En kvinne fra Barcelona får kritikk på sosiale medier for å tvinge en fennek-rev til å bli veganer. Det noe uvanlige kjæledyret er fra naturens side avhengig av både kjøtt og plantemateriale, noe som har fått dyrevernere til å reagere. Kvinnen som selv er veganer hevder at revens magre utseende ikke skyldes underernæring og at dyret får nødvendig kosttilskudd.

Fennek, også kalt ørkenrev, er et rovdyr i reveslekten. Reven er klassifisert som omnivor, det vil si at den er altetende og ernærer seg på en kombinasjon av kjøtt og plantemateriale. Grunnet dyrets intelligens og sosiale kvaliteter er rasen blitt adoptert som kjæledyr i enkelte land. Det gjelder blant annet i USA, der det angivelig drives regulært oppdrett til formålet.

Fennek-reven kan i følge eksperter klare seg på en vegan-diett dersom den får nok proteiner og annet nødvendig kosttilskudd. Dyrevernere mener imidlertid at problemet knyttet til revens kosthold er sekundært og at dyret ikke burde holdes fanget i det hele tatt.

En veterinær fra dyrevernorganisasjonen PETA (People for the Ethical Treatment of Animals) sier i et intervju med BBC News at fennek-rever er “villdyr som jakter om natten” og er “naturlig redde for mennesker og aldri burde holdes som kjæledyr”.

Den unge kvinnen fra Barcelona oppfordres derfor til å overgi reven til en egnet dyerpark som kan “møte dyrets komplekse behov”. PETA-representanten ber kvinnen i stedet om å oppsøke et lokalt dyremottak for forlatte dyr, der hun kan overta omsorgen for en hund eller katt som trenger en eier.

Kvinnen får kritikk på sosiale medier for å tvinge dyret til å overleve som veganer. Selv anser hun seg som aktivist for dyrs rettigheter og er imot at mennesker skal spise kjøtt.

Bildene av dyret som kvinnen har delt på internett viser en tilsynelatende avmagret rev med lite pels, noe som har skapt til dels sterke reaksjoner. Enkelte aktivister forsvarer imidlertid kvinnen og sier fennek-rever er magre av natur.

I følge kvinnen får dyret nødvendig kosttilskudd. Hun hevder også at den tynne pelsen skyldes en type pollenalergi som dyret hadde før det ble satt på vegan-diett.

Barcelona har det høyeste forbruket av kokain i Europa. Det viser analyser av avløpsvann foretatt av senteret for forskning på rus og rusavhengighet i EU (EMCDDA). Forbruket er også det høyeste som er registrert siden målingene startet i 2011. Et utvalg på til sammen 56 byer fra 19 forskjellige land er med i undersøkelsen. Etter Barcelona på listen kommer Zürich i Sveits og Antwerpen i Belgia.

Undersøkelsen fra European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) bygger på en analysemetode som ble tatt i bruk på 1990-tallet for å måle effekten av bruk av husholdningsprodukter på miljøet. I 2011 startet dagens målinger av narkotiske stoffer til bruk i forskning på rus og rusavhengighet. Resultatene som ble offentliggjort den 7. mars i år er basert på analyser gjort i mars i fjor, der daglige prøver av avløpsvannet i de forskjellige byene ble hentet inn over en periode på en uke. I følge prøvene har Barcelona hver dag et forbruk av kokain på 965,2 mg per 1.000 innbyggere, det høyeste som er målt siden 2011.

Foruten kokain kommer Barcelona også høyt opp på listen for bruk av MDMA (Ecstasy). De andre stoffene i undersøkelsen er amfetamin og metamfetamin (crystal meth). Av byene som har vært med siden starten av undersøkelsen ser man en generell tendens til økning i forbruket av narkotiske stoffer fra 2011 til 2016. Målingene fra 2017 viser en stabilisering av nivået, med mindre endringer i verdiene. For mer informasjon om undersøkeslen klikk her: wastewater analysis study 

Les også: Gjenbruk av vann «truet» av dopbruk

Tusenvis av spanjoler ble bortført og henrettet av fascistene under borgerkrigen. Tjue år etter krigen ble mange av de døde flyttet av Franco-diktaturet og lagt i anonyme massegraver ved nasjonalmonumentet Valle de los Caídos utenfor Madrid. Den katolske ordenen som driver kirken på stedet nekter nå rettsmedisinsk personale adgang til gravkamrene. Det skjer på tross av at en familie har fått dom på at graven skal åpnes. Landets konservative regjering kritiseres for ikke å foreta seg noe i saken.

