Home Blog Page 437

Økt vekstprognose for spansk økonomi

Den spanske sentralbanken Banco de España øker vekstprognosen for spansk økonomi for de neste tre årene. Prognosen ble satt ned i desember i fjor blant annet grunnet konflikten om uavhengighet i Catalonia. At sentralbanken nå justerer opp tallene, skyldes til dels at situasjonen ikke lenger anses som like spent og at den har hatt mindre påvirkning på økonomien enn tidligere antatt.

Oppjusteringen av prognosene for spansk økonomi forklares også med positive utsikter for landets eksportnæringer. Det vises blant annet til at utviklingen i Euro-landene har gitt grobunn for mer eksport fra Spania enn tidligere beregnet. Videre mener sentralbanken at regjeringssamarbeidet som er kommet på plass i Tyskland vil gi en mer ekspansiv økonomisk politikk i EU.

Uavhengig av disse faktorene, vil hjulene i spansk økonomi fortsette å gå rundt for egen maskin, mener banken.

Banco de España konkluderer derfor med at den avtagende vekstkurven de tidligere hadde ventet i spansk økonomi vil la vente på seg. Det vises til at landets arbeidsledighet stadig går ned, mens sysselsettingen går opp, og at saneringen av landet gjelds fortsetter i riktig retning. I tillegg er betingelsene for personlig finansiering ansett bedre enn før, noe som i sin tur vil kunne stimulere det private forbruket.

Veksten for inneværende år er beregnet til 2,7 prosent, tre desimaler høyere enn det som ble fastsatt i desember. For 2019 og 2020 er prognosen satt til henholdsvis 2,3 og 2,1 prosent, én og to desimaler høyere enn før. Banken påpeker likevel at tempoet i utviklingen vil gå ned på lengre sikt og gi en lavere vekst i økonomien. 

Storsatsing på flyreiser til Russland

Påskeferien er tradisjonelt regnet som starten på høysesongen på Costa Blanca. Flyplassen i Alicante dobler i den anledning antallet flyvninger til og fra Russland. Moskva får tre avganger om dagen, mens det skal flys to ganger i uken til St. Petersburg. Dermed øker tilbudet for russere som vil til det solfylte Spania og for costablankere som ønsker å besøke de to byene.

Med det nye flytilbudet fra flyplassen Alicante-Elche vil det totale antallet russere på ferie på Costa Blanca kunne komme opp i 300.000 personer i 2018. Det er selskapene Aeroflot, Siberia Airlines og spanske Vueling som betjener rutene. Costa Blanca og Alicante-provinsen har fra før flest russere registrert som fastboende i Spania (empadronamiento), rundt 25.000 av totalt 70.000 for hele landet. I følge avisen Información har de fleste bosatt seg i Torrevieja (ca. 4.300), en by som sammen med Barcelona er den mest populære.

Det finnes også større russiske kolonier i andre byer på Costa Blanca som Alicante (1.500), Orihuela (990), Benidorm (640), Altea (580), Guardamar (475), Calpe (429) og Rojales (389). Under nedgangstidene var Russland lenge den sterkest voksende gruppen av turister på Costa Blanca. Deretter avtok trenden, noe som ble knyttet til diplomatiske skjær i sjøen mellom det Putin-ledede Russland og EU-landene. Dette skal igjen ha endret seg og russisk turisme i Spania er igjen tilbake i vekst, skriver avisen.

Les også: Spania stadig mer populært

 

 

 

 

 

 

 

Historisk funn i massegrav i Paterna

0

En mann fra Ibi som ble henrettet av fascistene i 1939 er funnet i en massegrav i Paterna (Valencia). Det skal være første gang i historien at en Alicante-borger er funnet i de pågående utgravingene av ofre etter borgerkrigen. Til sammen femten skjeletter skal være avdekket. Samtlige bærer preg av å ha blitt utsatt for vold. Domstolen i Paterna har åpnet for etterforskning i saken.

Restene etter José Pastor García ble funnet i begynnelsen av mars på en kirkegård i byen Paterna i Valencia-provinsen. Mannen på 47 år skal ha forsøkt å flykte fra fascistene etter krigen, men ble tatt, fengslet og henrettet den 28. juli 1939. Til sammen 15 skjeletter skal være funnet på samme sted. Ofrene bærer preg av å ha blitt utsatt for vold, blant annet hull i kraniet etter kuleskudd.

