Rundt klokken 10 lørdag morgen skal en mann i 60-årene ha forsøkt å bortføre en liten jente på to år. Forsøket skjedde på strandpromenaden ved Playa Cura.

 Jenta var ute med sin bestemor og flere andre i det mannen, bokstavelig talt, skal ha dradd jenta fra bestemoren og løpt avgårde med henne i armene. Bestemoren ropte om hjelp og en betjent fra lokalpolitiet, som ikke var på jobb denne dagen, hørte ropene og løpte etter mannen.

Etter å ha jaget ham ned promenaden greide politimannen å overmannen 60-åringen som nå befinner seg i arresten.

Den lille jenta skal være i god behold, men hennes pårørende er svært sjokkerte over det som skjedde.

Ikke første gangen

I begynnelsen av august ble det levert en anmeldelse fra en kvinne som sier hennes sønn ble forsøkt bortført fra en park i Torrevieja. På sosiale medier sirkulerer det advarsler fare for kidnappinger i Torrevieja. Guardia Civil ber folk ikke dele falsk informasjon som kan føre til hysteri.

Spania tok imot over 10,5 millioner turister i juli. Tallet er det høyeste det populære middelhavslandet har registrert i løpet av en måned og godt over det Norge mottar på et helt år. Hver femte turist er fra Storbritannia, mens Frankrike og Tyskland fyller de to neste plassene. Den mest besøkte regionene er Catalonia, etterfulgt av Balearene og Andalucia.

Dersom man ser på hele året så langt er antallet turister i Spania kommet opp i rundt 46 millioner. Spania har de siste årene hatt en enorm økning i turismen. I 2013 kom man for første gang over 60 millioner tilreisende. I 2014 var tallet økt til 64,9 millioner, i 2015 til 68,1 millioner og i 2016 til hele 75,6 millioner.

Les også: Rekordhøye 36 millioner turister! 

Faktorer som kan bremse utviklingen

Spania regnes for å ha en godt utviklet turistnæring. Spanske hoteller er også rangert blant de mest lønnsomme i verden. Samtidig har noe av økningen i turismen de siste årene blitt forklart med politisk uro og terrorangrep i andre ferieland som Frankrike, Tyrkia og Egypt. Etter angrepet i Barcelona 17. august i år kan dette ha endret seg.

I månedene etter terrorangrepet i Nice i 2016 skal antallet reservasjoner av feriereiser til Frankrike ha falt med 20 prosent. Før dette hadde Paris-angrepene ført til en merkbar nedgang i hotellreservasjoner.

Hvorvidt en slik effekt vil gjøre seg gjeldene i Spania gjenstår å se.

Masseturismen

En annen faktor som kan bidra til å bremse turisme i Spania er spanjolenes eget ønske om å begrense masseturismen. En stadig ekspanderende turistnæring har de siste årene bidratt til at deler av lokalbefolkningen på populære feriesteder har vendt de utenlandske feriereisende ryggen. Spanske aviser omtaler det nye fenomenet som «turismofobia» (turismefobi).

Les også: Lokalbefolkningen protesterer, «Turister dra hjem!»

Men masseturismen er ikke bare gjenstand for motstand hos enkelte spanjoler. I likhet med Venezia i Italia opplever man reelle problemer, der infrastrukturen, miljøet og den genrelle kapasiteten til å ta imot flere besøkende er sprengt.

I byer som Barcelona og Palma de Mallorca er problemet for lengst blitt et politisk spørsmål. Tiltak som skal bremse turismen er innført, som midlertidig stans av hotellutbygging og turistskatt der alle som besøker landet må betale en daglig avgift ved hoteller og appartement. Likevel stiger besøkstallene i Spania, noe statistikken for juli i år bekrefter.

10,5 millioner i juli

I følge tall fra det spanske industri-og turismedepartementets månedlige beregninger på grensepasseringer (FRONTUR) tok Spania imot over 10,5 millioner turister i juli. Tallet er det høyeste det populære middelhavslandet har registrert i løpet av en måned og godt over Norges 9,7 millioner i 2016 (utenlandske kommersielle gjestedøgn). Hver femte turist er fra Storbritannia, mens Frankrike og Tyskland fyller de to neste plassene. Den mest besøkte regionene er Catalonia, etterfulgt av Balearene og Andalucia.

Spanias statsminister og partileder i Partido Popular, Mariano Rajoy, kan være på vei mot et nytt mistillitsforslag i Kongressen. Det ble klart etter høringen onsdag 30. august, der lederen for de konservative nok en gang nektet å svare på opposisjonens spørsmål om korrupsjon i partiet. Opposisjonspartiet PSOE som lenge har sådd tvil om Rajoys troverdighet, ba statsministeren vise «verdighet» og gå av. Statsministeren var på sin side avvisende til anklagene og omtalte innkallelsen til parlamentet som «inkvisitorisk».

