pressekonferanse mandag 26. februar der også representanter for byens hotellnæring var tilstede. Samtidig startet årets Las Fallas-feiring, Valencias største kulturarrangement.

Les også: Las Fallas blir Unesco-arv

Ja til uavhengighet taper terreng i Catalonia. Det viser en meningsmåling fra februar i år, gjennomført av regionens eget forskningsinstitutt CEO. For første gang siden 2012 får alternativet “autonom region” større oppslutning enn “uavhengig stat”.

Undersøkelsen til regionsadministrasjonen i Catalonia viser at oppslutningen om løsrivelse har falt betraktelig siden folkeavstemningen om uavhengighet i oktober fjor. Den uavklarte politiske situasjonen i Catalonia regnes som hovedårsaken til den fallende oppslutningen. Etter regionsvalget 21. desember i fjor har partiene i parlamentet i Barcelona ikke klart å samle seg om en valgbar kandidat til å lede regionens regjering.

Den spanske sentralregjeringen overtok den politiske makten i Catalonia ved dekret etter folkeavstemningen 1. oktober i fjor. Samtidig flyktet den katalanske regionspresidenten Carles Puigdemonts til Beliga, mens flere regionsministre ble fengslet.

Les også: Arrestordre mot katalansk politiker

Det er Centre d’Estudis d’Opinió (CEO) som har gjennomført den nye undersøkelsen, et forskningsinstitutt som er underlagt regionsadministrasjonen i Catalonia (Generalitat de Catalunya). For første gang siden prosessen for løsrivelse startet i 2012 får alternativet “autonom region” større oppslutning enn “uavhengig stat”, nærmere bestemt 36,3 mot 32,9 prosent. CEOs måling viser også at den generelle støtten til prosessen for uavhengighet i dag er på 40,8 prosent. I oktober i fjor var den til sammenlikning på 48,7 prosent.

Spania faller nok en gang på Transparency Internationals korrupsjons-indeks for 2017. Med kun 57 av 100 poeng, havner landet på samme plass som Kypros, Tjekkia og Den dominikanske republikk. Store korrupsjonsskandaler som Gürtel-saken, Púnica-saken, Lezo-saken, Bárcenas-saken og ERE-saken får skylden for det dårlige resultatet. New Zealand, Danmark, Finland, Norge og Sveits er til sammenlikning best på listen.

Det er fjerde år på rad at Spania faller på Transparency Internationals korrupsjons-liste (The Corruption Perception Index). Listen inneholder over 180 land, rangert etter hvordan de oppfattes av innbyggerne i forhold til mengden av maktmisbruk, innsidehandel og korrupsjon. Hundre poeng betyr maks redelighet. Null poeng betyr at landet anses som gjennomkorrupt.

I resultatet for 2017 får Spania kun 57 av 100 poeng. Det gir 42. plass i verden, en posisjon de deler med Kypros, Tjekkia og Den dominikanske republikk.

Spania har slitt med korrupsjon i årevis, like inn i det konservative regjeringspartiet Partido Popular (PP) som ledes av statsminister Mariano Rajoy. Store korrupsjonsskandaler som Gürtel-saken, Púnica-saken, Lezo-saken og Bárcenas-saken har gjort det vanskelig for landets regjeringssjef å bortforklare korrupsjon som isolerte tilfeller. Også ERE-saken til det spanske arbeiderpartiet PSOE i Andalucia regnes som et eksempel på en ukultur hos politiske partier og en knekk i tilliten til landets politiske system.

Graden av ytringsfrihet og organisasjonsfrihet i et land regnes også som viktig for folks opplevelse av korrupsjon. Her har Spania hatt flere kontroversielle saker gående de siste årene, blant annet i forhold til sensur og rettsforfølgelse i saker der kongehuset og Den katolske kirke har vært utsatt for kritikk. Spania er også flere ganger blitt kritisert av Amnesty International for misbruk av politi, bøter og arrestasjoner i forbindelse med protester og demonstrasjoner mot myndighetene.

Forfølgelse av journalister og frivillige organisasjoner gjør at land som Syria, Sør-Sudan og Somalia havner nederst på Transparency Internationals liste. New Zealand, Danmark, Finland, Norge og Sveits havner til sammenlikning øverst på listen.

Den nasjonale domstolen i Madrid har utstedt arrestordre mot Anna Gabriel fra det katalanske separatistpartiet CUP. Gabriel er tiltalt for oppvigleri og opprør mot den spanske stat, men flyktet til Sveits før arrestasjonen. Hun er den siste av flere katalanske uavhengighetspolitikere som enten er varetektsfengslet eller har flyktet fra landet, inkludert Catalonias president Carles Puigdemont.

I et intervju med den sveitsiske avisen Le Temps begrunner Anna Gabriel fra det katalanske uavhengighetspartiet CUP (Candidatura d’Unitat Popular) eksilet i Sveits med at hun ikke ville fått en rettferdig rettssak hjemme og betegner påtalen og arrestordren som «politisk forfølgelse». Gabriel er den siste av flere katalanske uavhengighetspolitikere som har flyktet fra landet, inkludert regionspresident Carles Puigdemont som har oppholdt seg i Belgia siden oktober. Flere politikere og aktivister sitter også i varetektsfengsel i Madrid, inkludert lederen av det republikanske partiet ERC, Oriol Junqueras.

Les også: Demonstrasjon for løslatelse av katalanske politikere 

Folkeavstemningen om løsrivelse fra Spania den 1. oktober i fjor og regionsregjeringens påfølgende erklæring om uavhengighet i parlamentet er kjent grunnlovsstridig av forfatningsdomstolen i Spania (Tribunal Constitucional).

De katalanske uavhengighetspolitikerne er tiltalt for opprør, oppvigleri og misbruk av offentlige midler med en strafferamme på opptil 25 års fengsel.

Catalonias autonomi ble suspendert av sentralregjeringen i Madrid i slutten av oktober i fjor. Beslutningen ble tatt med hjemmel i grunnlovens paragraf 155 og var støttet av Senatet i nasjonalforsamlingen. Regionsregjeringen ble da avsatt og nyvalg ble skrevet ut for 21. desember. Valget ga imidlertid ingen løsning på konflikten, i det valgresultatet ble et tilnærmet dødt løp mellom partiene for og imot løsrivelse. Uavhengighetssiden har likevel oppnådd flertall i regionsparlamentet, grunnet mandatfordelingen.

Anna Gabriel Sabaté var innkalt til rettsavhør den 21. februar, men reiste til Sveits før avhøret. Domstolen utstedte deretter arrestordre i Spania.