Pastor García kom fra byen Ibi og skal være den første fra Alicante-provinsen som identifiseres i de mange utgravingene som med hjemmel i den spanske historieminneloven av 2007 (Ley Memoria Histórica) gjøres over hele Spania. I følge Alicante-avisen Información er det frivillige fra Arqueo Antro som står bak utgravingen.

I arbeidet med identifikasjon av ofre, er det nødvendig å komme i kontakt med gjenlevende familie til avdøde for å kunne bekrefte identiteten gjennomn DNA-prøver. Der slike prøver ikke kan gjennomføres legges benrestene tilbake i graven der de ble funnet. Rundt halvparten av alle tilfeller ender uten identifisering, fordi man ikke har oppnådd kontakt med familiemedlemmer.

Det finnes ingen sikre tall på hvor mange som ble henrettet under og etter Den spanske borgerkrigen (1936-1939), men tusenvis av mennesker ble tatt til fange og skutt på begge sider under krigen.

Det finnes små og store massegraver etter borgerkrigen over hele Spania. Landets største ligger ved det nasjonale minnesmerke over falne i krigen Valle de Los Caídos (De falnes dal). Monumentet som ligger utenfor Madrid ble bygget av general Franco. Den avdøde diktatoren ga orde om at alle ofre etter krigen skulle graves opp og fraktes til monumentet. I hjertet av monumentet ligger det et storstilt kapell der diktatoren selv ligger på hedersplass, sammen med stifteren av det spanske fascistpartiet José Antonio Prima de Rivera.

Les også: Kirke nekter å åpne massegrav

 

Spanias pensjonister tok til gatene

Tusenvis av pensjonister tok lørdag 17. mars til gatene i Madrid og andre byer i Spania med krav om en «verdig pensjon». Kjøpekraften til spanske pensjonister er blitt betydelig redusert siden Zapatero-regjeringen frøs satsene under nedgangstidene i 2011. At nåværende regjering kun vil heve utbetalingene med 0,25 prosent har skapt ytterligere misnøye.

Det anslås at rundt 15.000 personer deltok i demonstrasjonen i Madrid. I en rekke andre byer ble det holdt liknende protester, også på Costa Blanca der blant annet Torrevieja markerte seg med rundt tusen mennesker i tog. Demonstrasjonen i Madrid lørdag 17. mars var arrangert av aksjonsgruppen for bevaring av pensjoner MERP (Mesa Estatal por el Blindaje de las Pensiones) og fagforeningene CCOO og UGT. Organisasjonene avviser Partido Populars og statsminister Mariano Rajoys tilbud om 0,25 prosents økning i pensjonenene. Kjøpekraften til pensjonister er blitt betydelig redusert siden Zapatero-regjeringen frøs satsene under nedgangstidene i 2011. Tiltaket skulle bidra til å redusere det offentlige underskuddet som i årene 2010 og 2011 var på rundt 15 milliarder euro.

På grunn av lav skatteinngang i Spania er dagens pensjonsystem ikke bærekraftig over tid. EU har lenge etterlyst en reform av det spanske pensjonsystemet.

Madrid: Politiet beskyldt for å jage mann til døde

Tusenvis av mennesker deltok fredag 16. mars i en demonstrasjon i Madrid til minne om Mame Mbaye som døde kvelden før. De første opplysningene i saken tydet på at dødsfallet ble utløst av politiet skal ha jaget mannen i det de var på jakt etter gateselgere. Obduksjonen viser at avdøde hadde et dårlig hjerte og han døde av hjertestans.

Dødsfallet førte til opptøyer og sammenstøt mellom immigranter og politi, der butikkvinduer ble knust, biler brent og flere personer kom til skade. 

Byrådet i Madrid kunne 16. mars bekrefte at det hadde pågått en politiaksjon mot gateselgere ved Puerta del Sol-plassen i sentrum av byen, men man hevder avdøde Mame Mbaye fra Senegal ikke var blitt jaget av politiet før han døde av hjertestans en kilometer unna plassen. Denne versjonen er også bekreftet av et øyenvitne som så den 35 år gamle senegaleseren til fots sammen med en venn da han falt om på gaten.