Rajoy har hatt en dominerende rolle i PP siden 1990-tallet og har vært partileder siden 2004. I denne perioden skal millioner av euro på irregulært vis ha kommet partiet til gode, penger som kommer fra antatt korrupte aktører i spansk forretningsliv, herunder det såkalte Gürtel-nettverket.

Overlevde mistillitsforslag i juni 

Statsministeren har allerede overlevd et mistillitsforslag fremsatt av opposisjonspartiet Podemos og stemt over i Kongressen onsdag 14. juni.

Les også: Kongressen avviste mistillitsforslag

Podemos har imidlertid antydet at de vil fremsette et nytt forslag, en situasjon som etter alt å dømme ikke er blitt mindre aktuell etter statsministerens nye forklaring i parlamentet.

Samtidig har flere av ledende politikere i det spanske arbeiderpartiet PSOE gjort det klart at de mener Rajoy bør trekke seg, mens sentrum-høyre-partiet Ciudadanos aldri har akseptert hans kandidatur. Sistnevnte parti har også kommet med et lovforslag som skal begrense hvor lenge en statsminister kan sitte sammenhengende, satt til maksimalt åtte år. Dersom loven skulle få flertall i Kongressen vil ikke Rajoy kunne bli gjenvalgt i 2019.  

Nektet kjennskap til korrupsjon

Rajoy nektet 30. august å svare på opposisjonens spørsmål om korrupsjon i regjeringspartiet Partido Popular. Unnskyldningen for ikke å vektlegge temaet var i følge statsministrene at korrupsjonen ligger tilbake i tid og ikke har noe med dagens regjering å gjøre.

Forklaringen kommer etter at regjeringspartiet tidligere i år ble gjort til part i korrupsjonssaken Gürtel. En rekke av partiets politikere på lokalt, regionalt og nasjonalt plan er allerede dømt eller tiltalt i saken.

Les også: 13 års fengsel for PP-korrupsjon

Måtte stille i retten

Mariano Rajoy har som partileder i PP de siste 13 årene havnet i søkelyset for korrupsjon og ulovlig finansiering av partiet i Gürtel-saken, en fokus som ble ytterligere skjerpet da selve partiorganisasjonen også ble inkludert i tiltalen i saken og partilederen selv ble kalt inn til vitneavhør i retten.

Da Rajoy stilte til rettsavhør i Gürtel-saken en 26. juli i år var det første gang i spansk historie at en statsminister måttet stille i retten i en straffesak. Under avhøret skjedde det samme som har før. Han benektet ikke korrupsjonen i partiet, men nektet selv for å ha hatt kjennskap til den.

Les også: Nektet kjennskap til korrupsjon 

Debatten om den 2300 år gamle bysten Dama de Elche har blusset opp igjen etter at en maur nylig dukket opp på innsiden av glassmonteren som skal beskytte skulpturen. Arkeologisk museum i Madrid har hatt den sjeldne figuren hos seg siden 1941, men i manges øyne tilhører den byen Elche der den i sin tid ble funnet.

At et insekt har dukket opp på Dama de Elche, har fått enkelte til å spørre seg om den antikke kalksteinfiguren blir tatt godt nok vare på. Så langt har ingen kunnet forklare det lille mysteriet, men firmaet som leverer glassmontrene er satt på saken. Arkeologisk museum i Madrid bedyrer at bysten ikke kan skades av insekter i det den er laget av kalkstien. I mellomtiden går debatten om hvem som har kravet på den sjeldne kulturskatten for fullt igjen.

Dama de Elche

La Dama de Elche (Fruen fra Elche) skal opp gjennom historien ha vært i sin hjemby ved tre anledninger. Først da den ble oppdaget ved utgravingsstedet La Alcudia i 1897. Deretter da den kom på utlån i noe få uker i 1965, og så igjen i 2006. Det hører også med til historien at bysten har vært på reise i utlandet. Louvre museet i Paris kjøpte nemlig den attraktive figuren få dager etter at den ble funnet. I 1941 skal imidlertid diktator Franco ha gjort en avtale om tilbakelevering til Spania og hovedstaden Madrid. Bysten var i mange år på utstilling i Museo del Prado før den ble flyttet til Museo Arqueológico Nacional der den fremdeles befinner seg. I forbindelse med låneavtalen i 2006 ble det sagt fra det spanske kulturdepartementet at en permanent overføring til Elche kunne diskuteres på et senere tidspunkt, men at avgjørelsen ville være avhengig av «museumspolitiske» hensyn. Dama de Elche er datert til iberisk tid rundt 400 år før vanlig tidsregning.