Da Valle de Los Caídos (De falnes dal) stod ferdig i 1959, beordret Franco-diktaturet at tusenvis av krigens ofre som var begravet rundt omkring i Spania skulle flyttes til monumentet. Flyttingen skjedde uten samtykke fra familiene. I dag regner man med at rundt 33.000 ofre fra begge sider under krigen ligger begravet på stedet. Det gjør De falnes dal til landets største massegrav.

I den pågående striden om å få åpnet gravene ved monumentet, er det familiene til åtte avdøde som nå fører an. Saken har pågått i mange år men fikk et gjennombrudd i mai 2016, da familien til brødrene Manuel og Antonio Lapeña (bortført og henrettet av fascistene i 1936) fikk dom på at graven der de to ligger begravet skulle åpnes.

Dommen ble av mange ansett som historisk. Det var første gang en familie fikk gjennomslag for å åpne en grav ved monumentet, en rettsavgjørelse mange håpet skulle bane vei for andre familier. Etter dommen har familiene til seks andre avdøde også fremmet sine krav (to av de avdøde kjempet på fascistenes side, de seks andre på republikkens side).

Les mer om historien til Manuel og Antonio Lapeña: Vil åpne grav ved Franco-monumentet

Stikker kjepper i julene

Snart to år etter dommen til  Lapeña-familien har imidlertid ingenting skjedd. Dommen som ble avsagt av den lokale domstolen i San Lorenzo de El Escorial (Madrid) møtte umiddelbart motstand fra Asociación para la Defensa del Valle de los Caídos, en organisasjon som jobber for at monumentet i De falnes dal forbli urørt. Organisasjonen annonserte at de vil gå rettens vei for å stanse nye utgravninger.

Også det statlige organet for bevaring av kulturminner (Patrimonio Nacional) er blitt beskyldt for å stikke kjepper i julene. Organet som er direkte underlagt Spanias regjering har ikke fulgt opp dommen, men heller trenert kravet ved å be om mer dokumentasjon i saken.

I siste instans er det imidlertid kirken og benediktinermunkene på stedet (Abadía de Valle de los Caídos) som sitter på nøklene til gravkamrene. Så langt har de nektet å åpne dørene. Da rettsmedisinere søkte om tilgang etter dommen i 2016, ble de avvist.

Kritikk av PP-regjeringen

Samtidig får det konservative regjeringspartiet Partido Popular kritikk får ikke å gjøre noe i saken. Enkelte mener regjeringen bevisst har forsøkt å dekke over den reelle årsaken til at kravet fra domstolene ikke er overholdt ved angivelig å referere til “tekniske problemer” og senere til at «en tredje part» stod i veien for gjennomføringen. Lapeña-familien skal heller ikke ha blitt informert om at prosessen var stoppet. 

Fremtredende representanter fra Partido Popular (et parti med røtter i det gamle diktaturet) har flere ganger motsatt seg kravene fra etterlatte. Den formelle begrunnelsen har vært at åpning av massegravene ikke har noen hensikt, men kun åpner gamle sår. Partiet har også motarbeidet gjennomføringen av den spanske historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica), som har til hensikt å gi moralsk oppreisning til ofrene for borgerkrigen og diktaturet og deres familier.

De falnes dal

Det omstridte monumentet Valle de los Caídos utenfor Madrid ble bygget på ordre av diktator Franco og skulle være et minnesmerke over de falne etter Den spanske borgerkrigen (1936-1939). Foruten de anonyme massegravene har monumentet vært kritisert fordi den tidligere diktatoren også selv ligger begravet i kirken på stedet. Det samme gjør José Antonio Primo de Rivera, mannen som i sin tid stiftet fascistpartiet Falange Española. I en offisiell utredning fra 2011 ble det konkludert med at Franco-graven måtte flyttes dersom monumentet skulle oppfylle funksjonen som minnesmerke over falne fra begge sider i borgerkrigen. Denne konklusjonen er støttet av opposisjonspartiene i Spania, men møter motstand hos regjeringen.