Etter at Mbaye falt om hever myndighetene at to politimenn skal ha forsøkt å bistå ham. Flere politibetjenter skal ha kommet til og deretter ambulansen. Ambulansepersonalet skal ha forsøkt gjenopplivning i tre kvarter, før mannen ble erklært død.

En time senere skal flere mennesker ha samlet seg på stedet, noe som endte med opptøyer og sammenstøt med politiet. Butikkvinduer skal ha blitt knust, biler og søppelcontainere brent. Seks personer skal ha blitt arrestert og et tyvetalls skadet, inkludert flere personer fra politiet.

Politiet i Madrid har kommet med en egen forklaring på hendelsen, der de mener to separate politioppdrag ble forstått som ett. Aksjonen ved Puarta del Sol-plassen hadde til hensikt å bryte opp det ulovlige gatesalget som foregikk på plassen. I følge politiet ble denne aksjonen knyttet til politiets tilstedeværelse da Mame Mbaye døde av hjertestans kort tid senere i Calle Oso i bydelen Lavapiés en ca. kilometer unna plassen. Rykter skal deretter ha spredt seg om at avdøde var blitt jaget av politiet fra Puerta del Sol til gaten Oso.

Uavhengig av det tragiske dødsfallet, opprettholdes kritikken mot lokale myndigheter. Det ulovlige gatesalget er svært utbredt i den spanske hovedstaden. Madrids politikere kritiseres for å forsøke å løse problemet med politiaksjoner, i stedet for politiske løsninger.

Dette var også et underliggende tema under demonstrasjon som ble holdt i Lavapiés fredag 16. mars, dagen etter dødsfallet. Demonstrasjonen som var til minne om Mame Mbaye skal i motsetning til opptøyene kvelden før ha gått fredelig for seg.


Teppeselgerne «los manteros»

Selgere av falske merkevarer og piratkopier er i Spania kjent som «manteros» etter ordet «manta» som betyr teppe. Varene legges ut på tepper som kan snurpes sammen til en bylt på ryggen når politiet kommer. Selgerne forsvinner raskt fra stedet, men er gjerne like fort tilbake når politiet er dratt.

Mange av selgerne er såkalt papirløse immigranter eller midt i en asylprosess, noe som utelukker dem fra arbeid. Spania er et av de største transittlandene for immigranter i Europa. Hvert år kommer tusenvis av personer i båter over Middelhavet fra Nord-Afrika.

Les også:

Ulovlig gatesalg ute av kontroll

Kritiseres etter immigrant-selvmord

Har lagd eget merke for å slippe å selge forfalskninger

 

Malaga – Byvandring, uteliv, strender og museer

Málaga er den største byen på den spanske solkysten bedre kjent som Costa del Sol. I likhet med Alicante lider byen av å være et sted hvor flyet lander før én haster videre til en annen destinasjon. Dermed går man glipp av en av Middelhavets eldste, viktigste og mest sjarmerende havnebyer.

Málaga ble grunnlagt av fønikerne for nærmere 3.000 år siden. På 200-tallet før Kristus gjorde romerne sitt inntog i området, deretter kom vestgoterne, før maurerne tok turen over Gibraltarstredet og overtok kontrollen over den iberiske halvøy utover på 700-tallet.

I 1266 ble kalifatet i Cordoba oppløst og Málaga ble til en egen selvstyrt stat. I 1487, bare fem år før gjenerobringen av Granada og den endelige avslutningen på La Reconquista, ble byen erobret av regentparet Fernando og Isabellas tropper, for så å bli innlemmet i det nye kristne kongeriket Spania.

Byvandring
I løpet av de siste 30 årene har Málaga blitt behørig restaurert, og en av stedets fremste attraksjoner er det yrende folkelivet som utspiller seg i smågatene rundt Calle Marqués de Larios og Plaza de la Constitución. Dette er også et av de bedre områdene for shopping. Ellers er bilfrie Calle Marqués de Larios byens hovedhandlegate.

Pasaje Chinitas er stedet for et glass lokal muskatellvin og en tapas eller to. I den tradisjonsrike gaten kan det føles som om tiden har stått stille i minst hundre år. Málagas eldste eksisterende vannhull, La Antigua Casa de Guardia fra 1840, befinner seg i Calle Alameda. Å vasse i rekeskall og sigarettsneiper til anklene mens det ene sherryglasset avløser det andre er en opplevelse i seg selv.