Les også: Har ikke gitt opp nasjonalskatt

Spansk meteorologisk institutt AEMET varsler vind opp i storm styrke og store mengder nedbør på Costa Blanca tirsdag 29. august. Værendringene kunne merkes allerede mandag 28. august og gjelder for hele Alicante-provinsen. Også resten av Spania er inkludert i prognosen som gjelder til og med onsdag 30. august. Til sammen 27 provinser har fått varsel på gult eller oransje nivå, noe som betyr henholdsvis «risiko» og «betydelig risiko» for flomtilstander og storm.

Verst er utsiktene i områder i innlandet som Madrid der det haglet mandag 28. august, eller Ciudad Real og Toledo. Også Málaga og Solkysten er blant provinsene som er inkludert i varselet. Fargen gult (risiko for flom og storm) er gitt for så og si hele Alicante-provinsen og Costa Blanca.

Mat og iskald drikke til noen få euro kan virke fristende når man ligger på stranden. Mye taler imidlertid for at det kan være grunn til å tenke seg om før man kjøper fra det ambulerende salget. Matprøver tatt blant selgere i Barcelona avslørte nylig høye nivåer av den giftige tarmbakterien E. coli. På Costa Blanca er liknende strandsalg utbredt på steder som Torrevieja og Benidorm. I sistnevnte by har politiet så langt i sommer stått for nær 1.400 anmeldelser av ulovlig salg.

Politiet i Barcelona har i løpet av juni og juli alene anmeldt hele 7.217 tilfeller av ulovlig salg av mat og drikke ved byens strender. Likevel fortsetter virksomheten å blomstre. I en undersøkelse foretatt på vegne av avisen El País ble det tatt matprøver fra et utvalg produkter. Bagetter, paier, mojito og sangria var blant maten og drikken som ble testet. Undersøkelsen avslørte at samtlige produkter så nær som sangriaen hadde ulovlig høye verdier av den giftige tarmbakterien E. coli (Escherichia coli ). Det vil si rester etter ekskrementer som kan forårsake alvorlig matforgiftning, spesielt hos folk med helseproblemer.

Resultatene fra prøvene viste at en mojito fra stranden hadde bakterieverdier på 720, mens kravet fra helsemyndighetene er under 10. I bagettene (bocadillos) var tallet 6.000 mot kravet om under 1.000.

På Costa Blanca er liknende strandsalg stort på steder med mye mennesker som i Torrevieja og Benidorm. På sistnevnte sted har politiet så langt i sommer stått for nær 1.400 anmeldelser. Kampen mot det ulovlige salget har pågått i mange år, men når sommeren kommer er selgerne tilbake. I midten av august ble fem politibetjenter i Benidorm angrepet av en større gruppe selgere da de ville stoppe salget og konfiskere varene. Tre menn ble arrestert. 

Så langt i år har 31 personer druknet ved badestrender og i svømmebasseng i Alicante-provinsen (Costa Blanca). Tallet er det høyeste av alle provinser i Spania og innebærer en økning på 40 prosent fra i fjor. Antallet drukninger for hele Spania er 339. Statistikken gjelder perioden 1. januar til 15. august.

Eksperter mener noe av årsaken til økningen i drukninger på Costa Blanca kan knyttes til vinterens stormer. Mye tyder på at uværet enkelte steder har endret havbunnen og skapt nye og uvante strømninger i havet. I tillegg kan reparasjon av raserte strender med tilførsel av ny sand ha skapt ujevne forhold og diker. I sum kan dette ha gjort badeforholdene mindre forutsigbare.

I tillegg til eventuelle endringer ved strendene minner Røde Kors (Cruz Roja) om at folks atferd også spiller inn. Mange lytter ikke til advarsler, men trosser badeforbudet ved rødt flagg og generelt ignorerer rådene som kommer fra badevaktene ved strendene.

Totalt 339 personer har så langt i 2017 omkommet i havet, elver, innsjøer, svømmebasseng og annet, over 14 prosent mer enn på samme tid i fjor.

Alicante-provinsen topper den dystre statistikken med 31 dødsfall. Deretter kommer Las Palmas (28), A Coruña og Tenerife (22). Tallet over omkomne i Alicante innebærer en økning på rundt 40 prosent sammenliknet med 2016.

Les også: 3.000 euro i bot for å bade på rødt

Rundt en halv million mennesker deltok lørdag 26. august i minnemarkeringen for de 15 drapsofrene etter terrorangrepene i Barcelona og Cambrils. Spanias konge Felipe VI og ledende politikere fra både Catalonia og Spania var med i markeringen. Først i toget gikk imidlertid representanter for politi- og ambulansetjenesten, drosje- og handelsstanden, hotellansatte og andre som hjalp folk etter terrorangrepet på Las Ramblas 17. august. Også naboer fra den populære gågaten var representert, alle samlet bak en hvit banner med påskriften «Jeg er ikke redd».