Les også: FN ber Spania flytte Francos grav

Etter at monumentet stod ferdig i 1959 ble en rekke personer som lå begravet andre steder i Spania flyttet dit. Det skjedde på ordre av Franco-regimet, angivelig med den begrunnelse at stedet skulle bli et nasjonalt minnesmerke over de falne på begge sider i krigen.

Mange familier var imidlertid imot at deres avdøde skulle flyttes til massegravene. Flere av disse venter i dag på å få familiemedlemmene identifisert. Noe sikkert tall på hvor mange mennesker som er gravlagt ved monumentet finnes ikke. Det anslås over 33.000. Av disse skal over 12.000 være uidentifiserte. 

Den internasjonale kvinnedagen torsdag 8. mars ble markert med frivillig streik i både offentlig og privat sektor i Spania. Streiken var støttet av landets fagorganisasjoner og hadde til hensikt å øke oppmerksomheten rundt behovet for likestilling og likelønn for kvinner i arbeidslivet, kamp mot seksuell trakassering og vold mot kvinner, styrking av retten til selvbestemt abort og krav om å fjerne abort som straffbar handling fra den spanske straffeloven. I tillegg ble det tatt til orde for en mer human asylpolitikk med kvinner og barn i fokus.

Aldri før har så mange mennesker deltatt i markeringen av kvinnedagen i Spania. Foruten streiken som blant annet lammet tog og kollektivtransport over hele landet, ble dagen markert med store demonstrasjoner i storbyene. Fordi streiken var godkjent av spanske fagorganisasjoner kunne arbeidsgivere i prinsippet ikke forplikte ansatte til å jobbe, men streikende ville kunne bli trukket i lønn. Før selve dagen tok enkelte kvinner i det konservative regjeringspartiet Partido Popular til motmæle mot streiken, inkludert landets kvinnelige landbruksminister Isabel García Tejerina. Alle landets kvinner ble  i stedet for å streike oppfordret til å jobbe dobbelt så mye, angivelig for å vise styrke i arbeidslivet. Uttalelsene falt ikke i smak hos landets statsminister Mariano Rajoy som dementerte dem og understreket at streiken på kvinnedagen hadde regjeringens «fulle respekt».

Streiken 8. mars var ikke bare en aksjon i Spania, men ble også gjennomført i en rekke andre land i verden. Kvinnedagen har vært merkedag i De forente nasjoner (FN) siden 1975. 

Det alternative overnattingstilbudet Airbnb skal inspiseres av hotellnæringen på Costa Blanca og i resten av Comunidad Valanciana. Den nettbaserte markedsplassen for privat utleie av leiligheter er i stadig vekst, men kritiseres av bransjen for å legge til rette for manglende regulering av drift og betaling av skatt fra huseierne. Hotellnæringen ønsker nå å kartlegge omfanget av problemet.

Airbnb skal i Benidorm alene ha vokst med hele 150 prosent på ett og et halvt år. Per dags dato har den populære nettjenesten omkring ett tusen leiligheter i byen og en omsetning beregnet til rundt 8 millioner euro (ca. 76 millioner kroner). Tallene er presentert av hotellbransjens organisasjon i Benidorm, Costa Blanca og Valencia-regionen Hosbec (Asociación Empresarial Hostelera de Benidorm, Costa Blanca y Comunidad Valenciana) og skjer i samarbeid med Benidorms turistorganisasjon Fundación Visit Benidorm. De to organisasjonene vil nå starte inspeksjoner av Airbnb´s tilbud på de mest populære feriestedene på Costa Blanca og i resten av Comunidad Valanciana. Målet er å kartlegge omfanget av virksomheten og hvor mye som foregår uten regulering og betaling av skatt.

Hosbec har tidligere uttalt at den irregulærer utleien av leiligheter på Costa Blanca er i konkurranse med hoteller og vanlige appartementer, men ikke på like betingelser. Dette fordi mange Airbnb-utleiere angivelig ikke følger bransjens standarder for sikkerhet og kontroll med tilbudene som gis og undrar seg skatt.

Spania er en økonomisk og politisk risiko for EU. Det mener Vincent Werner som har skrevet bok om temaet. I følge den nederlandske økonomen kan problemet oppsummeres med stikkordene ungdomsledighet, byråkrati, et splittet politi, uklare skiller mellom utøvende og dømmende makt og politisk uro i blant annet Catalonia.