Se vår store guide til Malaga og Costa del Sol

Ved sørenden av Calle Nueva ligger markedet El Mercato de Atarazanas. Den iøynefallende stålkonstruksjonen er inspirert av verdensberømte Les Halles i Paris. Puerta de Atarazanas, maurernes gamle byport fra det 14. århundre, ligger inkorporert i den gedigne markedsbygningen.

Uteliv i Malaga

Utelivet i Málaga er konsentrert i området Maestranza, beliggende mellom tyrefekterstadion og El Paseo Marítimo, og i forstaden Pedregalejo.  Det finnes dessuten et godt utvalg av stemningsfulle barer spredt rundt omkring i Málaga sentrum.

En spasertur langs havnepromenaden – El Paseo Maritimo – ved solnedgang, når fyret tennes, er anbefalelsesverdig. Ikke langt unna ligger La Plaza de la Marina med sine trivelige kafeer med utsikt over havnen. Senere kan man for eksempel gå videre til flotte El Paseo del Parque.

Strender i Malaga

Kyststrekningen umiddelbart vest for Málaga domineres av betongjungel preget av 70-talls høyblokker i ren Benidormstil. Det hele kulminerer i badebyen Torremolinos. Fortsetter man et stykke videre følger snart kjente steder som Fuengirola og Marbella. Langs hele veien ligger flotte, men til dels overfylte, strender.

Er det ønskelig med et mer autentisk og mindre turistmaskinpreget strandliv, bør man søke til østsiden av byen, kanskje særlig forstedene El Palo og Pedregalejo, som kun for få år siden var søvnige fiskerlandsbyer.

Strandbarene, som ligger på rekke og rad i området, tilbyr kaldt drikke, fersk fisk og annen sjømat.  Pedregalejos sjarmerende strandpromenade er en sikker vinner på kveldstid for den som søker etter ekte Middelhavsatmosfære.

Museer i Malaga

Pablo Picasso er Málagas mest kjente bysbarn, og Picassomuseet er definitivt en av byens store stoltheter. Museet inneholder hovedsakelig verker som Picasso valgte å beholde for seg selv eller donere bort til familien.

Flesteparten av maleriene er skjenket i gave av Christine og Bernard Ruiz-Picasso, malerens svigerdatter og barnebarn. Et av de mest kjente er ”Paulo con gorro blanco” – Paulo med hvit lue” – et portrett av den verdensberømte kunstnerens førstefødte sønn, som ble malt tidlig i 20-årene.

Picassomuseet er oppført på ruinene av et gammelt palass, og under restaureringsarbeider for noen år tilbake ble det funnet rester etter både romerske og mauriske bosetninger på stedet. Disse inngår per i dag som en del av museets faste utstilling.

På Plaza de la Merced nummer 15 ligger leiligheten hvor Pablo Picasso ble født i 1881. Barndomshjemmet, som driftes av Fundacíon Picasso, har blitt malt og møblert i autentisk stil.

Her finnes en permanent utstilling av tegninger og skulpturer fra Picassos tidlige karriere, samt familiefotografier og andre personlige gjenstander, blant annet hans dåpskjole.

Museo Thyssen Bornemisza i Madrid er kjent som et av Spanias beste kunstmuseer. I 2008 fikk Málaga sitt eget Thyssen Bornemisza museum – Museo Carmen Thyssen Bornemisza – som inneholder 350 verker fra baronesse Thyssens omfattende kunstsamling, inkludert malerier av spanske mestere som Sorolla, Zubarán og Dominguez Bécquer.

Andre severdigheter
Alcazaba er Málagas fremste historiske monument. Den mauriske festningen strategisk beliggende ved foten av fjellet Gibralfaro, ble konstruert under Granadas regent Badis ben Habús i perioden mellom 1057 og 1063. I de kommende årene spilte det imponerende anlegget en viktig rolle i forsvaret av Spanias sørkyst.

Da Fernando og Isabella gjenerobret Málaga i 1487 ble de boende en periode på Alcazaba. Med seg på flyttelasset hadde Fernando bildet ”Virgen de la Victoria”, som hadde stått på nattbordet hans under beleiringen av byen. Jomfruen ble utnevnt til Málagas skytshelgen.