Plakater med «Nei til islamofobi» og «Det beste svaret er fred» var også fremtredende i demonstrasjonen.

No tinc por

«Jeg er ikke redd», eller «No tinc por» og «No tengo miedo» som det heter på henholdsvis katalansk og spansk, er blitt det samlende budskapet etter terrorangrepet i Barcelona og Cambrils.

Den 17. august ble 13 mennesker drept da en varebil kjørte inn i folkemengden på gågaten Las Ramblas i Barcelona. Over hundre personer ble skadet i angrepet. Føreren av bilen drepte ytterligere en person i flukten fra åstedet.

Senere samme natt, den 18. august, ble en kvinne drept og flere skadet under et nytt forsøk på påkjørsler i byen Cambrils. Kvinnen døde etter å ha blitt stukket med kniv.

Les om terrorangrepet i Barcelona og Cambrils: Føreren i Barcelona-angrepet skutt og drept

500.000 mennesker

I følge politiet skal rundt en halv million mennesker ha deltatt i minnemarkeringen lørdag 26. august. Blant deltageren var den katalanske regionspresidenten Carles Puigdemont, ordføreren i Barcelona Ada Colau, Spanias konge Felipe VI og Spanias statsminister Mariano Rajoy.

Først i toget gikk imidlertid representanter for politi- og ambulansetjenesten, drosje- og handelstanden, hotellansatte og andre som hjalp folk etter terrorangrepet. Også naboer fra Las Ramblas var representert, alle samlet bak en hvit banner med påskriften «Jeg er ikke redd».

Reaksjoner på kongelig deltagelse

Kong Felipes deltakelse i markeringen ble av spansk aviser omtalt som historisk. Aldri tidligere skal en spansk konge ha deltatt i en demonstrasjon med folket.

Deltagelsen ble imidlertid av enkelte brukt til å ytre politiske budskap om Spanias rolle i våpenindustri og handel, med plakater som «Felipe, den som ønsker fred driver ikke med salg av våpen».

I tillegg hadde enkelte katalanske separatistpartier og organisasjoner valgt å avstå fra å delta i minnemarkeringen og heller holde en egen markeringer tidligere på dagen.

Dette preget dekningen av demonstrasjonen i spansk media, blant annet hos avisen El País som hadde overskriften «Uavhengighetsbevegelsen boikotter den forente marsjen i Barcelona» («El independentismo boicotea la marcha unitaria de Barcelona»).

Nei til islamofobi

Det var imidlertid samling om et felles budskap som preget den katalanske hovedstaden lørdag 26. august.

Katalanere og spanjoler lar seg ikke skremme av terror; No tinc por. No tengo miedo (Jeg er ikke redd). Ei heller var demonstrantene villige til å la terroristenes forstyrrede tanker og handlinger endre synet på muslimer eller islam: No a la islamofobia (Nei til islamofobi). 

I løpet av sommer-festivalen i Alfaz del Pi i august kronet man byens to nye «dronninger» for det neste året. Årets dronning er Shannon Abott og Maia Strømsmoen Skarveland er «barne-dronning».

De to blir å se på «offentlige oppdrag» i Alfaz del Pi, de neste tolv månedene, i hovedsak arrangementer tilknyttet byens mange fiestas. Det er vanlig tradisjon mange steder i Spania at byen har sine «dronninger» med tilhørende «hoff». Det er primært tilknyttet byens fiesta.

«Kjøpte» titler

Årets vinner velges blant mange kandidater, men det er ingen skjønnhetskonkurranse. Det er oftest foreldrenes deltakelse i de lokale fiestas eller aller helst økonomiske bidrag som avgjør om datteren får «sin tur» som kongelig for et år. Slike «bidrag» er med på å finansiere venneforeningene kjent som «penyas» samt deler av festivalen.

Dagen etter terror angrepene i Barcelona samlet muslimer seg på Plaza Sol midt i Madrid for å vise sin avsky for handlingene gjort dagen før på Las Ramblas.

Med rop om «Samlet mot terrorisme» samlet et hundretall seg på plassen som markerer «sentrum» av Spania, plaza Sol. Til stede var muslimer, representanter for islamske organisasjoner og sympatisører.

 En talskvinne på Plaza del Sol uttalte at, de som drepte i Barcelona gjorde ikke forskjell på hudfarge, religion eller nasjonalitet. Islam er en fredelig religion, hva enkelte gjøre i religions navn endrer ikke det. Vi må også kjempe mot ghettofisering, fattigdom og sosial marginalisering så vi unngår at flere unge radikaliseres.

 Demonstrasjonen ble avsluttet klokken 14.00. Man leste da opp et manifest hvor man på nytt fordømte det som hadde skjedd dagen før samtidig som man oppfordret folk til å stå i sammen og ikke bidra til mer hat.