Etter 17 år i Spania har den nederlandske økonomen Vincent Werner samlet informasjon om det han mener er årsaken til at landet representerer en trussel for unionen. Resultatet er presentert i  boken “It is not what it is. The real (S)pain of Europe”. I et intervju med Euronews forteller Werner om bokens innhold og lister opp fem grunner til at Spania utgjør en økonomisk, politisk og sosial trussel for unionen. Her er en kort presentasjon av punktene:

Høy ungdomsledighet

Ifølge OECD er andelen av unge som ikke studerer eller jobber i Spania på hele 26 prosent, forteller Werner. I årevis har folk snakket om problemet, men ingen synes å snakke med ungdommen, sier han. Mange unge er demotiverte og bor sammen med sine foreldre til godt inn i 30-årene.

Når en nasjon ikke tar vare på sitt folk, vet man fra historien at voldelige politiske og ideologiske handlinger kan bli følgen, sier han videre. Det truer ikke bare samholdet i Spania, men også EU der Spania er et viktig medlemsland.

For mye byråkrati

Videre er Werner opptatt av det han mener er et altfor stort byråkrati. I forbindelse med Franco-diktatuerts slutt og opprettelsen av den nye demokratiske staten Spania ble det i grunnloven av 1978 slått fast at landet skulle bestå av 17 autonome regioner (comunidades autónomas). Med denne desentraliseringen fikk Spania fire politiske nivåer i statsforfatningen, nemlig nasjonalt, regionalt, provinsialt og kommunalt styre.

I følge bokens forfatter skal Spania tjue år senere ha tredoblet antallet offentlige foretak, noe som skjedde i tiden før introduksjonen av pengeunionen og Euroen i EU. I årene som fulgte økte blant annet den offentlige gjelden til Spania betraktelig, sier Werner. Han mener byråkratiet var en av hovedårsakene. Et tungrodd byråkrati påvirker Spanias evne til økonomisk omstilling. Fordi landet er av de største økonomiene i EU, påvirkes også unionen.

Et splittet politi

Dersom vi skal tro analysen er byråkratiet også et problem for politiet. Det er mer enn 15 regionale og nasjonale polititjenester i Spania, påpeker Werner og mener flyten av informasjon mellom de forskjellige enheten er for dårlig. Han trekker frem eksempelet fra Catalonia som ble rammet av terrorangrep i august fjor.

Forsinkelser i å dele informasjon om terroristceller, for eksempel mellom det nasjonale politiet Guardia Civil og katalanske politiet Mossos d’Esquadra, kan bidra til redusert sikkerhet ikke bare for innbyggere i Spania men for alle EU-borgere, advarer forfatteren.

Resonnementet bygger på tanken om at økt informasjonsflyt om terror i Europa er nødvendig. Her handler det i følge Werner om å etablere et større samarbeid mellom politiet og domstolene i straffesaker. Hvordan kan dette realiseres på internasjonalt nivå hvis det er kommunikasjonsproblemer på nasjonalt nivå, spør han. Vil sikkerheten i EU bli truet?

Uklare skiller mellom utøvende og dømmende makt

Werner er også bekymret for det han betegner som en uheldig sammenfletting av den spanske regjeringen og rettsapparatet, det vil si uklare skiller mellom den utøvende og dømmende makt. Avgjørelser fra dommere i underretten kan altfor enkelt reverseres gjennom Høyesterett, for å oppnå politiske mål og for å beskytte politikere og politiske partier, sier han. Han viser blant annet til korrupsjonsskandalene i regjeringspartiet Partido Popular (PP).

«Når var sist gang en sittende regjeringsjef ble nødt til å vitne i en korrupsjonssak i sitt eget parti og samtidig kunne fortsette som landets leder», spør Werner. Han sikter til at Spanias statsminister Mariano Rajoy i juli i fjor måtte i retten og forklare seg om korrupsjonen i PP. Saken gjaldt regjeringspartiets største korrupsjonssak, den såkalte Gürtel-saken. Lederen for de konservative var tvunget til å svare på spørsmål om tiden han var partisekretær under Aznar fra 2003 til 2004. Det var første gang i spansk historie at en sittende statsminister ble kalt inn til avhør i retten.