I det 18. og det 19. århundre sto Alcazaba hovedsakelig og forfalt. Deler av festningsmurene ble revet og brukt til husbygging i bydelen La Coracha. Først tidlig på 1900-tallet begynte Málagas myndigheter å tenke på å restaurere forsvarsanlegget, som i dag regnes som den viktigste militære installasjonen fra maurernes tid i Spania.

Katedralen – La Catedral deMálaga, oppført mellom 1528 og 1782, hører ikke til blant Spanias mest berømte. En av årsakene til det kan være at den aldri ble bygd ferdig. Etter at budsjettet sprakk, ble det aldri reist penger til å ferdigstille det siste tårnet. Derav oppsto kallenavnet ”La Manguita” – ”Den Enarmede Dame”.

Den 150 år gamle botaniske haven La Concepción ble utarbeidet med penger fra en lokal skipsreder. Kapteinene på rederens skip hadde stående ordre om å ta med frø og avleggere fra alle eksotiske havner de var innom. Resultatet er vel verdt å få med seg.

Norsk TV i bagasjen, også på ferie i Spania

Nye EU-forskrifter pålegger leverandører av streaming-tjenester som Netflix og Spotify å tilby likt innehold av film og musikk i sine kataloger selv om abonnenten er på ferie i utlandet. Det er ventet at de nye reglene også vil gjelde for nordmenn gjennom EØS-avtalen. Loven er en oppfølging av roaming-reglene som kom i fjor og inngår i EUs program for det «digitale fellesmarkedet».

Den nye EU-loven (ikrafttredelse 20. mars 2018) inngår i unionens program for fri flyt av digitale tjenester (Digital Single Market). Loven er en oppfølging av roaming-reglene som kom i fjor og som gjør det mulig å surfe på mobilen i utlandet uten å betale ekstra roaming-avgifter så lenge man reiser innen EU/ EØS. Det er ventet at de nye reglene om strømmetjenester, foruten medlemslandene i EU, også vil gjelde for norske abonnenter gjennom EØS-avtalen.

Les også: Slutt på roaming-kostnader 15. juni 

Med de nye reglene vil leverandører av programmer, serier, filmer og musikk som Netflix og Spotify pålegges å tilby det samme innholdet i katalogene selv om kundene befinner deg i et annet land en hjemlandet. Målet er at forbrukerne skal ha tilgang til likt elektroniske innhold, selv om de er på reise i et annet EU-land.

Ordningen gjelder bare abonnenter som oppholder seg i utlandet i kortere perioder, uten at det spesifiseres nærmere. Hensikten med denne begrensningen er å unngå at folk skaffer seg billige abonnementer i andre land, for deretter å bruke dem i landet der de egentlig har bopel.

Reglene gjelder bare leverandører som tilbyr nettjenester mot betaling. Leverandører som tilbyr gratis underholdning, som for eksempel britiske BBC iPlayer, eller det norske NRK TV, faller utenfor reglene. Nevnte aktører kan imidlertid selv bestemme at reglene skal gjelde og slik sett frivillig delta i det digitale fellesmarkedet, i samsvar med de nye EU-forskriftene.

Mer om Norsk TV i Spania

 

Valencia feirer Fallas 2018 – Se bildene.

0

Årets Fallas er i full gang i Valencia. Et utall nysgjerring kommer fra fjern og nær for å beundre de enorme «niñots» som pryder veikryss i flere av byens bydeler.

For detaljer om årets program, inklusive tidspunktet for «kremeringen», når figurene brennes ned se egen sak om Fallas i Valencia.

 

Franco-arvinger selger slott de ikke eier

0

Barnebarna til diktator Francisco Franco vil selge slottet Pazo de Meirás i Galicia. Det har skapt reaksjoner hos lokalbefolkningen som mener stedet aldri har tilhørt familien. Den storstilte eiendommen skal ha blitt annektert av fascistene under den spanske borgerkrigen og senere overført Franco gjennom en proforma utlysning. Nå vil lokalsamfunnet ha slottet tilbake.

Striden om slottet Pazo de Meirás i La Coruña (Galicia) har pågått i årevis. Saken har imidlertid fått fornyet aktualitet etter at diktaroens eneste barn Carmen Polo Franco døde i desember i fjor. Arvingene, barnebarna til den avdøde diktatoren, ha nå lagt den over seks hektar store eiendommen ut for salg med en prisantydning på 8 millioner euro. Salget anses som et forsøk på å kvitte seg med en problematisk del av familiens formue som helt siden den ble overdratt til Franco etter krigen har vært omstridt.

Les også. Francos datter er død 91 år gammel

Pazo de Meirás ble bygget på slutten av 1800-tallet og ligger i kommunen Sada i La Coruña-provinsen i Galicia. Bygningen som var i privat eie på 1930-tallet ble stilt til disposisjon for den spanske jesuittordenen Compañía de Jesús. Da denne avtalen ikke gikk i orden, så fascistene som satt med makten i La Coruña sitt snitt til å beslaglegge stedet og stille det til disposisjon som feriebolig for sin leder Francisco Franco i 1938. Den opprinnelige eieren Emilia Pardo Bazán forsøkte etter det å få eierskapet over stedet tilbake, men kom til kort mot Franco og det nye regimet.

Etter borgerkrigen ble det inngått en avtale om at stedet skulle overføres til Francos private eie. Avtalen var svært kontroversiell, i det eiendommen i utgangspunktet var konfiskert av fascistene og det aldri skal ha blitt gitt noen faktisk betaling for overtagelsen. Offentliggjøringen av kontrakten ble ansett en ren proforma utlysning.

I forbindelse med at stedet ble gjort til feriebolig for diktatoren ble eiendommen utvidet fra tre hektar til dagens over seks hektar tomt. Utvidelsen ble gjort mulig gjennom å ekspropriere naboeiendommer ved tvang. I flere år gikk lokale skatteinntekter til utvidelsen av eiendommen og bygningsmassen på stedet.

Pazo de Meirás ble brukt av Francos datter Carmen Franco helt frem til hun døde i desember 2017. Bygget ble erklært nasjonalt kulturminne i Spania i 2008 til store protester fra Franco-familien. Statusen som kulturarv betydde nemlig at slottet måtte stilles til disposisjon for folket som museum. Første gang dørene åpnet for publikum var i 2011.

Da Carmen Franco levde fikk hun kritikk for ikke å leve opp til plikten om å åpne stedet for publikum. De guidede turene skal i lengre perioder ha blitt avlyst.

I slutten av juli 2017 fikk datteren pålegg om å følge kravet og ble bøtelagt av lokal myndigheter. Den 90 år gamle enearvingen valgte da å gi foreningen for bevaring av Francisco Francos minne (Fundación Nacional Francisco Franco) oppgaven med å arrangere omvisninger. At oppdraget ble gitt til den Franco-file foreningen vakte oppsikt. Foreningen skal ha takket begjærlig ja til oppdraget og annonserte at de ville bruke stedet til å «hedre» den avdøde diktatoren.

Les også: Vil hedre Franco i gammelt slott 

Fra Elche til påskeprosesjoner verden over

0

I dagene frem mot påske starter salget av de hvite palmegrenene i Spania. Grenene brukes til å flette figurer som bæres til kirken eller brukes som dekorasjon i prosesjonene på Palmesøndag. Figurene har for mange en sterk religiøs betydning som symbol på fortellingen om når Jesus kommer til Jerusalem og lidelsesberetningen. Det stedet i verden som regnes for å ha den lengste tradisjonen for å «dyrke» og tilberede de hvite påskepalmene er byen Elche i Alicante.

Palmeblader regnes for å ha en viktig symbolsk betydning innen kristendommen. Foruten å være et symbol på guddommelighet og renselse, blir de brukt i feiringen av inngangen til påskehøytiden og palmesøndag som er dagen da Jesus i følge den kristne lære kom til Jerusalem. Til grunn for tradisjonen ligger beretningen om at folk la ned palme- og olivengrener foran ham da han red inn i den hellige byen.

Feiringen har både en glad og en trist side fordi man feirer at Jesus ble mottatt som som en frelser da han kom til Jerusalem. Samtidig markerer palmesøndag starten på Jesus siste uke blant menneskene før korsfestelsen og det som er blitt kjent som lidelsesberetningen (på spansk Pasión de Cristo). Tradisjonen med å lage figurer og dekorasjoner av hvite palmegrener er et symbol på den troendes lojalitet til historien om Jesus og hvordan han i følge Det nye testamente døde for menneskenes synder. Palmegrenene og figurene er derfor ikke bare et element i påskefeiringen men inngår også i en høytidelig og religiøst viktig seremoni.

Prosesjon i Elche.