Mariano Rajoy som har sittet i Partido Populars ledelse siden 1990-tallet og har vært partiets leder siden 2004, nektet all kjennskap til korrupsjon. Til tross for at det var mer enn god grunn til å tvile på vitnesbyrdets oppriktighet ble ikke saken fulgt opp ytterligere, påpeker Werner.

Han mener Rajoy-saken er langt fra unik og viser til at mange spanske politikere, inkludert tidligere statsminister Jose Maria Aznar, har vært i påtalemyndighetenes søkelys uten at det har kommet til videre etterforskning og rettsbehandling.

Hvordan påvirker dette EU, spør Werner og understreker at sammenblandingen av politikk og rettssystem hindrer rettferdighet for spanske borgerne, for utlendinger og for internasjonale bedrifter i Spania. Samtidig er Spanias omdømme også et spørsmål EUs omdømme, i det unionen nødvendigvis må identifiseres med sine medlemsland.

Politisk uro

Til slutt fremhever Werner at politisk uro og splittelse innad i Spania er problem for nasjonen så vel som unionen. Politisk uro har vært fremtredende i både Baskerland og Catalonia, men har den seneste tiden handlet mye om sistnevnte region. Den fastlåste situasjonen i Catalonia viser i følge ham at det er klare svakhetene i politikken i Spania.

«Både staten og den katalanske regjeringen har vist verden at de ikke er i stand til føre en dialog og, eller løse de komplekse problemene for hånden», sier han.

Partido Popular har siden 2006 aktivt motarbeidet ønsket om økt autonomi i Catalonia og økt bruk av katalansk i det offentlige system. Etter at Rajoys parti kom til makten i 2011, tilbakekalte de en avtale som var formet etter den eksisterende autonomi-avtalen som allerede var gitt til det baskiske folk.

«Det er gjort store feil på begge sider, og den spente situasjonen er nå låst», sier Werner og mener dette er en tikkende bombe for EU.

Begrunnelsen han gir er at Catalonias uavhengighet fra Spania ikke lenger er urealistisk, men har grunnet mangel på dialog blitt en reell trussel. Og dersom det skulle komme til løsrivelse, vil det kunne motivere andre regioner i Europa som har liknende problemer til å følge etter. Det vil true samholdet i de aktuelle landene og EUs stabilitet som union. 

Tilhengere av den fiktive staten Tabarnia tok søndag 4. mars til gatene i Barcelona i protest mot den katalanske uavhengighetskampen. Tusenvis av mennesker demonstrerte mot løsrivelse fra Spania med slagordet «Leve Tabarnia, leve Spania». De ansvarlige bak arrangementet anslo oppmøtet til hele 200.000 mennesker, mens politiets tellinger viste 15.000. Aksjonen er en av flere demonstrasjoner mot uavhengighet det siste halve året.

Den fiktive staten Tabarnia er geografisk definert til et antall distrikter mellom provinsene Tarragona og Barcelona i Catalonia, derav navnet Ta-bar-nia. Det hele startet som en parodi på katalansk separatisme. “Tabarnerne” vil nemlig ha uavhengighet fra Catalonia, men samtidig fortsette å være en del av Spania og EU. Altså, en «politisk kampanje», pro Spania og i sterk opposisjon til katalansk uavhengighetskamp.

Les mer om Tabarnia: Hvor er Tabarnia? Parodien på Catalonia lanserer egen eksil-president

Ideen om et uavhengig Tabarnia har fått tusenvis av tilhengere på sosiale medier og er blitt en ny måte å markere avstand til uavhengighetskampen. Hvor seriøs tilhengerne av Tabarnia er i sin egen kamp, er et åpent spørsmål. Det startet som satire og har fortsatt som det, men har nå fått med egen en hærskare av tilhengere. Dersom Catalonia skulle blitt en egen stat, løsrevet fra Spania, vil Tabarnia ha løsrivelse fra Catalonia.

Demonstrasjonen i Barcelona søndag 4. mars var Tabarnias første. Den er imidlertid bare en av flere motdemonstrasjoner til uavhengighetskampen i Catalonia det siste halve året. Den største protesten mot løsrivelse så langt var 29. oktober i fjor da flere hundre tusen mennesker tok til gatene under parolen “Leve Spania, leve Catalonia”.

Les også: Demonstrerte for et samlet Spania