Et av stedene der denne tradisjonen står sterkest er «palmebyen» Elche i Alicante. Byen er kjent for sin palmedyrking og den botaniske palmehagen Huerto del Cura som står på UNESCOs verdensarvliste. Arbeidet med å fremstille de hvite palmegrenene er en møysommelig prosess som starter allerede over et år før de skal tas i bruk. Den naturlige fargen på palmeblader er grønn, en farge bladene får gjennom fotosyntesen og eksponeringen for sollys. For å oppnå hvite grener må toppen på palmetreet derfor skjermes for solen ved at grenene bindes sammen til en bunt. Slik står trærne i flere måneder mens nye grener vokser ut inne i bunten uten å bli direkte eksponert for sollys. Senere dekkes toppen av palmebunten til med et trekk laget av palmeblader eller av plastikk slik at ikke sollyset skal treffe de nye grenene som stikker opp. Denne tildekkingen er siste fase av produksjonen som gjøres rundt påsketider året i forveien. Palmen står deretter tildekket frem til august. Etter dette kan innhøstingen av de hvite palmegrenene starte, normalt fra september og frem til den aktuelle påskefeiringen. En viktig del av faget er å gjøre produksjonen på en måte slik at palmene overlever og kan brukes på nytt i nye produksjoner.

Å flette figurer av palmegrener er et tidkrevende til dels teknisk vanskelig håndarbeid som har gått i arv i generasjoner og som tradisjonelt er blitt gjort av kvinner.

De største og mest avanserte figurene er over tre meter høye og brukes blant annet i påskeprosesjonene som arrangeres på palmesøndag. På grunn av den tidkrevende prosessen både med å fremstille de hvite bladene og å lage de enorme dekorasjonene kan prisen på arbeidene komme opp flere tusen euro. Mindre avanserte utgaver selges til overkommelige priser og kjøpes av familier som deltar i prosesjoner og som tar med seg palmegrenene til gudstjenesten på Plamesøndag. Det har vært en tradisjon at de voksne i familien gir palmegrenene til barna som bærer dem til kirken.

Det er vanskelig å slå fast konkret hvor gammel tradisjonen med dyrking av hvite palmegrener er. Den regnes av mange for å ha sitt opphav i Elche der man vet at dette er blitt gjort i flere hundre år. Den første nedtegningen man har som bevis på kultivering og salg av hvite palmeblader går angivelig helt tilbake til 1429 da to palmeselgere fra Elche som hadde reist til Valencia for å selge sine produkter ble arrestert av lokale myndigheter. Etter dette tidspunktet dukker det opp referanser til tradisjonen en rekke steder.

Feiringen av palmesøndag i Elche ble av spanske myndigheter erklært internasjonal festdag i 1997 (Fiesta de Interés Turístico Internacional). Hvert år gir byen en hvit palmedekorasjon til det spanske kongehuset. Det er også tradisjon for å sende palmer til Vatikanet i Roma med en representasjon av pavens emblem flettet inn i dekoren. Elche produserer rundt 200.000 hvite palmer i året der ca. 70 prosent blir eksportert, hovedsakelig til andre land i Europa.

Drepte katten i vaskemaskinen

Nok en dyremishandlingssak sjokkerer Spania. En kvinne fra Jaén i Andalucia skal ha drept katten sin i vaskemaskinen. Kvinnen som filmet hendelsen med telefon og la den ut på fildelingsstedet Instagram, risikerer ett og et halvt års fengsel.                                                                                                                                                                                                                                                  

Det spanske dyrevernspartiet PACMA (Partido Animalista Contra el Maltrato Animal) har anmeldt kvinnen fra Jaén for dyremishandling. Filmen som er lagt ut på Instagram har fått påskriften «Gatolavadora» (Kattevaskemaskin). Kvinnen vitser om kattens skjebne under opptaket og påser at maskinen går så lenge at dyret dør av mishandlingen.

PACMA fordømmer handlingen og understreker behovet for nye lover i Spania som skjerper straffene for dyremishandling. Partiet ønsker et totalforbud mot dyremishandling, inkludert tyrefekting, okseløp og sirkus med dyr. Lovforslaget ble lansert i fjor og har fått navnet Ley Cero (Nulltoleranseloven).

Spania ligger etter andre land i Europa når det gjelder dyrevern. En rekke lokale tradisjoner som inneholder mishandling holdes i hevd, blant annet de mange okseløpene som arrangeres i småbyer rundt omkring i landet. Arrangementene har i mange år møtt motstand fra dyrevernorganisasjoner, men beskyttes av innbyggere i de enkelte kommunene og politiske partier.

Kattedrapet i Jaén føyer seg inn i rekken av dyremishandlingsaker som har havnet i retten de siste årene. Saken har skapt sterke reaksjoner på sosiale medier. Over 300.000 personer skal ha underskrevet på et dokument på nettstedet Change.org for å få kvinnen dømt.

Kvinnen skal etter hendelsen ha svart på kommentarene på sosiale medier og truet med også å drepe en hund. PACMA melder på Twitter at kvinnen er anmeldt.


Les om andre dyremishandlingssaker:

Sterke reaksjoner mot okseløp

Drepte over 2.100 hunder og katter

Fengsel for mishandling av hester

I fengsel for å ha slått hest til døde

Hundedrap skaper spansk rettshistorie

Halvt års fengsel for dyremishandling

Politimann dømt for hundedrap 

Spania dømt for brudd på ytringsfriheten

Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har dømt Spania for brudd på ytringsfriheten i forbindelse med fengselsstraffen mot to katalanske ungdommer som brant fotografier av det spanske kongeparet under en demonstrasjon i Girona i 2007. I dommen som var enstemmig heter det at brenningen av fotografiene må ansees som en politisk «provokasjon» og ikke et personlig angrep på det spanske kongehuset.

I den opprinnelige dommen fra den nasjonale domstolen i Madrid (Audiencia Nacional) ble de to katalanske ungdommene funnet skyldig i injurier mot det spanske kongehuset og dømt til å betale en bot på 2.700 euro, eller fengsel i 15 måneder. Hendelsen går tilbake til 13. september 2007, da tidligere kong Juan Carlos var på besøk i Girona (Catalonia) i forbindelse med en konferanse med representanter fra katalansk næringsliv. De to domfelte skal ha brent kongebildene under en demonstrasjon som ble arrangert under besøket og der budskapet var «nei til monarkiet» og «ja til katalansk uavhengighet».

Saken havnet senere hos den spanske forfatningsdomstolen (Tribunal Constitucional), en domstol som i 2015 valgte å opprettholde underrettens dom.

I følge avisen El País skal flertallet av «konservative dommere» i forfatningsdomstolen ha avgjort saken i statens favør. Mindretallet av «progressive» dommere skal derimot ha stemt for frifinnelse, skriver avisen.

Domstolens mindretall har nå fått medhold hos Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg. I en enstemmig dom blir straffen ansett for ikke å stå i forhold til handlingen.

Brenningen av fotografiene må i følge Strasbourg-dommen kunne ansees som en del av en politisk protest mot monarkiet som styreform generelt og monarkiet i Spania spesielt og ikke som et personlig angrep på Spanias tidligere konge og dronning Juan Carlos og Sofía.

I følge dommen beskrives brenningen av fotografiene som «en iscenesatt provokasjon som benyttes stadig oftere for å tiltrekke seg oppmerksomheten fra media og som ikke er mer enn et virkemiddel til provokasjon av en bestemt mengde, tillatt for å formidle et kritisk budskap, sett fra ytringsfrihetens vinkel».

De to katalanske demonstrantene er av menneskerettsdomstolen tilkjent en erstatning på til sammen 14.400 euro. Beløpet tilsvarer boten de ble idømt i Spania og konstandene forbundet med rettssaken.

 

Les andre saker om ytringsfriheten i Spania:

Ytringsfrihet stadig et tema i Spania

Dømt til to års fengsel for musikk-tekster

Frikjent i høyesterett etter vits om ETA-attentat

Rapper i fengsel for hets av kongen

Bot for «å vise finger´n» til Maria

4.320 euro i bot for å «krenke kirken»

Tv-show anmeldt etter Franco-spøk 

Risikerer fengsel for vagina-figur

PP vedtar omstridt sikkerhetslov

Mener Spania bryter EU-retten

Private vektere blir «light-politi»

Ytringsfriheten truet i Spania

PPs nye «ordenslov» i strid med grunnloven

Spania tilbake til «politistaten»

Bøtelagt for å ta bilde av politibil

Første offer for ny «kneblingslov»